«Oppsiktsvekkende og farlig». «En trussel mot rettsstatsprinsippene». «En veldig bekymringsverdig presedens».
Det er noen av reaksjonene fra prominente Russland-eksperter på EUs beslutning om å innføre sanksjoner mot Jacques Baud, en tidligere sveitsisk oberst og etterretningsanalytiker som har skrevet flere bøker om Russland og Ukraina-krigen.
Sanksjonene innebærer at Baud ikke lenger kan reise inn og ut av EU. Han får også alle sine eiendeler i unionen frosset. I den offisielle begrunnelsen til Rådet for Den europeiske union, anklages Baud for å fremme prorussisk propaganda og konspirasjonsteorier.
Ekspertene Klassekampen har vært i kontakt med, som alle kjenner arbeidet til Baud, mener årsaken er at han fremmer meninger som bryter med den rådende fortellingen.
– Jeg har jo lest en del av hans analyser. Og han er en person som åpenbart står helt utenfor det som har blitt meningsfellesskapet i Europa. Men han er en veldig skarp analytiker, som er nøye på å referere faktiske politiske uttalelser for å begrunne sine konklusjoner, sier Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.
Hun mener sanksjonene er en trussel mot både ytringsfriheten og rettsstatsprinsippene i Europa. Den samme bekymringen deler den britiske Russland-analytikeren Mark Galeotti.
– Å innføre sanksjoner, som er et veldig, veldig alvorlig virkemiddel – da begynner vi å nærme oss det territorium der man forbyr «tankeforbrytelser». Og det er ikke noe jeg trodde Den europeiske union sto for, sier Galeotti til Klassekampen.
– Skummel utvikling
Sanksjonene som rammer Baud, er del av EUs prosjekt for å kontre det de kaller «Russland-drevne personer og enheter som driver med destabiliserende aktiviteter». I den seineste sanksjonspakka, som ble kunngjort mandag denne uka, er Baud ført opp sammen med kjente russiske politiske analytikere som Fjodor Lukjanov og Ivan Timofejev, som begge opptrer i «Ufred», Åsne Seierstads Brageprisvinnende reportasjebok fra Russland.
Baud skiller seg likevel ut fordi han er sveitsisk statsborger. Ifølge den sveitsiske avisa 24 Heures er han bosatt i Brussel. Han har tidligere jobbet for FNs fredsbevarende styrker, blant annet med minerydding, og dro i 2014 til Ukraina på vegne av Nato, der han ifølge Le Journal De Dimanche deltok i et omstruktureringsprogram for den ukrainske hæren og undersøkte opprinnelsen til håndvåpen brukt av prorussiske separatister i Donbass.
Baud har sagt i flere intervjuer at han utelukkende bruker vestlige kilder som grunnlag for sine analyser og aldri har mottatt en krone fra Russland.
Julie Wilhelmsen mener sanksjonene mot Baud må sees i lys av det tilspissede debattklimaet i Europa, der den som utfordrer de europeiske statenes forklaring på årsakene til Ukraina-krigen, blir beskyldt for å spre russisk propaganda.
– Men alternative analyser av hvorfor konflikten begynte, har ikke noe med å være prorussisk å gjøre, sier Wilhelmsen.
Hun mener alt tyder på at dette er analyser Baud har kommet fram til på egen hånd, og at hans forbrytelse rett og slett at han har trukket «feil» konklusjoner.
– Det er det som gjør at jeg synes dette er en veldig skummel utvikling. For vi vet fra teorier og analyser om samfunn som mobiliseres til kamp i eksistensiell konflikt, at det er veldig fristende å begynne å bryte egne demokratiske spilleregler for å samle befolkningen bak en enhetlig fortelling om hvordan konflikten ble til, og hvem som er fienden, sier Wilhelmsen.
– Speiler Putins Russland
Den britiske Russland-analytikeren Mark Galeotti mener mangelen på noen ordentlig begrunnelse for sanksjonene setter «en veldig bekymringsverdig presedens».
– Jeg er overrasket over at ingen følte at de trengte å gi en ordentlig solid begrunnelse for dette tiltaket. For alt vi egentlig har fått, er at de presenterer narrativer som støtter den russiske posisjonen. Vel, er det en forbrytelse? spør Galeotti.
EU viser i sin forklaring til at Baud er «en tilbakevendende gjest på prorussiske TV- og radioprogrammer» og at han «fungerer som en talerør for prorussisk propaganda og framsetter konspirasjonsteorier, for eksempel anklager han Ukraina for å ha orkestrert sin egen invasjon for å bli med i Nato». På denne måten mener de Baud bidrar til å støtte handlinger og politikk som «truer stabilitet og sikkerhet» i Ukraina.
Galeotti påpeker imidlertid at det å være et «talerør» innebærer at du formidler andres ord, men at EU ikke engang påstår at Baud er betalt eller vervet av Moskva.
– Han har bare meninger som vi kanskje ser på som bisarre eller på kanten av det dominerende narrativet, men likevel er det legitime meninger, sier Galeotti.
Selv om sanksjonene mot de russiske ekspertene er mindre sjokkerende, mener Galeotti også de er problematiske, fordi det dreier seg om relativt moderate stemmer i den russiske offentligheten, som er verdifulle for å forstå tankegangen i Kreml.
Både Wilhelmsen og Galeotti mener EU her ser ut som de har tatt et blad rett ut av læreboka til akkurat den staten de hevder å ville bekjempe. Galeotti peker også på at det vil spille rett inn i den russiske fortellingen om EU som intolerant og hyklersk.
«På hvilket tidspunkt tenkte EU at det var en god idé å begynne å speile Putins Russland?»
— Mark Galeotti, Russland-ekspert
– På hvilket tidspunkt tenkte Den europeiske union at det var en god idé å i praksis begynne å speile Putins Russland? Der man nettopp gjør det ulovlig å framføre narrativer som ganske enkelt er upraktiske eller ubeleilige? spør han retorisk.
– Bør skremme oss
Flere franske medier skriver at det er franskmennene som har vært pådriverne for de siste sanksjonene. Ifølge avisa Libération sa Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot at de kom «på initiativ fra» Paris. Selv om Baud er sveitsisk, og Sveits ikke er EU-medlem eller har innført EUs sanksjoner, er han nå nektet innreise til hele EU. Hans franske forlag Max Milo hevder ifølge 24 Heures at sanksjonene vil forhindre ham i å motta royalties innenfor EU.
Den norske professoren Glenn Diesen har hatt Baud som gjest på sin Youtube-kanal. Diesen har også selv blitt beskyldt for å spre russisk propaganda. Han mener begrunnelsen for EU-sanksjonene mot Baud bør skremme oss.
«Når 27 medlemsstater skal være enige om en felles politikk, er det alltid sterke insentiver for å forenkle og dumme ned konflikter som en kamp mellom skurker og helter. Problemet med å ikke erkjenne sikkerhetsbekymringene til motparten, er at vi ikke forstår deres politikk», skriver Diesen i en e-post til Klassekampen.
Klassekampen har vært i kontakt med Fjodor Lukjanov, som er sjefredaktør for tidsskriftet Russia in Global Affairs. Han er også tilknyttet Valdaj-konferansen, der han en gang i året intervjuer Vladimir Putin på scenen. Lukjanov skriver i en e-post at han ikke vet hva han skal si om sanksjonene, men at han ble glad for begrunnelsen.
«De vurderer meg veldig høyt», skriver han.
Det har ikke lykkes Klassekampen å få tak i Jacques Baud. Hans analytikerkollega Pascal Lottaz har vært i kontakt med ham og videreformidler på X følgende uttalelse:
«Som jeg skriver i bøkene mine, handler arbeidet mitt ikke om hvem som er god og hvem som er dårlig, men om hvor dårlig media gjenspeiler realitetene på bakken. Jeg ønsket å vise at selv uten russisk informasjon, kan man få en bedre forståelse av konflikten. Ideen er at måten du forstår en krise på, definerer hvordan du løser den», skriver Baud i uttalelsen og legger til:
«Jeg ante ikke hvor rett jeg hadde.»
