Leder

Idékamp

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi. Ikke minst representerer Kina en helt egen økonomisk modell, som nå rivaliserer vestlig kapitalisme. Den globale idékampen er åpnet igjen.

«Den globale idékampen er åpnet igjen.»

Kina er klar over dette. I utallige skriv, bøker, nettvideoer og blogginnlegg oversatt til alle verdens språk, fremmer Kina sine egne ideer om økonomisk vekst, handel, økologi og global sikkerhet. Mange av konseptene, som Xi Jinpings tanker om økosivilisasjon og Det globale sikkerhetsinitiativet virker fortsatt uferdige, og har sikkert mange uløste motsetninger. Men det er i det minste ideer og visjoner for en bedre verden. Det USA-ledede vesten har derimot ikke sine egne ideer og visjoner for den nye verdenen. USA lener seg heller på militærmakt og økonomisk tvang. Ifølge forskningsinstituttet Sipri sto Nato i fjor for over 55 prosent av verdens militærutgifter. Med Trumps enorme militærbudsjett, og Europas opprustning, vil dette tallet sannsynligvis være enda høyere neste år.

For et par uker siden innviet Kina Den internasjonale organisasjonen for mekling i Hongkong. Organisasjonen er uferdig, men en begynnelse på noe som kan bli et betydelig skifte i global konfliktmekling. Hele 32 land fra Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Europa deltok på lanseringen. Organisasjonen vil ha et sterkt fokus på kommersielle konflikter, og ser ut til å søke deltakelse først og fremst fra land i det globale sør. Vestens nesten eksklusive satsing på militærmakt og økonomisk tvang, vinner ikke nødvendigvis fram i fraværet av en positiv visjon. Verden består i dag av flere mellomstore makter, som Brasil, India, Indonesia, Mexico, Tyrkia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia, med stadig sterkere vilje og realpolitisk evne til å stå opp mot imperialistiske forsøk på kontroll.

Leder

Vern om papiravisa!

Norges desidert største avis, VG, nådde første halvår 2025 nesten to millioner mennesker hver dag. Aldri har en norsk avis flere daglige lesere. Likevel forteller VG-redaktør Gard Steiro i et intervju med Medier24 at avisa må arbeide hardt for å tjene penger. Selv om VG er den mest suksessrike nett­avisa i landet, er det papiravisa som har finansiert den digitale veksten, forteller Steiro. Nå er VG nødt til å lykkes med to andre, store inntektsstrømmer: digitale annonseinntekter og digitale bruker­inntekter. I tillegg planlegger avisa å skaffe seg inntekter fra andre satsinger, som podkast og nisjeprodukter. Intervjuet seier det meste om hvor sentral papiravisa fortsatt er for norsk medieøkonomi.

Alle gode krefter

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer.

Taktikkeri

I årets valgkamp får diskusjonen om taktisk stemmegiving stor plass. Det henger delvis sammen med at mindre partier på begge sider av de politiske blokkene vaker rundt sperregrensa. Hvem som kommer over, kan få betydning for regjeringsdannelsen etter valget. Men oppmerksomheten om denne tross alt ganske uvisse faktoren, framstår nå uforholdsmessig stor. Kanskje henger det sammen med at det sjiktet som skriver om politikk og vaker rundt politikere, er overopptatt av valgteknikaliteter. Hyppige og sprikende meningsmålinger bidrar til at interessen fôres omtrent daglig.