Leder

Kampen om historien

Mari Skurdal

Denne uka kunngjorde USAs president Donald Trump at førstkommende mandag er Christopher Columbus-dagen. Slik har det vært i USA siden 1930-tallet, helt fram til Joe Bidens presidentperiode. Han omdøpte den til Urforlkdagen og oppfordret amerikanere til å «ære for vår mangfoldige historie og urfolkene som bidrar til å forme nasjonen». At det er en ny sheriff i byen, bruker Trump enhver anledning til å slå fast – også denne. Når han nå ber amerikanere hylle den italienske sjøfareren, er det som «den første amerikansk helten, en gigant i vestlig sivilisasjon». Columbus brakte med seg «tusenvis av år med visdom, filosofi, fornuft og kultur over Atlanterhavet til Amerika – og la grunnlaget for den ultimate triumfen for vestlig sivilisasjon mindre enn tre hundreår seinere 4. juli 1776». Trump vil følge hans eksempel og forplikter seg til å «gjenreise en nasjon som nok en gang våger å temme det ukjente».

«Borte blir etnisk rensing, utnyttelse og ran.»

Det begynner å bli noen år siden vi sist så en slik ublu hyllest av kolonisering, men for Trumps bevegelse blir fordrivelsen av amerikanske urinnbyggere altså framstilt som en dyd. Ifølge visepresident J.D. Vance «bygde vi våre byer opp av ørkenen». Maga-bevegelsens fortelling låner forestillinger vestlige land i sin tid brukte for å legitimere kolonialisering og imperiebygging: enten som et terra nullius – et ingenmannsland – åpent for erobring, eller som områder fylt av usiviliserte grupper med behov for vestlig dominans og kultivering. Borte blir etnisk rensing, folkemord, utnyttelse og ran.

Det som utspiller seg, er en kamp om historien. Men trådene strekker seg også inn i nåtid og framtid. Trumps 20-punktsplan gjør for eksempel Gaza til noe som minner om vestlige kolonier. Gazastripa får Trump, en stormakts statsoverhode, som administrerende direktør. Utenlandske selskaper får fritt leide til å etablere seg og hente ut profitt. Palestinerne som bor i Gaza, har få roller å fylle. De kan bli tjenerklasse i en nybygd Dubai-liknende by, og noen få kan kanskje få innta en plass i en ny, korrupt elite. 65 år etter at FN bestemte at ingen nye kolonier skal opprettes, underlegges Gaza nå Trump og hans korrupte forretningsimperium.

Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal