Karl Ove Knausgård

Jeg var lenge død

Forlaget Oktober 2025, 490 sider

Etter to romaner som ikke tilførte serien like mye som Karl Ove Knausgårds første tre bind om Morgenstjernen, beveger sjette bok seg inn på sentrale spor i det omfattende verket. «Jeg var lenge død» tar opp tråder fra det andre bindet, «Ulvene fra evighetens skog». Syvert Løyning, en relativt enkel fyr, etablerer seg der som begravelsesagent på Sørlandet. Han er en av seriens mest vellykkede komiske figurer, i romaner som utforsker den tynne grensen mellom liv og død. Syvert leter etter familierelasjoner i Russland, der den avdøde faren hadde en kjæreste. Sporene fører ham til moderne varianter av russisk-ortodoks tro på et liv etter døden – vitenskapelig transhumanisme. I «Jeg var lenge død» følger Syverts yngre bror Joar slike spor lenger enn langt. Bokas tittel er inspirert av «eg var longo død», noen av de første ordene i ‘Gullhanen’, et formfullendt, drømmeaktig dikt av Olav H. Hauge. Sammen med sitater fra Voluspá danner slike tekster en viktig klangbunn.