DebattInformasjon

Svar til Bråten

I et motinnlegg til vår kronikk i Klassekampen 10. september spør Lars Audun Bråten (12. september): «Hva er desinformasjon?». Hans innlegg er et godt eksempel på hvor langt begrepsforvirringen har kommet. Spørsmålet om hvordan skattesystemet skal innrettes, dreier seg nettopp ikke først og fremst om fakta, men om politiske oppfatninger. På samme måte har norske Nato-motstandere et legitimt politisk standpunkt, og kan ikke automatisk beskyldes for å være ofre for russisk desinformasjon. Argumentet om «sårbare grupper» som lette ofre for russisk desinformasjon, er ikke vårt, men drives fram av «bekjempelsesparadigmet», der slike minoritetsstandpunkter, som for eksempel Nato-motstand, nærmest utelukkende ses på som resultat av russisk desinformasjon og hybridkrig, og dermed ikke bare illegitime, men også farlige. Her synes Bråten å ha overtatt logikken til dem han er uenig med, bare med motsatt fortegn. Faktasjekk kan kun benyttes til enkle problemstillinger. Til komplekse problemer, som spørsmålet om Nato gjør verden tryggere, trenger vi en opplyst debatt, ikke enkle dikotomier. Og til en opplyst debatt trenger vi substansiell kunnskap om historie, politikk og kultur, ikke tekniske vidunderløsninger og meta-ferdigheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

Hvilket «narrativ» deler du, Brock-Utne?

Når ordet «narrativ» brukes på norsk, er det all grunn til å spisse ørene. Særlig når noen hevder at de ikke deler det. Som Birgit Brock-Utne i Klassekampen 3. september. Jeg foretrekker «fortelling». Det ligger nærmere opp til ord som «diktning» og «fantasi». Som hennes fortelling om nedgangen i antall atomvåpen.

Ukraina

Svar til Byrkjeland

Gro Byrkjeland beskylder meg 26. august for å «spreie anti-ukrainske påstandar»: «I motsetnad til Rønsen, seier statsminister Jonas Gahr Støre … at Russland ikkje har skruplar når det gjeld å skilje mellom sivile og militære formål.» En merkelig påstand, når utgangspunktet er min observasjon om at «både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål». Ukraina angriper nå mål langt inn i Russland. Zelenskyjs droner har ramma Wildberries’ lagre i Moskva og St. Petersburg. Wildberries kalles ofte «Russlands Amazon» – en gedigen netthandel av klær, sko og så videre, med 48.000 ansatte som ifølge Wikipedia behandler 750.000 ordre om dagen. Etter et angrep 22.

Våpeneksport

Har vi ein våpen­in­dustri som ikkje toler dagslys?

I 2025 avslørte NRK at norske våpen frå Nammo er blitt brukt mot palestinarane på Gaza. No ønsker regjeringa å verne norsk våpenindustri mot openheitslova. Midt i sumarferien publiserte regjeringa eit høyringsforslag om unntak frå openheitslova med høyringsfrist 30. september 2026. I forslaget ønsker ein å «tydeleggjere forholdet» mellom openheitslova og eksportkontrolloven. I klartekst vil den føreslådde forskriftsendringa fjerne høve til å bruke openheitslova for innsyn i eventuelle brot på våre folkerettslege pliktar gjort av norsk våpenindustri. Openheitslova er i dag eit viktig verktøy, som gir alle nordmenn høve til å etterspørja aktsemdvurderingar frå norske bedrifter. I desse aktsemdvurderingane må bedrifter svare for deira aktivitet, inkludert direkte tilknytte leverandørkjeder og forretningspartnarar, og greie ut om korleis denne aktiviteten påverkar menneskerettane og anstendige arbeidsforhold. Ufullstendige eller forsinka svar kan klagast på til Forbrukertilsynet som kan ileggja gebyr. Eksportkontrolloven for eksport av forsvarsmateriell er diametralt motsett av openheitslova og har streng teieplikt.