Leder

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun. Det skjer ikke på Youngs­torget i Oslo, men på Frps landsmøte, som åpner nettopp på arbeidernes internasjonale kampdag. Partiet som da samles, har vinden i ryggen. På målingene har Frp lenge vært Norges desidert største parti. Det er derfor en selvsikker Listhaug som utroper seg til folkets dronning 1. mai.

«Listhaugs fortelling om landet har fått feste seg.»

For arbeiderbevegelsen og den breie venstresida er Frps vekst en enorm utfordring. Partiets politikk vil føre til mer usikkerhet for folk i arbeid. Frps kjernesaker, kutt i skatter, avgifter og offentlig sektor, vil dessuten svekke Norges evne til å gjøre de høyst nødvendige oppgavene velferdsstaten har påtatt seg for trygghet, omsorg, helse og utdanning. Likevel er det ikke slik en stor del av Norges befolkning ser på saken. Det ser snarere ut som Listhaugs fortelling om alt som er galt i landet, har fått feste. Den handler om en sløseristat, som ødelegger for næringsliv i distriktene og nærmest napper penger ut av lomma på folk flest.

Hvordan har det endt sånn? Oppslutningen om velferdsstaten er sterk i Norge. Folk ønsker trygghet i sykdom, hender i eldreomsorgen og en god pensjon. Velferdssamfunnet er også grunnmuren for utviklingen av norsk næringsliv. Likevel har vi de seineste årene tillatt at Listhaugs bilde av sløserinasjonen Norge, har fått bite seg fast. Og kanskje er det ikke så rart ettersom sosialdemokratiske partier har brukt så mye av de siste tiårene på å framstille offentlig sektor som lite bærekraftig? Seinest denne uka justerte Ap sykelønnsordningen i arbeidsgivers favør, stikk i strid med fagbevegelsens ønsker. Fremskrittspartiet er ikke partiet for vanlige folk, men har et momentum akkurat nå. Utfordringen framover er å stikke hull på ideen om at offentlige utgifter ikke er annet enn et endeløst tapsprosjekt.

Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover. At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet.

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.