Gustav Gillund

Sigurd Arnekleiv Bækkelund

#fff

Det sier 25 år gamle Chanya Pansuwan på telefon fra Surin-provinsen i Thailand. Hun er én av 138.000 mennesker som er på flukt i Thailand etter at grensekonflikten med Kambodsja eskalerte torsdag morgen.

Da sendte Thailand F-16-fly inn i Kambodsjas luftrom. Thailand hevdet derimot at nabolandet først angrep thailandsk territorium med missiler.

Elleve sivile og én soldat er så langt drept, melder thailandske myndigheter. I Kambodsja er 4000 mennesker på flukt. Sistnevnte hadde ikke offentliggjort dødstall da avisa gikk i trykken fredag ettermiddag.

– Jeg tror flere kan komme til å dø, sier Pansuwan, som sammen med familien har søkt ly på en skole som myndighetene har tatt i bruk for å huse evakuerte.

– Mange har det verre, og noen har ikke oversikt hvor familien har reist enda. Det går ikke an å reise med offentlig transport nå – man må finne en bil med plass til familien. Det er et stort problem for noen.

Grensetvisten som har eskalert de siste dagene, er over hundre år gammel og stammer fra kolonitida. Kambodsja var, i likhet med Laos og Vietnam, underlagt fransk styre fra 1880-tallet inntil 1950-tallet, like før Vietnamkrigens utbrudd i 1957. Franskmennene forsøkte da å avklare grensene mot Thailand.

I en grenseavtale fra 1907 utvekslet de to regjeringene grenseterritorier. Men ikke alle grenser ble nøyaktig fastlagt: Fire områder, som blant annet omfatter det verdensarvlistede hindutempelet Preah Vihear, forble statsrettslig uklare.

Denne krigen er en forlengelse av politiske konflikter hos elitene på toppen, og det er vanlige folk som lider.

–Kan ikke tro at dette har gått så langt

I går møttes ledere fra EU og Kina til den årlige lederkonferansen mellom partene i Beijing.

I år er 50-årsjubileet for diplomatiske relasjoner mellom EU og Kina. Mange hadde ventet at det også skulle bli året der Beijing og Brussel kunne inngå et dypere partnerskap for å bygge europeisk industri og balansere ut USAs geopolitiske tyngde i Asia og Europa.

Da EU-parlamentets president Antonio Costa og kommisjonspresident Ursula von der Leyen møtte Kinas president Xi Jinping og statsminister Li Qiang i Beijing, sto stridstemaene i kø.

Bare uker tidligere hadde EU innført sanksjoner mot kinesiske banker, som EU anklager for å bryte med Europas handelsboikott mot Russland.

Og bare noen uker før det, innførte EU restriksjoner mot import av kinesiskprodusert medisinsk utstyr. Kina svarte med å forby statlige oppkjøp av medisinsk utstyr fra EU.

– Forholdet mellom EU og Kina står ved et veiskille, sier Wang Huiyao fra den Beijing-baserte tankesmia CCG til Klassekampen.

«Forholdet mellom EU og Kina har blitt mer og mer anspent over tid», skrev Noah Barkin, seniorstipendiat på tankesmia German Marshall Fund, i en e-post til Klassekampen like før partene møttes i går.

Koplinger til Russland og USA skaper vanskeligheter.

Tror USA saboterer festen

#000

USA og Japan har blitt enige om en ny handelsavtale – en avtale president Donald Trump feirer som en seier.

«Vi fullførte nettopp en kjempeavtale med Japan, kanskje den største noensinne», skrev han på Truth Social og la til at «Europa kommer i morgen».

Ifølge Trump er Japans regjering villig til å svelge en 15 prosents grunntoll på alle varer landet eksporterer til USA. Det er ikke lenge siden Japans statsminister Shigeru Ishiba sa at dette tollnivået var helt uakseptabelt.

Japanske medier skriver samtidig at Ishiba kommer til å kunngjøre sin avgang i løpet av august. De siterer kilder i regjeringen hans.

Det skjer etter et historisk tap for Ishibas sentrumskonservative parti, Det liberaldemokratiske parti, i søndagens valg.

Ytre høyre-partiet Sanseito greide derimot å kapre store deler av stemmene med en Trump-inspirert «Japan først»-kampanje.

Like etter valgnederlaget på søndag insisterte Ishiba fortsatt på at han skulle lede regjeringen – selv om han mistet flertallet i det japanske parlamentet. Det fordi han måtte takle «umiddelbare problemer», som forhandlingene om tollavtalen med USA.

Ifølge avisa Yomiuri sa Ishiba på tirsdag at han ville håndtere valgresultatet først etter at en tollavtale med Trump-administrasjonen var på plass.

Vi fullførte nettopp en kjempeavtale med Japan.

Ble «beordret» av Trump

Ytre høyre-partiet Sanseito stormet fram under valget

Japans statsminister Shigeru Ishiba og høyrekoalisjonen hans sliter etter søndagens valg til overhuset i det japanske parlamentet.

Ishibas eget parti, Det liberaldemokratiske partiet (LDP), gikk tilbake med 12,8 prosent. Dermed mister Ishibu flertallet, og må lede en svekket koalisjon.

Samtidig har det høyrepopulistiske partiet Sanseito gjort et brakvalg, og gått fra ett til 14 mandat. Partiet tar inspirasjon fra Maga-bevegelsen i USA, og bruker slagordet «Japan først.»

Valgresultatet kan innlede store forandringer i japansk politikk. Med unntak av to regjeringsperioder, har LDP styrt Japan uavbrutt siden 1955. De siste årene har partiet slitt med stadig lavere målinger og hyppige lederbytter.

Ishiba er den tredje statsministeren siden den mangeårige statsministeren Shinzo Abe ga fra seg makta i 2020. Også den tradisjonelle venstresida går svakt tilbake.

«Dette utgjør det viktigste politiske skiftet i Japan siden 1955 – et stort slag for LDP», skriver Lu Chao fra Liaoning Academy of Social Science til avisa Pengpai.

Sanseito ble grunnlagt omtrent samtidig som covid-19 bredte om seg i 2020. Siden den gang har partiet profilert seg på vaksine- og innvandringsskepsis.

– En Japan først-agenda har slått rot

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi. Ikke minst representerer Kina en helt egen økonomisk modell, som nå rivaliserer vestlig kapitalisme. Den globale idékampen er åpnet igjen.

 over dette. I utallige skriv, bøker, nettvideoer og blogginnlegg oversatt til alle verdens språk, fremmer Kina sine egne ideer om økonomisk vekst, handel, økologi og global sikkerhet. Mange av konseptene, som Xi Jinpings tanker om økosivilisasjon og Det globale sikkerhetsinitiativet virker fortsatt uferdige, og har sikkert mange uløste motsetninger. Men det er i det minste ideer og visjoner for en bedre verden. Det USA-ledede vesten har derimot ikke sine egne ideer og visjoner for den nye verdenen. USA lener seg heller på militærmakt og økonomisk tvang. Ifølge forskningsinstituttet Sipri sto Nato i fjor for over 55 prosent av verdens militærutgifter. Med Trumps enorme militærbudsjett, og Europas opprustning, vil dette tallet sannsynligvis være enda høyere neste år.

 uker siden innviet Kina Den internasjonale organisasjonen for mekling i Hongkong. Organisasjonen er uferdig, men en begynnelse på noe som kan bli et betydelig skifte i global konfliktmekling. Hele 32 land fra Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Europa deltok på lanseringen. Organisasjonen vil ha et sterkt fokus på kommersielle konflikter, og ser ut til å søke deltakelse først og fremst fra land i det globale sør. Vestens nesten eksklusive satsing på militærmakt og økonomisk tvang, vinner ikke nødvendigvis fram i fraværet av en positiv visjon. Verden består i dag av flere mellomstore makter, som Brasil, India, Indonesia, Mexico, Tyrkia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia, med stadig sterkere vilje og realpolitisk evne til å stå opp mot imperialistiske forsøk på kontroll.

Idékamp

Gratulerer! Du er en av de heldige utvalgte som har blitt født inn i et land med liberal-trollokratisk statsform. Sjansene for dette er bare fjorten til hundre. Velkommen!

I vårt trollokratiske land kan du nyte stor rikdom, som bare trollokratiske land har. Rikdommen vi besitter, er direkte knyttet til vårt trollokrati. Denne statsformen er så overlegen at det faktisk er bevist av Universitetet i Trolldalen – vårt mest prestisjetunge universitet – at det bare er trollokratier som kan ha så stor rikdom.

Folk som lider under ikke-trollokratiske statsformer, har forsøk å skaffe seg den samme rikdommen gang på gang, men de har en trist tendens til å bli t(r)ollet, sanksjonert, bombet, eller på andre måter få rikdommen sin tryllet bort.

Vi kaller det empiri. Du får lære mer om det seinere når du tar obligatorisk fordypning i trollskap.

kan kalle ditt hjem, skal du også få nyte uendelig fred! Mens resten av den ikke-trollokratiske verden bomber hverandre i stykker, har trollokratiske land funnet løsningen på krigsspørsmålet. Universitetet i Trolldalen har nemlig brukt empiri og bevist at trollokratier aldri bomber hverandre.

Dette er fordi den trollokratiske statsformen er den absolutt fredeligste statsformen som noen gang kommer til å eksistere blant menneskeheten. De har gitt teorien navnet 

. Den eneste korrekte tolkningen av trollokratisk fred-teorien, er at folk i ikke-trollokratiske land, og som er lei av å bli bombet, bare trenger å bytte til liberal-trollokratisk statsform, så kan de nyte evig fred.

de uopplyste ikke-trollokratiske statene denne enkle logikken. Da kan det bli nødvendig å bombe dem. Det er et voldelig språk som til og med de mest utrollske forstår. Når du gjennomfører din obligatoriske trolling i trollhæren, får du sjansen til å bidra til trollokratiserende oppdrag!

Kjære medborger, fryd deg derfor over rikdommen og freden du nå får en unik mulighet til å nyte. Men glem ikke, når du sitter der og nyter et velsmakende måltid i all din trolldom, og av og til sukker litt til ettertanke for de stakkars menneskene som ikke har den samme trolldommen som deg. Sympatiske sukk, særlig for de sultende, hjelper visst på fordøyelsen!

Trollokratiet!

30 stater fra Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika har denne uka holdt et hastemøte om Israels forbrytelser i Palestina i Colombias hovedstad Bogotá.

Der kom de fram til seks tiltak mot Israels. Til slutt var det bare 12 av de landene som gikk med på «umiddelbar» innføring av tiltakene, men de forventer at flere snart vil følge etter.

– Vi kom til Bogotá for å skape historie – og det gjorde vi, sa Colombias president Gustavo Petro, som sammen med Sør Afrikas regjering organiserte møtet.

Stormakta Kina, samt Brasil og flere europeiske land – Norge dem iblant – vil enn så lenge ikke iverksette tiltakene.

Ifølge slutterklæringen var alle de 30 statene enige om at «æraen med straffrihet må ta slutt», og videre at folkeretten må håndheves gjennom «umiddelbar innenrikspolitikk og lovgivning».

De tolv landene som signerte avtalen var: Bolivia, Colombia, Cuba, Indonesia, Irak, Libya, Malaysia, Namibia, Nicaragua, Oman, Saint Vincent og Grenadinene og Sør-Afrika.

Tiltakene innebærer å forhindre at Israel får tilgang på ammunisjon, militært drivstoff, relatert militært utstyr og flerbruksprodukter. Denne blokkeringen skjer ved å blant annet nekte gjennomreise, dokking og vedlikehold av skip, som det er en risiko for at vil frakte nevnte varer inn til Israel.

Statene pålegger seg også å gjøre en hastevurdering av alle offentlige kontrakter, dette for å forhindre at offentlige institusjoner og finansiering støtter Israels okkupasjon av Palestina. I tillegg signerte de på å støtte internasjonale rettsprosesser som iverksettes mot Israels pågående og framtidige forbrytelser.

Vi kom til Bogota for å skape ­historie – og det ­gjorde vi

12 land straffer Israel – Norge står over

Hvilke midler gjenstår når Kina vender EU ryggen?

Det årlige toppmøtet mellom EU og Kina, som finner sted neste uke, skulle egentlig ta plass i Brussel i år. Kinas president Xi Jinping gjorde det derimot klart at han ikke kom til å reise. Dermed blir toppledelsen i EU nå motvillig nødt til å ta turen til Beijing.

For EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som lovet å lede en «geopolitisk kommisjon», var dette den første av flere kameler hun og resten av EU måtte svelge. Forholdet til Kina blir nemlig stadig vanskeligere.

«Jeg tror Kinas veksling mellom kjepper og gulrøtter handler om at hvis du er sterk, så gir jeg deg en gulrot, er du svak, som Europa, så gir jeg deg en kjepp», sa Alicia Garcia Herrero, seniorstipendiat i tenkesmia Bruegel.

Kina er stadig mindre villig til å bøye seg for EUs interesser innen geopolitikk og handel. For at en ekte forsoning mellom partene skal finne sted, krever Kina at EU gir mer. Det virker ikke det nåværende lederskapet i Brussel særlig interessert i.

Krigen i Ukraina fortsetter å være den største tornebusken i forholdet. Fra Beijing blir partnerskapet med Russland sett på som en geopolitisk nødvendighet, dette for å balansere det militære og økonomiske presset fra USA.

Kina insisterer likevel på at det er mulig å ha et tett partnerskap til Russland, samtidig som de har et nøytralt forhold til krigen i Ukraina. EU mener det motsatte, og von der Leyens kommisjon har definert Kina som en «mulig avgjørende part i Russlands ulovlige invasjon av Ukraina».

EU har i tre år forsøkt å få Kina til å vende Russland ryggen. Men det har ikke gått veien. Og i første uka i juli fikk EU-kommisjonen en kalddusj da utenrikssjef Kaja Kallas og Kinas utenriksminister Wang Yi møttes til en forberedende prat før det kommende toppmøtet.

Under det som diplomater til stede har beskrevet som en «lekse i realpolitikk», sa Wang at Kina enkelt og greit ikke har råd til å se Russland tape krigen mot Ukraina. Han begrunnet dette med at Beijing er overbevist om at dersom Russland taper, vil USA vende blikket sitt mot Kina.

Kina har ikke råd til at Russland taper.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt.

 godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater. Streng regulering av samfunnslivet, inkludert Kinas mange tidligere LHBT-organisasjoner, ble etablert fordi organisasjonene kunne bli brukt av fiendestater for å skape sosial ustabilitet. Nødvendigheten av et stabilt styre under konfrontasjonen med USA var til og med en del av diskusjonen om grunnlovsendringene i 2018, som ga Xi Jinping lov til å sitte som president i mer enn to femårsperioder. De demokratiske tendensene i Kina var sterkest tidlig på 1920-tallet. Det var også da at Kina hadde et historisk vennlig og demilitarisert forhold til USA.

 tendensene den globale militarismen har skapt i Kina og USA, kommer nå gradvis til syne i Europa, som bygger sitt eget militær­industrielle kompleks. Det skal kuttes i velferd, mens palestinaaktivister mistenkeliggjøres som hybridtrusler skapt av Russland. Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold. Demokratiet trues ikke bare av autoritære ledere, men også av den globale militarismen som lar dem vokse til.

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold.

Militarisme

Håvard Yttredal

Journalisten Hüseyin Doğru står på en liste over personer Det europeiske råd har ilagt sanksjoner «i lys av Russlands destabiliserende aktiviteter». Det har han gjort siden 20. mai i år.

Doğru er grunnlegger av den venstreorienterte medie­plattformen Red. EU-rådet mener at det er Russland som står bak plattformen.

Sanksjonsbegrunnelsen handler ikke om Russland-vennlig innhold. EUs påstand er derimot at Red, ved å indirekte støtte propalestinske demonstrasjoner og aktivisme, skaper polarisering som ledd i en russisk hybridkrig mot Europa.

Ifølge begrunnelsen er Doğru tyrkisk statsborger. Selv hevder han at han er tysk. EU har i så fall sanksjonert en av sine egne borgere, og de personlige konsekvensene for Doğru er «totale», forklarer han.

– Jeg har ingen bankkonto, ikke tillatelse til å arbeide, og jeg får ikke kjøpt medisiner. Kona mi er gravid, og jeg har mistet helseforsikringen min, sier Doğru.

EU anklager Red for å ha «nære finansielle og organisatoriske bånd» til russisk statspropaganda, noe Doğru avviser.

Før Red var Doğru med på å grunnlegge et annet liknende venstreorientert medieselskap med navn Redfish i 2017. Selskapet var åpent om at det mottok finansiering fra Ruptley, et datterselskap av den russiske statseide mediegiganten RT.

Dette burde bekymre hver eneste europeer.

EU straffer journalist – mener han løper Putins ærend

Slik beskrev den progressive, demokratiske senatoren Bernie Sanders Donald Trumps kontroversielle budsjettpakke, kalt «One Big ­Beautiful Bill».

I går klarte Trump å få flertall i Senatet for budsjettpakka, som nå blir lov i USA. I denne blir Trumps valgløfte om nedregulering og skatte­kutt realisert.

Velferdstjenester, fornybar energi og forbrukerbeskyttelse blir ofret for en massiv økning i militærbudsjettet, grensetrygging og politi, samt store kutt i skattene for USAs rikeste.

Det får finanstidsskriftet Fortune til å døpe pakka til «den omvendte Robin Hood-loven».

Budsjettloven vil rokke ved den amerikanske økonomien og bringe med seg lang­varige endringer:

Tankesmia Tax Foundation viser til at budsjettpakka vil senke skattene så mye at statens skatte­inntekter vil gå ned med rundt 5 billioner dollar, eller rundt 54 billioner kroner, de neste ti årene.

 For å finansiere skattekuttene sager staten i velferdsløsninger. De største kuttene skjer i velferdsprogrammene Medicaid, som gir helsehjelp til lavinntektsfamilier, og Snap-ordningen, som sørger for at folk med lav inntekt kan ha råd til mat. Tankesmia Center on Budget and Policy Priorities anslår at åtte millioner amerikanere vil miste tilgang på Snap, mens 12 millioner vil miste helseforsikringen sin.

– En dødserklæring

Én måned etter starten på Israels krig mot Gaza holdt klimaaktivist Greta Thunberg en appell på en klima­marsj i Amsterdam.

Før hun talte, hadde afghanske og palestinske kvinner vært oppe på scenen og fortalt historier fra hjemlandene sine.

Da Thunberg skulle til å snakke, tvang en mann seg opp på scenen og tok mikrofonen fra henne.

– Jeg kom for en klimademonstrasjon, ikke for å høre politiske synspunkter, sa han.

Demonstrantene buer, og Thunberg river mikrofonen tilbake og sier «ingen klimarettferdighet på okkupert land!». Hun refererer til de Israel-okkuperte palestinske områdene.

Med aktivister som svenske Thunberg og kenyanske Elizabeth Wathuti i spissen har klimabevegelsen de siste årene inntatt en stadig tydeligere antiimperialistisk holdning. I dag finner man knapt en klimademonstrasjon uten å høre antiimperialistiske slagord.

Går det egentlig an å ville løse klimakrisa uten å også være antiimperialist?

Nei, mener Max Ajl, en forsker ved det tunisiske observatoriet for matsuverenitet og miljø, og postdoktor ved gruppa for rural sosiologi ved Wageningen universitet. Han har blitt en av de store intellektuelle skikkelsene, som skriver om økologi fra et marxistisk synspunkt.

Mens hetebølgene slår inn over Europa, møter Klassekampen Ajl i Oslo for å forstå hvorfor stadig flere mener at antiimperialisme og støtte til nasjonal selvråderett må stå sentralt i den globale klimakampen.

­Nasjonal selvråderett må være en sentral del av klimakampen.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Da Natos toppmøte ble avsluttet forrige uke, var det et gapende hull i slutterklæringen: Hva vil alliansen gjøre med Russland?

Det er ikke noe nytt. Nato har nemlig ikke hatt en Russland-strategi siden 2014. I stedet har det vært et stort tomrom i samtlige toppmøte­erklæringer hvert år, der det før var en utfyllende strategi mot Natos viktigste motpart.

Det forteller flere Russland-forskere og tidligere toppdiplomater i Nato til Klassekampen. De mener at dette er et stort og farlig problem, som øker sjansene for en konflikt mellom Nato og Russland, som også kan resultere i at USA trekker seg ut av alliansen.

– Det reduserer effektiviteten til avskrekkingen, og evnen til å jobbe med risikoreduksjon, sier Adam Thomson, tidligere direktør i tankesmia European Leadership Network.

Han var også Storbritannias permanente representant i Nato mellom 2014 og 2016.

Diskusjonen under Natos toppmøte forrige uke handlet i hovedsak om å øke forsvarsbudsjettene til de europeiske alliansepartnerne. Nesten alle medlemmene sa seg enige i å øke militærbudsjettene sine med 3,5 prosent, og vie 1,5 prosent til forsvarsrelatert infrastruktur.

Å bruke mer penger på militæret håper europeerne vil øke avskrekkingsevnen mot Russland. Nato og Russland ser i dag på den andre som sin største sikkerhetstrussel, og mistilliten mellom partene er stor.

– I en slik situasjon har partene valget mellom et konfronterende forhold med høy risiko og høye kostnader, eller å håndtere forholdet for lavere risiko og lavere kostnader, sier den tidligere Nato-diplomaten Thomson.

Vi har også en plikt til å forstå hvordan Russland tegner opp konflikten.

Slår alarm om Natos Russland-­strategi

Israels innstramning på blokaden av mat- og vannforsyninger inn til Gaza har ført til en voldsom økning i tilfeller av barnesult.

Så langt har minst 60 barn dødd av sult som et resultat av Israels krigføring mot den palestinske regionen, ifølge en uttalelse fra pressekontoret for myndighetene i Gaza på lørdag.

Uttalelsen fordømte Israel og deres allierte som fortsetter å støtte Israel – spesielt USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland – for «den pågående forbrytelsen mot barndommen på Gazastripa».

Uttalelsen følger en advarsel fra Unicef forrige uke om at tilfeller av akutt sult blant barn har økt voldsomt den siste måneden.

«Barn blir ofre for sult, sykdom og sakte død», sto det i uttalelsen fra pressekontoret.

De oppfordret FN til å gripe inn for å åpne grenseovergangene inn til Gaza, slik at humanitærhjelp kan slippe inn.

Israel blokkerer nesten all humanitær tilgang til den nedbomba Gazastripa, inkludert forsyninger av mat og vann.

Forrige uke varslet Unicef om at 5119 barn under fem år nå er under behandling for akutt underernæring. Det er en økning på nesten 50 prosent siden april, da det var 3444 barn som var under slik behandling.

Vi fordømmer den pågående forbrytelsen mot barndommen på Gazastripa.

Voldsom økning av sult i Gaza

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokk­erende

Si alle hva de gjerne hører, gå stille gjennom alle dører (for sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød)», lyder bud nummer fire i Jens Bjørneboes «10 bud for en ung mann som vil fram i verden».

Natos generalsekretær Mark Rutte ser ut til å ha lest dette og de andre ni budene med nøysomhet. For like før statsoverhoder fra Nato-alliansen møttes i Haag i går, skrev han nemlig følgende i en tekstmelding til USAs president Donald Trump:

Gratulerer og takk for din avgjørende handling i Iran, det var virkelig ekstraordinært, og noe som ingen av oss turte å gjøre. Det gjør oss alle tryggere. Du flyr inn til atter en suksess i Haag i kveld. Det var ikke lett, men vi fikk dem alle med på fem prosent!

Donald, du har drevet oss inn i et veldig, veldig viktig øyeblikk for Amerika og Europa – og verden. Du kommer til å oppnå noe stort INGEN amerikansk president på flere tiår kunne ha fått til.

Europa kommer til å betale på en STOR måte, som de burde gjøre, og det vil være din seier.

Trygg reise og ser deg på Hans majestets middag! – Mark Rutte»

Skjermbilder av tekstmeldingen ble delt av Donald Trump på plattformen hans Truth Social, sannsynligvis uten Ruttes tillatelse. Men det har ikke noe å si, fordi Trump vet godt at Rutte – som storparten av den europeiske, regjerende eliten – er villig til å ofre sin egen integritet for å tilfredsstille amerikanerens ego.

 er en del av et nøye koreografert diplomati, som skal sikre at USA fortsetter å være Europas sikkerhetsgarantist. Trump har sådd tvil hos sine europeiske allierte omkring hans villighet til fortsatt støtte til Ukrainas motstandskamp og forsvaret av Europa, skulle det oppstå en krig med Russland.

Mange har bemerket seg at de like gjerne kunne ha takket Putin for hans handlinger i Ukraina

Ofrer ryggraden for «pappa» Trump

Ewa Sapieżyńska

Når Nato-alliansen møtes i Haag i dag, er det én ting de europeiske lederne har i tankene: hvordan holde USA inne i alliansen.

– Møtet er kortere enn vanlig, og sluttkommunikéet ventes å bli kortfattet, sier Marianne Riddervold i en telefonsamtale med Klassekampen.

Hun er seniorforsker ved Forskningssenteret Arena ved UiO og ekspert på Nato og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Riddervold tror hensikten under årets møte er å vise at alliansen «fungerer og står samlet», til tross for store uenigheter mellom de europeiske medlemmene og USA.

Trump krever at de europeiske medlemmene øker forsvarsbudsjettene sine til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Spørsmålet flere stiller seg, er om det er nok til å holde ham på laget? Natos generalsekretær Mark Rutte tror at USA vil fortsette å engasjere seg i Nato, så lenge Europa bruker mer på forsvar.

Andre mener derimot at det skal mer til for å unngå at Trump vender alliansen ryggen og fokuserer heller på andre internasjonale spørsmål.

– Det sentrale på toppmøtet er 5 prosent-målet – alt annet havner i skyggen, understreker Riddervold.

Det sentrale på toppmøtet er 5 prosent-målet – alt annet havner i skyggen.

Europa dekker bordet for USA

Kan Ukraina-krigen fortsatt vinnes? Mens Russland har overtaket på slagmarka, overrasker Ukraina stadig med sin evne til å gjøre skade dypt inne på russisk territorium.

Majoriteten av politiske ledere i Europa tviholder på håpet om ukrainsk seier, til tross for at de fleste observatører tror at en politisk løsning er eneste utvei.

Men noe slikt er vanskelig. USA har fått både Ukraina og Russland til forhandlingsbordet, men samtidig trappes krigen opp. Det holder nemlig ikke å samle landene til meklingsprat: Ethvert kompromiss om krigen, må også få støtte fra Europa.

Og skal vi tro Zachary Paikin, forskningsstipendiat ved Washington-tankesmia Quincy Institute for Responsible Statecraft og seniorstipendiat ved Institute for Peace and Diplomacy i Canada, er dette et stort problem.

Et kompromiss med Russland, sier han, «truer europeiske lederes status som ledende aktører i Europa og på den internasjonale scenen», og vil være en innrømmelse av Russland som en «likeverdig stormakt».

Og for europeere, kan det være vanskelig å svelge, mener han.

Paikin, som har Russland-Vesten-relasjoner som hovedområde, tror at Russlands statusjag som en likeverdig stormakt vis-à-vis Europa, har preget forholdet til Vesten i lang tid.

– Vi snakker mye om Russlands sikkerhetsbekymringer. Men etter den kalde krigen har problemet handlet mindre om Nato-ekspansjon, enn 

Over tid har krigen lagt til rette for en stadig mer krigs­rettet kultur.

– En freds­avtale krever at Europa aksepterer Russland som likeverdig

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Dette er det skitne arbeidet Israel gjør for oss alle, sa den tyske forbundskansleren Friedrich Merz under et intervju med TV-kanalen ZDF på sidelinjene av G7-møtet. Han refererte til Israels folkerettsstridige angrep mot Iran. Mange har kalt Merz sine kommentarer for absurde.

For de som har fulgt med i tyske avisspalter de siste ukene, er det Merz sier, derimot en naturlig kulminasjon av en debatt der de som ønsker en verden der «retten til de sterkeste regjerer», som det sto på framsida gårsdagens Süddeutsche Zeitung, stadig vinner fram.

I denne verdensvisjonen, som Europas mektigste stat nå baserer sin utenrikspolitikk på, er folkeretten en svakhet som hemmer Vesten i dets kamp mot statene som ikke underlegger seg dets «demokratiske» verdenshegemoni.

er folkerettslig problematisk»,starter Hubert Wetzel i sin forside-kommentar i Süddeutsche Zeitung, så kan man ikke sammenlikne Russlands angrep mot Ukraina med Israels angrep mot Iran. Hvorfor ikke? Jo, svarer Wetzel, fordi Iran er ute etter å ødelegge den «jødiske staten Israel», og hvis Iran anskaffer seg atomvåpen, vil det være «apokalyptisk». Wetzel utelukker å fortelle sitt tyske publikum at Israel ønsker å ødelegge den iranske staten. Fokuset på folkeretten, som han tolker Israels handlinger som et brudd på, kaller han for en «svakhet». Iran og «de andre autoritære kreftene» – Russland, Kina og Nord-Korea – må istedenfor bekjempes med «styrke».

Jochen Bittner, redaktør i helge­utgaven av avisa Die Zeit, setter Israels angrep i en liknende kontekst. I et innlegg på X titulert «Om folkerettsdebatten» skriver han: «Jeg frykter at vi har nådd et punkt der vi ikke lenger kan snakke om folkeretten uten også å snakke om verdiene vi ønsker at skal vinne i verden».

Internasjonal politikk blir her presentert som en storkamp mellom et moralsk overlegent Vesten og dets antitese, nemlig Anne Applebaums «Autocracy, Inc.»: terroristsponsoren Iran, Russland – morderen av ukrainsk sivilbefolkning – og Kina, som er skyldig i å utfordre «USAs verdensmakt». Derfor mener han at «verdens demokratier burde være takknemlige» for Israels handlinger mot Iran, fordi det har «svekket denne alliansen».

For Bittner er altså Israels missiler mot Iran den første salve i en ekte krig mellom Vesten på den ene siden, og Iran, Russland og Kina på den andre siden – eller tredje verdenskrig, som noen foretrekker å kalle det. Og dette er bare noen få eksempler på tysk mediediskurs, som Midtøsten-forsker og Kings College-professor Andreas Krieg, omtaler som «grotesk og orwellsk».

velge å avskrivedisse fortellingene, som daglig pumpes inn i Tysklands største aviser, som spaltemeninger. Man kan også vise til at de møter motstand av andre spaltister. Merz viser, i sitt sjokkerende ZDF-intervju, derimot at dette verdensbildet har et godt grep om Tysklands styrende elite.

Andre ledende CDU-medlemmer er også helt på Merz sin linje. CDU-politiker og EU-parlamentariker Dennis Radtke skrev i går på X at «Israel gjør jobben for internasjonal sikkerhet, som Europa ikke har guts til å gjøre» og videre at: «hvis vi ikke kan vise solidaritet, la oss i det minste være takknemlige».

Berlin gjør sikkerhetspolitikk til krigspolitikk

Vil folkeretten til livs for å styrke Vesten

Etter Vestens og Israels forsøk på å isolere Iran har Kina blitt en viktig livbøye for landets økonomi. Kina har dessuten gitt Iran diplomatisk tyngde i FN og regionalt i Midtøsten.

Til tross for det nære forholdet mellom de to landene har Kina stadig forsøkt å posisjonere seg som et nøytralt mekler-alternativ i Midtøsten. Men det har de nå lagt fra seg. Beijing sier at de vil gi Iran sin «fulle støtte». Sett i lys av Kinas voksende interesser i Midtøsten er det all grunn til å ta Beijing seriøst.

Ikke lenge etter at de første israelske bombene regnet over Iran, ringte Kinas utenriksminister sin iranske kollega Seyed Abbas Araghchi og uttrykte sin sympati.

«Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten og støtter fullt Irans beskyttelse av sin nasjonale suverenitet og legitime interesser og rettigheter», sa han, ifølge en kinesisk opplesning av samtalen.

Mange har fundert på om denne støtta bare er symbolsk, eller om Kina også vil støtte Iran materielt.

I går kunne flysporere på internett vise at minst to store, kinesiske fraktfly hadde landet i Iran – dette til tross for at landets luftrom er stengt for all flytrafikk.

Det ene flyet tok av fra byen Zhengzhou i Henan-provinsen, mens det andre flyet kom fra Guangzhou i Guangdong-provinsen.

Guangzhou-flyet var egentlig på vei til Luxembourg, men ombestemte seg og landet i Iran.

Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten.

Kina kommer ikke til å sitte stille hvis Israel eskalerer

I mai så det mørkt ut for menneskeheten på «super­earth» – en fiktiv planet som etteraper jordkloden i det populære skytespillet Helldivers 2.

I spillet samarbeider flere hundre tusen spillere om å beskytte jorda fra horder av invaderende romvesen.

Spillerne har i tillegg fått valget mellom å delta i det kollektive forsvar av jorda eller å reise på mer individualistiske koloniseringsoppdrag for å tjene valuta på fjerne planeter.

Europas «superbyer» falt tidlig, da de europeiske spillerne tilsynelatende har hatt mer interesse av kolonioppdragene enn å forsvare hjemkontinentet. Amerikanere og østasiater viste større patriotisme: For drøyt en uke siden var «Super-New York» og «Super-Shanghai» de eneste byene som fortsatt sto.

I Shanghai hadde kinesere mobilisert en så formidabel motstand mot overmakta at de fikk skryt i statlige medier «for sin eksemplariske patriotiske innsats». Forrige uke så byen likevel ut til å falle.

Men så skjedde det formidable: amerikanerne kom kineserne til unnsetning.

«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så uendelig takknemlig av å høre setningen ‘den amerikanske hæren har landet i Shanghai’», skriver en spiller, som har tatt rolla som kommandant for de kinesiske styrkene, i en rørende kamprapport på plattformen Xiaohongshu. 

 spillere hadde nemlig beordret styrkene sine om å trekke seg tilbake fra New York for å bistå med forsvaret av Shanghai.

“[New York] har blitt forlatt – ikke fordi det var svakt, men fordi forsøket på å holde det risikerer å ofre noe større», skrev den ledende spilleren «General Harry» til sine amerikanske kamerater på plattformen Discord.

Spillutviklerne sin egentlige plan var tilsyne­latende at den siste kampen skulle foregå i Stockholm

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Atter en gang har USA og Kina blitt enige om å deeskalere handelskrigen. Det skjer etter at den tidligere Genève-avtalen som skulle sikre en 90 dager lang våpenhvile og lavere toll, hadde begynt å bryte sammen.

Det første gode tegnet kom da den kinesiske delegasjonen bestilte et lass med hamburgere fra McDonalds og fritert kylling fra KFC i midten av forhandlingene, som foregikk i London på starten av denne uka.

Ikke lenge etter kunne den kinesiske visestatsministeren He Lifeng, som leder den kinesiske delegasjonen, fortelle pressa at de nå hadde kommet til enighet.

«Partene har blitt enige om å implementere rammeverket for handel som de ble enige om under Genève-møtene og under toppdialogen forrige uke», sa He Lifeng, som la til at partene nå ville ta dette rammeverket tilbake til sine respektive statsoverhoder for godkjenning.

Etter at USA eskalerte handelskrigen mot Kina på presidenten Donald Trump sin «frigjøringsdag» i april, hadde partene egentlig blitt enige om en våpenhvile etter suksessfulle forhandlinger i Genève for en måned siden.

Gustav Gillund

Artikler

En århundrelang grensetvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halvhjertet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analytikere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Etter et stort valgnederlag ga Japans statsminister Shigeru Ishiba seg på tidligere røde linjer i handelsforhandlinger med USA.

– En Japan først-agenda har slått rot

Idékamp

Velkommen til …

12 av de 30 landene som nylig møttes til et hastemøte om Gaza i Bogotá tar i bruk umiddelbare tiltak for å stoppe Israels brudd på folkeretten.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk statsborger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps budsjettplan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdomsoverføringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Forskere og tidligere Nato-diplomater advarer om Natos manglende Russland-strategi, som de mener både øker sjansen for krig og for at USA trekker seg ut av alliansen.

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. Over 5000 barn under fem år mottar akuttbehandling for underernæring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokkerende

Europa dekker bordet for USA

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjørelsene om Europas sikkerhetsarkitektur.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Etter at Kina strammet inn på USAs mineraltilgang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handelskrigen.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

Hegseths oppfordring risikerer å bli en selvoppfyllende profeti

Den anerkjente analytikeren Bård Nikolas Vik Steen advarer i en ny bok om at Kinas framvekst er en utfordring for hele Vesten.

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

En år­hundre­lang grense­tvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halv­hjer­tet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analy­ti­kere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Etter et stort valgne­derlag ga Japans stats­mi­nister Shigeru Ishiba seg på tidligere røde linjer i handels­for­hand­linger med USA.

– En Japan først-agenda har slått rot

Idékamp

Velkommen til …

12 av de 30 landene som nylig møttes til et hastemøte om Gaza i Bogotá tar i bruk umiddel­bare tiltak for å stoppe Israels brudd på folke­ret­ten.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Autokra­tiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra inter­na­sjo­nale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk stats­bor­ger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps bud­sjett­plan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdoms­over­fø­ringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiim­pe­ria­lisme

Forskere og tidligere Nato-diplomater advarer om Natos manglende Russland-strategi, som de mener både øker sjansen for krig og for at USA trekker seg ut av alliansen.

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helse­myn­dig­heter. Over 5000 barn under fem år mottar akutt­be­handling for under­er­næ­ring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokk­erende

Europa dekker bordet for USA

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjø­rel­sene om Europas sikker­hets­ar­ki­tektur.

Forbunds­kans­leren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrin­leg­ger nøytra­li­teten og tar side med Iran.

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Etter at Kina strammet inn på USAs mine­ral­til­gang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handels­krigen.

Den verdens­be­rømte klima­stra­tegen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstre­po­li­ti­keren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkorea­nere.

Hegseths opp­fordring ­risikerer å bli en selvopp­fyl­lende profeti

Den anerkjente analy­ti­keren Bård Nikolas Vik Steen advarer i en ny bok om at Kinas framvekst er en utfordring for hele Vesten.

Sør-Korea står ved et utenriks­po­litisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpen­sys­temer har snudd maktba­lansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvars­ana­ly­ti­kere til Klasse­kam­pen.

En århundrelang grensetvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halvhjertet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analytikere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Etter et stort valgnederlag ga Japans statsminister Shigeru Ishiba seg på tidligere røde linjer i handelsforhandlinger med USA.

12 av de 30 landene som nylig møttes til et hastemøte om Gaza i Bogotá tar i bruk umiddelbare tiltak for å stoppe Israels brudd på folkeretten.

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk statsborger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps budsjettplan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdomsoverføringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. Over 5000 barn under fem år mottar akuttbehandling for underernæring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokkerende

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjørelsene om Europas sikkerhetsarkitektur.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

Etter at Kina strammet inn på USAs mineraltilgang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handelskrigen.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

Hegseths oppfordring risikerer å bli en selvoppfyllende profeti

Den anerkjente analytikeren Bård Nikolas Vik Steen advarer i en ny bok om at Kinas framvekst er en utfordring for hele Vesten.

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.