Leder

Putins hengemyr

For fire år siden rykket russiske soldater inn i Ukraina, mens missiler bombet byer og infrastruktur. Angrepet var en opptrapping etter annekteringen av Krimhalvøya åtte år tidligere, med en påfølgende krigføring i fylker i Øst-Ukraina. Invasjonen var likevel et vendepunkt: Russland hadde bestemt seg for å ta hele landet og sendte tanks inn mot hovedstaden Kyiv. I en tale dagen før invasjonen kalte president Vladimir Putin angrepet en «militær spesialoperasjon» og sa at målet var «en demilitarisering og avnazifisering av Ukraina». Putin ville diktere hvem som skulle styre landet, og hvilken politikk de skulle kunne føre. Men selv ikke for et av verdens sterkeste militærapparater er det lett å invadere et annet land. Etter hvert som ukene og månedene gikk, ble det klart at russerne mislyktes i sitt forsøk på rask maktovertakelse. Når krigen nå går inn i sitt femte år, foregår de fleste kampene langs en frontlinje i øst hvor partene bare gjør mindre framskritt.

«Det ble ingen rask affære.»

Putin har lagt all sin prestisje i krigen, og det er dårlig nytt. Han vil ønske betydelige gjennomslag før han går med på noen fredsavtale. Fortsatt snakker Russland om å få overført større områder til seg enn landet har klart å erobre militært. Russland ønsker også å legge begrensninger på rest-Ukrainas utenriks- og alliansepolitikk. En slik avtale vil føre til langsiktige konflikter, ettersom ukrainere flest ikke ønsker at Moskva skal bestemme over dem. I den grad det var mulig å balansere Ukrainas posisjon mellom øst og vest i perioden før invasjonen, framstår det vanskeligere i dag. År med løgner, død og bombing styrker ikke Russlands sak i nabolandet.

Også internasjonalt har Putins invasjon vært forfeilet. Sverige og Finland hasteinnmeldte seg i Nato. Selv om Europa er splittet om finansiering, er støtta til Ukraina fortsatt sterk. Russland har også mistet tilgang på vestlige markeder, og økonomien sliter. Nei, Putins militære spesialoperasjon ble ingen rask affære. I stedet står Europa fortsatt midt i en ødeleggende krig, med massive dødstall og store flyktningstrømmer. Likevel er det vanskelig å øyne noe sluttpunkt. Putins prestisje ligger i dag i en hengemyr i Ukraina.

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.