Roman

Utenfor kartet

Knausgårds sjette bind om Morgenstjernen er et høydepunkt i serien.

Tom Egil Hverven
Voldelig dynamikk: Knausgård trekker lange linjer tilbake til blant annet fortellingen om Kain og Abel. Her er Kain malt av Giuseppe Bezzuoli (1784–1855). Giuseppe bezzuoli, cainoVoldelig dynamikk: Knausgård trekker lange linjer tilbake til blant annet fortellingen om Kain og Abel. Her er Kain malt av Giuseppe Bezzuoli (1784–1855). Giuseppe bezzuoli, caino

Karl Ove Knausgård

Jeg var lenge død

Forlaget Oktober 2025, 490 sider

Etter to romaner som ikke tilførte serien like mye som Karl Ove Knausgårds første tre bind om Morgenstjernen, beveger sjette bok seg inn på sentrale spor i det omfattende verket. «Jeg var lenge død» tar opp tråder fra det andre bindet, «Ulvene fra evighetens skog». Syvert Løyning, en relativt enkel fyr, etablerer seg der som begravelsesagent på Sørlandet. Han er en av seriens mest vellykkede komiske figurer, i romaner som utforsker den tynne grensen mellom liv og død. Syvert leter etter familierelasjoner i Russland, der den avdøde faren hadde en kjæreste. Sporene fører ham til moderne varianter av russisk-ortodoks tro på et liv etter døden – vitenskapelig transhumanisme. I «Jeg var lenge død» følger Syverts yngre bror Joar slike spor lenger enn langt. Bokas tittel er inspirert av «eg var longo død», noen av de første ordene i ‘Gullhanen’, et formfullendt, drømmeaktig dikt av Olav H. Hauge. Sammen med sitater fra Voluspá danner slike tekster en viktig klangbunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.