Flere domstoler har sagt at staten plikter å utrede klimaeffekten av forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass.
Det var bakgrunnen da regjeringen i 2025 utarbeidet en fagutredning om slike beregninger, som skal inngå i konsekvensutredninger før det gis nye oljetillatelser.
Utredningen ble sendt ut på høring, og i retur fikk regjeringen og energiminister Terje Aasland det glatte lag.
En rekke miljøorganisasjoner, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Miljødirektoratet og LOs største forbund Fagforbundet kritiserer utredningen.
Oppsummert handler kritikken og påstandene fra kritikerne om at:
- Regjeringen styrer utredningen mot et ønsket resultat.
- Utredningen er uten solid faglig og vitenskapelig forankring.
- Det er i strid med føre var-prinsippet om å legge til grunn nettoutslipp framfor bruttoutslipp.
- Regjeringen forsøker å minimere konsekvensene av norsk olje- og gassproduksjon.
- Regjeringen gjengir fakta feil, inkludert fra egen stortingsmelding.
«En skinnprosess»
– Jeg er glad for at det ikke bare er natur- og klimaorganisasjoner som påpeker de metodemessige svakhetene, men også flere andre aktører. Det bør innebære at regjeringen ser selv seg i speilet, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.
I en felles høringsuttalelse fra Naturvernforbundet og WWF, anklages Energidepartementet for å ha satt i gang «en skinnprosess».
«Betydelige deler av kunnskapsgrunnlaget er kritikkverdig og er utarbeidet med det formål å få et spesifikt resultat, og ikke å belyse konsekvensene av forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass», heter det i uttalelsen.
Kritikken fra flere av høringsinstansene kretser rundt ett punkt: Skal nettoutslipp eller bruttoutslipp brukes i beregningen av hvordan utslipp påvirker klima og miljø?
Brutto eller netto?
Om utredningen skal brukes som oppskrift på hvordan klimakonsekvenser skal utredes før det gis oljetillatelser, er det av stor betydning om man legger brutto- eller nettoutslipp til grunn.
Kort forklart er bruttoutslipp de totale utslippene fra produksjon, transport og forbrenning av olje og gass. For nettoutslipp legges de samme utslippene til grunn, men her forsøker man i tillegg å regne inn effekter av endringer i energimarkedet, eksempelvis om produksjon med mindre utslipp erstatter mer skitten produksjon.
Flere høringsinstanser mener bruttoutslipp gir langt sikrere tall enn nettoutslipp, som ifølge dem er mulig å manipulere.
Kritikk fra sine egne
Krass kritikk mot Ap-regjeringens utredning kommer også fra LOs største forbund. Regjeringens omtale av nettoutslipp i utredningen bærer «preg av et tydelig ønske om å framstille konsekvensene av norsk oljeproduksjon så ubetydelig som mulig», skriver Fagforbundet i sin uttalelse.
«Det bør innebære at regjeringen ser selv seg i speilet.»
— Truls Gulowsen, Naturvernforbundet
Hele utredningen «bærer sterkt preg av at man har plukket fram konklusjoner man ønsker uten at det foreligger solide premisser for konklusjonene», ifølge forbundet.
Fagforbundet forholder seg til det domstolene har vært tydelig på, nemlig at bruttoutslipp skal legge til grunn, ifølge Ingunn Reistad Jacobsen i forbundsledelsen.
– Jeg forventer at regjeringen tar høringsinnspillene til etterretning, sier hun til Klassekampen.
Det bør innebære klare krav for konsekvensutredninger, og at man lager vitenskapsbaserte retningslinjer og bruker nøytral, vitenskapelig forskning i arbeidet, mener Jacobsen.
– Velge og vrake
I en tingrettsdom fra 2024 står det at bruttoutslipp skal være utgangspunktet for konsekvensutredning. Beregninger av nettoutslipp bør være med, men tillegges begrenset vekt. Også EFTA-domstolen har sagt at en skal ta utgangspunkt i bruttoutslipp.
Dette påpekes i flere høringsuttalelser. I NIMs uttalelse, påpekes det at utredningen i all hovedsak bygger på nettoutslipp, og at regjeringen mener at dét er det relevante for å vurdere globale klimaeffekter som følge av produksjon.
«Rettslig sett er dette neppe riktig», skriver NIM, og viser til den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen.
Kritikken mot forskningen utredningen bygger på, framføres tydeligst av Naturvernforbundet og WWF. I uttalelsen påpekes det «at blant de fem studiene som departementet viser til, er det kun én som er en fagfellevurdert forskningsartikkel».
Resten er laget av analysebyråer og konsulentselskap.
«Vi er redd for at denne utredningen legger opp til at selskapene, i konsekvensutredningene, kan velge og vrake de utredningene de selv finner passende, uavhengig av den vitenskapelige kvaliteten på nevnte utredninger», skriver de to organisasjonene.
Feil om fakta
Gulowsen mener at regjeringens arbeid med utredningen går på tilliten løs.
– Vi må ha felles fakta, ikke fakta fra en metode som resulterer i et irrelevant eller feilaktig såkalt faktagrunnlag.
Det er nå vanskelig å ha tillit til regjeringens forvaltning av olje- og gassektoren, mener lederen i Naturvernforbundet.
– Vi har sett over lang tid at regjeringen og statsapparatet i økende grad gjør seg selv til en næringsaktør på vegne av oljenæringen, i stedet for å være fellesskapets fremste forvaltningsorgan på dette feltet. Det gjelder retorikk, framstilling av fakta, deltakelse og transparens i ulike forumer. Det gjelder egentlig urovekkende mange ting.
Feil om fakta
Fra en underliggende etat i regjeringsapparatet er kritikken mot Energidepartementets utredning sylskarp.
I tillegg til at også Miljødirektoratet mener at utredningen «bør legge større vekt på bruttoutslipp», påpeker miljøbyråkratene at utredningen flere ganger gjengir fakta på en feilaktig måte.
I utredningen gjengis rapporten «Klima i Norge 2100» på en måte som ifølge direktoratet ikke stemmer. Heller ikke regjeringens egen stortingsmelding om klima i endring fra 2023, klarer Energidepartement å gjengi på korrekt måte i utredningen, ifølge direktoratet.
På et tidspunkt i sin uttalelse ser Miljødirektoratet seg nødt til å minne Energidepartementet om at føre var-prinsippet ligger fast i norsk klimapolitikk.
Klassekampen har vært i kontakt med Energidepartementet, som ikke ønsker å gi noen kommentar. «Oppfølgingen av innspillene er til behandling i departementet, så vi har ingen kommentarer til dette nå», heter det i en e-post.
Heller ikke Klima- og miljødepartementet vil uttale seg.
