Leder

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger.

«Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen.»

Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere forskutterer sykepenger for sine ansatte etter dette, andre må klare seg uten inntekt mens de venter på at Nav behandler søknaden deres. Det gjelder rundt 25 prosent av dem som mottar sjukepenger. Til VG anslår Nav at saksbehandlingstida ligger på fem uker. For mange vil det være krevende å gå fem uker uten inntekt, men saksbehandlingen kan også drøye lenger. Nils Vidar Johanssen har tidligere fortalt til Klassekampen at han måtte vente i over to måneder. For Johanssen gikk det greit, fordi han hadde oppsparte midler. Det gjelder ikke alle. En undersøkelse Ipsos har gjort for Fellesforbundet viser at nesten halvparten av dem som har minst i oppsparte midler, selv må søke sjukepenger hos Nav.

Fellesforbundets motpart, Norsk Industri og NHO, var raskt ute og avviste sjukepengekravet. «Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgivere må overta det ansvaret.» sa administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid til NTB. Direktør i Norsk Industri Harald Solberg stemmer i: «Vi mener det er feil at bedriftene skal være en bank for Nav.» sa han. Almlid og Solbergs egen arbeidsgiver har imidlertid sett fordelen ved å forskuttere sjukepenger for sine ansatte. Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen. Det bør være opp til hver enkelt bedrift, mener Solberg. At arbeidsgiversida ønsker at både lønn og velferdsgoder skal forhandles lokalt er ikke nytt. Derfor er det viktig at LO insisterer på at sikkerhetsnettet i arbeidslivet skal gjelde for alle. Like før helga ble det, ikke uventa, brudd i forhandlingene. Etter påske møtes partene hos riksmekleren. Justnes i Fellesforbundet har allerede varslet at streikekassa er velfylt.

Leder

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).