Leder

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun. Det skjer ikke på Youngs­torget i Oslo, men på Frps landsmøte, som åpner nettopp på arbeidernes internasjonale kampdag. Partiet som da samles, har vinden i ryggen. På målingene har Frp lenge vært Norges desidert største parti. Det er derfor en selvsikker Listhaug som utroper seg til folkets dronning 1. mai.

«Listhaugs fortelling om landet har fått feste seg.»

For arbeiderbevegelsen og den breie venstresida er Frps vekst en enorm utfordring. Partiets politikk vil føre til mer usikkerhet for folk i arbeid. Frps kjernesaker, kutt i skatter, avgifter og offentlig sektor, vil dessuten svekke Norges evne til å gjøre de høyst nødvendige oppgavene velferdsstaten har påtatt seg for trygghet, omsorg, helse og utdanning. Likevel er det ikke slik en stor del av Norges befolkning ser på saken. Det ser snarere ut som Listhaugs fortelling om alt som er galt i landet, har fått feste. Den handler om en sløseristat, som ødelegger for næringsliv i distriktene og nærmest napper penger ut av lomma på folk flest.

Hvordan har det endt sånn? Oppslutningen om velferdsstaten er sterk i Norge. Folk ønsker trygghet i sykdom, hender i eldreomsorgen og en god pensjon. Velferdssamfunnet er også grunnmuren for utviklingen av norsk næringsliv. Likevel har vi de seineste årene tillatt at Listhaugs bilde av sløserinasjonen Norge, har fått bite seg fast. Og kanskje er det ikke så rart ettersom sosialdemokratiske partier har brukt så mye av de siste tiårene på å framstille offentlig sektor som lite bærekraftig? Seinest denne uka justerte Ap sykelønnsordningen i arbeidsgivers favør, stikk i strid med fagbevegelsens ønsker. Fremskrittspartiet er ikke partiet for vanlige folk, men har et momentum akkurat nå. Utfordringen framover er å stikke hull på ideen om at offentlige utgifter ikke er annet enn et endeløst tapsprosjekt.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.