Leder

Kontraster i New York

Knappe to dager før amerikanske styrker rykket inn i Venezuela og kidnappet landets statsoverhode, ble den demokratiske sosialisten Zohran Mamdani tatt i ed som New Yorks ordfører. Sammen med ham ble Jumaane Williams sverget inn til posisjonen som byens Public Advocate, en stilling som best kan oversettes til offentlig ombudsmann og som innebærer å tre inn som ordfører skulle det skje noe med Mamdani. Også Williams regnes som en radikal demokrat og aktivistisk politiker. I innsettelsestalen sin på trappene foran New Yorks rådhus sa han at «dette er en tid og et sted preget av motsetninger». Han viste til at byen huser både enorm rikdom og stor fattigdom. Én av de rike New York har fostret, er i dag president og leder en føderal regjering som ifølge Williams «driver oss mot fortvilelse».

«Byen har ikke bare fostret Trump.»

Byens kontraster skulle vise seg å bli forsterket bare dager seinere, da Nicolás Maduro og hans kone ble ført inn i fengsel i nettopp New York. Her skal han stilles for en føderal domstol anklaget for narkotikaterrorisme og våpenbesittelse. President Donald Trump truer samtidig andre statsledere i Latin-Amerika som ikke er del av Maga-bevegelsens politiske storfamilie. Han deporterer også latinamerikanere i stor stil. Jumaane Williams har engasjert seg mot Trumps massedeportasjoner og brukte taletida mandag til å advare mot å tro at landets problemer skyldes fattige og innvandrere. Selv har han bakgrunn fra øystaten Grenada i Karibia, som ligger utenfor Venezuelas kyst. I talen sin trakk han fram Grenadas tidligere statsminister Maurice Bishop som et ideal – som en som «tok opp kampen for ‘radikale’ sosialistiske idealer som bolig, helsetjenester og utdanning».

Bishop ble drept av en falanks i den revolusjonære bevegelsen han var del av i oktober 1983, få uker før USA invaderte landet. FNs sikkerhetsråd vedtok raskt en resolusjon som «på det sterkeste beklager» invasjonen som et «åpenbart brudd på folkeretten». Også Nato-allierte som Frankrike og Nederland stemte for, men USA la umiddelbart ned veto. Nå er disse historiske og politiske motsetningene samlet i New York. Byen har ikke bare fostret Trump, men også politikere med andre erfaringer og idealer.

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.