Leder

Idékamp

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi. Ikke minst representerer Kina en helt egen økonomisk modell, som nå rivaliserer vestlig kapitalisme. Den globale idékampen er åpnet igjen.

«Den globale idékampen er åpnet igjen.»

Kina er klar over dette. I utallige skriv, bøker, nettvideoer og blogginnlegg oversatt til alle verdens språk, fremmer Kina sine egne ideer om økonomisk vekst, handel, økologi og global sikkerhet. Mange av konseptene, som Xi Jinpings tanker om økosivilisasjon og Det globale sikkerhetsinitiativet virker fortsatt uferdige, og har sikkert mange uløste motsetninger. Men det er i det minste ideer og visjoner for en bedre verden. Det USA-ledede vesten har derimot ikke sine egne ideer og visjoner for den nye verdenen. USA lener seg heller på militærmakt og økonomisk tvang. Ifølge forskningsinstituttet Sipri sto Nato i fjor for over 55 prosent av verdens militærutgifter. Med Trumps enorme militærbudsjett, og Europas opprustning, vil dette tallet sannsynligvis være enda høyere neste år.

For et par uker siden innviet Kina Den internasjonale organisasjonen for mekling i Hongkong. Organisasjonen er uferdig, men en begynnelse på noe som kan bli et betydelig skifte i global konfliktmekling. Hele 32 land fra Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Europa deltok på lanseringen. Organisasjonen vil ha et sterkt fokus på kommersielle konflikter, og ser ut til å søke deltakelse først og fremst fra land i det globale sør. Vestens nesten eksklusive satsing på militærmakt og økonomisk tvang, vinner ikke nødvendigvis fram i fraværet av en positiv visjon. Verden består i dag av flere mellomstore makter, som Brasil, India, Indonesia, Mexico, Tyrkia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia, med stadig sterkere vilje og realpolitisk evne til å stå opp mot imperialistiske forsøk på kontroll.

Rapport fra Kamerat Gu

Få Gustav Gillunds Kina-brev

Leder

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.

Maktfor­deling

Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.