Leder

En farlig kampanje

Mari Skurdal

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt. Enkle oppgaver som å bestille drosje, fly og hotell ble umulige, og pengeoverføringer ble usikre. Kontoene hennes hos Amazon og Google ble stengt ned. «Alt blir en utfordring», sier hun til Guardian.

«Det de to dommerne forteller, bør ryste alle.»

Dommer Luz del Carmen Ibáñez Carranza fra Peru forteller at sanksjonene også rammet dattera hennes, som ble fratatt visum til USA og stengt ute fra Google-kontoer. Tidligere har dommeren blitt sanksjonert i Russland for en ICC-arrestordre mot president Vladimir Putin, men fordi USA har så stor makt over det internasjonale finanssystemet, blir amerikanske sanksjoner langt mer omfattende. Selv hennes nederlandske bank nekter henne kredittkort. «Dette er tvangstiltak utformet for å angripe vår evne til å gjøre jobben objektivt og uavhengig», sier Kimberly Prost. «Vi ønsker at folk skal forstå hvor galt dette er.»

Det de to dommerne forteller, bør ryste alle. Det foregår nå en samkjørt kampanje for å diskreditere alle som vil holde Israel ansvarlig for sine handlinger. Også FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese er sanksjonert og blir i disse dager forsøkt fjernet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Landene som har ratifisert ICCs grunndokument Roma-vedtektene, herunder Norge, må nå slå kraftfullt tilbake mot slike angrep på domstolen. De må også gripe inn mot banker og selskaper som sanksjonerer internasjonale dommere og personer utpekt av FN. USA og Israels kampanje må møte motstand.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal