Suppe er ekstra godt i regnvær. Værs’god, her er tips til en finfin gulrotsuppe:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Erotika
Man finner så mangt når man rydder ut av et dødsbo. Noen finner kontanter, andre gamle kjærlighetsbrev – eller kanskje et søsken på si de ikke visste om. Selv fant jeg ei to kilos «Mammoth Book of Erotica», innkjøpt det året jeg ble født, og den avdøde fylte 75. 624 siders tvilsom sommerlektyre, jublet jeg, ikke fordi jeg trengte den som bruksgjenstand (hilsen internettgenerasjonen), men fordi den var et glitrende litterært studieobjekt. I mange år har jeg nemlig hatt en teori om at knapt en eneste forfatter klarer å skrive troverdige erotiske skildringer. Selv forfattere av verdensformat vegrer seg når klærne skal av. Helst nøyer de seg med å holde karakterene påkledd og heller lage intense psykologiske skildringer. Også KI sliter.
Frekkelund29/30
Akkurat nå, eller akkurat nå for tida, tenker jeg mye på alderen min. Eller, rettere sagt, konsekvensene av alderen min. På at jeg er 29 år, og blir 30 år om omtrent 6 måneder. Det er vel skapt av samfunnets konstruerte normer og rammer, men alderen min kjennes som en overgangstid. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Akkurat nå funderer jeg på om jeg ikke skulle tatt et år et annet sted enn Oslo – i en liten bygd, for eksempel. Jeg har ingen fast jobb, og kunne skaffet meg noe i en lokalavis, for eksempel. Men såkicker fomoen inn, da – for hva med venner? Dette kan være mitt siste år med venner! Hvem vet hva som skjer neste år.
BelladonnaÅpne seg! Lukke seg!
Det var vel på denne tida i fjor jeg satt med bremsespor i trusa på en buss nordover Sveriges vestkyst. Stiv i nakken og med ømme rumpeballer hadde jeg den siste måneden manifestert egen livssituasjon på setene til ulike kollektive reiseløsninger gjennom det europeiske kontinentet. Jeg var nysingel, kjente meg alene i verden – men insisterte på verdens godhet og potensialet i det uventede! Ingen fly og ingen sure miner. Jeg var klar for min helt egen Ethan Hawke eller Julie Delpy. I bunnen av reiseruta nådde jeg bunnen som senere skulle få bunnen til å åpne seg. Jeg fant et hull i veggen med rimelige nudler og fråtset dem på en brun gressplen før jeg hoppet videre på en buss til Wien. Den var full, det var varmt, og damen ved siden av meg ønsket sosial kontakt, men var ikke særlig sosial i kontakten. Jeg ble ikke forelsket da hun fortsatte å vise meg bilder av hvordan ektemannen på morsomt vis satte agurken i kjøleskapet.
Egget