Leder

Prisen settes ikke i Norge

«Strømprisen settes ikke høyt for moro skyld. Det er et signal om at noe er problematisk. Når strømprisen er ekstremt høy, sånn som da vi hadde 13 kroner kilowattimen i fjor høst, så er det signal om at nå begynner markedet å nærme seg grensa for hva vi kan levere.» Det sa Anders Lie Brenna i Energiwatch på Dagsnytt 18 i forrige uke, som en advarsel mot Norgespris. Men det er ikke mangel på kraft eller variasjon i forbruk som bestemmer prisen. Og når den nye kraftlinja over Sognefjorden settes i drift i dag, blir også forbrukerne i Midt-Norge «velsignet» med europeiske strømpriser.

«Det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk.»

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, som har lang erfaring fra kraftbransjen, skriver i Aftenposten denne uka at økonomene som hevder at Norgespris er feilslått, overser hvordan det norske kraftsystemet faktisk fungerer. I stedet for å produsere mest strøm når behovet er størst, som ville vært det eneste logiske, produserer kraftanleggene nå mest strøm når prisene er høye, mens de struper produksjonen når de er lave.

Kraftanlegg i Norge har magasiner som er så store at de samlet dekker mer enn halve årsforbruket. «I et reint norsk system burde kraftprisene derfor ikke variere mye fra time til time eller fra dag til dag», skriver Næss. Hva er det da som gjør at prisene svinger stadig mer? spør han – og svarer selv: «Den enkle forklaringen er kraftutvekslingen med utlandet.» Variasjonen på strømprisene har økt drastisk i takt med utbyggingen av nye kabler. Strømprisen i Norge er i realiteten en europeisk pris. «For europeerne kan pris være et nyttig signal for å tilpasse forbruket. For norske husholdninger er det meningsløst. Det er ikke mangel på kraft i Norge når vinden stilner i Tyskland eller sola går ned i Spania. Vi har aldri vært i nærheten av å produsere for full kapasitet.» «Det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk», slår Næss fast. Det er argumenter mot Norgespris – den gjelder for eksempel ikke for industrien – men at den skulle forstyrre en skjør og nødvendig prismekanisme i det norske kraftsystemet, er ikke blant dem.

Leder

April och tystnad

Våren ligger öde. Det sammetsmörka diket krälar vid min sida utan spegelbilder. Det enda som lyser är gula blommor. Jag bärs i min skugga som en fiol i sin svarta låda.

Den stille uke

Dagene vi nå befinner oss i kalles den stille uke. Fra palmesøndag til påskeaften sto orgelet tidligere urørt under gudstjenestene, og det var stille fra kirkeklokkene. Den norske kirke forteller at det hviler et dypt alvor over denne uka. Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen, viste til krigen i Midtøsten da han konstanterte på NRKs radioprogram «Mandagspanelet»: Denne uka ser ikke ut til å bli stille. Før helga ble det klart at tusenvis av amerikanske soldater er på vei til Midtøsten, og det som ser ut til å være forberedelsene til amerikanske bakkeoperasjoner i Iran. Mandag kom USAs president Donald Trump med en ny uttalelse på sin egen sosiale medieplattform Truth social. Der hevder han at en avtale snart kommer på plass.

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger. Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver.