Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent). Linjer som medier og kommunikasjon, idrettsfag og kunst, design og arkitektur går litt tilbake som førstevalg for unge nordmenn. Størst nedgang er det for den reine studiespesialiserende linja. Bare 31 prosent av alle søkere har den som førsteønske. Forskjellene mellom landsdelene er også stor. Mens 20 prosent av unge i Finnmark søker seg til studiespesialisering, er tallet for Oslo 58 prosent.

«En læreplass er avgjørende.»

Utviklingen er gledelig, for Norge trenger fagarbeidere. Ikke minst innen helse og oppvekstfag er det store behov framover. Utfordringen er å skaffe lærlingplasser til det økende antallet yrkeselever som framover vil trenge læreplass. Det er avgjørende for å fullføre et fagbrev, men ikke alle får muligheten. Og nettopp innen helse og oppvekst er det færrest som får læreplass. Regjeringen har skjerpet krav til bruk av lærlinger for bedrifter som jobber for det offentlige, men norske kommuner må også kjenne sin besøkelsestid. Lokale ungdommer kan bli viktig arbeidskraft i framtida.

Hvorfor søker flere seg til yrkesfag nå? I Aftenposten viser forskere til at det i dag er større grad av fleksibilitet i utdanningsløpet, slik at det er mulig å kombinere yrkesfagbakgrunn med videre studier. Det betyr at ikke andre dører lukkes når du velger linje. Flere av yrkene innen fagopplæring er også mindre truet av kunstig intelligens. Ungdom har plukket opp at yrkesfag er en vei inn i trygge jobber samfunnet trenger. Klarer forbundene å få til et lønnsoppgjør med lavtlønnsprofil og solide kronetillegg, kan flere av disse yrkene også nærme seg akademiske jobber økonomisk. Det er et gode ikke bare for den enkelte fagarbeider, men for landet som helhet. Vi trenger små forskjeller og stolte fagarbeidere!

Leder

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».

Forut­sigbar katastrofe

Donald Trump har gitt myndighetene i Iran 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet. Hvis ikke truer han med å bombe alle landets kraftstasjoner. Foruten å utgjøre en åpenbar krigsforbrytelse – som burde tilintetgjøre enhver forestilling om at denne krigen er i det iranske folkets interesser – vil en slik manøver sannsynligvis også føre til en dramatisk eskalering av konflikten, med ringvirkninger langt utover Midtøsten. De færreste analytikere ser det nemlig som sannsynlig at Iran vil oppgi det som har vist seg å være et svært effektivt pressmiddel, og som ser ut til å ha skaffet dem overtaket i konflikten. Irans blokadeav Hormuzstredet var en helt forutsigbar respons på USA og Israels angrep. Nicolas Mulder, assisterende professor i historie ved Cornell-universitetet, skriver i Financial Times at Iran egentlig bare kopierer den taktikken de selv har blitt utsatt for gjennom USAs sanksjoner, ved å «forvandle en viktig flaskehals i verdens­økonomien til et våpen for å presse fienden til å deeskalere». Som Cecilie Hellestveit uttaler i dagens avis, vil konsekvensene av dette bli enorme, og millioner av mennesker kan i verste fall dø som følge av matmangel.