Leder

Visste ikke?

«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten. Det dreier seg om Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder de israelske F-16-flyene som i snart to år har bombet i stykker store deler av Gazastripa.

«De har unnlatt å gjøre det enkleste søk.»

Oljefondet skal først og fremst tjene penger, men med visse etiske begrensninger. Fondet kan for eksempel stenge ute selskaper hvor det er en risiko for at det medvirker til for brudd på menneskerettigheter eller folkerett. Man skulle tro at Oljefondet var særlig oppmerksom på investeringer i Israel, som så åpenbart begår krigsforbrytelser. Dessuten har den politiske oppmerksomheten rundt pengeplasseringene har vært stor. Likevel sier både Oljefond-sjef Nicolai Tangen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at Aftenpostens sak for dem var ny informasjon. Fondets øverste ansvarlige, Tangen, har ikke på noe tidspunkt bedt om en nøyere gjennomgang av investeringene, eller for den del: googlet selv.

Denne uka har Nicolai Tangen lansert bok om godt lederskap, basert på hans ukentlige podkast «In Good Company», som Oljefondet står bak. Hva godt en slik podkast gjør for fondet eller Norges Bank, er vanskelig å skjønne, men det er god publisitet og nyttig relasjonsbygging for Tangen selv. Toppsjefer som snakker om egen fortreffelighet, går det tretten av på dusinet. Det vi trenger, er dem som sørger for at nødvendig arbeid blir gjort. I stedet har våre ansvarlige i måned etter måned unnlatt å gjøre selv det enkleste internettsøk for å forsikre seg om at nordmenns sparepenger ikke bidrar til krigsforbrytelser.

Leder

Pendelen har snudd

Etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2005 har to parallelle trender preget norsk skole: For det første gikk man bort fra konkrete kunnskapsmål, og for det andre hasteinnførte norske skoler digitale enheter til hver elev på bekostning av den tradisjonelle skoleboka. I de 20 årene som har gått siden, har elevenes ferdigheter omtrent bare gått nedover. Politikk styres som regel av en blanding av ideologi og tidsånd, og på begynnelsen av 2000-tallet var det standardisert testing av ferdigheter som var i vinden, da gjerne ferdigheter som kunne sammenliknes over landegrensene. Det nasjonale dannelsesidealet ble nedprioritert. Det passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning i utdanningspolitikken. Det var da også kunnskapsminister Kristin Clemet fra Høyre som sto bak Kunnskapsløftet. Nå har pendelen skiftet retning.

Må stå på egne bein

Frankrike har takket nei til å sitte i «fredsrådet», Board of Peace, og får nå følge av Norge. Det er en grandios plan for et mafiøst internasjonalt kartell, der inngangsbilletten er én milliard dollar, som statsledere skal hoste fram for å være med i det nærmeste hoffet til gudfaren. Til styringskomité har Trump allerede utpekt Marco Rubio, Steve Witkoff, Jared Kushner og Tony Blair som betrodde capoer. Selvfølgelig har Frankrike og Norge sagt nei til å være med i denne klubben – noe annet ville vært en nasjonal skam. Charles de Gaulle hadde rotert i sin grav. Einar Gerhardsen òg. Trump har vist at han ikke tar fem øre for å angripe vitale europeiske interesser, inkludert å true med militær anneksjon av et Nato-lands territorium.

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.