Leder

Putins hengemyr

For fire år siden rykket russiske soldater inn i Ukraina, mens missiler bombet byer og infrastruktur. Angrepet var en opptrapping etter annekteringen av Krimhalvøya åtte år tidligere, med en påfølgende krigføring i fylker i Øst-Ukraina. Invasjonen var likevel et vendepunkt: Russland hadde bestemt seg for å ta hele landet og sendte tanks inn mot hovedstaden Kyiv. I en tale dagen før invasjonen kalte president Vladimir Putin angrepet en «militær spesialoperasjon» og sa at målet var «en demilitarisering og avnazifisering av Ukraina». Putin ville diktere hvem som skulle styre landet, og hvilken politikk de skulle kunne føre. Men selv ikke for et av verdens sterkeste militærapparater er det lett å invadere et annet land. Etter hvert som ukene og månedene gikk, ble det klart at russerne mislyktes i sitt forsøk på rask maktovertakelse. Når krigen nå går inn i sitt femte år, foregår de fleste kampene langs en frontlinje i øst hvor partene bare gjør mindre framskritt.

«Det ble ingen rask affære.»

Putin har lagt all sin prestisje i krigen, og det er dårlig nytt. Han vil ønske betydelige gjennomslag før han går med på noen fredsavtale. Fortsatt snakker Russland om å få overført større områder til seg enn landet har klart å erobre militært. Russland ønsker også å legge begrensninger på rest-Ukrainas utenriks- og alliansepolitikk. En slik avtale vil føre til langsiktige konflikter, ettersom ukrainere flest ikke ønsker at Moskva skal bestemme over dem. I den grad det var mulig å balansere Ukrainas posisjon mellom øst og vest i perioden før invasjonen, framstår det vanskeligere i dag. År med løgner, død og bombing styrker ikke Russlands sak i nabolandet.

Også internasjonalt har Putins invasjon vært forfeilet. Sverige og Finland hasteinnmeldte seg i Nato. Selv om Europa er splittet om finansiering, er støtta til Ukraina fortsatt sterk. Russland har også mistet tilgang på vestlige markeder, og økonomien sliter. Nei, Putins militære spesialoperasjon ble ingen rask affære. I stedet står Europa fortsatt midt i en ødeleggende krig, med massive dødstall og store flyktningstrømmer. Likevel er det vanskelig å øyne noe sluttpunkt. Putins prestisje ligger i dag i en hengemyr i Ukraina.

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.