Leder

Etter­krigstida er over

Uten noen holdbar begrunnelse har Israel og USA gått til en brutal angrepskrig mot Iran. President Donald Trump slår stadig nye rekorder i krigsforbryterske, stormannsgale og mafiøse trusler, som til sammenlikning gjør politiske ledere i Russland, Kina og endog Iran, til nærmest siviliserte, ansvarlige og forutsigbare aktører – ledere som det både går an å forhandle og inngå avtaler med. Trump nådde et nytt bunnpunkt i påskeuka da han skrev: «Åpne det jævla stredet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete – BARE VENT! Priset være Allah. President DONALD J. TRUMP». Tidligere har han truet med å bombe Iran tilbake til steinalderen. «Alle som hevder å være kristne, må gå ned på kne og be om tilgivelse fra Gud, slutte å tilbe presidenten og gripe inn i Trumps galskap», svarte den tidligere støttespilleren Marjorie Taylor Greene.

«USA opptrer som en kaosskapende Leviatan.»

USA opptrer nå som en bølle på verdensscenen, der makt er synonymt med rett, med total forakt for folkerett, internasjonale institusjoner og hensynet til allierte. Verdens mektigste militærmakt har blitt en ildsprutende Leviatan som skaper kaos. Forestillingen om en kaosdrage som nedkjempes av gudene, er kjent fra flere kulturer, men forutsetningen for at den skal nedkjempes, er at noen faktisk gjør det. Europeiske allierte har nå fått alle advarsler de noensinne vil ha behov for. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å trekke den åpenbare konklusjonen: Den nasjonale sikkerheten er truet så lenge de er militært alliert med USA.

Likevel er det enkelte som insisterer på å fortsette som før – som om dette er noe som vil gå over. Men uansett hvordan dette ender, har styret i Washington vist hva det er i stand til – og hvilke brutale midler det er villig til å bruke – også overfor allierte. Nå sparkes også ledende offiserer, som general Randy A. George, generalmajor William Green jr. og general David M. Hodne. Det finnes ikke noe annet alternativ enn å utarbeide en helt ny forsvarsstrategi, der europeiske land frir seg fra de militære båndene til USA. Trump har nå flere ganger truet med å trekke USA ut av Nato. Det er et signal som bør tas som den åpne erkjennelsen det er: En epoke – etterkrigstida – er over. Europa må og kan klare seg selv.

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.