Leder

En farlig kampanje

Mari Skurdal

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt. Enkle oppgaver som å bestille drosje, fly og hotell ble umulige, og pengeoverføringer ble usikre. Kontoene hennes hos Amazon og Google ble stengt ned. «Alt blir en utfordring», sier hun til Guardian.

«Det de to dommerne forteller, bør ryste alle.»

Dommer Luz del Carmen Ibáñez Carranza fra Peru forteller at sanksjonene også rammet dattera hennes, som ble fratatt visum til USA og stengt ute fra Google-kontoer. Tidligere har dommeren blitt sanksjonert i Russland for en ICC-arrestordre mot president Vladimir Putin, men fordi USA har så stor makt over det internasjonale finanssystemet, blir amerikanske sanksjoner langt mer omfattende. Selv hennes nederlandske bank nekter henne kredittkort. «Dette er tvangstiltak utformet for å angripe vår evne til å gjøre jobben objektivt og uavhengig», sier Kimberly Prost. «Vi ønsker at folk skal forstå hvor galt dette er.»

Det de to dommerne forteller, bør ryste alle. Det foregår nå en samkjørt kampanje for å diskreditere alle som vil holde Israel ansvarlig for sine handlinger. Også FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese er sanksjonert og blir i disse dager forsøkt fjernet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Landene som har ratifisert ICCs grunndokument Roma-vedtektene, herunder Norge, må nå slå kraftfullt tilbake mot slike angrep på domstolen. De må også gripe inn mot banker og selskaper som sanksjonerer internasjonale dommere og personer utpekt av FN. USA og Israels kampanje må møte motstand.

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Mari Skurdal

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal