Leder

Flere søker yrkesfag

Bjørgulv Braanen

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri.

«Praktiske fag er nedprioritert.»

Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen. Blant elever på helse- og oppvekstfag tok hele 49 prosent påbygging og endte dermed opp uten fag- og yrkeskompetanse. På teknologi- og industrifag tok bare 6 prosent påbygg. Fagforbundet Styrke jubler over at flere unge starter på yrkesfag – men advarer samtidig om at rekordtallene ikke løser kompetansebehovet dersom systemet ikke får flere helt fram til fagbrev. «Ungdommen gjør jobben sin, de velger utdanningene norsk industri og velferdssektor skriker etter. Det viser at yrkesfag endelig får den respekten de fortjener. Men rekordtallene er verdiløse hvis vi ikke klarer å holde på elevene. For mange møter en stengt dør når de trenger læreplass», sier Henning Skau i Styrke. Hvert år er det 6000 som ikke får lærlingplass.

Det er fremdeles et stykke igjen før yrkesutdanning får den prestisje og plass den fortjener. Det krever en endring i hele skoleløpet. Over lang tid har praktiske fag i grunnskolen, som sløyd, skolekjøkken og håndverk, blitt nedprioritert. Ungdomsskolen har blitt en forskole for studieforberedende linje. Høyre er i ferd med å gjennomføre en etterlengtet endring av skolepolitikken, der digitale ferdigheter skal erstattes av konsentrasjon, og det skal innføres tydelige kunnskapsmål for hvert skoletrinn. Det som likevel mangler, er en tyngre satsing på praktiske fag i grunnskolen. Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole», som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la fram for to år siden, var et skritt i riktig retning, men den praktiske gjennomføringen gjenstår.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen