Pernille Ekornrud Grøndal

Bygdedyr

Snart har jeg vært folkeregistrert i Bergen i 14 år, lenge nok til at jeg nesten glemmer at jeg er fra Asker. Asker en bygd og en kommune vest for Oslo og Bærum. Med om lag 100.000 innbyggere er Asker den nest mest folkerike kommunen i Akershus, etter at den slo seg sammen med Røyken og Hurum i 2020. Noe som alltid har forundret meg med Asker, er at askerbøringene har en sterk bygdementalitet. Kommunen kunne ha søkt om bystatus for lengst, men har bevisst unnlatt å gjøre det. Kommunedirektøren i Asker, Lars Bjerke, sa det en gang slik til lokalavisa: – Askerbøringene ønsker ikke å bo i en by, men i en bygd med landlige omgivelser. Jo da, før Asker ble attraktivt for personer med høy sjampanjeføring, brei aksjeportefølje og sterk motvilje mot skatt på arbeidende kapital, var Asker skikkelig «på landet». I tettstedet Vollen, for eksempel, som nå er et av de dyreste strøkene i kommunen, bodde det bare fiskere, båtbyggere og fruktbønder før i tida. Det var et nøkternt liv, selv om det var god butikk at velstående Oslo-borgere hadde landsted der ute.