Leder

Visste ikke?

«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten. Det dreier seg om Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder de israelske F-16-flyene som i snart to år har bombet i stykker store deler av Gazastripa.

«De har unnlatt å gjøre det enkleste søk.»

Oljefondet skal først og fremst tjene penger, men med visse etiske begrensninger. Fondet kan for eksempel stenge ute selskaper hvor det er en risiko for at det medvirker til for brudd på menneskerettigheter eller folkerett. Man skulle tro at Oljefondet var særlig oppmerksom på investeringer i Israel, som så åpenbart begår krigsforbrytelser. Dessuten har den politiske oppmerksomheten rundt pengeplasseringene har vært stor. Likevel sier både Oljefond-sjef Nicolai Tangen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at Aftenpostens sak for dem var ny informasjon. Fondets øverste ansvarlige, Tangen, har ikke på noe tidspunkt bedt om en nøyere gjennomgang av investeringene, eller for den del: googlet selv.

Denne uka har Nicolai Tangen lansert bok om godt lederskap, basert på hans ukentlige podkast «In Good Company», som Oljefondet står bak. Hva godt en slik podkast gjør for fondet eller Norges Bank, er vanskelig å skjønne, men det er god publisitet og nyttig relasjonsbygging for Tangen selv. Toppsjefer som snakker om egen fortreffelighet, går det tretten av på dusinet. Det vi trenger, er dem som sørger for at nødvendig arbeid blir gjort. I stedet har våre ansvarlige i måned etter måned unnlatt å gjøre selv det enkleste internettsøk for å forsikre seg om at nordmenns sparepenger ikke bidrar til krigsforbrytelser.

Leder

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.