Leder

Hilsen fra barnehagen

Anna Krokene

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved. På spørsmål om bemanningssituasjonen svarer 19 prosent av de 1018 barnehagelederne som er spurt, at den av og til eller ofte er så lav at det er utrygt for barna å være der.

«Når eldrebølgen banker på døra, står barne­hagene laglig til for hogg.»

Det er selvfølgelig alvorlig hvis det ikke er nok voksne til å sikre at barna er trygge og at grunnleggende behov blir møtt. I tillegg blir det vanskeligere å fange opp utfordringer hos barna når oppmerksomheten må deles på flere. Samtidig viser fjorårets tall fra Samordna opptak at færre vil bli barnehagelærere enn før. Det er ikke så rart når vitnesbyrd gang på gang bekrefter det en allerede kan forestille seg: Det er krevende å jobbe i barnehage. Verre blir det med få folk på jobb.

Barnehagene fikk riktignok mer penger til bemanning i statsbudsjettet for 2026. Men det monner ikke, er beskjeden fra de ansatte og foreldrene. De vil ha mer penger og en strengere håndheving av bemanningsnormen. For regelen som bestemmer hvor mange barn én ansatt kan passe på samtidig, er under konstant press. Til helga har Høyre landsmøte. Partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har tatt til orde for å fjerne alle bemanningsnormer. Kommunene må selv få bestemme hvordan de vil løse oppgavene sine, mener Astrup. Men når kommunekassa er skrapa, og eldrebølgen banker på døra, står barnehagene laglig til for hogg. Dermed kan vi ende opp med et tilbud som varierer enda mer ut fra hvor du bor enn det allerede gjør i dag. Organisasjonene bak brevet har bedt om et møte med kunnskapsminister Nordtun. Foreløpig venter de fortsatt på svar.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Bjørgulv Braanen

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

Mari Skurdal

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.

Lars Vegstein