Leder

Dyrtidsjokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger.

«Vedum er villig til å slippe til Listhaug.»

Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid. Et kabinett­sspørsmål ville derfor ikke ha fungert etter hensikten – hvis ikke Støre ønsket seg en død i skjønnhet på eget sverd.

Blant mange politiske kommentatorer og analytikere er det stor bekymring for budsjettdisiplinen og ditto motstand mot avgiftskutt på mat og drivstoff. Men for en sosialdemokratisk regjering er problemet egentlig et annet: Hvordan opprettholde tilliten blant velgerne? Frp og Høyre er nå større enn alle de rødgrønne partiene til sammen. Hvis regjeringen ikke blir mer populær, er det duket for maktskifte. Etter strømprissjokket i 2022, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, slepte Støre beina etter seg i måneder og år, mens mistilliten bare økte og økte, før Norgesprisen kom på overtid i fjor. Etter det siste prissjokket, da Israel og USA angrep Iran og landet stengte Hormuzstredet, la Ap opp til akkurat samme uthalingsstrategi. Tidligere LO-leder Roar Flåthen etterlyste da handlekraft og forståelse for hvordan situasjonen virker for folk flest. «Jens og Jonas framstår mer som økonomer enn sosialdemokrater», sa han og pekte på Sverige, som har svakere økonomi enn Norge, men likevel har kuttet drivstoffavgifter og halvert matmomsen. Senterpartiets inngripen for å kutte avgiftene var derfor en betimelig reaksjon på Ap-toppenes seindrektighet – bare synd at det ikke var Støre som viste handlekraft i møte med dyrtida. Den manglende viljen til å sette vanlige folk først kan koste de rødgrønne dyrt.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.