Leder

Seierherrene

Mari Skurdal

Ingen som så seansen i Knesset i går, trenger å lure på hvilken part som kommer vinnende ut av USAs president Donald Trumps såkalte fredsplan for Midtøsten. De eneste i salen som nevnte Palestina, to representanter for venstresidepartiet Hadash, ble effektivt ført ut av salen før Trumps tale. De øvrige, hvorav mange var iført Trumps karakteristiske røde kapser, for anledningen med budskapet «Trump the peace president», tok varmt imot USAs øverstkommanderende. Fra Israels fremste talerstol ble Trump nærmest lovet fredsprisen neste år, og i mellomtida foresto statsminister Benjamin Netanyahu at han som første utlending skulle få Israels fremste æresbevilgning. Trump selv vektla de tette båndene mellom landene. USA og Israel hadde stått opp mot ondskap sammen, sa han, og la til at «Israel har med vår hjelp vunnet alt som kan vinnes med væpnede styrker».

«Det er utenkelig å se for seg noe liknende for Ukraina.»

Det er utenkelig å se for seg noe liknende for Ukraina – at Trump tvinger gjennom en våpenhvile på Russlands premisser, foreslår seg selv som overgangssjef i ukrainske områder, åpner landet for russiske næringsinteresser og møter opp i Dumaen for å få ros for innsatsen. Likevel er det knapt kritiske røster til Trumps Gaza-plan. USAs nye mantra er «peace through strength», fred gjennom styrke, som later til å bety å bruke rå makt på å presse gjennom sin vilje. Trump oppfordret endatil Israels president om å benåde Netanyahu, slik at korrupsjonssaken mot ham blir lagt til side. Rettsstat og demokrati – slikt er tilsidesettbare hindre i Trumps verden.

I går fikk endelig gisler og fanger møte sine familier etter år og måneder i fangenskap. Det er godt at bomberegnet over Gaza har stilnet. Samtidig er planen som nå skal diskuteres i Egypt, lite annet enn en seierherrenes overtakelse av Gaza. Det er vanskelig å se for seg at en slik plan ville blitt vurdert seriøst på noe annet tidspunkt enn nå, når ødeleggelsene er så store at nesten hva som helst framstår bedre. Som scenene fra Knesset i går viste, er det ingen grunn til å ha illusjoner om at Trumps plan kan gi noen rettferdig fred. Israel og USA er forent i den nye fred gjennom styrke-strategien, uansett om prisen er 67.000 døde palestinere.

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen