Gustav Gillund

#fff

#000

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Hvis man en vanlig formiddag går forbi Xiaobei-området i byen Guangzhou, sør i Kina, vil man mest sannsynlig ikke merke noe spesielt. Det kan på overflata se ut som en hvilken som helst annen søvnig gate i den ellers sprudlende handelsbyen.

Men når klokka slår tre på ettermiddagen, så skjer det noe.

– De liker ikke å stå opp tidlig, sier en lattermild puteforhandler om afrikanerne som plutselig begynner å strømme til fra gatene rundt.

På under en time forvandles nemlig Xiaobei-området til et hotspot for en type global handel som har opplevd enorm vekst de siste årene, nemlig handel mellom Afrika og Kina.

Hver ettermiddag samles tusenvis av handelsmenn fra land over hele Afrika her for å handle produkter i bulk, som de deretter fyller i konteinere og sender tilbake til Afrika for profitt.

Den globaliseringen som kanskje er mest synlig for europeere, er den som går mellom nord og sør: vestlige kapitalister som utnytter billig arbeidskraft i fattige land.

Den man i mindre grad ser, er globaliseringen som foregår fra «sør til sør» – fra utviklingsland til utviklingsland.

Mens antiglobaliseringen får fotfeste i vesten, vokser disse internasjonale båndene raskt. Faktisk langt raskere enn handelen mellom rike og fattige land.

Vi kan øke prisen med mye, og fortsatt er det ingen som kan konkurrere.

– Handel er lett. Mellom Kina og Afrika er det så lett

(tekst og foto

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

Det klirrer i sjampanje­glassene i penthouse­baren på Hyde Park hotell i bydelen Chaoyang. Huawei sparer ikke på noe når de organiserer sin årlige nyttårsfest.

Jeg blir pent bedt om å legge kameraet igjen i garderoben og ikke sitere noe fra festen. Praten skal gå løst når Huawei-ledelsen møter vestlig presse.

Og det gjør den. Til den beste utsikten man kan få over Beijings glitrende nattlandskap, spøkes det blant annet om at USA allerede er mer kommunistisk enn Kina.

– USAs tekselskaper har jo skapt en planøkonomi! skratter noen høylytt.

Kina har tilbakelagt nok et godt år. Den store tiårsplanen Made in China 2025 ble fullført – og det med glans. Nasjonen har trosset Vestens forsøk på å sabotere dens framvekst og gjenopptatt sin historiske posisjon som verdens dominerende produksjonsmakt. Hva nå?

Inne på Huawei-festen går diskusjonen mellom de vestlige journalistene i velkjente baner. Forestillingen om Kina som en høyteknologisk superstat skaper både frykt og fryd. For mange europeere har den blitt hovedargumentet for å bringe tilbake nasjonsbyggerne fra etterkrigstida. For de mer konservative, ofte japanske eller amerikanske, argumenteres det for å utnytte folk og natur enda mer hensynsløst for ikke å tape kappløpet.

Men der jeg vandrer rundt mellom rike, unge kinesere i luksusklær som står klistret til sine dyre Huawei-skjermer, mens de følges av like velkledde butlere, tenker jeg at den vakre utsikten og den selvsikre feststemningen likevel overser noe viktig.

Etter to intense uker med farting rundt omkring i Beijing, og samtaler med folk fra ulike sosiale lag, sitter jeg først og fremst igjen med et inntrykk av at den økonomiske optimismen, som i flere tiår har ledsaget Kinas hakesleppframkallende vekst, nå er forduftet.

Det materielle er mye bedre i dag, men det er klart at man kanskje savner samholdet litt.

Noen inntrykk fra et Kina på vippepunktet

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

«Rettferdighetens oppdrag» har Folkets frigjøringshær i Kina døpt de omfattende militærøvelsene, som nå pågår rundt Taiwan.

I går hadde de allerede sendt et stort spekter av militære fartøy, blant annet jagerfly, bombefly, droner og krigsskip, som omringet Taiwan fra alle kanter.

Talsperson for Folkets frigjøringshær, Shi Yi, skriver i en pressemelding at øvelsen er en «advarsel til uavhengighetskrefter» og «ekstern påvirkning».

Kinesisk statlig media sier at øvelsen er et svar på Trump-administrasjonens godkjenning av det største amerikanske våpensalget til øya noensinne. Eksperter tror dette kan skape problemer for forholdet mellom de to landene, som i ukene før hadde opplevd en tydelig positiv utvikling.

USAs utenriksdepartement kunngjorde like før jul at de hadde godkjent en våpenpakke til Taiwan på 11,1 milliarder amerikanske dollar.

Våpnene inkluderer avanserte rakettsystemer, militær programvare og ulike typer missiler – og er det største våpensalget fra USA til Taiwan noensinne.

I tillegg til størrelsen har også typen våpen fått stor oppmerksomhet i Kina. Kinesiske hobbyobservatører av militært utstyr påpeker i ulike blogger på Wechat at rakettsystemene og missilene som inngår i pakka, har kapasitet til å gjøre skade på det kinesiske fastlandet.

Missilene skal blant annet ha en rekkevidde på opptil 300 kilometer. Det ble tolket som et forsøk fra USA på å skyve på tidligere etablerte røde linjer i slike våpensalg, som foregår regelmessig mellom Taiwan og USA.

Bilateralt diplomati kommer i økende grad til å dreie seg om Taiwan framover.

Taiwan blir truet av Kina etter våpenkjøp fra USA

Det finnes vel neppe mange land med en like uttømt matkultur som Norge. Skal man ete noe godt til en billig penge på byen, er man rett og slett blitt komplett avhengig av utlendinger.

Italienere, vietnamesere, kinesere, indere og arabere har i en årrekke rett og slett drevet en snikkolonisering av matkulturen til den gjennomsnittlige nordmann.

De har heller ikke vært uten interne samarbeidspartnere. Norges overklasse – de som har råd til å punge ut tre–fire tusenlapper for en lørdagsmiddag, har nemlig inngått et slags utspekulert samarbeid med disse utenlandske koloniherrene.

 propagandert til den vanlige nordmann at det ikke finnes god norsk mat, og at derfor bare er naturlig at maten til utlendinger har overtatt bykroene. Samtidig har de i all hemmelighet rappet til seg Norges beste kokker, det beste vi har av råvarer og kuppet våre kulinariske tradisjoner, kun for å nyte alt dette i hemmelighold i dyre restauranter med kleskode.

I høst kamuflerte jeg meg bak et kredittkort og en nystrøken blå skjorte, og infiltrerte ett av disse stedene – nemlig Tollbua i Trondheim.

 jeg vil kalle en meget avslappet gourmet-bistro, og en seksretters med vinpakke kostet i overkant av 3000 kroner.

Jeg skal ikke gå altfor mye i detalj i maten, men den inkluderte en søt, syrlig og sterk hvit fiskesuppe som sendte deilige elektriske sjokk gjennom kroppen da den glei nedover halsen. Den inkluderer også en stekt kylling som fikk hele selskapet til å kakle av rein glede.

Vinpakken var voldelig. Verre ble det da huset spanderte to ekstra glass med sjampanje, som jeg nå mistenker at var et forsøk på å bestikke meg.

Jeg husker rett og slett ikke alle de ulike vinene som stadig ble fylt i glasset mitt, men det inkluderte dype rødviner fra Italia, en noe søtlig, men likevel kompleks og frisk riesling, og en dessertvin, som kanskje kom fra Moravia? Jeg var så ruset på rein kulinarisk tilfredsstillelse og fermenterte frukter at minnet fra timene inne i denne kulinariske høyborgen er uklart.

Jeg kamuflerte meg bak et kredittkort og en nystrøken blå skjorte

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

«Invester i folk». Det er mantraet for den nyeste vendingen i kinesisk økonomisk politikk, som fremmes av landets president Xi Jinping.

Nytenkningen er et forsøk på å løse overproduksjonen av enkelte industrivarer, som både har skapt økonomisk trøbbel hjemme i Kina, og som har ført til gnisninger med andre land som ser på Kinas eksportindustri som en trussel mot deres egen industri.

Nå vil Xi at landet skal skifte mot en økonomisk modell som er basert på internt forbruk. Han mener dette er blitt et «strategisk imperativ» som er nødt til å lykkes for å sikre landets økonomiske stabilitet og sikkerhet, skriver han i et ferskt essay i kommunistpartiets intellektuelle magasin Qiushi.

Forrige måned overskred Kinas handelsoverskudd for første gang tusen milliarder dollar. Det har utløst en slags panikk i Vesten.

«Kina har gjort handel umulig», skrev Financial Times’ økonomiredaktør. Han mente kinesisk industri kom til å spise opp andre lands industrier, spesielt i Europa.

Det som ofte blir oversett i slike analyser, er imidlertid det faktum at Kina fortsatt er et land i utvikling.

Den eneste måten utviklingsland tidligere har gått fra å være fattige til å bli rike, er ved nettopp å eksportere industriprodukter til internasjonale markeder.

Som historikeren Adam Tooze nylig nevnte i podkasten Heterodox Economists, gjenspeiler Kinas vekstbane bare den til andre land som har lykkes med det samme.

Det hele ­fungerer som en hemningsmekanisme for Kinas ­økonomi.

Xi Jinping vil gi kinesere mer å rutte med. Kan tiltaket lykkes?

Det gikk hardt for seg da Pinduoduo – selskapet som driver billigvaregiganten Temu, forrige uke havnet under etterforskning av Kinas markedstilsyn.

Temu-ledelsen mente nemlig at tilsynet var urettmessig, ifølge lekket internkommunikasjon. De hadde en teori om at det var planlagt av deres bitre konkurrent Jingdong, og fryktet at det ville skade businessen midt i den lønnsomme førjulstida.

Derfor bestemte de seg for å fysisk sabotere tilsynet.

Ifølge rapporter som har sirkulert på kinesisk internett de siste dagene, bestemte Temu-eierne seg for å sette opp en arbeidsgruppe som fikk hovedansvaret for å stoppe tilsynet.

Gruppa besto av tre personer. A’xian, leder for risikostyring, Liu Qiong, leder for myndighetsrelasjoner, og en annen med navn Yu Jinhao.

De tre skal ha funnet ut at ut at den beste måten å stoppe tilsynet på ville være ved å vente til kadrene fra markedstilsynet hadde kommet seg inn i selskapets kontorlokaler, for å deretter erte dem helt til de ble så frustrerte at det ville oppstå en slåsskamp.

Det gikk akkurat som de hadde planlagt. Når kadrene fra markedstilsynet ankom kontoret, ertet arbeidsgruppa på seg de utsendte, og til slutt oppsto det en masseslåsskamp inne på Temu-kontoret.

Det endte med at politiet ble tilkalt. De kunne seinere informere om at både spark og slag ble tatt i bruk av alle de involverte partene.

Kadrene fra tilsynet var helt fra seg av frustrasjon over de overmodige kapitalistene.

Du aner ikke hva Temu må ty til for å sikre deg billige julegaver

I møte med et vanskelig arbeidsmarked og økte sosiale forskjeller har Kinas generasjon Z utviklet en historisk besettelse for en epoke de eldre generasjonene for lengst har fortrengt: kulturrevolusjonen.

På internett har de nemlig gjenoppdaget Feng Xiaogangs «Youth» – en kontroversiell film fra 2017, som følger en militær kunstgruppe bestående for det meste av attraktive og idealistiske unge menn og kvinner, og dramaet de opplever seg imellom.

Handlingen utspiller seg på 1970-tallet. I bakgrunnen raser Mao Zedongs katastrofale kulturrevolusjon, som brakte politisk uro og vold til Kina og resulterte i at flere hundre tusen mistet livet. Denne virkeligheten er den «røde eliten» i Fengs film godt skjermet fra.

Fengs «Youth» var svært kontroversiell i Kina. Myndighetene ønsket først ikke at den skulle vises på kino, men filmskaperen klarte å diskutere seg fram til en generell distribusjon av filmen, og i 2017 ble den en av årets mest sette.

Nå har diskusjonen blusset opp igjen, etter at filmbloggeren «La oss snakke film» forrige uke publiserte en nesten to timer lang videoanalyse av filmen, fordelt i tre videoessays. Der påstår bloggeren at «Youth» egentlig er et slags kjærlighetsbrev til Wang Hongwen, det yngste medlemmet i den såkalte «Firerbanden».

Firerbanden var en fraksjon innad i kommunistpartiet som kom til makta under kulturrevolusjonen, og som seinere ble arrestert og fengslet på grunn av ansvaret de hadde for mange av de politiske feilene begått under kulturrevolusjonen.

Bloggeren hevder at Feng, en av Kinas mest berømte filmregissører, imidlertid ønsker å utfordre den offisielle versjonen av historien om kulturrevolusjonen som Kinas unge er blitt fortalt og vise at denne ikke alltid stemmer.

Youth er toppunktet av det jeg kaller «kulturrevolusjons-core».

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Katarina Poensgen

Før helga publiserte Trump-administrasjonen i USA en ny nasjonal sikkerhetsstrategi. Blant tiltakene de foreslår, er økt militært nærvær i Latin-Amerika og Karibia.

I den nye sikkerhetsstrategien står det spesifikt at USA ønsker å gjeninnføre Monroe-doktrinen fra 1823. Doktrinen slår fast «USAs prinsipp om at ingen eksterne stormakter skal få innflytelse i Amerika».

1800-tallets Monroe-doktrine gikk ut på å kaste ut europeerne. Nå er det derimot kinesernes innflytelse i regionen som USA ønsker fjerne.

Men kan de klare det? Ikke om vi skal tro Latin-Amerika-forsker Vegard Bye. Han har nylig tilbrakt tre uker i Kina og arbeider for tida med en bok om kampen mellom Kina og USA om tilgang på mineralene og teknologien som skal brukes i det grønne skiftet.

– Det er for seint, slår han fast på telefon til Klassekampen.

Kina er allerede Latin-Amerikas nest største handelspartner, og handelen vokser: I 2024 beløp den seg til 518 milliarder dollar. Latin-Amerika leverer viktige landbruksvarer, kritiske mineraler og energiråvarer som dekker Kinas industrielle behov, mens Kina forsyner Latin-Amerika med elektronikk, industrimaskiner og forbruksvarer.

For å illustrere hvor avhengige Latin-Amerika er av handelen med Kina, peker Bye på Bolivia, som sitter på de største forekomstene i verden av litium, som blant annet brukes til å lage batterier. Målet til Bolivia er å komme seg oppover i verdikjeden og produsere disse batteriene selv. Da er de ifølge Bye helt avhengige av Kina.

– Det er bare Kina som har teknologien til det, sier Bye.

Dette er det mest dramatiske og radikale USA har holdt på med i Latin-Amerika siden president Reagan.

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

Kunstig intelligens er på kort tid blitt en del av mange sin hverdag. Måten den brukes på, er stort sett ved at man gir den en ordre, også kjent som en 

. Den kunstige intelligensen baserer seg på informasjonen du legger inn, enten det et utklipp av en e-post du vil at den skal finpusse, eller et bilde av deg selv som du gjerne vil gjøre litt vakrere. Kommandolinja er klar – du styrer hvilke data den får og hva den skal gjøre med dem.

Men hva skjer om det hele snus på hodet? Hva om det ikke lengre bare er du som 

den kunstige intelligensen, men den som prompter deg? Og hva skjer om du ikke lenger bestemmer hvilken informasjon den får se på, og hva den gjør med informasjonen?

Det føles kanskje ut som en dystopisk framtidsprofeti, men ifølge Udbhav Tiwari er denne virkeligheten i ferd med å bli en realitet – om tekgigantene får viljen sin.

Tiwari er visepresident i Signalstiftelsen, som står bak den populære krypterte meldingstjenesten Signal. I et videointervju med Klassekampen advarer han om de såkalte «KI-agentene» som utvikles av de store tek-selskapene.

– De lanserer nå systemer som både analyserer informasjon for oss, og tar beslutninger for oss. Brukeren vil få en 

, og alt den trenger å gjøre er å akseptere eller avslå, forklarer Tiwari.

Utviklingen er ifølge Tiwari ikke bare eksistensiell trussel for private meldingstjenester som Signal: De eroderer også menneskelig handlekraft og autonomi.

Bakteppet for utviklingen er at de store KI-selskapene strever med å gjøre selskapene sine lønnsomme. Derfor forsøker de stadig å lansere nye tjenester, som de håper skal bringe ekstra inntekt. En av disse tjenestene er såkalte «KI-agenter», en slags digital sekretær som skal hjelpe deg med å administrere livet ditt.

Se for eksempel for deg at du planlegger en middag med en venn.

Disse systemene er en eksistensiell trussel

Advarer mot «KI-agenter»

Det blir noen harde vintermåneder for de ukrainske forsvarsstyrkene. Russlands soldater er på frammarsj øst i landet og kan snart ha kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Deretter vil de fortsette videre vestover og nordover.

Samtidig kan Ukraina snart måtte bruke geværkulene med nøysomhet. Det krigstrette landet er nemlig snart tom for penger til ammunisjon.

I Brussel har europeiske ledere de siste ukene vært i intens debatt om hva de skal gjøre med Ukrainas enorme budsjettunderskudd. De ønsker at Ukraina skal slåss videre, og de fleste europeiske land har avvist den USA-ledede innsatsen for fredsforhandlinger. Selv nekter de å ha noen direkte diplomatisk kontakt med Putin. De frykter det vil bli kostbart for Europa om Ukraina må inngå kompromiss med Russland.

EUs toppledere sparer ikke på sin retoriske støtte til de ukrainske soldatene som ofrer seg på frontlinja. Men samtidig nekter de å bistå dem finansielt. I stedet velger de å peke på hverandre i et absurd skyldspill som kan komme til å bli meget kostbart for Ukraina.

Ukraina brenner nå rundt 63 milliarder dollar i året på krigen. Ifølge IMF kommer dette tallet til øke støtt til hele 136 milliarder i løpet av de neste fire årene.

Som løsning på dette har EU-kommisjonen foreslått et såkalt «reparasjonsfond», som det skal låne til Ukraina. Det er et ekstremt risikofylt lån – Ukrainas økonomi er knust av krigen, og det er en sjanse for at de aldri vil klare å betale tilbake. Lånet må derfor ha en solid garanti. Den er det imidlertid ingen av EU-landene som ønsker å stå for.

EU-kommisjonen har derfor lagt en kontroversiell plan: nemlig å bruke Russlands fryste valutareserver i Europa som garanti. Dette er penger som ble fryst som del av sanksjonene etter invasjonen i 2022. Disse pengene befinner seg i belgiske banker.

Planen har imidlertid to store problemer. For det første er en slik «kapring» av utenlandske eiendeler juridisk kontroversielt. Og dersom Russland og Ukraina blir enige om en fredsavtale, vil Belgia mest sannsynlig måtte gi ifra seg eiendelene.

Europeerne vil at ukrainske soldater skal fortsette å dø ­i en krig som de framstiller som sin egen.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Ukraina har vært gjennom noen dramatiske uker. Russland har trappet opp bombingen og hevder nå å ha tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Samtidig har USA intensivert sitt forsøk på å finne fram til en avtale som kan få slutt på krigen.

Det første forslaget til en avtale, utformet av USAs spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev, la opp til at Ukraina måtte gi opp 20 prosent av sitt territorium, love å ikke bli med i Nato og akseptere begrensninger på hærstørrelsen sin.

Ukrainas allierte i Europa nektet å godta forslaget. De avviste Russlands krav og kom isteden med et motforslag som var totalt uakseptabelt for Russland.

Almut Rochowanski, fredsforsker og stipendiat ved Quincy Institute of International Statecraft, mener dette også var hele poenget. Hun ser på motforslaget som en «giftig pille» – altså at den var ment for å sabotere fredsforhandlingene.

– Avtalen ble formulert på en slik måte at det var garantert at den ville bli avslått av Russland. De sendte den ikke til Russland engang, men til USA, sier Rochowanski til Klassekampen på telefon fra Bulgaria.

Nå har Europa blitt satt på sidelinja, mens Ukraina og USA forhandler videre aleine. I går var Witkoff i Moskva for å diskutere et nytt forslag til en avtale med Vladimir Putin.

Rochowanski er nådeløs i sin dom over Europas rolle. Hun tror rett og slett at de europeiske lederne 

– De er redde for å miste status, sier hun.

Når europeiske diplomater er på møter i verden, så oppfører de seg som om de er sjefen.

Refser Europas spill i Ukraina

EU gir etter for press fra tek-industrien. En ny lovpakke fra unionen legger opp til å fjerne mye av den eksisterende reguleringen av tek-selskapers virksomhet i Europa. Dette er reguleringer som fram til nå har satt en global standard for beskyttelse av folks privatliv og digitale rettigheter.

Endringene kommer etter flere måneder med intenst press fra industrien om å fjerne restriksjoner på digitale tjenester og brukerdata.

Lobbygruppa CCIA Europe, som blant annet representerer Alphabet, Meta og Apple, mener forslaget er positivt og forventer flere «modige handlinger».

Den østerrikske juristen og internettaktivisten Max Schrems advarer derimot i en presseuttalelse om at den foreslåtte lovpakka gir disse selskapene fri tilgang til sensitiv persondata og til og med lar dem få søke og hente ut data lagret lokalt på folks mobiltelefoner og datamaskiner.

«Disse endringene skjedde uten skikkelige prosedyrer og er ikke basert på bevis, men snarere på frykt og påstander fra industrien», skriver Schrems.

EU-kommisjonen hevder at den nye lovpakka vil gjøre EU mer konkurransedyktig, og at det vil bli mindre papirarbeid for europeiske selskaper.

Den blir ansett som en del av et forsøk fra EU på å dyrke fram sine egne tek-giganter for å kunne ta opp kampen med Kina og USA.

«Europa har så langt ikke høstet det fulle utbyttet av den digitale revolusjonen», sa EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

EU har kapitulert for tek-gigantene

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

«Hvis noe skjer med Taiwan, så kan det innebære en eksistensiell trussel for Japan».

Det sa den ferske japanske statsministeren Sanae Takaichi til landets parlament fredag 7. november.

Uttalelsen har skapt et enormt sinne i Kina – og kraftige reaksjoner fra myndighetene i Beijing. Det kinesiske utenriksdepartementet har utstedt reiseadvarsler til Japan, og kystvakta har begynt å patruljere langs Diaoyu/Senkaku-øyene, som Kina og Japan har en territoriell disputt over.

Noen flyselskap gjorde det til og med gratis å returnere flybilletter til Japan, og i helga ble over 490.000 billetter fra Kina til Japan returnert.

«Den som våger å utfordre Kinas røde linje, vil møte et resolutt slag og bli knust av en stålmur smidd av over 1,4 milliarder kinesere», skrev det kinesisk UD i sosiale medier.

Den diplomatiske krisa er mest sannsynlig bare starten på det som vil bli noen turbulente år for Kina og Japan.

Taiwan, som har det offisielle navnet Republikken Kina, er en selvstyrt øy som ble splittet fra fastlands-Kina etter at kommunistene seiret i den kinesiske borgerkrigen i 1949.

Beijing har alltid hatt som mål at Taiwan skal forenes med fastlandet.

Japanske høyrekrefter er midt i et forsøk på å rive løs lenkene fra den pasifistiske grunnloven for å bli en stor militærmakt.

Hva har Japans nye statsminister gjort for å egge på seg hele Kina?

Kina og Russland kan legge ned veto når FNs sikkerhetsråd skal stemme over et resolusjonsforslag fra USA om en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

USA vil ikke selv sende ­soldater til Gaza og ønsker at styrken skal fylles av arabiske land. Disse krever imidlertid at den får FN-mandat.

Nå har USA lagt fram et resolusjonsforslag for Sikkerhetsrådet. Forslaget innebærer også opprettelsen av et såkalt «Fredsråd» – en midlertidig regjering som skal ha overoppsyn med stabiliseringsstyrken.

Rådet skal ifølge Trumps plan ledes av ham selv og britenes tidligere statsminister Tony Blair.

Men diplomater involvert i forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at Russland og Kina, som begge har vetorett i Sikkerhetsrådet, krever at USA stryker punktene om «Fredsrådet» før de gir sin velsignelse til resolusjonen.

Både Kina og Russland støtter ideen om en stabiliseringsstyrke. De vil bare ikke at den skal styres av Trumps «Fredsråd» – men i stedet rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet.

Flere arabiske og kinesiske diplomater har ifølge AP også uttrykt at det er for lite informasjon om hvordan «Fredsrådet» skal operere og hvem som skal lede det. De er også bekymret over at resolusjonsforslaget er utydelig når det kommer til etableringen av en palestinsk stat.

I det siste forslaget, som sirkulerte i går, står det at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på sikt kan få en rolle i styringen av Gaza. Dette krever imidlertid at de først har gjennomført et «reformprogram», og at «gjenoppbyggingen av Gaza har hatt framgang».

Forsøk på å spre misnøye skaper alvorlige konsekvenser for palestinere i Gaza.

Trumps Gaza-plan møter motbør i FN

Eirik Grasaas-Stavenes

Ole Øyvind Sand Holth

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles? 

Klokka ett om natta 9. mai 2013 sendte Ehud Barak, tidligere statsminister i Israel, en hastemelding til den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

«Er du våken? Hvis ja, ring meg», skrev Barak i e-posten.

De hadde deretter en samtale, som Barak i en oppfølgings-e-post ba Epstein om å holde privat. Det skal ha dreid seg om en planlagt tur til Moskva, der Barak håpet å ordne et møte med president Vladimir Putin.

«Jeg synes du bør la Putin vite at du vil være i Moskva. Se om han ønsker privat tid», skrev Epstein i en av e-postene til Barak.

Målet med møtet skal ha vært å overbevise den russiske presidenten om å fjerne den syriske diktatoren Bashar al-Assad fra makta.

Dette kommer fram i en avsløring fra nettstedet Drop Site News, som har gått gjennom tusenvis av e-postene til Barak. Barak dukker også opp i flere av de 20.000 e-postene knyttet Epstein som onsdag ble frigjort av den amerikanske kongressen. Han er der i celebert selskap av folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salman – samt norske toppolitikere og diplomater som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

Mye av mediedekningen har dreid seg om at Epstein var en dømt seksualforbryter. Den har også stilt spørsmål ved at hans nettverk ikke distanserte seg tydeligere fra den kontroversielle playboyen. Men de nye dokumentene viser at Epstein også var en globalpolitisk aktør med stor innflytelse verden over.

Og mest påfallende er hans samspill med mektige politikere og etterretningsoffiserer fra ett land, nemlig Israel.

Dette er kanskje nyheter, men det er absolutt ingenting overraskende eller sjokkerende ved det.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Europa står i en skvis. På den ene siden trues kontinentets økonomiske modell av USAs tollmurer. På den andre siden gjør Kinas overlegne produksjonsmakt det nesten umulig å konkurrere på elbiler og fornybar energi – industriene som skulle drive europeisk vekst inn i framtida.

Samtidig har Russlands invasjon av Ukraina sendt kontinentet inn i et kostbart opprustningskappløp.

I en slik situasjon, der stormaktene strammer grepet, hva tenker og gjør Norges utenriksminister? Jo, han ser østover.

– Jeg tror det er lurt av europeiske land å styrke samarbeidet med Kina, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide til Klassekampen på telefon fra Beijing, kort tid etter et møte med hans kinesiske kollega Wang Yi.

Eide forteller at Norge allerede nå har identifisert en rekke områder for utvidet samarbeid med Kina.

– Sjømateksporten går som det griner, Wang Yi påsto til og med at han likte geitosten han fikk av meg! sier Eide entusiastisk og viser til Norges innsats for å skape et marked for norske meieriprodukter i Kina.

Det er store ulikheter i europeiske lands syn på Kina. Mens de baltiske landene og EU-kommisjonen ofte stiller seg bak USAs fiendtlige retorikk mot Kina, tar store land som Tyskland og Frankrike ofte en mer pragmatisk holdning.

Andre land igjen, deriblant Spania og Ungarn, har tatt det som ofte omtales som en «sving mot Kina». Spania har aktivt oppsøkt et tettere forhold med den østlige kjempen innenfor investeringer, handel og teknologi.

Barth Eide vil ha mer samarbeid med Kina

Knut Gjerseth-Olsen

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Warszawa, fredag 17. oktober 2025. Volodymyr Zhuravlyov reiser seg fra tiltalebenken. Den 46 år gamle ukrainske hobbydykkeren, iført hettegenser og svart jakke, folder nevene og fester blikket på dommer Dariusz Łubowski, som kikker opp over PC-skjermen sin.

«For det første, Herr Zhuravlyov, er du … » sier dommeren og lar spenningen henge i lufta i et par sekunder:

Zhuravlyov nikker til dommeren og mumler et «takk». Forsvareren, som sitter foran ham, snur seg raskt og sier at han kan sette seg nå.

Så begynner dommeren å forklare hvorfor Zhuravlyov, som er mistenkt for å ha dykket til havets bunn og sprengt i filler en gassledning verdt milliarder, 

Ordene som faller inne i tingretten i den polske hovedstaden, skal snart ryste et helt kontinent. Stemningen blir ikke bedre av at Polens statsminister Donald Tusk like etter at kjennelsen er avsagt, rykker ut og forsvarer beslutningen til dommer Łubowski:

«Det er absolutt ikke i Polens interesse å utlevere denne borgeren til et fremmed land», sier Tusk.

Etter tre års etterforskning av en industrisabotasje av monumentale proporsjoner, stopper alt opp. Polen nekter å gi dem mannen de mener står bak det hele. Tyskland er blitt «et fremmed land».

Det er absolutt ikke i Polens ­interesse å utlevere denne ­borgeren til et fremmed land.

Spreng­ladningen som splittet Europa

Det er en krisebetont uke for europeiske diplomater.

En geoøkonomisk konflikt uten sidestykke har ført til en akutt mangel på halvledere som er avgjørende for europeisk bilindustri. Volkswagen og BMW har måtte kutte produksjonen og varsler nå om produksjonsstans.

Samtidig truer en enda større krise i horisonten: Kinas eksportrestriksjoner på sjeldne jordmetaller skal snart tre i kraft. Mens Donald Trump har greid å forhandle fram en utsettelse, var det i går fortsatt usikkert om dette også ville gjelde EU. 98 prosent av EUs forsyninger av sjeldne jordmetaller kommer fra Kina.

Forhandlingene pågikk for fullt i går. Resultatet vil bli en pekepinn på hvor alvorlig skvisen Europa befinner seg i, egentlig er.

Den første krisa først: I september tvang den nederlandske regjeringen til seg kontroll over den kinesisk-eide halvleder-giganten Nexperia, som har sitt hovedkvarter i landet.

Handlingen kom etter et enormt press fra USA om å gjøre noe med selskapets kinesiske lederskap.

Selskapets eier, Wingtech, havnet nemlig i fjor på USAs fryktede «Entity-list» – en liste over selskaper som forbys tilgang på amerikansk teknologi og annet samarbeid med amerikanske selskaper.

Nexperia er ikke selv på lista, men Trump-regjeringen har bestemt at selskap som eies mer enn 50 prosent av noen på lista, vil også bli utsatt for restriksjoner.

Verken pisken eller gulrota fungerer helt som de skal.

Denne uka vil vise hvor dårlig stilt Europa egentlig er

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Et langt og kleint håndavtrykk, stive skulderklapp og unnvikende blikk. Det var anspent stemning da Kinas president Xi Jinping og USAs president Donald Trump omsider møttes i Busan, Sør-Korea i går. Men da de to statslederne kom ut igjen fra møtet, etter å ha snakket sammen i én time og 40 minutter, var Trump i ekstase.

«På en skala fra en til ti har han gitt møtet en tolver», sa Trump.

Xi, som vanligvis er sjenert i møte med internasjonal presse, ble stille geleidet av Trump inn i en sort limousin før han kjørte videre til neste møte. Men han var tydeligvis like ekstatisk som Trump. Hjemme i Kina ble avisoverskriftene raskt farget av en optimisme over samtalen, som kom til å «bringe ro til USA og Kina, og verden».

Partene ble enige om en våpenhvile i handelskrigen, som har truet med å splitte verdensøkonomien. Men kanskje enda viktigere var det at Trump virket positiv til Xi sitt forslag om å ikke bare dvele ved en våpenhvile, men å utvide det økonomiske samarbeidet.

Gustav Gillund

Artikler

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Da Kinas markedstilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billigvaregiganten med knyttnever og spark.

Var Firerbanden egentlig helter?

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

EU splittes i en desperat jakt på økonomiske løsninger for Ukraina.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

EU har kapitulert for tek-gigantene

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Barth Eide vil ha mer samarbeid med Kina

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Sannhetens time for et kontinent i skvis.

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Taiwans president søker mot Israel

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Bejings kompromissløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Europa og krigen om halvlederne

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

Mens globa­li­se­ringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markeds­re­for­mene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

USA godkjente et re­kord­stort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restau­ranter

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Da Kinas markeds­tilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billig­vare­gi­ganten med knyttnever og spark.

Var Firer­banden egentlig helter?

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

Dette nye super­verk­tøyet kan snart kontrol­lere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

EU splittes i en desperat jakt på økonomiske løsninger for Ukraina.

Forsker Almut Rochowan­ski mener europeiske stats­le­dere med vilje saboterer en freds­av­tale i Ukraina

EU har kapitulert for tek-gigantene

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

USA ber om FN-mandat til stabi­li­se­rings­styrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-stats­mi­nister til felles?

Barth Eide vil ha mer samarbeid med Kina

Etter­fors­kere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Sannhetens time for et kontinent i skvis.

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdem­mings­po­litikk på hodet

Taiwans president søker mot Israel

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffi­ne­rier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsy­ning­s­kje­dene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Bejings kompro­missløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Europa og krigen om halvle­derne

USA har innsett viktig­heten av å bli selv­for­synt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny han­dels­krig setter Europa i vanskelig skvis.

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

Da Kinas markedstilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billigvaregiganten med knyttnever og spark.

Var Firerbanden egentlig helter?

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Bejings kompromissløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Europa og krigen om halvlederne

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.