Leder

Musk i London

Den britiske høyreekstremisten Tommy Robinson samlet lørdag opp mot 150.000 mennesker til demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i London. Det er en av de største høyrenasjonalistiske demonstrasjonene i Storbritannia noensinne og rettet seg mot Labour-regjeringen til Keir Starmer, og mot innvandring, ikke minst fra muslimske land. Protestene hadde et tydelig kristenkonservativt preg, og folkemengden ble ledet i bønn av kuttekledde prester. De britiske protestene fikk samtidig kraft fra drapet på den radikale amerikanske høyreaktivisten Charlie Kirk, som ble skutt og drept i Utah i forrige uke. Fra scenen ba Robinson om et minutts stillhet for Kirk. Det ble avsluttet med sekkepipespilling, mens folkemengden ropte «Charlie, Charlie».

«Musk hevdet at venstresida er partiet for mord»

Blant Robinsons gjester i London var den franske høyreekstremisten Eric Zemmour og politikere fra AFD i Tyskland. Men hovedattraksjonen var den amerikanske tek-oligarken Elon Musk, som snakket til demonstrantene via videolink. Der hevdet eieren av X og Tesla at Storbritannia «blir ødelagt av massiv ukontrollert innvandring», og ba om «oppløsning av parlamentet» og regjeringsskifte i Storbritannia. Musk brukte også drapet på Kirk til å hevde at «venstresida er partiet for mord». Han sa at «vold er på vei mot deg, og enten slåss du tilbake eller så dør du». Musk understreket også at budskapet om en slik eksistensiell trussel må deles med «det fornuftige sentrum, folk som vanligvis ikke deltar i politikk».

Den skremmende store ytre høyre-demonstrasjonen i London understreker igjen hvor tett knyttet sammen politikk i Europa og USA har blitt. Bak rop om kulturkrig handler Musks innblanding i Europa samtidig om hans forsøk på å stoppe regulering av USAs tek-giganter, som sitt eget X. I Storbritannia forsøker han å stoppe The Online Safety Act, en lov som skal regulere hatprat og ekstremisme på nett, med mål om å bremse politisk radikalisering og polarisering. Både Musk, Robinson og Donald Trump vil tvert imot, av både ideologiske, politiske og økonomiske grunner, forsterke en slik livsfarlig utvikling. Det gjør de samtidig som mye tyder på at mannen de løfter fram som martyr, Charlie Kirk, ble drept av en 22 år gammel ung mann som har blitt radikalisert av en ironisk, politisk forvirra og voldsforherligende subkultur på nett.

Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.