Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges.
Allerede abonnent? Logg inn
«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.
Lasse EfskindReallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.
Gisle HavsteinI Klassekampen forrige uke redegjorde lederen for Landsforeningen for overvektige for sine økonomiske bindinger til slankesprøyteprodusenten Novo Nordisk. Det er bra. Men når industrien knytter til seg fagfolk og pasientforeninger, kjøper den samtidig tilgang til deres troverdighet og autoritet. Den bivirkningen er mer interessant enn pengeoverføringene. For interessekonflikter likner fedme: De er en risikofaktor. Høy vekt er forbundet med økt risiko for sykdom – og økonomiske bindinger med økt risiko for skjevheter i faglige vurderinger og anbefalinger. I motsetning til hva Graff antyder, mener jeg ikke at Kantar dikter opp data når de undersøker vektstigma på oppdrag fra Novo. Men den som betaler spillemannen, bestemmer også repertoaret.
Marianne Sæbø