Leder

Forbilledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år. Sánchez sa at den spanske regjeringens standpunkt kan oppsummeres i ordene «nei til krig». Han sa også at spanjolene «ikke kommer til å være medskyldige i noe som skader verden og er i strid med våre verdier og interesser, bare fordi vi er redde for represalier».

«Nei til å gjenta fortidas feil.»

Sánchez oppsummerer den spanske regjeringens holdninger i tre punkter: «For det første: nei til undergraving av en folkerett som beskytter oss alle, særlig de mest sårbare – sivilbefolkningen. For det andre: nei til å akseptere at verden bare kan løse sine problemer gjennom konflikter og bomber. Og til slutt: nei til å gjenta fortidas feil.» Sánchez nevner konkret to historiske hendelser vi må ta lærdom av. Den første er Irak-krigen i 2003, som ikke brakte demokrati og global trygghet, slik den lovte. I stedet fikk vi økning i jihadistisk terrorisme, en alvorlig migrasjonskrise og økte energipriser, ifølge den spanske statsministeren. Han advarte også om at de store katastrofene i menneskehetens historie ofte begynner med at man svarer på én ulovlighet med en annen, slik første verdenskrig spant ut av en kjede feilvurderinger og uforutsette hendelser. «Vi kan ikke spille russisk rulett med millioner av menneskers skjebne», sa Sánchez.

Han avviste også at Spania støtter Iran. «Spørsmålet er ikke om vi støtter ayatollaene – det gjør vi selvsagt ikke. Spørsmålet er om vi står på folkerettens og fredens side.» Talen til den spanske statsministeren er forbilledlig konsekvent. Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon av kujoner.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.