Leder

En alvorlig opptrapping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA. Jeff Landry er en mangeårig og lojal støttespiller for Trump og vil gjøre det presidenten ber ham om.

«Soldatene står allerede på dansk jord.»

Trump har ikke lagt skjul på at han ønsker å ta over Grønland, men danskene hadde nok håpet at noe av eiesyken ville legge seg etter at de det siste året har gjort det klart at amerikanerne godt kan få utvide sine militærbaser på øya. Det har ikke vært nok, og utnevnelsen av spesialutsending Landry varsler en alvorlig opptrapping av situasjonen. USA tullet åpenbart ikke da landet skrev at de ønsket sterkere kontroll over den vestlige halvkule i sin nye sikkerhetsstrategi. Det virker derfor stadig mer sannsynlig at Trump er villig til å ta Grønland med makt, om det kommer så langt. Det paradoksale er at det vil være den enkleste maktovertakelsen i verdenshistorien. Amerikanske soldater står allerede mannsterkt på dansk-grønlandsk jord.

Danmark har reagert kontant på gårsdagens utnevnelse. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen uttalte at han var «sterkt opprørt» og kalte USAs ambassadør inn på teppet. Statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen sa i en felles uttalelse at «Grønland tilhører grønlenderne, og USA skal ikke overta Grønland». Sverige, Norge og EU stemmer i i krasse ordelag. Grønland-saken ligger an til å bli den virkelige testen på om Nato-alliansen overlever Trump-æraen. Det er umulig å gå videre sammen om USA tilraner seg en allierts territorium. Dansk etterretning hadde rett da de nylig pekte på USA som en trussel.

Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.