Leder

Idékamp

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi. Ikke minst representerer Kina en helt egen økonomisk modell, som nå rivaliserer vestlig kapitalisme. Den globale idékampen er åpnet igjen.

«Den globale idékampen er åpnet igjen.»

Kina er klar over dette. I utallige skriv, bøker, nettvideoer og blogginnlegg oversatt til alle verdens språk, fremmer Kina sine egne ideer om økonomisk vekst, handel, økologi og global sikkerhet. Mange av konseptene, som Xi Jinpings tanker om økosivilisasjon og Det globale sikkerhetsinitiativet virker fortsatt uferdige, og har sikkert mange uløste motsetninger. Men det er i det minste ideer og visjoner for en bedre verden. Det USA-ledede vesten har derimot ikke sine egne ideer og visjoner for den nye verdenen. USA lener seg heller på militærmakt og økonomisk tvang. Ifølge forskningsinstituttet Sipri sto Nato i fjor for over 55 prosent av verdens militærutgifter. Med Trumps enorme militærbudsjett, og Europas opprustning, vil dette tallet sannsynligvis være enda høyere neste år.

For et par uker siden innviet Kina Den internasjonale organisasjonen for mekling i Hongkong. Organisasjonen er uferdig, men en begynnelse på noe som kan bli et betydelig skifte i global konfliktmekling. Hele 32 land fra Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Europa deltok på lanseringen. Organisasjonen vil ha et sterkt fokus på kommersielle konflikter, og ser ut til å søke deltakelse først og fremst fra land i det globale sør. Vestens nesten eksklusive satsing på militærmakt og økonomisk tvang, vinner ikke nødvendigvis fram i fraværet av en positiv visjon. Verden består i dag av flere mellomstore makter, som Brasil, India, Indonesia, Mexico, Tyrkia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia, med stadig sterkere vilje og realpolitisk evne til å stå opp mot imperialistiske forsøk på kontroll.

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.