Leder

En farlig kampanje

Mari Skurdal

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt. Enkle oppgaver som å bestille drosje, fly og hotell ble umulige, og pengeoverføringer ble usikre. Kontoene hennes hos Amazon og Google ble stengt ned. «Alt blir en utfordring», sier hun til Guardian.

«Det de to dommerne forteller, bør ryste alle.»

Dommer Luz del Carmen Ibáñez Carranza fra Peru forteller at sanksjonene også rammet dattera hennes, som ble fratatt visum til USA og stengt ute fra Google-kontoer. Tidligere har dommeren blitt sanksjonert i Russland for en ICC-arrestordre mot president Vladimir Putin, men fordi USA har så stor makt over det internasjonale finanssystemet, blir amerikanske sanksjoner langt mer omfattende. Selv hennes nederlandske bank nekter henne kredittkort. «Dette er tvangstiltak utformet for å angripe vår evne til å gjøre jobben objektivt og uavhengig», sier Kimberly Prost. «Vi ønsker at folk skal forstå hvor galt dette er.»

Det de to dommerne forteller, bør ryste alle. Det foregår nå en samkjørt kampanje for å diskreditere alle som vil holde Israel ansvarlig for sine handlinger. Også FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese er sanksjonert og blir i disse dager forsøkt fjernet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Landene som har ratifisert ICCs grunndokument Roma-vedtektene, herunder Norge, må nå slå kraftfullt tilbake mot slike angrep på domstolen. De må også gripe inn mot banker og selskaper som sanksjonerer internasjonale dommere og personer utpekt av FN. USA og Israels kampanje må møte motstand.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes