Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd. Nå krever de svar på ytterligere 22 spørsmål, med svarfrist på to uker.
«Krafta er vår. Folk har krav på trygghet.»
På papiret skyldes konflikten med Esa at det er kommet inn klager på Norgespris fra organisasjoner som Naturvernforbundet, Varmepumpeforeningen og bedrifter i varmebransjen. I realiteten dreier den seg om at Esa mener at ordningen kan være ulovlig statsstøtte og bryte mot konkurransereglene i EUs indre marked. Regjeringen har hele veien insistert på at ordningen er lovlig og i tråd med EØS-reglene. Dersom Esa skulle konkludere med at de er uenige, kan Norge bli pålagt å endre ordningen. I ytterste konsekvens kan nordmenn bli fratatt Norgespris. Det vil være et uakseptabelt utfall.
Norgespris er et nødvendig grep fra regjeringen for å skjerme folk fra de verste herjingene i EUs ofte dysfunksjonelle kraftmarked. Esas masing kommer samtidig som utvikling i strømmarkedet viser behovet for ordningen. Uten prisbeskyttelse ville vanlige folk i kraftnasjonen Norge, som produserer langt mer strøm enn vi forbruker, måttet betale blodpris for strøm laget i våre egne kraftverk. Onsdag ville folk i Midt-Norge hatt Europas høyeste strømpris, over fire kroner kilowattimen, i perioder. Ikke fordi det er kaldt, ikke på grunn av kraftmangel, men fordi det er kaos i kraftmarkedene. Krafta er vår. Folk har krav på trygghet. Vi forventer at regjeringen ikke går med på skadelige kompromisser for å blidgjøre Brussels byråkrater.