Leder

En alvorlig opptrapping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA. Jeff Landry er en mangeårig og lojal støttespiller for Trump og vil gjøre det presidenten ber ham om.

«Soldatene står allerede på dansk jord.»

Trump har ikke lagt skjul på at han ønsker å ta over Grønland, men danskene hadde nok håpet at noe av eiesyken ville legge seg etter at de det siste året har gjort det klart at amerikanerne godt kan få utvide sine militærbaser på øya. Det har ikke vært nok, og utnevnelsen av spesialutsending Landry varsler en alvorlig opptrapping av situasjonen. USA tullet åpenbart ikke da landet skrev at de ønsket sterkere kontroll over den vestlige halvkule i sin nye sikkerhetsstrategi. Det virker derfor stadig mer sannsynlig at Trump er villig til å ta Grønland med makt, om det kommer så langt. Det paradoksale er at det vil være den enkleste maktovertakelsen i verdenshistorien. Amerikanske soldater står allerede mannsterkt på dansk-grønlandsk jord.

Danmark har reagert kontant på gårsdagens utnevnelse. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen uttalte at han var «sterkt opprørt» og kalte USAs ambassadør inn på teppet. Statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen sa i en felles uttalelse at «Grønland tilhører grønlenderne, og USA skal ikke overta Grønland». Sverige, Norge og EU stemmer i i krasse ordelag. Grønland-saken ligger an til å bli den virkelige testen på om Nato-alliansen overlever Trump-æraen. Det er umulig å gå videre sammen om USA tilraner seg en allierts territorium. Dansk etterretning hadde rett da de nylig pekte på USA som en trussel.

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.