En rekke europeiske forsvarstopper har de siste månedene trappet opp advarslene om at Ukraina-krigen kan være opptakten til en større krig mellom Nato og Russland. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius advarte i november om at noen mener kontinentet kan ha hatt «sin siste fredssommer». Natos generalsekretær Mark Rutte istemte at vi må være forberedt på krig «i den skalaen våre besteforeldre og oldeforeldre gjennomlevde». Også hærsjefer i Storbritannia og Frankrike har sagt at landets sønner og døtre må være forberedt på å forsvare hjemlandene sine. Ledsaget av like alarmistiske medieoppslag og ekspertuttalelser, kan slike utsagn gi inntrykk av at en ny storkrig praktisk talt er uunngåelig.
«Det kan bli en selvoppfyllende profeti.»
Bakteppet for advarslene er at Europa er i krise. Det siste året har bare gjort det så altfor tydelig at kontinentets ledere har levd over geopolitisk evne, når de i ly av den amerikanske sikkerhetsparaplyen har lovet full militær støtte til Ukraina så lenge det trengs, uten å legge noen planer for hvordan krigen kan avsluttes. Når USA under Donald Trump samtidig har gjort det til en prioritet å avslutte krigen, står europeerne avkledd, uten vilje eller evne til å følge opp retorikken med handling. Ved å mane fram trusselen om storkrig håper de kanskje å skaffe seg politisk armslag til å ruste seg ut av krisa. Det framstår lite veloverveid.
For det første finnes det ingen bevis for at Vladimir Putin har intensjon om eller kapasitet til å angripe et Nato-land militært. Russland-ekspert Hanna Notte skriver i Financial Times at de som advarer om at dette, overser at Kremls nåværende strategi tjener deres mål langt bedre. Hun påpeker også at den alarmistiske retorikken kan bli en selvoppfyllende profeti, fordi den i Moskva tolkes som at det er Europa som ruster seg til storkrig. En slik eskaleringsspiral er ingen tjent med. Den geopolitiske situasjonen gjør det åpenbart nødvendig å ruste opp, men skal Europa virkelig frigjøre seg fra avhengigheten av USA, er det vel så viktig at kontinentets ledere bidrar konstruktivt for å få en slutt på krigen i Ukraina og begynner arbeidet med en sikkerhetsarkitektur som på sikt kan dempe den gjensidige mistroa som ledet til dagens begredelige situasjon.