De siste ukene har statsviter Asle Toje og historiker og fagforeningsmann Jonas Bals vært i heftig debatt i spaltene til tidsskriftene Vagant og Minerva.
Et sentralt stridsspørsmål er bakgrunnen for Tojes kontakt med holocaustfornekteren David Irving. Som doktorgradsstudent i Cambridge i 2004 kontaktet Toje den britiske forfatteren for å be om et intervju.
Toje begrunnet først henvendelsen med at det var en studentoppgave han hadde fått av sin foreleser Richard J. Evans i et seminar om rettssaken mellom Irving og forlaget Penguin. I seinere innlegg har Toje presisert at formuleringen om at studentene «fikk en oppgave», var for upresis.
Samtidig hevdet Toje i gårsdagens Klassekampen at han ble utsatt for en «drittpakke» av Bals.
Nå sår også aktører på høyresida tvil om hvorvidt Toje snakker sant om bakgrunnen for kontakten med Irving.
– Blank løgn
– Jeg konstaterer at dette er en innrømmelse av blank løgn, selv om han vegrer seg og heller tar i bruk eufemismen «upresis gjengivelse av undervisningskontekst», sier filosof Lars Fredrik Händler Svendsen, som jobber for tankesmia Civita.
Han mener Bals’ gjennomgang av kontakten mellom Toje og Irving framstår mer troverdig enn Tojes svar. Slik Svendsen ser det, er det en debatt som først og fremst handler om å få fram de riktige faktaene i saken.
– Debatten hadde vært mye kortere hvis alle fakta ble lagt på bordet med én gang. Men det som heller har skjedd, er at dette har tværet ut i runde etter runde, hvor innrømmelsene sitter veldig langt inne.
– Pinlig utveksling
Forfatter og samfunnsdebattant Jan Arild Snoen mener Asle Toje lyver om bakgrunnen for kontakten med holocaustfornekteren Ivring.
– Jeg mener dette går tydelig fram av Jonas Bals’ artikkel, hvor han dissekerer Tojes svar på en grundig og etterrettelig måte.
Bals har ved hjelp av historiker Sven G. Holtsmark fått bekreftet at det er lite sannsynlig at Toje fikk en slik oppgave av Evans på dette tidspunktet.
– Toje forteller en historie rundt dette som han nå innrømmer var feil. Jeg mener dette er noe han bevisst fant på for å komme ut av denne pinligheten. Utvekslingen med Irving er pinlig, sier Snoen.
Symptom på lav tillit?
Deler av debatten mellom Toje og Bals har pågått i den konservative avisa Minerva. Redaktør Nils August Andresen sier han forstår hvorfor Toje føler seg utsatt for en «drittpakke».
– Det er mange på venstresida og den liberale høyresida som over lang tid har hatt mye imot Asle Toje. Det skyldes politiske forskjeller, personlige motsetninger og en opplevelse av at han er uetterrettelig og omtrentlig. Så det er naturlig at han føler at mange nå gleder seg over at han blir tatt, sier Andresen.
«Innrømmelsene sitter veldig langt inne.»
— Lars Fr. H. Svendsen, filosof i Civita
Det betyr imidlertid ikke at det er intensjonen til Jonas Bals, mener redaktøren.
– Jeg tror ikke Bals har bestemt seg for å lage en drittpakke. Jeg tror han er veldig bekymret for utviklingen på høyresida.
– Hva tenker du selv om kontakten mellom Toje og Irving?
– Toje har vært upresis om kontakten, og det er mye man kan si om ham – han er lenger ute på den konservative fløyen enn det jeg er. Men uansett er ikke inntrykket Bals etterlater seg, sannheten. Toje har kanskje tatt noen snarveier når han skulle forklare kontakten, men svaret på denne gåten er uansett ikke at Toje er holocaustfornekter, sier Andresen.
Han mener debatten speiler en lav tillit mellom høyre- og venstresida i norsk politikk.
– Den liberale høyresida og venstresida ser på Toje og hele omlandet rundt ham som skummel. De stoler ikke på dem, og ser etter ting som kan bekrefte frykten deres, sier Andresen.
– Ingen intensjon om løgn
Asle Toje bedyrer at han allerede har redegjort for hvordan kontakten med David Irving kom til.
– Dette handler om noe som skjedde for 20 år siden, og min erindring var at jeg var i et forskningsseminar med professor Evans, som var helt fantastisk. Det handlet om rettssaken, og temaet var manglende kilder, sier Toje.
Evans gjorde det klart at det var av stor interesse om disse kildene kunne komme fram, minnes Toje. Så vidt han husker, tok han kontakt med Irving på e-post, og deretter hadde de en samtale på telefon. Toje valgte å ikke gjøre intervjuet.
– Problemet er at jeg ikke har e-postene fra da jeg var student. De ble slettet da jeg gikk ut av universitetet. Det blir en erindringsgreie.
– Du får kritikk for å endre forklaringen?
– Gud. Jeg tok ikke denne saken veldig alvorlig da den først kom opp, fordi den ikke er veldig alvorlig, og fordi den ligger ganske langt tilbake. Dette handler om en forespørsel som ikke førte til noe intervju, og dem er det mange av, så jeg husker det bare ikke, sier Toje.
– Hva tenker du om anklagene om at du lyver?
– Jeg må virkelig bare beklage – jeg har ingen intensjon om løgn. Her forsøker man å gjøre ei fjær til ti høns. Jeg har vært helt ærlig om at mitt minne er alt jeg har. Jeg har samme syn på Irving som alle andre.
Avviser «drittpakke»
Vagant-redaktør Audun Lindholm reagerer på gårsdagens artikkel i Klassekampen, hvor Toje hevder å ha blitt utsatt for en «drittpakke» av Bals.
– Det oppleves underlig å høre at vi skulle være medskyldige i å ha forberedt en drittpakke. Det vi har gjort, er å tilrettelegge for offentlig debatt om vesentlige forhold, sier Lindholm.
– Også etter at det viste seg at Toje hadde brukt Vagants publiseringsflate til å komme med villedende opplysninger, bisto vi med å avklare punkter i hans neste innlegg som kunne ha blitt misforstått.
Lindholm sikter her til Tojes innlegg «Kritikk og karakterdom», publisert på nettsida til Vagant 23. februar, hvor Toje svarer på Bals’ anklager om omstendighetene rundt kontakten med Irving og Steve Bannon.
– Vårt ansvar som redaktører dreier seg om argumentenes kvalitet og å sjekke om forhold som beskrives, overensstemmer med virkeligheten, sier Lindholm.
– Samtidig må vi kunne gå ut fra at det som beskrives, er framsatt i god tro og ikke er reine påfunn. Å faktasjekke alt ville kreve ressurser ingen liten redaksjon har, fortsetter Lindholm.
Han mener debatten har utviklet seg til å handle om hvilke sannhetskrav som skal gjelde i offentligheten, og reagerer på at Toje i gårsdagens avis får gjenta allerede tilbakeviste påstander.
– Dette viser at redaktørstyrte medier kan havne i skvis mellom tilsvarsrett og faktasjekk. Tilsvarsretten er dårlig tilpasset situasjoner der informasjonen som blir gitt, rett og slett ikke stemmer eller allerede er tilbakevist. Dette tilfellet likner ikke på noen ting vi har opplevd før.
