Kronikk

Desin­for­masjon og dannelse

Dannelse er ikke et luksusfenomen forbeholdt fredelige tider, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet.

KULER OG KUNNSKAP: Tiltakene vi har mot hybrid krigføring er alle oppstykket og rettes i hovedsak mot symptomene. Det vi trenger, er borgere med substansiell kunnskap, skriver forfatterne. Her Forsvarsmuseet. FOTO: FORSVARSMUSEETKULER OG KUNNSKAP: Tiltakene vi har mot hybrid krigføring er alle oppstykket og rettes i hovedsak mot symptomene. Det vi trenger, er borgere med substansiell kunnskap, skriver forfatterne. Her Forsvarsmuseet. FOTO: FORSVARSMUSEET

De siste årene har bevisstheten om «sammensatte trusler» og «hybridkrig» heldigvis økt, mye takket være PSTs, E-tjenestens og NSMs arbeid. Men der eksempelvis sabotasjeaksjoner og cyberangrep er konkrete, er desinformasjon og påvirkningsoperasjoner mer uhåndgripelige størrelser. Betegnelsene er kjente, men begrepsforvirringen er stor, og bekymringer om falske nyheter, feilinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier, samt sosiale mediers makt, informasjonsintegritet og økende polarisering omtales gjerne i samme åndedrag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Debatten om å lese klassikere i skolen må handle om hva man egentlig skal bruke dem til.

Trumps såkalte freds­av­tale vil gi uten­lands­ke investorer fritt spillerom i Gaza. Det blir et siste slag mot en befolkning som har mistet alt.

Skrotingen av atomav­talen med Iran lærer resten av verden at diplomati og folkerett er lite verdt i møte med Vestens stormakter.