Leder

Storeslem

Det er avlagt rekordmange forhåndsstemmer. Likevel er det en god del som fortsatt teller på knappene. På høyresida er det flere som frykter at Sylvi Listhaug skal bli statsminister ved et borgerlig flertall. Hos noen er frykten så stor at de vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de foretrekker Jonas Gahr Støre som statsminister. I verste fall kan et borgerlig eksodus sende Venstre under sperregrensa.

«Sosial ulikhet er viktigst for velgerne.»

Civitas Kristin Clemet forsøker å bøte på dette problemet med en dårlig skjult oppfordring på sosiale medier til Frp om å peke på Erna Solberg som statsminister. Da kan liberale Høyre- og Venstre-velgere puste med magen og fortsatt stemme borgerlig. Problemene på høyresida er likevel større enn statsministerduellen. En fersk undersøkelse for Aftenposten viser at Høyre ikke lenger har noen vinnersaker. Når velgerne blir spurt om hvilke saker som er viktigst for dem, og hvilket parti som har best politikk på området, er ikke Høyre førstevalget på ett eneste saksfelt. Ap har sakseierskapet på økonomi og arbeidsliv, helse, skatter og avgifter, forsvar og sikkerhet, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk og energi og strøm. Frp topper på innvandring, mens Sp har distriktspolitikk og MDG miljø og klima. I kampen mellom Ap og Høyre om å være det foretrukne styringspartiet har Støre tatt storeslem. Likevel hevder Clemet i Aftenposten at «velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger», med henvisning til en Civita-undersøkelse som viser at folk er positive til næringslivet (!). Ja, ja.

I løpet av tre måneder har velgernes preferanser endret seg betydelig. I april mente folk at forsvar og sikkerhet var det viktigste. I august har dette politikkområdet falt til en sjetteplass, mens sosiale forskjeller nå er viktigst. Partiene som anses for å ha den beste politikken her, er SV og Rødt. At Ap bare får tredjeplassen, mens det troner øverst på nær sagt alle områder, er talende for partiets troverdighet i saken som er viktigst for velgerne nå. Dette kan også forklare noe av Rødts framgang. Partiet har stødig og ensidig holdt fast ved sosial ulikhet som partiets viktigste sak, noe velgerne nå også er enig i. Vi krysser fingrene for rødgrønt flertall, som kan demme opp for høyresidas reverseringspolitikk, som nettopp vil øke de sosiale forskjellene.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.