Leder

På tilliten løs

Anna Krokene

Forsvarsmateriell er ansvarlig for å kjøpe inn utstyr og tjenester og inngår avtaler om dette på vegne av Forsvaret. Torsdag forrige uke ble det kjent at tre personer med lederstillinger i den statlige etaten er sikta av Økokrim for grov økonomisk utroskap. Det skjer i kjølvannet av at Forsvarsmateriell i en intern kontroll fant brudd på habilitetsbestemmelser og regelverket for anskaffelser. Siktelsene er knyttet til ulovlig økning av timepriser på konsulenttjenester. Samtlige av de tre nekter for at det har skjedd noe straffbart.

«Forsvars­materiell sin reaksjon var mildt sagt spesiell.»

Avisa Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler skrevet om hvordan kjøp av konsulenttjenester ble finansiert over utstyrsbudsjettet og rammeavtaler overskredet i Forsvaret. I 2022 fant Forsvarsmateriell et overforbruk på nesten fire hundre millioner kroner på fire IKT-avtaler. Det er oppsiktsvekkende nok i seg selv, men Forsvarsmateriells reaksjon var mildt sagt spesiell. Etaten var redde for at dette skulle klages inn som brudd på offentlige anskaffelser, noe som ville føre til at de måtte betale klekkelige bøter. Ved gradering av dokumenter ble dette holdt hemmelig fram til DNs avsløring. Da var imidlertid foreldelsesfristen for å klage på anskaffelsene gått ut.

I en tid med militær opprustning i Europa vil det fortsette å være lukrative kontrakter i omløp i Forsvaret. Når det skal rustes opp for milliarder av kroner, er det nødvendig at mekanismene for åpenhet og kontroll fungerer godt nok. Allerede i 2024 mente Riksrevisjonen at Forsvarets oppfølging og kontroll av rammeavtaler var kritikkverdig. De fikk også påpakning for å ha gjennomført kjøp som var direkte i strid med reglene for anskaffelser. Den klare beskjeden fra Riksrevisjonen var at Forsvarsdepartementet skulle sørge for «rutiner for å sikre at rammeavtaler blir brukt som de er tiltenkt, og at prinsippene i anskaffelsesloven blir etterlevd». Hvordan dette har blitt fulgt opp, er blant spørsmålene som gjør seg gjeldende. Folk skal kunne ha tillit til at forsvarssektoren forvalter fellesskapets midler på en skikkelig måte. Det gjenstår å se hva Økokrims etterforskning resulterer i, men siktelsene forrige uke tyder på at det er et stykke igjen dit.

Leder

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen