Gustav Gillund

#fff

#000

I løpet av den første uka av Iran-Israel-konflikten tidligere i år ble det skutt omtrent 800 missiler. Hver missil inneholdt mellom 20 og 30 kilogram sjeldne jordartmetaller. På en uke fordampet opptil 16 tonn med sjeldne jordarter, ifølge noen beregninger.

Fra 1. desember vil både Israel og Irans tilgang til disse jordartene være langt mer usikker. Kina, som står for 90 prosent av verdens ferdigprosesserte sjeldne jordarter, vil i sine nye eksportregler kreve at land som benytter seg av deres mineralimperium, sender en søknad til byråkrater i Beijing.

Nå sier de også at søknader fra selskap med militære som sluttkunde, vil bli automatisk avslått.

Hærfolk i Ukraina, Israels missilforsvar, og USAs forsvarsdepartement kjenner nå kniven på strupen. Med USA i spissen lover G7-landene drastisk handling for å gjøre seg selvforsynt med mineraler. Men ekspertene tror det kan ta flere år – kanskje til og med generasjoner.

 disse mineralene er ingen enkel sak. Det er en uhyre kompleks prosess, som inkluderer å separere råmaterialer til ulike bestanddeler og deretter transformere dem til oksider, metaller og legeringer.

Hvert eneste trinn i denne prosessen krever spesialiserte fasiliteter og arbeidsfolk. De siste to tiårene har slike kapasiteter blitt outsourcet til Kina. Det holder heller ikke bare å ha tilgang til mineralgruver: Skal man kunne prosessere jordartene, trengs det omfattende investering, teknologisk ekspertise og statlige reguleringer.

Å skape noe slikt tar tid. Kina brukte selv over 20 år på å bygge opp den kapasiteten de har i dag.

Å få disse verdikjedene hjem igjen til Vesten er «en enorm oppgave», uttaler Thomas Kruemmer, direktør i Ginger International Trade & Investment, som handler i sjeldne jordarter.

Den Kina-fokuserte skribenten og entreprenøren Arnaud Bertrand er enda mer pessimistisk. Han omtaler det som et «industrielt gap som ikke kan bli fylt ved å bare kaste penger på det» og som krever det et «komplett industrielt økosystem», inkludert utdanning for titusenvis av spesialiserte arbeidere, oppgradering av energiproduksjon, nye fabrikker og leverandører som kan tilby logistikk og tilføre komponenter til utvinningsprosessen.

Kina brukte over 20 år på å bygge opp den kapasiteten de har i dag

Kan Vesten klare det store mineralspranget?

«Hvis Kina ønsker å være en upålitelig partner til verden, da må verden frakople seg Kina».

Det sa USAs handelsminister, Scott Bessent, under i en tale i går. Han snakket om Beijings nye eksportregime for viktige mineraler. Det krever at selskaper som benytter seg av forsyningskjeder med kinesiske ledd, må få godkjenning av Beijing først. Det gjør så å si alle kjedene.

«Kina er en kommando- og kontrolløkonomi. Vi og våre allierte vil verken bli kommandert eller kontrollert», sa Bessent og lovte en felles alliert respons.

Med andre ord: Etter å ha skjøvet sine allierte fra seg gjennom trusler og tollbarrierer, har Trump-regjeringen endelig forstått viktigheten av å ha venner.

Det gir mening for Bessent å ville samle allierte mot Kina nå. Kinas eksportregime har en rekke globale konsekvenser. Store økonomier som EU og Japan er også i sjokk og ønsker en felles respons fra G7-landene.

Bessent prøver nå å utnytte dette. Forsøket baserer seg imidlertid på at verden har glemt at det var USA som først erklærte en global handelskrig i april. Han er også avhengig av at verden overser at Kinas eksportregime er en kopi av USAs egne eksportregimer, som også har hatt globale utslag.

Men der for eksempel India allerede viser tegn til å avslå Bessents krigsrop, er Europa i en vanskelig skvis.

For det første gir avhengigheten av USAs sikkerhetsgarantier Washington et ubehagelig nakkegrep på Europa. I tillegg er de ulike landenes tilnærming til de store brytningene under Trump fulle av motsetninger.

Ungarn er ett av få land i Europa som klarer å balansere forholdet til Kina og USA.

Trump-regjeringen har endelig forstått at det er viktig å ha venner

En av Kinas mest innflytelsesrike mediefigurer, tidligere Global Times-redaktør Hu Xijin, har startet et personlig opprør mot et underskudd på «toleranse og frihet» i Kina.

Forrige uke la Hu ut en lengre artikkel på sin personlige WeChat-blogg, der han argumenterte for at litt større takhøyde i Kinas ytringsrom sammenfaller med nasjonale målsettinger. Under pandemien mener Hu nemlig at taket brast.

«Pandemien forsterket den sosiale kontrollen, noe som var nødvendig. Situasjonen nå er annerledes, men nede på distriktsnivå har dette nå blitt en vane i regulatorisk tenkning», skrev journalisten, som skyldte på at «formalisme» og «byråkrati» har skapt en intoleranse for pluralitet og ytringer.

Nå mener den dypt nasjonalistiske Hu at det er på tide for Kina å ta et oppgjør med dette, ikke minst fordi det vil være et slag i trynet til det «arrogante» Vesten.

«I dag er det utvilsomt Kina som er mest selvsikkert, og USA som er minst selvsikkert», innleder Hu i WeChat-bloggen.

For at Kina skal bli enda bedre, og det «mest perfekte store landet i verden», tror imidlertid Hu at det trengs mer åpenhet.

Han mener distriktsregjeringene, altså de flere tusen administrasjonene som innfører politikken som bestemmes av sentralregjeringen, nå jobber mot de nasjonale målene ved å undertrykke ytringer i aviser og på internett.

«Det har oppstått et fenomen. Når noe skjer, er det ingen som våger å holde pressekonferanser, og medieoppslagene er ordfattige. Når noen stiller spørsmål om en sak på nett, så blir myndighetene og mediefolkene i distriktene svært nervøse», klager han.

Vesten driver alltid og skryter av hvor ‘frie’ de er.

Vil knuse Vestens arroganse

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Helsetjeneste, forsvar, politi og regjering: Tjenester levert av amerikanske tekgiganter gjennomsyrer i dag de fleste sektorene i samfunnet.

Makta disse selskapene har fått gjennom å ta over og innhente profitt på grunnleggende samfunnsstrukturer, er nå blitt så stor at få regjeringer tør å røre ved deres virksomhet, i frykt for at de hevner seg.

Det sier Aline Blankertz, økonom med ekspertise innen data- og plattformøkonomi, til Klassekampen på telefon fra Tyskland.

– De oppfører seg stadig som, og blir behandlet som om de er nasjonalstater og ikke private selskaper, sier Blankertz.

I over et tiår har Blankertz selv vært konsulent for tekselskaper. Nå har hun «skiftet side» og bruker ekspertisen sin på å kjempe mot tekoligarkene.

For ikke lenge siden skapte Storbritannias statssekretær for næringsliv og handel, Peter Kyle, overskrifter da han sa at «regjeringer burde vise litt ydmykhet i møte med tekselskapene».

«De har blitt større enn nasjonalstater», sa han og mente at de derfor burde behandles med «statskunst» og ikke lover og reguleringer, som andre selskaper.

For Blankertz reflekterte Kyles utsagn en dyster virkelighet.

Trump viser på en måte at det fortsatt hjelper å ha en hær.

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Har Kina fått kvelertak på USA? Beijing har i det minste strammet det grepet de har og lar USA kjenne på følelsen av å ikke kunne puste helt fritt.

Torsdag viste kinesiske byråkrater nemlig fram et nytt våpen: et sofistikert system for å regulere verdens tilgang på viktige mineraler – et område der Kina har tilnærmet monopol.

Ikke bare er USAs økonomi tungt avhengig av disse mineralene, som leveres av Kina. Kinas dominans gjør at til og med det amerikanske militæret er avhengig av produkter levert av kinesiske selskaper i nesten alle sine høyteknologiske våpen.

Og nå er ikke denne tilgangen så sikker lenger. Mange kritiske tilbydere til USAs forsvar er nå avhengig av Beijings velsignelse.

I flere år har kinesiske selskaper jobbet utrettelig med å sikre seg kontroll over forsyningskjedene for mineraler som er viktige for moderne teknologi.

Disse mineralene brukes i mobiltelefoner, datamaskiner, grunnleggende infrastruktur, biler, batterier og andre produkter som står sentralt i den globale økonomien.

Ikke bare sitter Kina på store mengder mineraler inne i Kina – de er også dominerende i gruvedrift og utvinning i utlandet.

USA har tidligere selv brukt sin dominans innenfor produksjonen av ting som databrikker for å ødelegge for Kinas økonomi. Nå har Kina kommet med et motangrep som de håper skal få USA til å gi opp forsøket på å demme opp for Kinas vekst.

Det er neppe tilfeldig at Kina strammer grepet nå.

Kinas nye eksportregime kan gi landet et unikt overtak på USA

Kina akselererer forsøket på å internasjonalisere valutaen sin.

Denne uka kunne Kenyas finansminister John Mbadi kunngjøre at et lån på 3,5 milliarder dollar, som landet har fått av Kina for å bygge infrastruktur, fra nå av skal betales tilbake i kinesiske yuan, og ikke amerikanske dollar.

Som mange andre utviklingsland må Kenya bruke store deler av budsjettet sitt på å betale ned lån til utenlandske kreditorer.

Ifølge Mbadi blir lånekostnadene nå mye lavere for Kenya.

«Med dette sparer vi 215 millioner dollar i året», sa han under en pressekonferanse tirsdag.

Avtalen følger en trend der stadig mer av Kinas handel og investeringer i utlandet foregår i yuan.

For Kenya er avtalen en seier. Landet sliter allerede under tyngden av utenlandsgjeld, med skyhøye lånekostnader.

Når delen av utenlandsgjelda som tilhører Kina, betales tilbake i yuan og ikke dollar, blir renta på lånet mye lavere.

Med ­dette sparer vi 215 millioner ­dollar i året.

Vender dollaren ryggen

Iron Maiden-fan, nasjonalist og Shinzo Abe-venn. Dette er noen av stikkordene som dukker opp i japanske medier for å beskrive det som mest sannsynlig vil bli landets første kvinnelige statsminister.

64 år gamle Sanae Takaichi fikk på lørdag nok støtte til å bli regjeringspartiet Liberal Democratic Party (LDP) sin nye partileder, etter at sittende statsminister Shigeru Ishiba valgte å tre av.

«Jeg kommer til å få dere til å arbeide utrettelig», fortalte hun sine partifeller under seierstalen lørdag kveld. Takaichi representerer en konservativ og nasjonalistisk fraksjon av LDP. Hun omtaler Margaret Thatcher som hennes største politiske idol.

Observatører frykter at nasjonalismen kan komme til å spolere forsoningsprosessen med Sør-Korea og Kina.

Takaichi vil ta over Ishiba sin statsministerperiode, som varer fram til 2027. Under Ishiba har LDP blitt sterkt svekket, og partiet leder nå en mindretallsregjering sammen med koalisjonspartiet Komeito.

Opposisjonspartiene kommer derimot ikke til å greie å enes om en konkurrerende kandidat når parlamentet skal stemme over den nye statsministeren i løpet av de neste to ukene. Takaichi kommer derfor med meget høy sannsynlighet til å bli Japans neste statsminister.

Valgkampen har avslørt store politiske motsetninger innad i LDP. Takaichis erkekonservative politiske ideologi skiller seg sterkt fra den mer sentrumsorienterte linja til den andre kandidaten hun kjempet mot.

Hun har uttalt at høye levekostnader for arbeidende japanere er hennes største bekymring. Hennes hovedløsninger er store skatteletter og massiv statlig vekststimulus.

«Jernkvinnen» griper makta

På tirsdag signaliserte USAs president Donald Trump at han ikke lenger ønsker å forsøke å forhandle fram en fred, men oppfordrer Ukraina til å fortsette å kjempe. Dermed ser han ut til å ha endret mening om Ukraina.

«Med tid og tålmodighet, og finansiell støtte fra Europa og Nato, [så er] de opprinnelige grensene fra da denne krigen startet, i stor grad en mulighet. Hvorfor ikke?», skrev han på sitt sosiale medium Truth Social.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj feiret Trumps utsagn som et «stort skifte». EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at «vi har nå en delt forståelse» for situasjonen i Ukraina. Andre tror derimot at Trumps utsagn ikke nødvendigvis signaliserer at han har troa på en ukrainsk seier, men heller er et transaksjonelt gunstig trekk for USA.

– Så lenge denne krigen pågår, så fortsetter USA å tjene penger, mens vi her i Europa betaler, sier Jørn Holm-Hansen, statsviter ved Oslomet, der han forsker på blant annet Russland og Ukraina. 

Holm-Hansen mener det kan se ut til at Trump har gitt opp forsøket på å forhandle fram en fred fordi han har skjønt at Russland ikke er interessert i dette. Derfor har Trump gått over til sin plan B: å tjene penger.

USA gir ikke lenger våpenstøtte til Ukraina. Holm-Hansen tror at diplomatisk vil USA la krigen gå sin gang, mens europeiske land må bruke store mengder penger på kjøpe inn våpen fra USA som brukes i krigen i Ukraina.

– Han tenker transaksjonelt. Europeerne pumper opp amerikansk våpenindustri så lenge denne krigen pågår. I tillegg kjøper Europa dyr energi fra USA som erstatning for billigere russisk olje og gass. Så for Trump er dette vinn-vinn. Det er business. Så får heller fredsprisen fare, sier Holm-Hansen.

Andre, som økonomen og venstreprofilen Yanis Varoufakis, påpeker også at Trump virket fornøyd med å gå vekk fra å være fredsmekler til å bli krigsprofitør:

Det er mye ­ønsketenkning her fra både ­europeisk, russisk og ukrainsk side.

– Amerikanerne tjener grovt på denne krigen

«Briljante folk dette her, ekte amerikanske patrioter». Slik beskriver Donald Trump milliardærene han sier vil få kontroll over den kinesiske appen Tiktok i USA.

«Patriotene» er alle venner av Trump, som Oracle-grunnlegger Larry Ellison. I et intervju med Fox News søndag avslørte presidenten ytterligere to navn som skal være med på Tiktok-planen: Mediemogulen bak Fox-News, Rupert Murdoch, og hans sønn Lachlan Murdoch.

Nå kan denne gjengen sammen få kontroll over Tiktoks algoritme, som gjerne beskrives som et av de aller mektigste våpnene i dagens informasjonskrig.

Ifølge CNN vil avtalen med Trump trolig innebære at Murdoch-selskapet Fox Corporation blir en av hovedinvestorene i Tiktok.

Tiktok-avtalen mellom USA og Kina er fortsatt omkranset av hemmelighet. Men deler av den har blitt lekket av Shen Yi, en professor ved Fudan-universitetet i Shanghai, på den kinesiske plattformen Weibo. Shen sier selv han har informasjonen fra folk som er involvert i å utarbeide avtalen.

Professoren påstår at avtalen handler om de to selskapene som opererer Tiktok i USA: ByteDance Tiktok US og Tiktok US Data Security (Tiktok USDS).

Sistnevnte tar seg av dataene til amerikanske brukere. Under avtalen er det dette selskapet som nå skal få amerikanske eiere. Selskapets ansvarsområde skal også utvides til mer enn bare lagring av data: Det skal også få bruksrett på Tiktoks algoritme og ansvar for innholdsmoderering.

Hvis avtalen er slik Shen beskriver den, kan de nye amerikanske eierne av Tiktok USDS kunne sensurere innhold på appen og potensielt bruke Tiktoks mektige algoritme til propagandaformål.

Trump har litt for mange venner han må tjene.

Murdoch kan få kontroll over Tiktok

Uavhengige eksperter i FNs menneskerettighetsråd konkluderte på tirsdag med at Israel begår folkemord i Gaza.

I en 72 sider lang rapport anklager kommisjonen Israel for å være skyldig i fire av fem handlinger omtalt i Folkemordkonvensjonen. For at en handling skal anses som folkemord, er det nok at den oppfyller én av disse, og at handlingen utføres med intensjon om å ødelegge en gruppe som sådan.

Rapporten styrker en allerede brei internasjonale konsensus blant eksperter om at Israel begår folkemord i Gaza.

Den første av de nevnte fem folkemordhandlingene omhandler drap. På dette punktet fastslår rapporten at Israel har brukt våpen med stor feilmargin i tettbefolkede områder, og at «antallet bomber Israel har brukt siden 7. oktober, er enestående sammenliknet med andre konflikter».

FN-ekspertene viser til at palestinske sivile har blitt angrepet i hjemmene sine, på sykehus, i tilfluktsrom, under evakuering og i «trygge soner», og at sivile, helsepersonell, bistandsarbeidere og andre personer som skal være beskyttet, har blitt direkte målrettet og drept.

Ifølge rapporten har Israel vært kjent med omfanget av drap på sivile, men likevel unnlatt å endre måten de driver krigføring på. Derfor konkluderer ekspertene med at «Israel har hatt som intensjon å drepe så mange palestinere som mulig i Gaza siden 7. oktober».

Israel blir også funnet skyldig i en andre kategori: Handlinger som forårsaker alvorlig fysisk- og mental skade, blant annet gjennom mishandling av arresterte palestinere og massefordrivelse.

Ny folkemord­anklage mot Israel

Kina og USA kan ha kommet til et stort gjennombrudd i handelsforhandlingene seg imellom.

Ifølge den amerikanske siden skal kineserne ha gitt etter presset om å overføre eierskapet av den populære kinesiske appen Tiktok til amerikanske eiere.

Det skjer etter at USA og Kina har holdt intensive samtaler de siste to dagene i Madrid.

Både Donald Trump og den forrige administrasjonen har forsøkt dette gjentatte ganger. I 2020 var for eksempel de amerikanske selskapene Oracle og Walmart nært å sikre en avtale om kjøp av den amerikanske armen til Tiktok.

De lyktes derimot ikke, da myndighetene i Beijing blokkerte moderselskapet ByteDance fra å selge sin kontrollerende andel.

Nå mener Trump-administrasjonen at kineserne har snudd.

Tiktok har blitt en politisk betent app i USA. Mens den spilte en viktig rolle for Trump under valgkampen, har den også blitt omtalt som en av hovedgrunnene til at unge amerikanere har blitt stadig mer propalestinske – mye på grunn av den relativt ubegrensede tilgangen på informasjon fra Gazastripa.

Noen mener til og med at den brukes av Kina for å drive påvirkningskampanjer mot unge amerikanere.

Hvorfor skulle Kina bare ha gitt etter for press?

Tror Kina vil gi Tiktok til USA

Yngvild Gotaas Torvik

Hva vet vi om Tyler Robinson som er mistenkt for drapet på Charlie Kirk?

Egentlig ganske lite, fordi 22-åringen fra Utah hittil ikke har villet samarbeide med politiet eller innrømt at det er han som sto bak skuddet, som ble avfyrt 10. september og tok livet av den populære konservative influenseren.

I dag ventes det imidlertid at mer informasjon kommer fram, fordi myndighetene formelt skal ta ut tiltale mot Robinson og han etter planen skal møte i retten.

I bakgrunnen foregår en polariserende diskusjon om Robinsons motiv.

Umiddelbart etter drapet, før en mistenkt var tatt, la Donald Trump skylda på «den radikale venstresida».

Presidenten fastslo at «vi har å gjøre med en venstreradikal gruppe galninger», og sa «problemet ligger på venstresida, ikke høyresida». Så kalte han venstresida «agitator og avskummet som snakker så stygt om landet vårt».

I helga ble det også kjent at Robinson er i et forhold med en transperson som er i ferd med å skifte kjønn. Etter dette har flere kjente høyreprofiler, deriblant Elon Musk, gått til harde angrep på «transaktivister». På X har Musk blant annet gjengitt en post der høyreinfluenser Matt Walsh kaller «transkjønnethet (...) den største, mest velfinansierte og forstyrrede dødskulten dette landet noensinne har sett».

Charlie Kirk var sterkt kritisk til den skeive bevegelsen. Nettstedet Axios har snakket med seks kilder tett på Robinson, som sier han mente Kirk var «hatefull» i dette spørsmålet. Ifølge Axios mener etterforskerne at dette «kan være en nøkkel til å etablere et motiv».

Logg av, kom deg ut, gå ut og gjør noe godt for lokalsamfunnet.

Strides om motivet til mistenkte

Oppgjøret med Kina har vært USAs høyeste prioritet for samtlige regjeringer siden Barack Obama gikk inn for en «dreining mot Asia» i 2009. Men skal vi tro et lekket dokument fra det amerikanske forsvarsdepartementet, kan store endringer nå være underveis i USAs utenrikspolitikk.

Politico fikk nylig se et utkast til Pentagons strategidokument for 2026. Der heter det at USA kommer til å nedprioritere rivaliseringen med Kina i Asia, for å kunne konsentrere seg mer om sitt eget amerikanske nabolag.

Dokumentet er det siste i en rekke amerikanske signaler som har fått mange til lure på om Donald Trump er mer en «Kina-due» enn en «Kina-hauk».

Ni måneder inn i Trumps presidentperiode er det i dag ikke en eneste høylytt Kina-hauk igjen i Det hvite hus, Pentagon, eller utenriksdepartementet. Og Kina-haukene som fortsatt finnes rundt Trump, som forsvarspolitisk underminister Elbridge Colby og utenriksminister Marco Rubio, går ikke lenger ut i offentligheten og kritiserer Kina.

Trump fortsetter også å gi Kina spesialbehandling i tollpolitikken. Mens han angriper nære allierte, har han behandlet Kina med mye større forsiktighet. Flere observatører tror nå at en potensiell Kina-retrett fra Trump handler om at presidenten har innsett at Kina rett og slett er mektigere enn mange i USA lenge har trodd.

Sam Roggeveen er direktør for programmet for internasjonal sikkerhet for den konservative tankesmia Lowy-instituttet. Han tror Trumps dreining skjer fordi stadig flere amerikanere begynner å innse at kinesisk militærmakt er sterkt undervurdert i Vesten.

Han peker på at modeller av en potensiell krig mellom Kina og USA i Asia viser at resultatet ville ført til katastrofale tap for det amerikanske forsvaret. Bare i løpet av 30 dagene under en slik konflikt – til og med dersom alle forholdene er i USAs favør – så ville USA tapt 45 prosent av styrkene sine i Asia bare gjennom angrep fra Kinas kort -og mellomdistansemissiler.

Og dersom man erkjenner denne kinesiske overmakta, så gir det mening å endre strategi, mener Roggeveen.

Har Donald Trump innsett at Kina er for mektig til å stanses?

Etter store opptøyer i Nepal har en spontan protestbevegelse mot korrupsjon, ledet av gen z (generasjonen født mellom 1997 og 2012), fått fornyet makt.

De har tvunget tidligere statsminister K.P. Oli til å gå av og krever en ny ledelse. De siste dagene har representanter fra ungdomsopprøret gått inn i forhandlinger med den nepalske hæren, som har tatt midlertidig kontroll over landet.

Gårsdagens forhandlinger ble imidlertid brått avbrutt, da den kontroversielle ytre høyre-politikeren Durga Prasai dukket opp. Prasai er en av Nepals rojalister som ønsker å gjenopprette det monarkiske herredømmet til den tidligere kongen Gyanendra Bir Bikram Shah Dev.

– Rojalistene forsøker å infiltrere bevegelsen vår, sier gen z-aktivist Thupten Sherpa på telefon til Klassekampen.

Nepals monarki ble avskaffet i 2006, da maoistene i Nepals kommunistparti kom seirende ut av borgerkrigen, som hadde vart helt siden 1996. Siden har Nepal vært en parlamentarisk republikk.

Men de siste årene har Nepals siste konge, Gyanendra, lekt med tanken om å ta over makta igjen. Han har fått støtte fra en liten, men voksende gruppe nepalesere, som omtales som rojalistene.

På nettplattformene som gen z-opprøret har brukt for å organisere seg i de siste dagene, har det blitt rapportert om forsøk på infiltrasjon av rojalistene.

Internett-memes og propagandaplakater som forsøker å vekke sympati for den tidligere monarken, har flommet over i opprørskanalene.

Unge nepalere frykter rojalistene

En stor protestbevegelse mot korrupsjon i Nepal har lykkes i å styrte landets regime.

Ungdommer, som omtalte seg som «gen-z», tok forrige uke til gatene i protest mot korrupsjonen som i lang tid har skygget over hverdagen og framtidsutsiktene til en hel generasjon.

De siste to dagene eskalerte protestene i en voldelig retning og kaos brøt ut i hovedstaden Kathmandus gater.

– Noen grupper har utgitt seg for å være gen-z og begynte å brenne bygninger, sier Thupten Sherpa, en av ungdommene i Katmandu som ønsker regimeskifte, på telefon til Klassekampen.

Men ting er i ferd med å endre seg. Han tror dette er starten på et nytt kapittel for Nepal.

Trupten forteller at hæren nå har innført et portforbud, noe han og andre unge tror har vært nødvendig.

– Ungdommen vil ha en fredfull protest, men ting gikk skeis raskt når politimenn begynte å skyte studenter, sier han.

Minst 22 personer har mistet livet siden regjeringsstyrker åpnet ild mot demonstrantene på mandag, ifølge The New York Times. Et fåtall av dem er politimenn. Butikker, banker, og et av landets viktigste nasjonale symboler, palasset Singha Durbar, er brent ned.

Disse ødeleggelsene var ikke i gen-z sine planer.

Starten på et nytt Nepal

I internettets tidsalder ville det bli umulig for Kinas eliter å holde kontroll på sitt hjemlige idémarked, sa George W. Bush i 1999. USAs president trodde «amerikansk frihet» ville spre seg i kommunismens siste høyborg.

26 år seinere preges isteden Kinas internett av marxistiske influensere som Wang Zheng. Wangs tanker resonnerer nå blant millioner av unge kinesere. Men tankene han sprer på nett, krasjer nå ikke bare med «amerikansk frihet». De utfordrer også fortellingene til Xi Jinping og den kinesiske staten.

– Alternative versjoner av marxismen og progressivt tankegods kolliderer ofte med den etablerte. Og det har gjort dem uhyre populære, sier Wang på telefon til Klassekampen.

Gjennom sin digitale brannmur, ofte kalt den «kinesiske brannmuren», har Beijing klart å skape et internett som eksisterer ved siden av det vestlige. Kineserne har ikke Youtube, men Bilibili, og heller ikke X, Tiktok, eller Facebook, men Weibo, Douyin og Wechat.

Disse plattformene har stort sett vært samarbeidsvillige med regjeringens krav om sensur og ideologisk «korrekthet», for å hindre at konkurrerende fortellinger om Kina og verden slår rot.

Men for mange av Kinas unge, særlig for alle født år 2000, så er ikke alltid den offisielle fortellingen like overbevisende lenger. Mange er frustrert av overarbeid og er leie av forbrukersamfunnet. Og mange er på søken etter en selvdiagnose. Nå finner mange den i marxismen, sier Wang.

– Det starter ofte med en søken etter svar på problemene man møter i dagliglivet, sier influenseren til Klassekampen.

Wang, en mann i 20-årene, er basert i både Kina og Canada. Derfra jobber han for å introdusere kinesere til nye ideer fra omverden. På hans største kanal, Academia, får videoer gjerne mellom seks og ti millioner visninger.

Vi er preget av en slags postmoderne kynisme.

– De tenker bare at vi er noen småbarn som bråker litt

Med en storslagen militærparade i Beijing feirer Kina i dag sin historiske seier i den andre sino-japanske krigen. Samtidig sender president Xi Jinping, omringet av statsledere fra det globale sør, noen viktige beskjeder til verden i dag.

Han vil ikke minst understreke Kinas styrke i innsatsen for å gjenopprette sin posisjon som verdens kulturelle og økonomiske sentrum i en Asia-dominert verden. Og selv om Kinas kamp av kommunistpartiets ideologier gjerne beskrives som «Den fredelige framveksten til den kinesiske nasjonen», så er Kina slettes ingen pasifist. Xi vil vise at han har både kuler og krutt til å knuse alle som vil sabotere for «Den store gjenreisningen».

Og statslederne som bivåner det hele sammen med XI – som Russlands Vladimir Putin, Nord Koreas Kim Jong-un, Irans Masoud Pezeshkian og Cubas Miguel Díaz-Canel – har ikke bare forstått beskjeden Kina sender. De feirer den.

Disse nasjonene har lenge blitt forvist til de internasjonale skyggene. Men nå, med Xis velsignelse, trer de fram i lyset og gleder seg over at ikke Vesten lenger spiller hovedrolla, men er redusert til en statist i en ny del av verdenshistorien.

Flere av gjestene ved militærparaden er medlemmer av den såkalte Shanghaigruppen, som avsluttet sitt møte i Kina tidligere denne uka.

Gruppa forsøker å være et alternativ til et vestlig alliansesystem. Målet er at land fra øst, vest, sør og nord i Eurasia skal kunne drive samarbeid om politikk, økonomi og sikkerhet, uten å skape geopolitiske blokker, i tråd med Beijings prinsipielle kritikk av Vestens «blokkpolitikk».

Så hva foregikk på Shanghaigruppens toppmøte? Av vestlige analytikere blir gruppa ofte omtalt som pratmakere, som produserer mer symbolikk enn konkret politikk. William Yang fra International Crisis Group skriver for eksempel at «til tross for Beijings diplomatiske innsats, mangler Shanghaigruppen fortsatt en klar visjon som kan forene dets medlemmer».

Jonathan Fulton fra Atlantic Council kaller Shanghaigruppen for «lite mer enn en snakkegruppe på dette stadiet». Slike beskrivelser brukes ofte også om Brics, et annet samarbeidsprosjekt i det globale sør.

Xi og Modi, som har unngått blikkontakt de siste fem årene, har nå funnet sammen.

Den nye verden skapes nå – av Xi, Putin og Modi

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Donald Trump kalte seg nylig for «presidenten av Europa» etter å ha tvunget europeiske land til å gå med på en rekke avtaler som favoriserer USA. Denne selvtilliten tok Trump med seg da han denne uka fikk besøk av Sør-Koreas nyinnsatte ­president Lee Jae-myung.

Mens Trump pisket opp det ene uforsonlige kravet etter det andre, bare smilte Lee diplomatisk til kameraene. På bakrommet satser imidlertid Sør-Korea nå på en ny utenrikspolitisk doktrine, med langt mer motstand enn europeerne. Dermed sørger Lee for at Trump neppe får gjennomslag for sin kravstore politikk, og skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina.

 for USAs globale strategi. Landet huser flere av USAs største militærbaser i Asia, med til sammen nesten 25.000 amerikanske soldater. Sammen med andre allierte i Asia, som Japan og Filippinene, utgjør dermed Sør-Korea selve grunnmuren i USAs forsøk på oppdemming overfor Beijing.

Men nå har USA et sørkoreansk problem. Som en del av avtalen med Seoul kan USAs baser bare brukes til forsvar mot det Sør-Korea anser som sin største trussel, nemlig Nord-Korea.

I over to tiår har USA forsøkt å gi basene det de kaller «strategisk ­fleksibilitet». Det er Pentagon-­sjargong for å bruke basene til andre formål, som for eksempel avskrekking av Kina.

Under toppmøtet avslørte Trump at de nå ønsker å presse Sør-Korea til å overføre suverenitet over landområdene der de amerikanske basene står, til USA. Han sa at USA har «brukt mye penger på å bygge» og at «jeg hadde ønsket at vi ble kvitt leieforholdet og fikk eierskap over jordstykket».

Hvis basene blir underlagt amerikansk suverenitet, vil det ifølge James Minnich, professor ved Asia-Pacific Center of Security Studies i Honolulu, ikke bli mulig for Sør-Korea å hindre USA i å bruke basene som del av sin Kina-oppdemming.

Noe sånt er ikke Lee interessert i.Han har lenge advart om at sikkerhetssamarbeid med USA ikke lenger handler om Sør-Koreas sikkerhet, men at landet blir brukt som en brikke i USAs militære spill mot Kina. Han vil i stedet redusere behovet for sikkerhetssamarbeid med USA, og sier han ikke vil bli dratt inn i en krig om Taiwan. Lee ønsker et vennlig forhold med kineserne.

Slikt har gitt Lee merke­lapper som en naiv «Kina-due». Men Trumps stadige tolltrusler, diplomatiske provokasjoner og et nå åpenlyst forsøk på å faktisk vende alliansen med Sør-Korea mot Kina, er i ferd med å ta krafta ut av slike anklager.

Når venner ikke gidder mer

Christopher Olssøn

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Hou Yue er en topptrent diplomat. Når vi treffer den kinesiske ambassadøren i hennes residens i Oslo sentrum, holder hun seg til offisielle talepunkter og bevarer ei profesjonell maske intervjuet gjennom. Det dukker likevel opp et forsiktig glis når Klassekampen trekker fram et bilde publisert av Det hvite hus etter denne ukas ­Ukraina-toppmøte i Washington.

Der sitter Donald Trump bak sin eikepult i Det ovale kontor, mens lederne fra Europas mektigste land sitter på små trestoler i en halvsirkel rundt den amerikanske presidenten. Kanskje illustrerer bildet noe av det vi har kommet hit for å spørre om: Nemlig hva Kina tenker om Europas rolle i en ny multipolar verden.

– Hvordan går det egentlig med det europeiske uavhengighetsprosjektet, tror du?

– Europeerne har snakket om autonomitet i mange år nå. Om de klarer å oppnå det, avhenger av Europa, sier ambassadøren smilende.

Og så siterer hun Jean Monnet, en av EUs grunnleggerne.

– Han sa at «Europa er skapt i krise, og det vil være løsningen på krisa». Strategisk autonomi betyr å ta uavhengige beslutninger basert på egne interesser, ikke å bøye seg for eksternt press.

2025 har vært et stort skifte for Europa. Da Donald Trump inntok på Det hvite hus med en radikal utenrikspolitisk agenda, slo det sprekker i den transatlantiske alliansen.

Mens Europa har blitt utsatt for en grenseløs flom av politiske, militære og økonomiske trusler fra sin nærmeste allierte, har Kina øynet en mulighet. På nyåret satte de i gang større sjarmoffensiv, der målet å trekke Europa vekk fra USA og nærmere Kina.

Hegemoni fører til nedgang, og krigføring fører til undergang.

– Europa bør ikke være en vasall

Det mye omtalte ekstraordinære Ukraina-møtet mellom Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og Europas ledere i Washington endte mandag uten noen skriftlige dokumenter eller forpliktelser. Den siste uka, der Trump også traff Vladimir Putin i Alaska, har likevel gitt mange en følelse av et visst gjennombrudd og bevegelse i en krigssituasjon som har stått i en farlig stampe siden 2022.

Aller mest positiv er Trump selv, som sier at hans diplomatiske innsats vil ende med en fredsavtale «innen uker, ikke måneder». Han peker ikke minst på utsiktene til et snarlig møte mellom Putin, Zelenskyj og seg selv som et viktig framskritt. Han får støtte av Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha, som sier at det lovede «framtidige trilaterale møtet» mellom Russland, USA og Ukraina kan bringe «et gjennombrudd» for freden.

Det gjenstår imidlertid mange hindre: fordeling av territorium, Ukrainas krav på sikkerhetsgarantier, framtida til Ukrainas militære styrker og Russlands forhold til Vesten. Kan slike utfordringer løses før eller under et eventuelt toppmøte? Eller er de uløselige og vil sørge for at krigen fortsetter i uoverskuelig framtid?

Almut Rochowanski er en mangeårig fredsaktivist i Øst-Europa og forsker ved det amerikanske Quincy Institute. Hun mener at Trump, på tross av sin uortodokse stil, spiller en konstruktiv rolle i diplomatiet som nå utspiller seg. Ikke minst mener hun at Trump bidrar til å kaste lys over det som for Ukraina og Europa er ubehagelige sannheter, «men som ikke lenger kan ignoreres».

I en analyse på X skriver hun at dette inkluderer at Russland har dominert på slagmarka siden slutten av 2023, og at Ukraina har blitt svakere over tid til tross for vestlig støtte. At man nå er villig til å innse dette, ser hun som hovedårsaken til at europeerne og Ukraina kan gå med på å droppe kravet om en ubetinget våpenhvile før fredssamtaler finner sted.

Samtalen har også blitt tvunget i retning av det hun kaller «rotårsaker til konflikten». Det inkluderer blant annet Russlands krav på en ny start i forholdet til Vesten og en ny europeisk sikkerhetsarkitektur, som tar bedre hensyn til Russlands sikkerhetsinteresser.

Dette er en samtale hun tror Europa tidligere ikke har ønsket å ha med Russland, men som de det nå blir tvunget til å delta i.

Gustav Gillund

Artikler

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Sjakk matt, Trump?

Gjeldstunge Kenya sparer milliarder på å restrukturere Kina-lån fra dollar til yuan.

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

– Amerikanerne tjener grovt på denne krigen

Donald Trumps oligarker kan ha sikret seg verdens mektigste algoritme, viser lekkede dokumenter.

Israel er skyldig i fire av fem handlinger i Folkemordkonvensjonen, ifølge en fersk FN-rapport. Det bør øke presset på vestlige myndigheter, mener aktivister.

Trump-regjeringen skryter av Tiktok-avtale, men har de egentlig fått det de ville?

Strides om motivet til mistenkte

Et lekket Pentagon-dokument signaliserer mykere Kina-linje fra USA.

Ungdomsopprørerne i Nepal frykter at landets rojalister vil utnytte protestene og forsøke å gjenopprette monarkiet.

Nepals «gen-z» håper på regimeskifte. Nå har de samtaler med hæren.

– De tenker bare at vi er noen småbarn som bråker litt

Når lederne for det globale sør treffes, skjer det mer enn symbolikk og tomprat.

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Dette taler for og imot fred i Ukraina

Donald Trump møtte hard kritikk for møtet med Vladimir Putin. Noen forskere mener derimot at han fortjener skryt.

En århundrelang grensetvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halvhjertet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analytikere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Ble «beordret» av Trump

Ytre høyre-partiet Sanseito stormet fram under valget

Idékamp

Velkommen til …

USA har innsett viktig­heten av å bli selv­for­synt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny han­dels­krig setter Europa i vanskelig skvis.

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjo­nal­stater

Sjakk matt, Trump?

Gjelds­tun­ge Kenya sparer milliarder på å restruk­tu­rere Kina-lån fra dollar til yuan.

Nasjo­na­listen Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige stats­mi­nister.

– Ameri­ka­nerne tjener grovt på denne krigen

Donald Trumps oligarker kan ha sikret seg verdens mektigste algoritme, viser lekkede dokumenter.

Israel er skyldig i fire av fem handlinger i Folke­mord­kon­ven­sjonen, ifølge en fersk FN-rapport. Det bør øke presset på vestlige myndig­heter, mener aktivister.

Trump-re­gje­ringen skryter av Tiktok-avtale, men har de egentlig fått det de ville?

Strides om motivet til mistenkte

Et lekket Pentagon-­dokument signa­li­serer mykere Kina-linje fra USA.

Ungdoms­opp­rø­rerne i Nepal frykter at landets rojalister vil utnytte protestene og forsøke å gjenopp­rette monarkiet.

Nepals «gen-z» håper på regime­skifte. Nå har de samtaler med hæren.

– De tenker bare at vi er noen småbarn som bråker litt

Når lederne for det globale sør treffes, skjer det mer enn symbolikk og tomprat.

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Dette taler for og imot fred i Ukraina

Donald Trump møtte hard kritikk for møtet med Vladimir Putin. Noen forskere mener derimot at han fortjener skryt.

En år­hundre­lang grense­tvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halv­hjer­tet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analy­ti­kere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Ble «beordret» av Trump

Ytre høyre-partiet Sanseito stormet fram under valget

Idékamp

Velkommen til …

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Gjeldstunge Kenya sparer milliarder på å restrukturere Kina-lån fra dollar til yuan.

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

– Amerikanerne tjener grovt på denne krigen

Israel er skyldig i fire av fem handlinger i Folkemordkonvensjonen, ifølge en fersk FN-rapport. Det bør øke presset på vestlige myndigheter, mener aktivister.

Trump-regjeringen skryter av Tiktok-avtale, men har de egentlig fått det de ville?

Et lekket Pentagon-dokument signaliserer mykere Kina-linje fra USA.

Ungdomsopprørerne i Nepal frykter at landets rojalister vil utnytte protestene og forsøke å gjenopprette monarkiet.

Nepals «gen-z» håper på regimeskifte. Nå har de samtaler med hæren.

En århundrelang grensetvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halvhjertet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analytikere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.