DebattDesinformasjon

Svar til Kuldova og Østbø

Lars Audun Bråten (Lærer)

Forskerne Kuldova og Østbø (15. september) har rett i at jeg er forvirret. Det er imidlertid ikke begrepet desinformasjon som gjør meg forvirret, men deres kronikk 9. september, som mitt innlegg 12. september var et svar på. Dette må forskerne ta på sin egen kappe når de skriver en så ullen og lite håndfast kronikk. Noe av problemet med deres opprinnelige tekst er at den helt mangler konkrete eksempler på debatter der beskyldninger om desinformasjon verserer. Slike eksempler tilbydde jeg i omtalen av skattedebatten i valgkampen og norsk Nato-motstand. Hvis forskerne hadde fulgt med i debatten om disse to fenomenene, ville de sett at beskyldninger om desinformasjon hagler. I skattedebatten hagler de fra begge sider, som jeg skrev, mens i Nato-diskusjoner er det Nato-tilhengerne som så å si alltid kaller Nato-motstand for desinformasjon og russiske påvirkningskampanjer. I sitt svar til meg, tvinges forskerne til å bli mer konkrete fordi de, på en litt snurt måte, går i rette med mine eksempler. Slik ble også deres synspunkter tydeligere, og derfor kan de takke meg for å ha gjort deres eget syn på saken mer håndgripelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Bistand

Korttenkt å kutte FN-sambandet

Regjeringens budsjettkutt til FN-sambandet setter en unik kunnskapsinstitusjon i fare. Dette er uforståelig og uklok politikk fra regjeringen. I en tid preget av krig i Europa, og svekket tillit til demokrati og internasjonalt samarbeid, trenger vi mer kunnskap om FN, folkeretten og globale løsninger – ikke mindre. Likevel risikerer vi nå å svekke en av de viktigste aktørene som formidler nettopp denne kunnskapen til folk i hele landet. Kuttet rammer spesielt lærere og skoleelever, men også det norske demokratiet som helhet. Hvert år møter FN-sambandet over 100.000 unge mennesker gjennom sitt arbeid i skolen. Tilbudene bidrar til å gjøre komplekse internasjonale spørsmål forståelige og relevante. De gir innsikt i hvorfor internasjonale regler og institusjoner betyr noe, spesielt for et lite land som Norge. Kunnskap om FN og folkeretten er ikke bare et spørsmål om utenrikspolitikk.

Benedicte Bull (professor, UiO) og 16 andre
Antisemittisme

Den siste pogromen

Henryk Blaszczyk var åtte år gammel og var endelig kommet hjem til Kielce, midt imellom Kraków og Warszawa. Han møttes av sine sinte foreldre som hadde meldt ham savnet til politiet ettersom han hadde vært borte i tre dager uten å si hvor han skulle. Foreldrenes reaksjon gjorde ham redd og målløs. Det var da faren stilte ham spørsmålet. «Har jødene tatt deg?». Henryk visste ikke hva han skulle si.

Tomas Ibsen Göransson
Fiske

Bærekraft, rytme og torsk

Havet blir varmere, og skreien tilpasser seg. Da holder det ikke å justere kvoter. Skal verdens største torskebestand forbli bærekraftig, må forvaltningen bygge på den biologiske rytmen som gjennom generasjoner gjorde bestanden robust. Klassekampen og journalist Ole M. Rapp peker på at stigende havtemperatur i Barentshavet kan være en viktig forklaring på den svake utviklingen for skreien. Det er en viktig observasjon. Men klimaendringene er bare én del av bildet.

Arne Pedersen