Leder

Storeslem

Det er avlagt rekordmange forhåndsstemmer. Likevel er det en god del som fortsatt teller på knappene. På høyresida er det flere som frykter at Sylvi Listhaug skal bli statsminister ved et borgerlig flertall. Hos noen er frykten så stor at de vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de foretrekker Jonas Gahr Støre som statsminister. I verste fall kan et borgerlig eksodus sende Venstre under sperregrensa.

«Sosial ulikhet er viktigst for velgerne.»

Civitas Kristin Clemet forsøker å bøte på dette problemet med en dårlig skjult oppfordring på sosiale medier til Frp om å peke på Erna Solberg som statsminister. Da kan liberale Høyre- og Venstre-velgere puste med magen og fortsatt stemme borgerlig. Problemene på høyresida er likevel større enn statsministerduellen. En fersk undersøkelse for Aftenposten viser at Høyre ikke lenger har noen vinnersaker. Når velgerne blir spurt om hvilke saker som er viktigst for dem, og hvilket parti som har best politikk på området, er ikke Høyre førstevalget på ett eneste saksfelt. Ap har sakseierskapet på økonomi og arbeidsliv, helse, skatter og avgifter, forsvar og sikkerhet, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk og energi og strøm. Frp topper på innvandring, mens Sp har distriktspolitikk og MDG miljø og klima. I kampen mellom Ap og Høyre om å være det foretrukne styringspartiet har Støre tatt storeslem. Likevel hevder Clemet i Aftenposten at «velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger», med henvisning til en Civita-undersøkelse som viser at folk er positive til næringslivet (!). Ja, ja.

I løpet av tre måneder har velgernes preferanser endret seg betydelig. I april mente folk at forsvar og sikkerhet var det viktigste. I august har dette politikkområdet falt til en sjetteplass, mens sosiale forskjeller nå er viktigst. Partiene som anses for å ha den beste politikken her, er SV og Rødt. At Ap bare får tredjeplassen, mens det troner øverst på nær sagt alle områder, er talende for partiets troverdighet i saken som er viktigst for velgerne nå. Dette kan også forklare noe av Rødts framgang. Partiet har stødig og ensidig holdt fast ved sosial ulikhet som partiets viktigste sak, noe velgerne nå også er enig i. Vi krysser fingrene for rødgrønt flertall, som kan demme opp for høyresidas reverseringspolitikk, som nettopp vil øke de sosiale forskjellene.

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.