I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode. Han peker blant annet på hvordan eierskap i dag er flere forunt enn før. Flere vanlige folk eier i dag bolig og investerer i aksjer gjennom pensjonssparing, skriver han.

«Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik.»

Waldenström har rett i at det at flere kan eie sin egen bolig, er et enormt velferdsløft. Men det er på ingen måte et resultat av at de på toppen blir rikere, men snarere av ønsket politikk som grep inn der markedet sviktet. I Norden skjedde endringen i samme periode som ulikheten minsket, ikke økte. Nå øker avstanden mellom vanlige lønnsmottakere og de rikeste i samfunnet, samtidig som andelen som eier bolig går ned. Det å sidestille pensjonsfond og aksjeinvesteringer er også fullstendig forfeilet. En vanlig arbeids­taker har ikke samme styring over pensjonssparingene sine som en aksjeeier.

Civita-lederens bruk av Waldenström blander sammen politiske prioriteringer og økonomisk lovmessighet. For Clemets poeng er det samme som alltid: Mer konsentrert rikdom på toppen «gir større velferd og, hvis vi vil, mer å fordele siden». Det er trickle down-­økonomi nok en gang, selv om teorien er tilbakevist gang på gang. Det at vi har hatt sosial og utjevnende politikk, har gjort Skandinavia mer likestilt enn andre samfunn. Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik. Økte forskjeller har en rekke negative konsekvenser Clemet glatt overser. Hun tviholder i stedet på at større privat rikdom i hendene på noen få er en gave til oss alle.