Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent). Linjer som medier og kommunikasjon, idrettsfag og kunst, design og arkitektur går litt tilbake som førstevalg for unge nordmenn. Størst nedgang er det for den reine studiespesialiserende linja. Bare 31 prosent av alle søkere har den som førsteønske. Forskjellene mellom landsdelene er også stor. Mens 20 prosent av unge i Finnmark søker seg til studiespesialisering, er tallet for Oslo 58 prosent.
«En læreplass er avgjørende.»
Utviklingen er gledelig, for Norge trenger fagarbeidere. Ikke minst innen helse og oppvekstfag er det store behov framover. Utfordringen er å skaffe lærlingplasser til det økende antallet yrkeselever som framover vil trenge læreplass. Det er avgjørende for å fullføre et fagbrev, men ikke alle får muligheten. Og nettopp innen helse og oppvekst er det færrest som får læreplass. Regjeringen har skjerpet krav til bruk av lærlinger for bedrifter som jobber for det offentlige, men norske kommuner må også kjenne sin besøkelsestid. Lokale ungdommer kan bli viktig arbeidskraft i framtida.
Hvorfor søker flere seg til yrkesfag nå? I Aftenposten viser forskere til at det i dag er større grad av fleksibilitet i utdanningsløpet, slik at det er mulig å kombinere yrkesfagbakgrunn med videre studier. Det betyr at ikke andre dører lukkes når du velger linje. Flere av yrkene innen fagopplæring er også mindre truet av kunstig intelligens. Ungdom har plukket opp at yrkesfag er en vei inn i trygge jobber samfunnet trenger. Klarer forbundene å få til et lønnsoppgjør med lavtlønnsprofil og solide kronetillegg, kan flere av disse yrkene også nærme seg akademiske jobber økonomisk. Det er et gode ikke bare for den enkelte fagarbeider, men for landet som helhet. Vi trenger små forskjeller og stolte fagarbeidere!