Leder

Storeslem

Det er avlagt rekordmange forhåndsstemmer. Likevel er det en god del som fortsatt teller på knappene. På høyresida er det flere som frykter at Sylvi Listhaug skal bli statsminister ved et borgerlig flertall. Hos noen er frykten så stor at de vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de foretrekker Jonas Gahr Støre som statsminister. I verste fall kan et borgerlig eksodus sende Venstre under sperregrensa.

«Sosial ulikhet er viktigst for velgerne.»

Civitas Kristin Clemet forsøker å bøte på dette problemet med en dårlig skjult oppfordring på sosiale medier til Frp om å peke på Erna Solberg som statsminister. Da kan liberale Høyre- og Venstre-velgere puste med magen og fortsatt stemme borgerlig. Problemene på høyresida er likevel større enn statsministerduellen. En fersk undersøkelse for Aftenposten viser at Høyre ikke lenger har noen vinnersaker. Når velgerne blir spurt om hvilke saker som er viktigst for dem, og hvilket parti som har best politikk på området, er ikke Høyre førstevalget på ett eneste saksfelt. Ap har sakseierskapet på økonomi og arbeidsliv, helse, skatter og avgifter, forsvar og sikkerhet, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk og energi og strøm. Frp topper på innvandring, mens Sp har distriktspolitikk og MDG miljø og klima. I kampen mellom Ap og Høyre om å være det foretrukne styringspartiet har Støre tatt storeslem. Likevel hevder Clemet i Aftenposten at «velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger», med henvisning til en Civita-undersøkelse som viser at folk er positive til næringslivet (!). Ja, ja.

I løpet av tre måneder har velgernes preferanser endret seg betydelig. I april mente folk at forsvar og sikkerhet var det viktigste. I august har dette politikkområdet falt til en sjetteplass, mens sosiale forskjeller nå er viktigst. Partiene som anses for å ha den beste politikken her, er SV og Rødt. At Ap bare får tredjeplassen, mens det troner øverst på nær sagt alle områder, er talende for partiets troverdighet i saken som er viktigst for velgerne nå. Dette kan også forklare noe av Rødts framgang. Partiet har stødig og ensidig holdt fast ved sosial ulikhet som partiets viktigste sak, noe velgerne nå også er enig i. Vi krysser fingrene for rødgrønt flertall, som kan demme opp for høyresidas reverseringspolitikk, som nettopp vil øke de sosiale forskjellene.

Leder

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.

Musk i London

Den britiske høyreekstremisten Tommy Robinson samlet lørdag opp mot 150.000 mennesker til demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i London. Det er en av de største høyrenasjonalistiske demonstrasjonene i Storbritannia noensinne og rettet seg mot Labour-regjeringen til Keir Starmer, og mot innvandring, ikke minst fra muslimske land. Protestene hadde et tydelig kristenkonservativt preg, og folkemengden ble ledet i bønn av kuttekledde prester. De britiske protestene fikk samtidig kraft fra drapet på den radikale amerikanske høyreaktivisten Charlie Kirk, som ble skutt og drept i Utah i forrige uke. Fra scenen ba Robinson om et minutts stillhet for Kirk. Det ble avsluttet med sekkepipespilling, mens folkemengden ropte «Charlie, Charlie». Blant Robinsons gjester i London var den franske høyreekstremisten Eric Zemmour og politikere fra AFD i Tyskland. Men hovedattraksjonen var den amerikanske tek-oligarken Elon Musk, som snakket til demonstrantene via videolink. Der hevdet eieren av X og Tesla at Storbritannia «blir ødelagt av massiv ukontrollert innvandring», og ba om «oppløsning av parlamentet» og regjeringsskifte i Storbritannia. Musk brukte også drapet på Kirk til å hevde at «venstresida er partiet for mord».

Fiendtlig overta­kelse

I et intervju med Vårt Land forteller den italienske forfatteren Antonio Scurati at Benito Mussolinis suksess på 1920-tallet ble muliggjort av datidas endringer i medieteknologien. Den italienske fascistlederen var opprinnelig journalist og forsto styrken i enkle fortellinger. «Det var tweets. Alt var sitatvennlig», forteller Scurati, som har skrevet fem bind om Mussolini. Samtidig var de fleste europeiske land i ferd med å få nasjonale kringkastere, og Mussolini var en mesterlig radiotaler. «Vi skjønner knapt hvor viktig dette er», sier Scurati.