Leder

En alvorlig opptrapping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA. Jeff Landry er en mangeårig og lojal støttespiller for Trump og vil gjøre det presidenten ber ham om.

«Soldatene står allerede på dansk jord.»

Trump har ikke lagt skjul på at han ønsker å ta over Grønland, men danskene hadde nok håpet at noe av eiesyken ville legge seg etter at de det siste året har gjort det klart at amerikanerne godt kan få utvide sine militærbaser på øya. Det har ikke vært nok, og utnevnelsen av spesialutsending Landry varsler en alvorlig opptrapping av situasjonen. USA tullet åpenbart ikke da landet skrev at de ønsket sterkere kontroll over den vestlige halvkule i sin nye sikkerhetsstrategi. Det virker derfor stadig mer sannsynlig at Trump er villig til å ta Grønland med makt, om det kommer så langt. Det paradoksale er at det vil være den enkleste maktovertakelsen i verdenshistorien. Amerikanske soldater står allerede mannsterkt på dansk-grønlandsk jord.

Danmark har reagert kontant på gårsdagens utnevnelse. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen uttalte at han var «sterkt opprørt» og kalte USAs ambassadør inn på teppet. Statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen sa i en felles uttalelse at «Grønland tilhører grønlenderne, og USA skal ikke overta Grønland». Sverige, Norge og EU stemmer i i krasse ordelag. Grønland-saken ligger an til å bli den virkelige testen på om Nato-alliansen overlever Trump-æraen. Det er umulig å gå videre sammen om USA tilraner seg en allierts territorium. Dansk etterretning hadde rett da de nylig pekte på USA som en trussel.

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.