Leder

Norgespris er nødvendig

Jo Røed Skårderud

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd. Nå krever de svar på ytterligere 22 spørsmål, med svarfrist på to uker.

«Krafta er vår. Folk har krav på trygghet.»

På papiret skyldes konflikten med Esa at det er kommet inn klager på Norgespris fra organisasjoner som Naturvernforbundet, Varmepumpeforeningen og bedrifter i varmebransjen. I realiteten dreier den seg om at Esa mener at ordningen kan være ulovlig statsstøtte og bryte mot konkurransereglene i EUs indre marked. Regjeringen har hele veien insistert på at ordningen er lovlig og i tråd med EØS-reglene. Dersom Esa skulle konkludere med at de er uenige, kan Norge bli pålagt å endre ordningen. I ytterste konsekvens kan nordmenn bli fratatt Norgespris. Det vil være et uakseptabelt utfall.

Norgespris er et nødvendig grep fra regjeringen for å skjerme folk fra de verste herjingene i EUs ofte dysfunksjonelle kraftmarked. Esas masing kommer samtidig som utvikling i strømmarkedet viser behovet for ordningen. Uten prisbeskyttelse ville vanlige folk i kraftnasjonen Norge, som produserer langt mer strøm enn vi forbruker, måttet betale blodpris for strøm laget i våre egne kraftverk. Onsdag ville folk i Midt-Norge hatt Europas høyeste strømpris, over fire kroner kilowattimen, i perioder. Ikke fordi det er kaldt, ikke på grunn av kraftmangel, men fordi det er kaos i kraftmarkedene. Krafta er vår. Folk har krav på trygghet. Vi forventer at regjeringen ikke går med på skadelige kompromisser for å blidgjøre Brussels byråkrater.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein