Leder

Fire nye år for Frederiksen

Bjørgulv Braanen

Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida.

«Hvor går Enheds­listens røde linje?»

Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige. Problemet på borgerlig side er at Moderaterne og Dansk Folkeparti (DF) gjensidig utelukker hverandre. DF-leder Morten Messerschmidt, som krever utsendelse av muslimer, nekter plent å støtte en regjering som Moderaterne inngår i. Løsningen ble en regjering av Venstre, De konservative og Liberal Alliance, der verken DF eller Moderaterne var med. Men en regjering uten seg selv ble en for drøy pille å svelge for Løkke Rasmussen. Dermed var ballen tilbake hos Frederiksen.

Et skår i gleden for Løkke Rasmussen er at den nye regjeringen av Socialdemokratiet, Moderaterne, De radikale og SF, vil ha venstreradikale Enhedslisten som sitt parlamentariske grunnlag. Det har tidligere vært vanskelig å svelge for Løkke Rasmussen, men nå er kamelen fortært. Enhedslisten, som hadde landsmøte i pinsehelga, er på sin side åpne for å bidra til en rød-lilla regjering. Da Pelle Dragsted kom fra Amalienborg og fortalte landsmøtet at Enhedslisten var tilbake i regjeringsforhandlingene, brøt applausen løs. Det store spørsmålet nå er hvor langt til høyre Løkke Rasmussen vil dra regjeringens politikk og hvor Enhedslistens eventuelle røde linje går.

Leder

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

Lars Vegstein

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene