Leder

Hilsen fra barnehagen

Anna Krokene

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved. På spørsmål om bemanningssituasjonen svarer 19 prosent av de 1018 barnehagelederne som er spurt, at den av og til eller ofte er så lav at det er utrygt for barna å være der.

«Når eldrebølgen banker på døra, står barne­hagene laglig til for hogg.»

Det er selvfølgelig alvorlig hvis det ikke er nok voksne til å sikre at barna er trygge og at grunnleggende behov blir møtt. I tillegg blir det vanskeligere å fange opp utfordringer hos barna når oppmerksomheten må deles på flere. Samtidig viser fjorårets tall fra Samordna opptak at færre vil bli barnehagelærere enn før. Det er ikke så rart når vitnesbyrd gang på gang bekrefter det en allerede kan forestille seg: Det er krevende å jobbe i barnehage. Verre blir det med få folk på jobb.

Barnehagene fikk riktignok mer penger til bemanning i statsbudsjettet for 2026. Men det monner ikke, er beskjeden fra de ansatte og foreldrene. De vil ha mer penger og en strengere håndheving av bemanningsnormen. For regelen som bestemmer hvor mange barn én ansatt kan passe på samtidig, er under konstant press. Til helga har Høyre landsmøte. Partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har tatt til orde for å fjerne alle bemanningsnormer. Kommunene må selv få bestemme hvordan de vil løse oppgavene sine, mener Astrup. Men når kommunekassa er skrapa, og eldrebølgen banker på døra, står barnehagene laglig til for hogg. Dermed kan vi ende opp med et tilbud som varierer enda mer ut fra hvor du bor enn det allerede gjør i dag. Organisasjonene bak brevet har bedt om et møte med kunnskapsminister Nordtun. Foreløpig venter de fortsatt på svar.

Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen.

Mari Skurdal

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.

Mari Skurdal

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Mari Skurdal