Leder

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten.

«They have us by the balls.»

Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger. I beste fall vil en eksponering av vår daglige kommunikasjon med venner, familie og kollegaer flere år tilbake gjøre oss litt flaue. I verste fall inneholder kommunikasjonen informasjon vi nærmest vil gå over lik for å holde skjult. Slikt kan brukes til sverting og utpressing, hvis det faller i feil hender. Akkurat nå faller slik informasjon i hendene til Trumps Maga-bevegelse om den ønsker, ettersom amerikanske myndigheter i siste instans har mulighet til å hente ut data fra selskaper som Meta, Google og Microsoft. Deres arkiver kan avdekke mektige elitenettverk, som den siste uka har vist. Men de kan også brukes til å utpresse og kontrollere sentrale beslutningstakere.

Lærdommene fra Epstein-slippet er derfor flere. For det første er det bra at de åpne filene avdekker korrupsjon og hallikvirksomhet i mektige nettverk. Samtidig viser slippet hvordan amerikanske myndigheter gjennom strategisk åpenhet kan sverte noen miljøer og beskytte andre. De som ikke blir beskyttet i det hele tatt, er utnyttede ungjenter. Til sist: Et USA som gjennom skytjenester og tekselskaper har tilgang til all vår digitale kommunikasjon og bilder, besitter et mektig våpen. They have us by the balls, for å si det med amerikansk sjargong.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.