Den indiske filmen «Raanjhanaa» om hinduistiske Kundan og muslimske Zoya som forelsker seg, var en kjempesuksess da den hadde premiere i 2013. Filmen ender tragisk da Kundan dør, men nå, tolv år seinere, utgir produksjonsselskapet filmen på nytt – denne gangen med en lykkelig slutt.
Omskrivingen av «Raanjhanaa» er bare ett av mange eksempler på bruk av kunstig intelligens i filmer. Regissøren bak filmen, Aanand L. Rai, sier han er «knust», og en av skuespillerne krever strengere KI-regler.
Det samme gjør nå flere i norsk filmbransje. Undervisningsleder og dosent ved Filmskolen på Lillehammer Fredrik Graver ber om en veileder for norsk film.
– Jeg tror det er ganske prekært. Nå har KI-verktøyene kommet dit at de kan skape ting som både ser og høres ganske bra ut. Derfor trenger vi raskt noen spilleregler å forholde oss til. Det gjelder skapere så vel som kringkastere og distributører, sier han.
Ser til Storbritannia
I et innlegg i Rushprint viser Graver til en Netflix-serie som hadde brukt KI til en spesialeffekt-scene. I Hollywood brukes også kunstig intelligens til å analysere og forbedre filmmanus.
– Hvor utbredt er bruken av KI i film nå?
«Hva skjer hvis KI tar over mer og mer av de kreative jobbene?»
— Tonje Hessen Schei, dokumentarfilmskaper
– Min oppfatning er at det er mer utbredt enn folk liker å innrømme. At man bruker dette som et arbeidsbesparende verktøy, er ikke noe nytt. Men når det kommer til å bruke KI til å skape kreative bilder, tekst og lyder, så er dette mer problematisk, sier Graver.
Britene har allerede laget retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i filmproduksjoner. Graver mener det er mye å hente derfra.
– Britene har gjort en ganske grundig jobb. Blant annet anbefalinger om å synliggjøre når det har vært brukt KI i en skapende prosess.
Han er imidlertid usikker på om alle i bransjen vil følge en slik anbefaling.
– Studier viser at publikum er mer negative til innhold som de vet er KI-generert. Derfor tror jeg både kringkastere og produsenter nok vil vegre seg for å være altfor åpne om dette, sier Graver.
– Kommet for å bli
Også dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei mener merking av KI-generert innhold i film bør med i en veileder.
– Overordnet må en sånn veileder svare på hvordan vi kan bruke denne teknologien – og enda viktigere, hvordan vi ikke kan bruke den. Og når må vi redegjøre for hvordan vi bruker den, sier hun.
Schei er godt kjent med tematikken: I 2019 laget hun filmen «iHuman» om nettopp kunstig intelligens. I filmen følger hun blant andre Ilya Sutskever, hjernen bak Chat GPT.
– Han sa at Chat GPT aldri burde ut til offentligheten fordi han mente det var for farlig. Men nå er denne kunstige intelligensen kommet for å bli, og da er det ekstremt viktig at vi lærer oss å mestre den.
Schei jobber for tida med to nye filmer om kunstig intelligens. Hun mener teknologien også kommer med gode muligheter.
– Hva skjer hvis KI tar over mer og mer av de kreative jobbene? Men så vil jo også nye jobber skapes. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, sier Schei.
Vil heller ha et råd
Dokumentarfilmskaper Ingvil Giske, som blant annet står bak «Ibelin» (2024), sier at hun heller ønsker seg et råd enn en veileder.
– Jeg mener Norsk filminstitutt bør komme med noen konkrete forslag, for eksempel om man må merke innhold som er KI-generert. Og så bør bransjen ha et råd som jevnlig publiserer anbefalinger.
– Hvorfor vil du heller ha et råd?
– Jeg tror det kan bli komplisert med en veileder siden utviklingen går så fort, og vi som lager dokumentarfilmer har for eksempel noen andre utfordringer enn fiksjonsfilm, sier Giske.
NFI: – Interessant
Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, kaller en KI-veileder for «et interessant forslag». Hun sier de er i dialog med Kulturdepartementet om dette.
– Når det er behov for regulering og hvordan vi skal gripe det an på en ordentlig måte, er det noe vi må snakke med flere om. Utfordringen er at slike rapporter og dokumenter alltid vil være et øyeblikksbilde.
– Er det et særlig behov for en slik veileder i filmbransjen, hvor man allerede har brukt KI en stund?
– Det er klart at på den tekniske produksjonssida ligger det helt enorme muligheter i dette for filmbransjen, også utover det som gjøres i dag. Derfor må aktørene lære seg hvordan teknologien fungerer og ikke bli stående igjen, sier Mo.
