Leder

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten.

«They have us by the balls.»

Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger. I beste fall vil en eksponering av vår daglige kommunikasjon med venner, familie og kollegaer flere år tilbake gjøre oss litt flaue. I verste fall inneholder kommunikasjonen informasjon vi nærmest vil gå over lik for å holde skjult. Slikt kan brukes til sverting og utpressing, hvis det faller i feil hender. Akkurat nå faller slik informasjon i hendene til Trumps Maga-bevegelse om den ønsker, ettersom amerikanske myndigheter i siste instans har mulighet til å hente ut data fra selskaper som Meta, Google og Microsoft. Deres arkiver kan avdekke mektige elitenettverk, som den siste uka har vist. Men de kan også brukes til å utpresse og kontrollere sentrale beslutningstakere.

Lærdommene fra Epstein-slippet er derfor flere. For det første er det bra at de åpne filene avdekker korrupsjon og hallikvirksomhet i mektige nettverk. Samtidig viser slippet hvordan amerikanske myndigheter gjennom strategisk åpenhet kan sverte noen miljøer og beskytte andre. De som ikke blir beskyttet i det hele tatt, er utnyttede ungjenter. Til sist: Et USA som gjennom skytjenester og tekselskaper har tilgang til all vår digitale kommunikasjon og bilder, besitter et mektig våpen. They have us by the balls, for å si det med amerikansk sjargong.

Leder

Uverdige kutt for uføre

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent.

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.