Leder

Den stille uke

Anna Krokene

Dagene vi nå befinner oss i kalles den stille uke. Fra palmesøndag til påskeaften sto orgelet tidligere urørt under gudstjenestene, og det var stille fra kirkeklokkene. Den norske kirke forteller at det hviler et dypt alvor over denne uka. Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen, viste til krigen i Midtøsten da han konstanterte på NRKs radioprogram «Mandagspanelet»: Denne uka ser ikke ut til å bli stille.

«Dersom Trump gjør alvor av truslene vil det forverre en allerede forferdelig situasjon.»

Før helga ble det klart at tusenvis av amerikanske soldater er på vei til Midtøsten, og det som ser ut til å være forberedelsene til amerikanske bakkeoperasjoner i Iran. Mandag kom USAs president Donald Trump med en ny uttalelse på sin egen sosiale medieplattform Truth social. Der hevder han at en avtale snart kommer på plass. Samtidig framsetter han en trussel: Hvis partene ikke kommer til enighet, og Iran ikke sikrer fri passasje gjennom Hormuzstredet, vil det føre til total ødeleggelse av viktig infrastruktur i Iran, og USA vil ta kontroll over Kharg-øya, som er sentral i landets oljeeksport. Trump har allerede sagt til den amerikanske avisa Financial Times at han ønsker å ta Irans olje. Det er imidlertid ikke første gang Trump kommer med slike trusler, slik historiker Eirik Kvindesland påpeker til NRK. Presidenten har også gjentatte ganger utsatt fristen for at en avtale inngås.

Fire uker har gått siden USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar. Over 4900 mennesker i regionen er drept som følge av angrepskrigen. Dersom Trump gjør alvor av truslene om å ødelegge iransk infrastruktur vil det forverre en allerede forferdelig situasjon for sivilbefolkningen. Slik Klassekampen skriver i dag, er iranerne avhengig av blant annet avsaltingsanlegg for å sikre deler av vannforsyningen i landet. Utenriksministre fra Egypt, Pakistan, Saudi-Arabia og Tyrkia møttes nylig for å diskutere diplomatiske løsninger. I et slikt arbeid hjelper det fint lite med Trumps trusler om total ødeleggelse.

Leder

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger. Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver.

Anna Krokene

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.

Mari Skurdal

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Lars Vegstein