Bjørn Gillund har delt denne artikkelen med deg.

Bjørn Gillund har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

En farlig kopling

Da nyheten om et angrep på hanukka-­feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet. I Washington ble to unge israelere drept i fjor da de forlot et arrangement på byens jødiske museum. Gjerningsmannen sa han gjorde det for Gaza.

Likevel har både Aftenposten på lederplass og meningsbærere på sosiale medier gått langt i å bruke Sydney-­massakren til å ansvarliggjøre nordmenn som markerer støtte til palestinere. Aftenposten skriver at «Palestina-­aktivistene kan gjøre mer for å bekjempe både antisemittisme og radikalisering» i en leder om Sydney-­angrepet. Tidligere jødiske talspersoner som Ervin Kohn og Ronan Bahar peker på slagordet «Globalize the intifada», som de mener er en oppfordring til å drepe jøder hvor som helst i verden. Podkastvert Henrik Beckheim skriver på Facebook at Palestinakomiteens leder Line Khateeb «står åpenlyst og roper på massakre på jøder i våre norske gater».

Det er ikke uproblematisk å sidestille engasjement for palestinere med oppfordring til massedrap på jøder, for å si det forsiktig. Det er forståelig at jøder i Norge kjenner på stor frykt etter et bestialsk angrep på trosfeller i ­Australia. Men å framstille mennesker som engasjerer seg for humanitet og folkerett for palestinere som hat­agitatorer, er en forsimpling av vår hjemlige debatt. På samme måte som nordmenn med jødisk tilhørighet ikke skal holdes ansvarlige for israelsk politikk, må vi unngå å stemple Palestina-aktivister som terrorister. En diskusjon om hvilke slagord som blir oppfattet svært negativt av en liten, norsk minoritet, er det likevel fornuftig å ta. Her går det an å møtes og lytte til hverandre. Men jødiske barn bør ikke bli fortalt at folk som bærer et ­palestinaskjerf, oppfordrer til drap på jøder. De har snarere engasjert seg mot en brutal krig og for menneskeverd, og flere av dem er også jødiske.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).