Den som kjenner Aasne Linnestås forfatterskap, eller for den saks skyld Aasne Linnestå selv, vet at der hun er, blir det sjelden helt mørkt, heller ikke når hun skriver fra bunnen av Vestfjorddalen, der solen forsvinner en gang i oktober, og kommer tilbake 12. mars klokken tolv, når den spede, men gnistrende klare vårsolen visstnok treffer fabrikkbroen på Norsk Hydro. Vi burde kanskje vært der, i Rjukan, Linnestås hjemby, når vi skal snakke om hennes nye roman – «Solen er en het juvel» – for dette er en stedsforankret fortelling; et litterært portrett av et av Norges eldste industristeder, som Linnestå først og fremst husker for ganske andre ting enn fossefall og kunstgjødsel.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
