Leder

Dyrtidsjokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger.

«Vedum er villig til å slippe til Listhaug.»

Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid. Et kabinett­sspørsmål ville derfor ikke ha fungert etter hensikten – hvis ikke Støre ønsket seg en død i skjønnhet på eget sverd.

Blant mange politiske kommentatorer og analytikere er det stor bekymring for budsjettdisiplinen og ditto motstand mot avgiftskutt på mat og drivstoff. Men for en sosialdemokratisk regjering er problemet egentlig et annet: Hvordan opprettholde tilliten blant velgerne? Frp og Høyre er nå større enn alle de rødgrønne partiene til sammen. Hvis regjeringen ikke blir mer populær, er det duket for maktskifte. Etter strømprissjokket i 2022, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, slepte Støre beina etter seg i måneder og år, mens mistilliten bare økte og økte, før Norgesprisen kom på overtid i fjor. Etter det siste prissjokket, da Israel og USA angrep Iran og landet stengte Hormuzstredet, la Ap opp til akkurat samme uthalingsstrategi. Tidligere LO-leder Roar Flåthen etterlyste da handlekraft og forståelse for hvordan situasjonen virker for folk flest. «Jens og Jonas framstår mer som økonomer enn sosialdemokrater», sa han og pekte på Sverige, som har svakere økonomi enn Norge, men likevel har kuttet drivstoffavgifter og halvert matmomsen. Senterpartiets inngripen for å kutte avgiftene var derfor en betimelig reaksjon på Ap-toppenes seindrektighet – bare synd at det ikke var Støre som viste handlekraft i møte med dyrtida. Den manglende viljen til å sette vanlige folk først kan koste de rødgrønne dyrt.

Leder

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun.

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Faktisk helt feil

Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker».