Leder

Dyrtidsjokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger.

«Vedum er villig til å slippe til Listhaug.»

Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid. Et kabinett­sspørsmål ville derfor ikke ha fungert etter hensikten – hvis ikke Støre ønsket seg en død i skjønnhet på eget sverd.

Blant mange politiske kommentatorer og analytikere er det stor bekymring for budsjettdisiplinen og ditto motstand mot avgiftskutt på mat og drivstoff. Men for en sosialdemokratisk regjering er problemet egentlig et annet: Hvordan opprettholde tilliten blant velgerne? Frp og Høyre er nå større enn alle de rødgrønne partiene til sammen. Hvis regjeringen ikke blir mer populær, er det duket for maktskifte. Etter strømprissjokket i 2022, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, slepte Støre beina etter seg i måneder og år, mens mistilliten bare økte og økte, før Norgesprisen kom på overtid i fjor. Etter det siste prissjokket, da Israel og USA angrep Iran og landet stengte Hormuzstredet, la Ap opp til akkurat samme uthalingsstrategi. Tidligere LO-leder Roar Flåthen etterlyste da handlekraft og forståelse for hvordan situasjonen virker for folk flest. «Jens og Jonas framstår mer som økonomer enn sosialdemokrater», sa han og pekte på Sverige, som har svakere økonomi enn Norge, men likevel har kuttet drivstoffavgifter og halvert matmomsen. Senterpartiets inngripen for å kutte avgiftene var derfor en betimelig reaksjon på Ap-toppenes seindrektighet – bare synd at det ikke var Støre som viste handlekraft i møte med dyrtida. Den manglende viljen til å sette vanlige folk først kan koste de rødgrønne dyrt.

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.