Leder

Selvskading

Bjørgulv Braanen

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt.

«Sysselsettingen utvikler seg dårlig i Norge.»

Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi. Inflasjonsmålet ble innført i mange land på 1990-tallet og var da lett å oppfylle som følge av at billige kinesiske varer oversvømte det europeiske markedet. I dag er situasjonen en helt annen, med fundamentalt nye utfordringer. Sysselsettingen i Norge utvikler seg også dårlig, sammenliknet med svært mange andre land. «Det er underkommunisert hvor hardt rammet sysselsettingsutviklingen i Norge har vært», sier seniorrådgiver Olav Slettebø i Statistisk sentralbyrå i en Minerva-­podkast. De fire siste årene har Norge hatt den svakeste sysselsettingsutviklingen i Europa, bortsett fra Finland.

Historisk sett har vi fulgt ulike penge­politiske regimer, som paripolitikkk og fastkurs. De har alle måttet gi tapt. Knut Røed peker på at fastkursregimet ikke brøt sammen på 1990-tallet fordi sentralbankene ikke forsvarte valutakursene. Tvert imot: De økte rentene til ekstreme nivåer. Problemet var at markedsaktørene etter hvert innså at sentralbankene drev med selvskading. Det var en grense for hvor lenge man kunne fortsette med å ødelegge et lands økonomi for å opprettholde pengepolitikken. En mer farbar vei enn rentehevinger for å dempe inflasjonen kan være tiltak som Norgespris på strøm, avgifts­kutt på bensin og diesel eller reduksjon av matmomsen. Da går man direkte på kilden til inflasjonen, samtidig som man hjelper dem som er hardest rammet, hevder Knut Røed. Dagens pengepolitiske regime er modent for revisjon.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal