Oljeprisen har de siste ukene steget med over 50 prosent etter at Iran stengte Hormuzstredet, sundet som forbinder Persiabukta med Omanbukta.
Oljeprissjokket har også fått Norges Bank til å frykte vedvarende høy inflasjon. I februar i år var prisveksten på 3 prosent.
Under rentemøtet torsdag forrige uke besluttet sentralbanksjef Ida Wolden Bache å ikke sette ned renta, men holde den uendret. Hun varslet at den kan settes opp i løpet av året.
Renteøkning er ikke nødvendigvis en god idé, mener samfunnsøkonom og seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå Olav Slettebø.
– I en så ustabil situasjon for verdensøkonomien er inne i, som kan bli en global resesjon, bør Norges Bank tenke seg nøye om før de gjør noe overilt. Skal renta heves nå, bør begrunnelsen være spesielt god, sier han til Klassekampen.
Uenige om forventninger
Argumentet for rentehevinger i Norges Banks siste rapport bygger på at folks forventninger om prisvekst i seg selv driver prisveksten opp. Det finnes det ikke godt empirisk belegg for i norske forskningsdata, mener Slettebø. Det som driver prisveksten er et tilbudssidesjokk, et oljeprishopp:
– Et stort oljeprissjokk vil nesten uunngåelig føre til inflasjon i Norge. Da er det naturlig at inflasjonsforventningene øker. Det viser bare at folk følger med. Det må ikke forveksles med at det er forventningene i seg selv som driver inflasjonen, slik Norges Bank frykter, sier han.
Når altså oljeprissjokket avtar, vil også folks inflasjonsforventninger avta, uten at Norges Bank trenger å «disiplinere» folket med høye renter, tror Slettebø.
Enig med LO
Siden varselet om renteheving forrige uke har debatten gått varmt blant landets økonomer.
I Klassekampen lørdag ba LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad Norges Bank sitte stille i båten. Fordi prisvekta i norsk økonomi stammer fra økt oljepris og krigen i Iran, vil en renteheving her hjemme ha begrenset effekt. Det kan heller gjøre ting vondt verre, ifølge han.
Fordi norsk økonomi er liten, åpen og avhengig av eksport og import, er Norge langt mer utsatt for prissvingninger enn større økonomier, påpeker Slettebø.
«Norges Bank bør tenke seg nøye om før de gjør noe overilt.»
— Olav Slettebø, samfunnsøkonom
Han er enig med Bjørnstad i at effekten av å sette opp renta er svært begrenset, når inflasjonen i stor grad er importert. At Norges Bank likevel argumenterer for renteheving, bunner i frykt for en ukontrollert pris- og lønnsspiral. Men fordi den norske lønnsveksten tøyles av utviklingen i lønnsomheten i industrien, den såkalte frontfagsmodellen, får man ikke en slik spiral, påpeker Slettebø.
Det som derimot kan bli en effekt av renteheving, er at bedrifter ser seg nødt til å nedbemanne. Dermed vil arbeidsledigheten kunne øke.
Norge er ikke som USA, selv om Norges Bank legger mye vekt på forskning på amerikansk økonomi, påpeker Slettebø.
– Over dammen har de større aksept for at ledigheten øker når renta heves for å få inflasjonen raskt ned. Slik er det i mindre grad her.
Frykter konkurser
På spørsmål om hva som kan bli effekten av at renta settes opp i år, påpeker Slettebø at det først og fremst vil gå utover næringer som er sensitive for svingninger i tilbud og etterspørsel.
– Det gjelder særlig bygg- og anleggsbransjen. Det er allerede dyrt å bygge nytt i Norge, og økt rente vil gjøre at materialprisene går opp. Vi vil få se flere konkurser i byggebransjen, også i solide firmaer som har drevet i mange år, sier han.
Samlet sett vil renteheving kunne få effekt i hele boligmarkedet i mange år framover, ifølge Slettebø, en effekt det er vanskelig å bremse på kort sikt.
