Leder

Dyrtidsjokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger.

«Vedum er villig til å slippe til Listhaug.»

Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid. Et kabinett­sspørsmål ville derfor ikke ha fungert etter hensikten – hvis ikke Støre ønsket seg en død i skjønnhet på eget sverd.

Blant mange politiske kommentatorer og analytikere er det stor bekymring for budsjettdisiplinen og ditto motstand mot avgiftskutt på mat og drivstoff. Men for en sosialdemokratisk regjering er problemet egentlig et annet: Hvordan opprettholde tilliten blant velgerne? Frp og Høyre er nå større enn alle de rødgrønne partiene til sammen. Hvis regjeringen ikke blir mer populær, er det duket for maktskifte. Etter strømprissjokket i 2022, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, slepte Støre beina etter seg i måneder og år, mens mistilliten bare økte og økte, før Norgesprisen kom på overtid i fjor. Etter det siste prissjokket, da Israel og USA angrep Iran og landet stengte Hormuzstredet, la Ap opp til akkurat samme uthalingsstrategi. Tidligere LO-leder Roar Flåthen etterlyste da handlekraft og forståelse for hvordan situasjonen virker for folk flest. «Jens og Jonas framstår mer som økonomer enn sosialdemokrater», sa han og pekte på Sverige, som har svakere økonomi enn Norge, men likevel har kuttet drivstoffavgifter og halvert matmomsen. Senterpartiets inngripen for å kutte avgiftene var derfor en betimelig reaksjon på Ap-toppenes seindrektighet – bare synd at det ikke var Støre som viste handlekraft i møte med dyrtida. Den manglende viljen til å sette vanlige folk først kan koste de rødgrønne dyrt.

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.