Leder

Musk i London

Den britiske høyreekstremisten Tommy Robinson samlet lørdag opp mot 150.000 mennesker til demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i London. Det er en av de største høyrenasjonalistiske demonstrasjonene i Storbritannia noensinne og rettet seg mot Labour-regjeringen til Keir Starmer, og mot innvandring, ikke minst fra muslimske land. Protestene hadde et tydelig kristenkonservativt preg, og folkemengden ble ledet i bønn av kuttekledde prester. De britiske protestene fikk samtidig kraft fra drapet på den radikale amerikanske høyreaktivisten Charlie Kirk, som ble skutt og drept i Utah i forrige uke. Fra scenen ba Robinson om et minutts stillhet for Kirk. Det ble avsluttet med sekkepipespilling, mens folkemengden ropte «Charlie, Charlie».

«Musk hevdet at venstresida er partiet for mord»

Blant Robinsons gjester i London var den franske høyreekstremisten Eric Zemmour og politikere fra AFD i Tyskland. Men hovedattraksjonen var den amerikanske tek-oligarken Elon Musk, som snakket til demonstrantene via videolink. Der hevdet eieren av X og Tesla at Storbritannia «blir ødelagt av massiv ukontrollert innvandring», og ba om «oppløsning av parlamentet» og regjeringsskifte i Storbritannia. Musk brukte også drapet på Kirk til å hevde at «venstresida er partiet for mord». Han sa at «vold er på vei mot deg, og enten slåss du tilbake eller så dør du». Musk understreket også at budskapet om en slik eksistensiell trussel må deles med «det fornuftige sentrum, folk som vanligvis ikke deltar i politikk».

Den skremmende store ytre høyre-demonstrasjonen i London understreker igjen hvor tett knyttet sammen politikk i Europa og USA har blitt. Bak rop om kulturkrig handler Musks innblanding i Europa samtidig om hans forsøk på å stoppe regulering av USAs tek-giganter, som sitt eget X. I Storbritannia forsøker han å stoppe The Online Safety Act, en lov som skal regulere hatprat og ekstremisme på nett, med mål om å bremse politisk radikalisering og polarisering. Både Musk, Robinson og Donald Trump vil tvert imot, av både ideologiske, politiske og økonomiske grunner, forsterke en slik livsfarlig utvikling. Det gjør de samtidig som mye tyder på at mannen de løfter fram som martyr, Charlie Kirk, ble drept av en 22 år gammel ung mann som har blitt radikalisert av en ironisk, politisk forvirra og voldsforherligende subkultur på nett.

Leder

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.