Kronikk

Desin­for­masjon og dannelse

Dannelse er ikke et luksusfenomen forbeholdt fredelige tider, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet.

KULER OG KUNNSKAP: Tiltakene vi har mot hybrid krigføring er alle oppstykket og rettes i hovedsak mot symptomene. Det vi trenger, er borgere med substansiell kunnskap, skriver forfatterne. Her Forsvarsmuseet. FOTO: FORSVARSMUSEETKULER OG KUNNSKAP: Tiltakene vi har mot hybrid krigføring er alle oppstykket og rettes i hovedsak mot symptomene. Det vi trenger, er borgere med substansiell kunnskap, skriver forfatterne. Her Forsvarsmuseet. FOTO: FORSVARSMUSEET

De siste årene har bevisstheten om «sammensatte trusler» og «hybridkrig» heldigvis økt, mye takket være PSTs, E-tjenestens og NSMs arbeid. Men der eksempelvis sabotasjeaksjoner og cyberangrep er konkrete, er desinformasjon og påvirkningsoperasjoner mer uhåndgripelige størrelser. Betegnelsene er kjente, men begrepsforvirringen er stor, og bekymringer om falske nyheter, feilinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier, samt sosiale mediers makt, informasjonsintegritet og økende polarisering omtales gjerne i samme åndedrag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.

Hva forteller Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer oss om rikdom og ulikhet i Norge?