Leder

På tilliten løs

Forsvarsmateriell er ansvarlig for å kjøpe inn utstyr og tjenester og inngår avtaler om dette på vegne av Forsvaret. Torsdag forrige uke ble det kjent at tre personer med lederstillinger i den statlige etaten er sikta av Økokrim for grov økonomisk utroskap. Det skjer i kjølvannet av at Forsvarsmateriell i en intern kontroll fant brudd på habilitetsbestemmelser og regelverket for anskaffelser. Siktelsene er knyttet til ulovlig økning av timepriser på konsulenttjenester. Samtlige av de tre nekter for at det har skjedd noe straffbart.

«Forsvars­materiell sin reaksjon var mildt sagt spesiell.»

Avisa Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler skrevet om hvordan kjøp av konsulenttjenester ble finansiert over utstyrsbudsjettet og rammeavtaler overskredet i Forsvaret. I 2022 fant Forsvarsmateriell et overforbruk på nesten fire hundre millioner kroner på fire IKT-avtaler. Det er oppsiktsvekkende nok i seg selv, men Forsvarsmateriells reaksjon var mildt sagt spesiell. Etaten var redde for at dette skulle klages inn som brudd på offentlige anskaffelser, noe som ville føre til at de måtte betale klekkelige bøter. Ved gradering av dokumenter ble dette holdt hemmelig fram til DNs avsløring. Da var imidlertid foreldelsesfristen for å klage på anskaffelsene gått ut.

I en tid med militær opprustning i Europa vil det fortsette å være lukrative kontrakter i omløp i Forsvaret. Når det skal rustes opp for milliarder av kroner, er det nødvendig at mekanismene for åpenhet og kontroll fungerer godt nok. Allerede i 2024 mente Riksrevisjonen at Forsvarets oppfølging og kontroll av rammeavtaler var kritikkverdig. De fikk også påpakning for å ha gjennomført kjøp som var direkte i strid med reglene for anskaffelser. Den klare beskjeden fra Riksrevisjonen var at Forsvarsdepartementet skulle sørge for «rutiner for å sikre at rammeavtaler blir brukt som de er tiltenkt, og at prinsippene i anskaffelsesloven blir etterlevd». Hvordan dette har blitt fulgt opp, er blant spørsmålene som gjør seg gjeldende. Folk skal kunne ha tillit til at forsvarssektoren forvalter fellesskapets midler på en skikkelig måte. Det gjenstår å se hva Økokrims etterforskning resulterer i, men siktelsene forrige uke tyder på at det er et stykke igjen dit.

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.