Leder

Visste ikke?

«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten. Det dreier seg om Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder de israelske F-16-flyene som i snart to år har bombet i stykker store deler av Gazastripa.

«De har unnlatt å gjøre det enkleste søk.»

Oljefondet skal først og fremst tjene penger, men med visse etiske begrensninger. Fondet kan for eksempel stenge ute selskaper hvor det er en risiko for at det medvirker til for brudd på menneskerettigheter eller folkerett. Man skulle tro at Oljefondet var særlig oppmerksom på investeringer i Israel, som så åpenbart begår krigsforbrytelser. Dessuten har den politiske oppmerksomheten rundt pengeplasseringene har vært stor. Likevel sier både Oljefond-sjef Nicolai Tangen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at Aftenpostens sak for dem var ny informasjon. Fondets øverste ansvarlige, Tangen, har ikke på noe tidspunkt bedt om en nøyere gjennomgang av investeringene, eller for den del: googlet selv.

Denne uka har Nicolai Tangen lansert bok om godt lederskap, basert på hans ukentlige podkast «In Good Company», som Oljefondet står bak. Hva godt en slik podkast gjør for fondet eller Norges Bank, er vanskelig å skjønne, men det er god publisitet og nyttig relasjonsbygging for Tangen selv. Toppsjefer som snakker om egen fortreffelighet, går det tretten av på dusinet. Det vi trenger, er dem som sørger for at nødvendig arbeid blir gjort. I stedet har våre ansvarlige i måned etter måned unnlatt å gjøre selv det enkleste internettsøk for å forsikre seg om at nordmenns sparepenger ikke bidrar til krigsforbrytelser.

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.