Leder

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger.

«Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen.»

Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere forskutterer sykepenger for sine ansatte etter dette, andre må klare seg uten inntekt mens de venter på at Nav behandler søknaden deres. Det gjelder rundt 25 prosent av dem som mottar sjukepenger. Til VG anslår Nav at saksbehandlingstida ligger på fem uker. For mange vil det være krevende å gå fem uker uten inntekt, men saksbehandlingen kan også drøye lenger. Nils Vidar Johanssen har tidligere fortalt til Klassekampen at han måtte vente i over to måneder. For Johanssen gikk det greit, fordi han hadde oppsparte midler. Det gjelder ikke alle. En undersøkelse Ipsos har gjort for Fellesforbundet viser at nesten halvparten av dem som har minst i oppsparte midler, selv må søke sjukepenger hos Nav.

Fellesforbundets motpart, Norsk Industri og NHO, var raskt ute og avviste sjukepengekravet. «Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgivere må overta det ansvaret.» sa administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid til NTB. Direktør i Norsk Industri Harald Solberg stemmer i: «Vi mener det er feil at bedriftene skal være en bank for Nav.» sa han. Almlid og Solbergs egen arbeidsgiver har imidlertid sett fordelen ved å forskuttere sjukepenger for sine ansatte. Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen. Det bør være opp til hver enkelt bedrift, mener Solberg. At arbeidsgiversida ønsker at både lønn og velferdsgoder skal forhandles lokalt er ikke nytt. Derfor er det viktig at LO insisterer på at sikkerhetsnettet i arbeidslivet skal gjelde for alle. Like før helga ble det, ikke uventa, brudd i forhandlingene. Etter påske møtes partene hos riksmekleren. Justnes i Fellesforbundet har allerede varslet at streikekassa er velfylt.

Leder

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.