Leder

En farlig kampanje

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt. Enkle oppgaver som å bestille drosje, fly og hotell ble umulige, og pengeoverføringer ble usikre. Kontoene hennes hos Amazon og Google ble stengt ned. «Alt blir en utfordring», sier hun til Guardian.

«Det de to dommerne forteller, bør ryste alle.»

Dommer Luz del Carmen Ibáñez Carranza fra Peru forteller at sanksjonene også rammet dattera hennes, som ble fratatt visum til USA og stengt ute fra Google-kontoer. Tidligere har dommeren blitt sanksjonert i Russland for en ICC-arrestordre mot president Vladimir Putin, men fordi USA har så stor makt over det internasjonale finanssystemet, blir amerikanske sanksjoner langt mer omfattende. Selv hennes nederlandske bank nekter henne kredittkort. «Dette er tvangstiltak utformet for å angripe vår evne til å gjøre jobben objektivt og uavhengig», sier Kimberly Prost. «Vi ønsker at folk skal forstå hvor galt dette er.»

Det de to dommerne forteller, bør ryste alle. Det foregår nå en samkjørt kampanje for å diskreditere alle som vil holde Israel ansvarlig for sine handlinger. Også FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese er sanksjonert og blir i disse dager forsøkt fjernet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Landene som har ratifisert ICCs grunndokument Roma-vedtektene, herunder Norge, må nå slå kraftfullt tilbake mot slike angrep på domstolen. De må også gripe inn mot banker og selskaper som sanksjonerer internasjonale dommere og personer utpekt av FN. USA og Israels kampanje må møte motstand.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.