Leder

Hilsen fra barnehagen

Anna Krokene

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved. På spørsmål om bemanningssituasjonen svarer 19 prosent av de 1018 barnehagelederne som er spurt, at den av og til eller ofte er så lav at det er utrygt for barna å være der.

«Når eldrebølgen banker på døra, står barne­hagene laglig til for hogg.»

Det er selvfølgelig alvorlig hvis det ikke er nok voksne til å sikre at barna er trygge og at grunnleggende behov blir møtt. I tillegg blir det vanskeligere å fange opp utfordringer hos barna når oppmerksomheten må deles på flere. Samtidig viser fjorårets tall fra Samordna opptak at færre vil bli barnehagelærere enn før. Det er ikke så rart når vitnesbyrd gang på gang bekrefter det en allerede kan forestille seg: Det er krevende å jobbe i barnehage. Verre blir det med få folk på jobb.

Barnehagene fikk riktignok mer penger til bemanning i statsbudsjettet for 2026. Men det monner ikke, er beskjeden fra de ansatte og foreldrene. De vil ha mer penger og en strengere håndheving av bemanningsnormen. For regelen som bestemmer hvor mange barn én ansatt kan passe på samtidig, er under konstant press. Til helga har Høyre landsmøte. Partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har tatt til orde for å fjerne alle bemanningsnormer. Kommunene må selv få bestemme hvordan de vil løse oppgavene sine, mener Astrup. Men når kommunekassa er skrapa, og eldrebølgen banker på døra, står barnehagene laglig til for hogg. Dermed kan vi ende opp med et tilbud som varierer enda mer ut fra hvor du bor enn det allerede gjør i dag. Organisasjonene bak brevet har bedt om et møte med kunnskapsminister Nordtun. Foreløpig venter de fortsatt på svar.

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Mari Skurdal

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal