Leder

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten.

«They have us by the balls.»

Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger. I beste fall vil en eksponering av vår daglige kommunikasjon med venner, familie og kollegaer flere år tilbake gjøre oss litt flaue. I verste fall inneholder kommunikasjonen informasjon vi nærmest vil gå over lik for å holde skjult. Slikt kan brukes til sverting og utpressing, hvis det faller i feil hender. Akkurat nå faller slik informasjon i hendene til Trumps Maga-bevegelse om den ønsker, ettersom amerikanske myndigheter i siste instans har mulighet til å hente ut data fra selskaper som Meta, Google og Microsoft. Deres arkiver kan avdekke mektige elitenettverk, som den siste uka har vist. Men de kan også brukes til å utpresse og kontrollere sentrale beslutningstakere.

Lærdommene fra Epstein-slippet er derfor flere. For det første er det bra at de åpne filene avdekker korrupsjon og hallikvirksomhet i mektige nettverk. Samtidig viser slippet hvordan amerikanske myndigheter gjennom strategisk åpenhet kan sverte noen miljøer og beskytte andre. De som ikke blir beskyttet i det hele tatt, er utnyttede ungjenter. Til sist: Et USA som gjennom skytjenester og tekselskaper har tilgang til all vår digitale kommunikasjon og bilder, besitter et mektig våpen. They have us by the balls, for å si det med amerikansk sjargong.

Leder

Hauken har landet

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv.

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.