Det var vel på denne tida i fjor jeg satt med bremsespor i trusa på en buss nordover Sveriges vestkyst.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Det var vel på denne tida i fjor jeg satt med bremsespor i trusa på en buss nordover Sveriges vestkyst.
Allerede abonnent? Logg inn
Man finner så mangt når man rydder ut av et dødsbo. Noen finner kontanter, andre gamle kjærlighetsbrev – eller kanskje et søsken på si de ikke visste om. Selv fant jeg ei to kilos «Mammoth Book of Erotica», innkjøpt det året jeg ble født, og den avdøde fylte 75. 624 siders tvilsom sommerlektyre, jublet jeg, ikke fordi jeg trengte den som bruksgjenstand (hilsen internettgenerasjonen), men fordi den var et glitrende litterært studieobjekt. I mange år har jeg nemlig hatt en teori om at knapt en eneste forfatter klarer å skrive troverdige erotiske skildringer. Selv forfattere av verdensformat vegrer seg når klærne skal av. Helst nøyer de seg med å holde karakterene påkledd og heller lage intense psykologiske skildringer. Også KI sliter.
FrekkelundAkkurat nå, eller akkurat nå for tida, tenker jeg mye på alderen min. Eller, rettere sagt, konsekvensene av alderen min. På at jeg er 29 år, og blir 30 år om omtrent 6 måneder. Det er vel skapt av samfunnets konstruerte normer og rammer, men alderen min kjennes som en overgangstid. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Akkurat nå funderer jeg på om jeg ikke skulle tatt et år et annet sted enn Oslo – i en liten bygd, for eksempel. Jeg har ingen fast jobb, og kunne skaffet meg noe i en lokalavis, for eksempel. Men såkicker fomoen inn, da – for hva med venner? Dette kan være mitt siste år med venner! Hvem vet hva som skjer neste år.
Belladonna«Oh my GOD there’s a bee! Seriously! Helt seriøst.» Når jeg smugkikker over bokkanten og utover en av Oslos badeperler, ser jeg at det ikke er Fetisha Williams, som ved å være halvt amerikaner kommer unna med å avle språket sitt på reinspikka L.A. og klingende grovt Oslo vest (selv om hun er fra Fredrikstad). Nei, «Miss Seriously» viser seg å være en hvem-som-helst bikinibabe i starten av her twenties og annenhver leddsetning that comes out her mouth er the purest american. Uten å si det med ord forteller hun meg at hun er oppvokst med Tiktok og The Kardashians som brød og crack (en hel verden unna min egen, der MSN og sporadiske episoder med «One Tree Hill» på TV Norge eksisterte som snekne sukkertøy). Bien flyr videre fra Miss Seriously og hennes bikinibabe-BFF til andre blomster, og Miss Seriously fortsetter der hun slapp: «Jeg skjønner ikke at folk som hører på jazz tar seg selv så seriøst, they are just so arrogant, like so pretentious. Og even more the ones that play jazz, stol på meg, jeg vet.
Millennial_95