Leder

Rimelig krav

Anna Krokene

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger.

«Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen.»

Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere forskutterer sykepenger for sine ansatte etter dette, andre må klare seg uten inntekt mens de venter på at Nav behandler søknaden deres. Det gjelder rundt 25 prosent av dem som mottar sjukepenger. Til VG anslår Nav at saksbehandlingstida ligger på fem uker. For mange vil det være krevende å gå fem uker uten inntekt, men saksbehandlingen kan også drøye lenger. Nils Vidar Johanssen har tidligere fortalt til Klassekampen at han måtte vente i over to måneder. For Johanssen gikk det greit, fordi han hadde oppsparte midler. Det gjelder ikke alle. En undersøkelse Ipsos har gjort for Fellesforbundet viser at nesten halvparten av dem som har minst i oppsparte midler, selv må søke sjukepenger hos Nav.

Fellesforbundets motpart, Norsk Industri og NHO, var raskt ute og avviste sjukepengekravet. «Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgivere må overta det ansvaret.» sa administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid til NTB. Direktør i Norsk Industri Harald Solberg stemmer i: «Vi mener det er feil at bedriftene skal være en bank for Nav.» sa han. Almlid og Solbergs egen arbeidsgiver har imidlertid sett fordelen ved å forskuttere sjukepenger for sine ansatte. Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen. Det bør være opp til hver enkelt bedrift, mener Solberg. At arbeidsgiversida ønsker at både lønn og velferdsgoder skal forhandles lokalt er ikke nytt. Derfor er det viktig at LO insisterer på at sikkerhetsnettet i arbeidslivet skal gjelde for alle. Like før helga ble det, ikke uventa, brudd i forhandlingene. Etter påske møtes partene hos riksmekleren. Justnes i Fellesforbundet har allerede varslet at streikekassa er velfylt.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal