– Det vil jo være svært underlig om klasserommet blir det eneste stedet barna ikke kommer i kontakt med engelsk, sier Anne Dahl.
Hun er professor i engelsk språkvitenskap ved NTNU og er skeptisk til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt ferske forslag om å fjerne engelsk fra timeplanen de første skoleårene.
Det var i forrige uke at Nordtun i et intervju med Aftenposten foreslo å kutte ut engelsk, samfunnsfag og KRLE for de minste elevene.
Bakgrunnen er at Nordtun vil styrke undervisningen i de grunnleggende ferdighetene i småskolen, altså i lesing, skriving og regning. I tillegg mener Nordtun det er viktig for elevene å være i aktivitet, skape vennskap og jobbe med problemløsning gjennom praktiske og estetiske fag.
Dahl, som blant har forsket på engelskfagets betydning i småskolen, er bekymret for at kan oppstå store sosiale ulikheter om skolen ikke lenger skal ta ansvar for engelskundervisningen.
Hun er ikke aleine om å stille spørsmål ved Nordtuns forslag.
Viktig med variasjon
– Engelsk er et kjernefag i norsk skole og det er ikke mindre relevant nå enn før, sier Lisbeth M. Brevik til Klassekampen.
Brevik, som blant annet forsker på elevers bruk av engelsk i og utenfor skolen, påpeker at elevene bruker engelsk mye i hverdagen. Internasjonalt er det også viktigere enn noensinne å være god i nettopp engelsk.
– Det å ha flere fag skaper variasjon og kan bidra til økt motivasjon blant elevene. Vi vet også at elevene liker engelsk – det er et populært fag i skolen, sier hun.
Brevik mener Nordtun undervurderer hvordan faget bidrar til å lære elevene grunnleggende lese- og språkforståelse, og sier dette igjen kan ha en positiv effekt på lesing i andre fag.
«Engelsk er ikke mindre relevant nå enn før.»
— Lisbeth M. Brevik, professor
– Vi ser i flere sammenhenger på høyere trinn at fagene trekker positivt på hverandre. Desto flere språk du lærer, jo lettere blir det å mestre andre språk.
– Hvor viktig er det for språkutviklingen at elevene begynner å lære engelsk tidlig i skoleløpet?
– Det vet vi for lite om, men vi ser at engelskfaget er noe elevene er motiverte for og er interesserte i. For å fange opp flest mulig og bidra til både motivasjon og mestring, er engelsk viktig. Mange liker å bruke engelsk.
Dahl fra NTNU mener imidlertid at den tradisjonelle engelskundervisningen ikke nødvendigvis fungerer så godt i småskolen.
– Fordelene de aller yngste har når det gjelder å lære språk, kommer ikke først og fremst til sin rett i klasserommet. Barna er spesielt gode på å suge til seg ord og uttrykk, og det blir man vel så mye eksponert for utenfor skolen.
Hun mener derfor det er på tide å tenke nytt om språkundervisningen for de aller yngste.
– Man kunne for eksempel innført et fag som bare heter «språk». Slik kan man veksle mellom å lese og skrive, både på engelsk og norsk.
Mener språk nedprioriteres
Gerard Doetjes er leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen ved Høyskolen i Østfold. Han mener det ikke er noen motsetning mellom Nordtuns visjoner om en mer praktisk skole og engelskfagets plass i småskolen. Elevene tilegner seg både skriftlig og muntlig kompetanse gjennom faget, mener han.
– Men man kan gjerne tenke nytt rundt hvordan man kan undervise i språk på et mer praktisk vis. God engelskundervisning kan også foregå i skolegården, sier Doetjes som savner en grundigere analyse fra regjeringen før man eventuelt går inn og kutter i fagene.
Doetjes er samtidig bekymret for at forslaget inngår i en større kontekst, hvor engelsk og fremmedspråk over tid har blitt nedprioritert av myndighetene.
Han viser til at kunnskapsdepartementet har foreslått å fjerne engelsktimer for å få plass til valgfag i 5.–7. trinn, at arbeidslivsfaget på 8.–10. trinn spiser seg inn på engelsk fordypning, fransk og tysk – og at tilleggspoengene for språkfordypning i videregående skole er borte.
– Jeg er bekymret for hva konsekvensene av alle grepene vi har gjort vil være om fem til ti år. For et land som Norge er engelsk og fremmedspråk uhyre viktig for å holde kontakten med og forstå omverdenen.
