Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering. Tallet på døde i krigen spriker voldsomt fra kilde til kilde, men alle anslag viser at mange hundretusener har blitt drept i løpet av krigføringen. En rapport fra Center for Strategic and International Studies anslo i januar i år at tallene på døde, skadede og forsvunne russere og ukrainere vil nå to millioner denne våren.
«Målet er å få slutt på krigen.»
Lidelsene til tross, er det lite som tyder på store gjennombrudd i de USA-ledede samtalene som i disse dager foregår i Genève. Målet er å få slutt på krigen, og det er USAs spesialutsending, forretningsmannen Steve Witkoff, som nok en gang fasiliterer forhandlingene. Striden står ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fortsatt om sikkerhetsgarantier og å avgi områder. Russland kontrollerer i dag 19 prosent av Ukrainas territorium, men krever å få enda mer i forhandlingene. Fra russisk side ledes forhandlingene nå av Vladimir Medinskij, en historiker og diplomat kjent for å anse russere og ukrainere som ett folk. Han er selvfølgelig lite populær i Ukraina, men hans nærhet til president Vladimir Putin kan vitne om at landet tar forhandlingene på alvor.
Putin virker fast bestemt på å få gjennomslag for sine maksimalistiske krav overfor Ukraina, og med Donald Trump i Det hvite hus har han øynet muligheten for å få USAs støtte. Trump framstår mer interessert i å klistre sitt navn til en fredsavtale enn til rettferdighet for et angrepet land. Rekka av resultatløse forhandlinger til nå levner lite rom for optimisme. Spørsmålet er om Russland er villig til å rikke på sine absolutte krav, og om USA går lei uthalingstaktikken og legger tyngre press på Putin.