Er mennesket godt fra naturens side, men ødelagt av samfunnet? Eller er menneskenaturen grunnleggende egoistisk – bare holdt i tømmene av samfunnets normer og strukturer? Det er spørsmålene Bertolt Brecht stiller i skuespillet «Det gode mennesket fra Sezuan» (1942). Og det er moralske dilemmaer som dette som har engasjert Vigdis Hjorth i årevis, helt siden hun så teaterstykket for første gang som tolvåring.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
