Leder

Dyrtidsjokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger.

«Vedum er villig til å slippe til Listhaug.»

Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid. Et kabinett­sspørsmål ville derfor ikke ha fungert etter hensikten – hvis ikke Støre ønsket seg en død i skjønnhet på eget sverd.

Blant mange politiske kommentatorer og analytikere er det stor bekymring for budsjettdisiplinen og ditto motstand mot avgiftskutt på mat og drivstoff. Men for en sosialdemokratisk regjering er problemet egentlig et annet: Hvordan opprettholde tilliten blant velgerne? Frp og Høyre er nå større enn alle de rødgrønne partiene til sammen. Hvis regjeringen ikke blir mer populær, er det duket for maktskifte. Etter strømprissjokket i 2022, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, slepte Støre beina etter seg i måneder og år, mens mistilliten bare økte og økte, før Norgesprisen kom på overtid i fjor. Etter det siste prissjokket, da Israel og USA angrep Iran og landet stengte Hormuzstredet, la Ap opp til akkurat samme uthalingsstrategi. Tidligere LO-leder Roar Flåthen etterlyste da handlekraft og forståelse for hvordan situasjonen virker for folk flest. «Jens og Jonas framstår mer som økonomer enn sosialdemokrater», sa han og pekte på Sverige, som har svakere økonomi enn Norge, men likevel har kuttet drivstoffavgifter og halvert matmomsen. Senterpartiets inngripen for å kutte avgiftene var derfor en betimelig reaksjon på Ap-toppenes seindrektighet – bare synd at det ikke var Støre som viste handlekraft i møte med dyrtida. Den manglende viljen til å sette vanlige folk først kan koste de rødgrønne dyrt.

Leder

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.