Det er avlagt rekordmange forhåndsstemmer. Likevel er det en god del som fortsatt teller på knappene. På høyresida er det flere som frykter at Sylvi Listhaug skal bli statsminister ved et borgerlig flertall. Hos noen er frykten så stor at de vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de foretrekker Jonas Gahr Støre som statsminister. I verste fall kan et borgerlig eksodus sende Venstre under sperregrensa.
«Sosial ulikhet er viktigst for velgerne.»
Civitas Kristin Clemet forsøker å bøte på dette problemet med en dårlig skjult oppfordring på sosiale medier til Frp om å peke på Erna Solberg som statsminister. Da kan liberale Høyre- og Venstre-velgere puste med magen og fortsatt stemme borgerlig. Problemene på høyresida er likevel større enn statsministerduellen. En fersk undersøkelse for Aftenposten viser at Høyre ikke lenger har noen vinnersaker. Når velgerne blir spurt om hvilke saker som er viktigst for dem, og hvilket parti som har best politikk på området, er ikke Høyre førstevalget på ett eneste saksfelt. Ap har sakseierskapet på økonomi og arbeidsliv, helse, skatter og avgifter, forsvar og sikkerhet, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk og energi og strøm. Frp topper på innvandring, mens Sp har distriktspolitikk og MDG miljø og klima. I kampen mellom Ap og Høyre om å være det foretrukne styringspartiet har Støre tatt storeslem. Likevel hevder Clemet i Aftenposten at «velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger», med henvisning til en Civita-undersøkelse som viser at folk er positive til næringslivet (!). Ja, ja.
I løpet av tre måneder har velgernes preferanser endret seg betydelig. I april mente folk at forsvar og sikkerhet var det viktigste. I august har dette politikkområdet falt til en sjetteplass, mens sosiale forskjeller nå er viktigst. Partiene som anses for å ha den beste politikken her, er SV og Rødt. At Ap bare får tredjeplassen, mens det troner øverst på nær sagt alle områder, er talende for partiets troverdighet i saken som er viktigst for velgerne nå. Dette kan også forklare noe av Rødts framgang. Partiet har stødig og ensidig holdt fast ved sosial ulikhet som partiets viktigste sak, noe velgerne nå også er enig i. Vi krysser fingrene for rødgrønt flertall, som kan demme opp for høyresidas reverseringspolitikk, som nettopp vil øke de sosiale forskjellene.