Leder

Forbilledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år. Sánchez sa at den spanske regjeringens standpunkt kan oppsummeres i ordene «nei til krig». Han sa også at spanjolene «ikke kommer til å være medskyldige i noe som skader verden og er i strid med våre verdier og interesser, bare fordi vi er redde for represalier».

«Nei til å gjenta fortidas feil.»

Sánchez oppsummerer den spanske regjeringens holdninger i tre punkter: «For det første: nei til undergraving av en folkerett som beskytter oss alle, særlig de mest sårbare – sivilbefolkningen. For det andre: nei til å akseptere at verden bare kan løse sine problemer gjennom konflikter og bomber. Og til slutt: nei til å gjenta fortidas feil.» Sánchez nevner konkret to historiske hendelser vi må ta lærdom av. Den første er Irak-krigen i 2003, som ikke brakte demokrati og global trygghet, slik den lovte. I stedet fikk vi økning i jihadistisk terrorisme, en alvorlig migrasjonskrise og økte energipriser, ifølge den spanske statsministeren. Han advarte også om at de store katastrofene i menneskehetens historie ofte begynner med at man svarer på én ulovlighet med en annen, slik første verdenskrig spant ut av en kjede feilvurderinger og uforutsette hendelser. «Vi kan ikke spille russisk rulett med millioner av menneskers skjebne», sa Sánchez.

Han avviste også at Spania støtter Iran. «Spørsmålet er ikke om vi støtter ayatollaene – det gjør vi selvsagt ikke. Spørsmålet er om vi står på folkerettens og fredens side.» Talen til den spanske statsministeren er forbilledlig konsekvent. Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon av kujoner.

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.