Leder

Visste ikke?

«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten. Det dreier seg om Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder de israelske F-16-flyene som i snart to år har bombet i stykker store deler av Gazastripa.

«De har unnlatt å gjøre det enkleste søk.»

Oljefondet skal først og fremst tjene penger, men med visse etiske begrensninger. Fondet kan for eksempel stenge ute selskaper hvor det er en risiko for at det medvirker til for brudd på menneskerettigheter eller folkerett. Man skulle tro at Oljefondet var særlig oppmerksom på investeringer i Israel, som så åpenbart begår krigsforbrytelser. Dessuten har den politiske oppmerksomheten rundt pengeplasseringene har vært stor. Likevel sier både Oljefond-sjef Nicolai Tangen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at Aftenpostens sak for dem var ny informasjon. Fondets øverste ansvarlige, Tangen, har ikke på noe tidspunkt bedt om en nøyere gjennomgang av investeringene, eller for den del: googlet selv.

Denne uka har Nicolai Tangen lansert bok om godt lederskap, basert på hans ukentlige podkast «In Good Company», som Oljefondet står bak. Hva godt en slik podkast gjør for fondet eller Norges Bank, er vanskelig å skjønne, men det er god publisitet og nyttig relasjonsbygging for Tangen selv. Toppsjefer som snakker om egen fortreffelighet, går det tretten av på dusinet. Det vi trenger, er dem som sørger for at nødvendig arbeid blir gjort. I stedet har våre ansvarlige i måned etter måned unnlatt å gjøre selv det enkleste internettsøk for å forsikre seg om at nordmenns sparepenger ikke bidrar til krigsforbrytelser.

Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs.

Avmaktas aktivisme?

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar. Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen.