Akkurat nå

Erotika

Man finner så mangt når man rydder ut av et dødsbo. Noen finner kontanter, andre gamle kjærlighetsbrev – eller kanskje et søsken på si de ikke visste om. Selv fant jeg ei to kilos «Mammoth Book of Erotica», innkjøpt det året jeg ble født, og den avdøde fylte 75.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Suppehue

Suppe er ekstra godt i regnvær. Værs’god, her er tips til en finfin gulrotsuppe: Gå på din lokale grønnsaks­sjappe, for eksempel den som er rett utenfor døra til jobben din. Ikke gå på Rema eller andre dagligvare­kjeder, hvor grønnsakene er dobbelt så dyre og kvaliteten halvparten så god. Ta med rødløk, buntgulrøtter, en gigapose hvitløk, røde linser, kokosmelk og en kladeis ingefær. Smil godt i kassa når du ser hvor lite alt sammen koster deg til slutt. Nå har du litt penger til overs til de store tinga (opera, Lånekassa, bilfri dag). Grovhakk løken og la forgylles i ei mellomstor gryte.

29/30

Akkurat nå, eller akkurat nå for tida, tenker jeg mye på alderen min. Eller, rettere sagt, konsekvensene av alderen min. På at jeg er 29 år, og blir 30 år om omtrent 6 måneder. Det er vel skapt av samfunnets konstruerte normer og rammer, men alderen min kjennes som en overgangstid. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Akkurat nå funderer jeg på om jeg ikke skulle tatt et år et annet sted enn Oslo – i en liten bygd, for eksempel. Jeg har ingen fast jobb, og kunne skaffet meg noe i en lokalavis, for eksempel. Men såkicker fomoen inn, da – for hva med venner? Dette kan være mitt siste år med venner! Hvem vet hva som skjer neste år.

Åpne seg! Lukke seg!

Det var vel på denne tida i fjor jeg satt med bremsespor i trusa på en buss nordover Sveriges vestkyst. Stiv i nakken og med ømme rumpeballer hadde jeg den siste måneden manifestert egen livssituasjon på setene til ulike kollektive reiseløsninger gjennom det europeiske kontinentet. Jeg var nysingel, kjente meg alene i verden – men insisterte på verdens godhet og potensialet i det uventede! Ingen fly og ingen sure miner. Jeg var klar for min helt egen Ethan Hawke eller Julie Delpy. I bunnen av reiseruta nådde jeg bunnen som senere skulle få bunnen til å åpne seg. Jeg fant et hull i veggen med rimelige nudler og fråtset dem på en brun gressplen før jeg hoppet videre på en buss til Wien. Den var full, det var varmt, og damen ved siden av meg ønsket sosial kontakt, men var ikke særlig sosial i kontakten. Jeg ble ikke forelsket da hun fortsatte å vise meg bilder av hvordan ektemannen på morsomt vis satte agurken i kjøleskapet.