De tre millionær- og milliardærfinansierte aksjonsgruppene Fellesaksjonen, Aksjon for norsk eierskap og Aksjon borgerlig valgseier har bombardert valgkampen med historier om formuesskatten.

Det gjennomgående poenget i eksemplene er at skatten er urettferdig, ødeleggende og en straff for norske gründere og bedriftseiere.

Men er den det?

Nei, sier mannen bak nettsida «Fakta om formuesskatt». Asle Olsen er ingeniør i oljeindustrien og SV-medlem. Han har gått gjennom skatte- og regnskapstallene til en lang rekke av bedriftseierne som har deltatt i aksjonsgruppenes kampanje mot formuesskatten.

– Trenden er tydelig på at de aller fleste tar ut betydelig mer i utbytte enn det som trengs for å betale formuesskatten, sier han og fortsetter:

– Så ser ikke jeg på hva de gjør med pengene etterpå. Noe går til investering, noe til privat forbruk og noe til formuesskatt. Men det er ikke viktig for våre funn.

– Hva forteller den trenden deg?

– Det forteller at ideen om at formuesskatten er et problem for disse bedriftene, er rett og slett feil. Det er ikke bare overdrevet – det er feil for de aller fleste eksemplene.

Skatt, lønn, statsstøtte

Tirsdag fortalte Klassekampen om Overhalla Betongbygg-eier Arnt Ove Amdal, som i en kampanjefilm for Fellesaksjonen sa at han måtte låne fem millioner kroner for å betale formuesskatt.

Det han ikke sa, var at formuesskatteregningen var på drøyt 440.000 kroner, og at han samme år tok ut 6,2 millioner i lønn.

Torsdag intervjuet Klassekampen Maritime Optima-gründer Kristin Omholt-Jensen. Hun har klaget over konsekvensene av formuesskatten for sitt selskap og mener regjeringen ikke ønsker selskapet hennes i Norge.

Men Maritime Optima har utløst kun 44.000 kroner i formuesskatt for Omholt-Jensen over en fireårsperiode. Samtidig har selskapet fått over ti millioner kroner i økonomisk støtte fra staten.

Overhalla-eksempelet er også analysert på Fakta om formuesskatten-sida. Der konkluderes det med at eieren har tatt ut langt mer fra bedriften enn nødvendig for å dekke formuesskatten.

«Eier har i snitt tatt ut over tolv ganger mer enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten. Det er vanskelig å se at formuesskatten skal ha ført til tapping av selskapet med så store uttak», heter det i konklusjonen.

– De får sympati

Olsen har særlig bitt seg merke i kortfilmene til Aksjon for norsk eierskap, som har betydelig spredning i sosiale medier, og som tidvis også har funnet veien inn i avisene.

Han mener formuesskatten dramatiseres til å utgjøre en trussel for bedriftene.

– Det er veldig dramatisk i alle. I eksempelet med Hennig-Olsen så ble det sagt at det kunne «smelte bort et lite stykke norsk industrihistorie». Det spiller veldig på følelser, og det går igjen spesielt i Aksjonen for norsk eierskap sine videoer og historier.

Med mollstemt pianomusikk i bakgrunnen forteller tredjegenerasjons eier Pål Otto Hennig-Olsen i filmen om hvordan formuesskatten «er med på å øke risikoen vår og skape usikkerhet for fremtiden». Iskremprodusenten på Sørlandet har 100-årsjubileum neste år. Det vil «gjøre Norge fattigere» om selskap som dette forsvinner, sier eieren.

I Olsens analyse av formuesskattens konsekvenser for bedriftseieren trer en annen historie fram. De siste ti årene er det i snitt tatt ut 19 ganger så mye i utbytte som er nødvendig for å dekke formuesskatten.

– Hvis du ikke kjenner til tallene og tror på historien, så er det ikke rart at folk blir påvirket av det. Ingen vil at disse skal gå konkurs, så da får de mye sympati, sier han.

Desinformasjon

– Hvilke ansvar mener du aksjonsgruppene har for at vi fått den debatten vi har om formuesskatt?

– Det er uheldig at man kommer ut med historier som er helt tydelig feil. For en del av dem er det helt tydelig – det går ikke an å bare si at det er en liten misforståelse. Men jeg syns det er et enda større problem at en del av disse historiene blir ukritisk viderebrakt av mediene.

Olsen ser en dreining mot at flere slike formuesskatthistorier dukker opp i lokalaviser rundt om i landet. De har gjerne ikke ressurser til å faktisk sjekke opp i dette, påpeker han og forteller at han har begynt å kontakte avisene om å lage oppfølgerartikler som kan gi et mer balansert bilde.

«Ideen om at formuesskatten er et problem for disse bedriftene, er rett og slett feil.»

— Asle Olsen, Fakta om formuesskatt

– Jeg skjønner at det er et enkelt oppslag å få for en del aviser. Historien kommer omtrent ferdigskrevet, det er bare å publisere. Men spesielt redaktørstyrte medier har et ansvar for at det som publiseres, faktisk er rett.

– Vil du si at de har falt for en desinformasjonskampanje?

– I stor grad mener jeg mange av dem har det. De tar historiene for god fisk uten å sjekke opp i dem.

Kan slå uheldig ut

Selv om formuesskatten ifølge Olsen sjelden er til plage for bedriftseierne, erkjenner han at den kan slå uheldig ut i noen tilfeller.

– Har du kommet over eksempler der de har hatt rett om at formuesskatten er et problem?

– Det nærmeste vi kommer, er nok Brunstad Møbler, sier han.

Møbelfabrikkeier Olaug Brunstad holder til i Sykkylven utenfor Ålesund og har også gått ut mot formuesskatten. Hun er i tillegg med på et søksmål mot staten.

Brunstad mener hun rammes uforholdsmessig hardt fordi hun har måttet betale formuesskatt i år der bedriften har gått med underskudd.

I analysene på Fakta om formuesskatt ser Olsen på gjennomsnittet over ti år for å unngå beskyldninger om at han har plukket ut spesielt gode eller dårlige år. Han mener det er lett å sympatisere med situasjonen til Brunstad-eieren.

– Men hovedproblemet for Brunstad er jo at de ikke tjener penger. De har i snitt gått med underskudd de siste ti årene. Da kan man selvfølgelig argumentere for at formuesskatten ikke akkurat hjelper. Men vi ser også at det er tatt ut mer i utbytte enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten.