Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington».
«Tilgangen til internasjonale forsamlinger koster.»
I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi. Det er pengene. Tilgangen til internasjonale forsamlinger koster, og i likhet med Qatar og Emiratene er vi en oljenasjon. At det norske, utenrikspolitiske etablissementet har vært fornøyd med situasjonen, er ikke til å undres over. Relasjoner med amerikanske beslutningstakere åpner blant annet for internasjonale toppjobber.
Kritikken av Norges arbeid for å bli en humanitær stormakt har vært fremmet av flere. Professor Terje Tvedt er blant de mest sentrale. Men også professor Øyvind Østerud stilte spørsmål ved Norges ambisjon som fredsnasjon i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift i 2006. Han spurte om ikke pengene kunne vært brukt bedre, ettersom det var vanskelig å vise til resultater. Innsatsen var forbausende dårlig evaluert, og Østerud mente årsaken var at alle involverte hadde egeninteresse av å fortsette som før. Derfor fortsatte UD å pøse penger inn i private, amerikanske organisasjoner. Hvor mye som egentlig har kommet verdens fattige og konfliktfylte områder til gode, er helt i det blå.