Leder

En farlig kampanje

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt. Enkle oppgaver som å bestille drosje, fly og hotell ble umulige, og pengeoverføringer ble usikre. Kontoene hennes hos Amazon og Google ble stengt ned. «Alt blir en utfordring», sier hun til Guardian.

«Det de to dommerne forteller, bør ryste alle.»

Dommer Luz del Carmen Ibáñez Carranza fra Peru forteller at sanksjonene også rammet dattera hennes, som ble fratatt visum til USA og stengt ute fra Google-kontoer. Tidligere har dommeren blitt sanksjonert i Russland for en ICC-arrestordre mot president Vladimir Putin, men fordi USA har så stor makt over det internasjonale finanssystemet, blir amerikanske sanksjoner langt mer omfattende. Selv hennes nederlandske bank nekter henne kredittkort. «Dette er tvangstiltak utformet for å angripe vår evne til å gjøre jobben objektivt og uavhengig», sier Kimberly Prost. «Vi ønsker at folk skal forstå hvor galt dette er.»

Det de to dommerne forteller, bør ryste alle. Det foregår nå en samkjørt kampanje for å diskreditere alle som vil holde Israel ansvarlig for sine handlinger. Også FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese er sanksjonert og blir i disse dager forsøkt fjernet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Landene som har ratifisert ICCs grunndokument Roma-vedtektene, herunder Norge, må nå slå kraftfullt tilbake mot slike angrep på domstolen. De må også gripe inn mot banker og selskaper som sanksjonerer internasjonale dommere og personer utpekt av FN. USA og Israels kampanje må møte motstand.

Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen.

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.