DebattInformasjon

Svar til Bråten

Tereza Østbø Kuldova (Forskningsleder og forsker 1, Oslomet)Jardar Østbø (Professor, Forsvarets høgskole)

I et motinnlegg til vår kronikk i Klassekampen 10. september spør Lars Audun Bråten (12. september): «Hva er desinformasjon?». Hans innlegg er et godt eksempel på hvor langt begrepsforvirringen har kommet. Spørsmålet om hvordan skattesystemet skal innrettes, dreier seg nettopp ikke først og fremst om fakta, men om politiske oppfatninger. På samme måte har norske Nato-motstandere et legitimt politisk standpunkt, og kan ikke automatisk beskyldes for å være ofre for russisk desinformasjon. Argumentet om «sårbare grupper» som lette ofre for russisk desinformasjon, er ikke vårt, men drives fram av «bekjempelsesparadigmet», der slike minoritetsstandpunkter, som for eksempel Nato-motstand, nærmest utelukkende ses på som resultat av russisk desinformasjon og hybridkrig, og dermed ikke bare illegitime, men også farlige. Her synes Bråten å ha overtatt logikken til dem han er uenig med, bare med motsatt fortegn. Faktasjekk kan kun benyttes til enkle problemstillinger. Til komplekse problemer, som spørsmålet om Nato gjør verden tryggere, trenger vi en opplyst debatt, ikke enkle dikotomier. Og til en opplyst debatt trenger vi substansiell kunnskap om historie, politikk og kultur, ikke tekniske vidunderløsninger og meta-ferdigheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Internasjonal fotball

Israel og UEFA

Det er ingen grunn til å ty til menneskerettslige argumenter for å henvise Israel til den fotballkonfederasjonen de tilhører geografisk: AFC, den asiatiske fotball­konføderasjonen. Ikke engang frykten for å provosere Trump gjør seg gjeldende her. Tvert imot: Abrahams­avtalen, som ifølge Trump har skapt fred og ­fordragelighet i Midtøsten, har fjernet argumentet for at Israel som eneste asiatiske land får delta i europeisk fotball. UEFA trenger derfor hverken politisk betente beslutninger eller Gianni Infantinos betenkeligheter for å ta en beslutning om å la geografien telle i ­vurderingen av hvem som hører inn under UEFA. Dette vil være til fordel for alle parter. Israel vil få en lettere vei inn i fremtidige verdensmesterskap. Fotballen i Midtøsten vil bli mer potent. Europa slipper å krangle internt og sparer mange penger på sikkerhetstiltak. I tillegg kan det bli skikkelig ­derbystemning om Israel skulle trekke Syria eller Libanon i sin kvalifisering til asiamesterskap og verdensmesterskap. Med kartet i den ene hånden og Abrahamsavtalen i den andre, kan UEFA avslutte samarbeidet med israelsk fotball og ønske lykke til i AFC, uten en eneste henvisning til folkemord eller forakt for FN og internasjonale lover og regler.

Richard Zell
Oppvekst

Barnets tre første leveår

Håper mange merket seg barnehagelærer Hans Flaatens artikkel 1. oktober. Han har arbeidet i barnehage i 40 år og deler sine erfaringer: «Jeg har aldri sett at de minste barna har hatt noen fordeler av å være i en barnehage, snarere tvert imot.» Jeg tenker med gru på de små som gråter når mor eller far leverer dem. De mister den basale tryggheten de trenger for å bli «gangs menneske». Hvorfor får flere unge psykiske problemer? Er det fordi de ble fratatt den tryggheten hos en forelder de hadde behov for som små? Vi ofrer de minste for økonomisk vekst. Men det straffer seg. Det må lønne seg å være hjemme med barna de tre første leveårene.

Liv Johannson
Folkeretten

En tid for mot

Israels fremferd i Gaza og på Vestbredden gjør at stadig flere land reagerer, både med fordømmelse, anerkjennelse av Palestina, og med løfter om boikott av Eurovision eller fotball-VM hvis Israel får delta. Regjeringen holder en lav profil, og vil ikke engang trekke Oljefondet ut av investeringer som bidrar til krig og okkupasjon i Palestina. Siden den andre verdenskrig har internasjonale spilleregler vært definert av vestlige demokratier, basert på overlegen økonomisk og militær makt. Etter som maktbalansen har dreid, ser vi også en rask bevegelse bort fra en rettsstyrt, multipolar verden, over til en ny virkelighet der alle de mektigste statene har varianter av autoritære styresett. Vår nye hverdag er en tyrannopolar verdensorden, der stadig flere land ignorerer folkeretten, fordi prisen for slik adferd har falt, og der de rettslojale statene står uten et tydelig, mektig og modig foregangsland. Regjeringen sier ­alenegang eller for sterke reaksjoner fra Norge kan gjøre det mer krevende å bidra positivt i Midtøsten. Men per i dag kommer ingen hjelpesendinger, medisiner, observatører, penger eller noe som helst inn i Gaza. Israel ignorerer alle krav fra verdenssamfunnet.

Christian Torset