Pernille Ekornrud Grøndal

Boligsukk

I går skrev Dagens Næringsliv på kommentatorplass at husleia har steget med mellom 20–30 prosent de siste fem årene og oppgir at en viktig årsak til prisøkningen er færre utleieboliger. Det har nemlig blitt «historisk ulønnsomt å eie utleiebolig», noe som gjør at både profesjonelle og private utleiere har valgt å selge leieboligene sine de siste årene. Mon det. Konsentrerer man seg om at det er ulønnsomt å eie utleiebolig, er det lett å tape det underliggende problemet av syne: At det er historisk dyrt å eie bolig, punktum. Når jeg snakker med utenlandske venner, er de overrasket over at det er et uttalt mål for så mange unge voksne i Norge å eie sin egen bolig. Da parerer jeg medat Norge har hatt som mål at det skal være økonomisk overkommelig å eie huset du bor i, og at land med høy andel av boligeiere faktisk har jevnere formuesfordeling og mindre ulikhet. Nå øker imidlertid forskjellene. Stadig flere må leie, særlig folk i lavlønnsyrker. Boligeiere subsidieres derimot med et tosifret antall milliarder kroner årlig i skattelette. På ett punkt er jeg likevel enig med DN: At det ikke først og fremst er gjennom regulering av Airbnb-utleie at vi vil få til sosial utjevning på boligmarkedet. Vi trenger sterkere lut. Personlig har jeg sansen for forslaget til arkitekt Simon Krohn-Hansen om å gjenopplive den ideelle boretten. Det spørs om Norge er klar for det, da.