Leder

Storeslem

Det er avlagt rekordmange forhåndsstemmer. Likevel er det en god del som fortsatt teller på knappene. På høyresida er det flere som frykter at Sylvi Listhaug skal bli statsminister ved et borgerlig flertall. Hos noen er frykten så stor at de vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de foretrekker Jonas Gahr Støre som statsminister. I verste fall kan et borgerlig eksodus sende Venstre under sperregrensa.

«Sosial ulikhet er viktigst for velgerne.»

Civitas Kristin Clemet forsøker å bøte på dette problemet med en dårlig skjult oppfordring på sosiale medier til Frp om å peke på Erna Solberg som statsminister. Da kan liberale Høyre- og Venstre-velgere puste med magen og fortsatt stemme borgerlig. Problemene på høyresida er likevel større enn statsministerduellen. En fersk undersøkelse for Aftenposten viser at Høyre ikke lenger har noen vinnersaker. Når velgerne blir spurt om hvilke saker som er viktigst for dem, og hvilket parti som har best politikk på området, er ikke Høyre førstevalget på ett eneste saksfelt. Ap har sakseierskapet på økonomi og arbeidsliv, helse, skatter og avgifter, forsvar og sikkerhet, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk og energi og strøm. Frp topper på innvandring, mens Sp har distriktspolitikk og MDG miljø og klima. I kampen mellom Ap og Høyre om å være det foretrukne styringspartiet har Støre tatt storeslem. Likevel hevder Clemet i Aftenposten at «velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger», med henvisning til en Civita-undersøkelse som viser at folk er positive til næringslivet (!). Ja, ja.

I løpet av tre måneder har velgernes preferanser endret seg betydelig. I april mente folk at forsvar og sikkerhet var det viktigste. I august har dette politikkområdet falt til en sjetteplass, mens sosiale forskjeller nå er viktigst. Partiene som anses for å ha den beste politikken her, er SV og Rødt. At Ap bare får tredjeplassen, mens det troner øverst på nær sagt alle områder, er talende for partiets troverdighet i saken som er viktigst for velgerne nå. Dette kan også forklare noe av Rødts framgang. Partiet har stødig og ensidig holdt fast ved sosial ulikhet som partiets viktigste sak, noe velgerne nå også er enig i. Vi krysser fingrene for rødgrønt flertall, som kan demme opp for høyresidas reverseringspolitikk, som nettopp vil øke de sosiale forskjellene.

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.