Leder

Kampen om historien

Mari Skurdal

Denne uka kunngjorde USAs president Donald Trump at førstkommende mandag er Christopher Columbus-dagen. Slik har det vært i USA siden 1930-tallet, helt fram til Joe Bidens presidentperiode. Han omdøpte den til Urforlkdagen og oppfordret amerikanere til å «ære for vår mangfoldige historie og urfolkene som bidrar til å forme nasjonen». At det er en ny sheriff i byen, bruker Trump enhver anledning til å slå fast – også denne. Når han nå ber amerikanere hylle den italienske sjøfareren, er det som «den første amerikansk helten, en gigant i vestlig sivilisasjon». Columbus brakte med seg «tusenvis av år med visdom, filosofi, fornuft og kultur over Atlanterhavet til Amerika – og la grunnlaget for den ultimate triumfen for vestlig sivilisasjon mindre enn tre hundreår seinere 4. juli 1776». Trump vil følge hans eksempel og forplikter seg til å «gjenreise en nasjon som nok en gang våger å temme det ukjente».

«Borte blir etnisk rensing, utnyttelse og ran.»

Det begynner å bli noen år siden vi sist så en slik ublu hyllest av kolonisering, men for Trumps bevegelse blir fordrivelsen av amerikanske urinnbyggere altså framstilt som en dyd. Ifølge visepresident J.D. Vance «bygde vi våre byer opp av ørkenen». Maga-bevegelsens fortelling låner forestillinger vestlige land i sin tid brukte for å legitimere kolonialisering og imperiebygging: enten som et terra nullius – et ingenmannsland – åpent for erobring, eller som områder fylt av usiviliserte grupper med behov for vestlig dominans og kultivering. Borte blir etnisk rensing, folkemord, utnyttelse og ran.

Det som utspiller seg, er en kamp om historien. Men trådene strekker seg også inn i nåtid og framtid. Trumps 20-punktsplan gjør for eksempel Gaza til noe som minner om vestlige kolonier. Gazastripa får Trump, en stormakts statsoverhode, som administrerende direktør. Utenlandske selskaper får fritt leide til å etablere seg og hente ut profitt. Palestinerne som bor i Gaza, har få roller å fylle. De kan bli tjenerklasse i en nybygd Dubai-liknende by, og noen få kan kanskje få innta en plass i en ny, korrupt elite. 65 år etter at FN bestemte at ingen nye kolonier skal opprettes, underlegges Gaza nå Trump og hans korrupte forretningsimperium.

Leder

Kulturkutt?

Over sju sider i Morgenbladet legger avisas kulturredaktør Bernhard Ellefsen fram visjoner for en «prinsipiell nyorientering og en radikal omvurdering av kulturens midler og mål». Ellefsen har fått med seg at store amerikanske tekselskaper løper ærend til de mest autoritære kreftene i Vesten. De er «fascismen på forhånd», siterer Ellefsen. Hans mål er å angi en annen retning: «Alle som jobber for kultur på fellesskapets midler må jobbe som om det brenner under føttene deres. For det gjør det. Det brenner under føttene våre.

Mari Skurdal

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene.

Mari Skurdal

God stemning

Landets største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet – selve grunnstammen i den norske velferdsstaten – har landsmøte i disse dager. Den nye lederen, Helene Harsvik Skeibrok, som overtar for Mette Nord, som har ledet forbundet siden 2013, la i et intervju med Klassekampen denne uka vekt på at fagbevegelsen skal ha kontakt med alle på rødgrønn side: «Vi snakker ikke bare med ett parti. Vi har samtaler med alle partier, spesielt de fem på venstresida.» Fagforbundet kvitterte ut forbrødringsstrategien med å invitere Tonje Brenna (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV) og Arild Hermstad (MDG) til en lengre samtale på landsmøtet i går. Det ble en svært så jovial seanse. Partiene var skjønt enige om at kommuneøkonomien måtte styrkes i statsbudsjettet for å sikre tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Budskapet fra Vedum, Brenna og Martinussen – kanskje noe mer forbeholdent fra Bergstø og Hermstad – var at partiene i budsjettforhandlingene måtte konsentrere seg om det de sto sammen om.

Bjørgulv Braanen