Gustav Gillund

#fff

Hva skjer hvis Kina vinner KI-kappløpet? Hva skjer hvis et kinesisk selskap blir det første til å oppnå såkalt kunstig generell intelligens (KGI)?

Spør du sjefen for USAs ledende KI-selskap er svaret faktisk ganske enkelt. Dario Amodei, sjefen for det ledende amerikanske KI-selskapet Anthropic, advarte nylig om at Kina kan påtvinge verden «et globalt totalitært diktatur».

Også den politiske ledelsen i USA ser KI-kappløpet som eksistensielt geopolitisk nullsum-spill, der USA er nødt til å vinne.

«Hvis vi taper til Kina, så er det over og ut. De vil knuse vår cyber- og atomkapabilitet og sette oss i en permanent tilstand av underdanighet», sa USAs finansminister Scott Bessent i september i år.

Og seinest denne uka sa USAs president Donald Trump at han ikke vil innføre ytterligere sikkerhetsbegrensninger på teknologien av frykt for at Kina kunne «ta igjen» USA i utviklingen av KI.

«Det kommer bare til å bli én vinner. Det blir ingen andreplass», sa Trump.

Men hvordan sees det hele fra Kina? Ser virkelig Kinas ledere og teknologiselskaper på KI som nøkkelen til verdensdominans? Tenker de i det hele tatt på science fiction-aktige scenarioer med KGI?

Ikke på samme måte, mener Paul Triolo, en av de mest siterte analytikerne av den teknologiske rivaliseringen mellom USA og Kina.

«Synet på kunstig generell intelligens i ledende kinesiske KI-selskaper er veldig annerledes fra hvordan det karakteriseres i USA», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Dette rett og slett for å bruke KI til å tvinge fram regimeendring i auto­ritære land.

– For USA er KI et geopolitisk kappløp

#000

På tirsdag holdt Det hvite hus et møte med sjefer fra de aller fleste store KI-selskapene i USA. Møtet fant sted etter at flere KI-topper har sagt at de vil bremse utviklingen av kunstig intelligens for å unngå å miste kontroll over teknologien.

Trump avslo forslaget om å bremse utviklingen av KI. Han mente den burde fortsette som før. Hvis ikke, mener han nemlig det kan hende at Kina tar igjen USA. Trump avslo også at USA burde samarbeide om KI-sikkerhet sammen med Kina, og mente heller at USA og Kina sto i et eksistensielt kappløp som bare én kan vinne.

«Den som vinner superintelligens, den vinner. Du vil ha en vinner og en taper. Du kommer ikke til å ha en andreplass», sa presidenten etter at møtet var ferdig.

Møtet resulterte i en frivillig avtale som ble signert av en håndfull store tekselskap.

Avtalen omhandler en rekke tiltak tekselskaper «burde ta» for å adressere bekymringene om risiko tilknyttet KI-teknologi. Trump kalte avtalen «moralsk bindende».

Meta-sjefen Mark Zuckerberg, Anthropics Dario Amodei, Elon Musk og Nvidias Jensen Huang var blant de mektige tekoligarkene som deltok på tirsdagens møter.

I et dokument signert av Trump samme dagen erklærte presidenten at «superintelligensens æra» var ankommet, og at kunstig intelligens fra nå av skal bli kalt superintelligens.

I dokumentet tegnet Trump opp en verden der «superintelligens» blir det viktigste maktmiddelet for USA i framtida. Presidenten lovte å videreføre støtta til «Project Genesis», som er en samlebetegnelse for USAs industripolitikk for å utvikle avansert KI.

Du vil ha en vinner og en taper. Du kommer ikke til å ha en ­andreplass.

Trump avviser KI-samarbeid

Se for deg at du er flink til å strikke gensere. Du mestrer alle slags avanserte mønstre, vet hvordan man velger de riktige fargene, og lager gensere som varmer og varer lenge. Folk gir deg gode penger for produktet ditt og anerkjenner deg. Du liker å sitte ved vinduet på arbeidsværelset med en varm kopp kaffe og strikke til de fine omgivelsene utenfor.

En dag kommer en ny maskin på markedet. Den trenger bare en beskrivelse av sluttproduktet, og så spytter den ut en ferdigstrikka genser i løpet av sekunder. Du forstår at konkurrentene dine bruker maskinen, og at hvis du fortsetter å strikke for hånd mister du konkurranseevnen. Du har ikke annet valg enn å ta maskinen i bruk. Ferdighetene du har bygget på over et tiår er blitt verdiløse. Gleden ved å sitte ved vinduet, føre strikkepinnene gjennom garnet og la tida sakte passere, har blitt knust.

Dette scenarioet ble først beskrevet av den 24 år gamle ingeniøren Liu Shengyu, som er ansatt i Deepseek, et av Kinas fremste KI-selskap. I en hittil ukjent personlig blogg skriver det unge matematiske talentet om følelsen av å være med på å skape et produkt som i løpet av bare det neste halvåret vil ta fra ham livsgleden.

«Du får beholde risbollen din, men gleden og lidenskapen må du gi opp», skriver han.

 dommedagsscenarioene om KI dreier seg ofte om en plutselig hendelse, som at et mektig autonomt våpensystem vender pistolmunningen feil vei. Liu mener vi allerede står i en slags undergang, den er bare mindre spektakulær.

«Jeg kommer nok til å miste jobben snart. For å beskytte risbollen får jeg nok en annen jobb, men jeg kommer aldri til å kjenne på den gleden jeg hadde før», skriver han.

Liu har hatt en drømmekarriere. Han har studert ved prestisjetunge universitet og fikk delta på banebrytende forskningsprosjekter da han så vidt var fylt 20. Etter at han var ferdig på universitetet ble han plukket opp av DeepSeek. Det var opprinnelig en drømmejobb, men begynner nå å gi en bismak. Liu mener nemlig DeepSeeks modeller snart vil kunne drive avansert programmering både bedre og mer effektivt som det han selv gjør.

«I det øyeblikket jeg finner ting jeg kan forbedre [ …] er oppgløddheten i hjertet mitt stor [ …] jeg kjenner på en stor selvrespekt og stolthet», skriver han.

Når DeepSeek slapp sin nyeste modell, innså Liu imidlertid at det ikke lenger var noe bruk for talentet eller evnene hans.

Liu mener vi allerede står i en slags undergang, den er bare mindre spektakulær

Hvordan føles det å programmere sin egen undergang?

Å kjøre gjennom Finland, i retning den russiske grensa, er som å kjøre ned en blindvei.

På vei til grensebyen Imatra passerer vi sagbruk og stålverk som har kuttet jobber på grunn av fallende etterspørsel. Massive kjøpesentre med reklamer på russisk og finsk står forlatt langs veien.

– Dette er ikke en virksomhet lenger. Mye arbeid, men ingen penger, sier Inna Loikkanen, som står i en tom fiskebutikk.

Loikkanen kommer opprinnelig fra Mariupol i Ukraina. Som ung giftet hun seg med en finne og stiftet familie her. Fiskeforretningen gikk så det suste. På gode dager kom det busser fulle av russere innom for å kjøpe ferskfisk og spise fiskesuppe. Hun hadde fem fulltidsansatte, som røkte, fileterte og vakuumpakket fisken.

– Tusenvis av mennesker passerte hver dag. Nå, som du ser, er det bortimot ingen, forteller hun.

Krigen i fødelandet hennes har fullstendig forandret også denne bakevja av Europa. Siden Finland ble med i Nato i 2023, har dette vært en del av alliansens østre flanke. Samme år ble grensa stengt fullstendig – og er det fremdeles.

Stengningen har både sosiale og økonomiske kostnader for menneskene som bor i grenseområdene, som er bygget på handel og nære forbindelser til Russland. Spørsmålet er fortsatt et dypt polariserende tema i det finske samfunnet.

– Jeg har venner i Kharkiv, som er byen jeg studerte i. Vi skriver til hverandre hele tida. Det er altså helt vanvittig. Nå sa de at de ble bombet igjen. Jeg klarer selv ikke å skille mellom ukrainere og russere. Jeg ble født der. Dette er ikke vår krig. Vanlige folk har ikke tid til å krige. Vi må jobbe, sier Loikkanen.

Da jeg ­besøkte Russland, var det for kulturell ­utveksling. Det var en utrolig god opplevelse.

Frustrasjon og mistro i de finsk-russiske grensetrakter

Eirik Grasaas-Stavenes

I deler av vestlige medier har dagens møte mellom Donald Trump og Xi Jinping i Washington D.C. blitt spilt opp som et avgjørende internasjonalt toppmøte om kunstig intelligens.

Det skjer etter at Vesten, også Norge, de siste ukene har blitt herjet av en eksistensiell KI-frykt i møte med nyheter om hackende Open AI-modeller og bransjens egne dommedagsadvarsler om at KI kan utslette menneskeheten.

Denne KI-frykten er imidlertid langt svakere i Kina. Og når Xi treffer Trump i Det hvite hus, er det andre ting enn KI og Terminator-scenarioer som står øverst på agendaen til den kinesiske lederen.

– Jeg tror ikke det å snakke om KI-regulering med USA er noe som blir så spesielt vektlagt fra Kinas side, sier Kina-forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

I forkant av dagens møte skal de to stormaktene ha blitt enige om et system for å varsle hverandre ved alvorlige KI-hendelser. Gåsemyr mener «det er positivt at det i alle fall blir opprettet en KI-dialog». Men han tviler på om det på KI-fronten ellers kommer noe av substans ut av møtet.

Det skyldes blant annet at Kina, ifølge forskeren, «ikke har noen illusjoner om en tillitsbasert relasjon til Trump eller til USA, så lenge USA er styrt av den typen politikk han står for».

Samtidig peker Gåsemyr på at Kina allerede ligger langt foran USA når det gjelder reguleringen av den nasjonale KI-industrien.

– KI er overhodet ikke i fri galopp i Kina, sier Gåsmyr.

Den tek-­dystopiske holdningen er ikke typisk for Kina.

Xi kjøper ikke USAs KI-skrekk

Den nederlandske sentralbanken er den siste av flere europeiske sentralbanker som flytter gullreservene sine ut av USA.

I januar hadde Frankrike allerede flyttet alt gullet det hadde lagret i USA til Canada og Europa.

Det skjer mens europeiske land er under sterkt press fra politikere og lobbyister, som frykter at USAs regjering kan komme til å konfiskere gullet i skyggen av et stadig mer anspent transatlantisk forhold.

Under den kalde krigen flyttet flere europeiske land store gullreserver til New York, da det var tenkt at det ville være bedre beskyttet der i tilfelle Sovjetunionen skulle invadere.

Nå oppleves ikke den vestlige sida av Atlanteren like trygg lenger.

Forholdet mellom USA og Europa har blitt stadig mer anspent de siste to årene.

I januar truet USAs president Donald Trump med handelskrig mot flere nordiske land, med mindre han fikk kjøpe Grønland. Han luftet også ideen om å bruke militærmakt for å annektere det danske territoriet.

USA har også uttrykt stor frustrasjon med at europeiske land ikke deltar i krigen mot Iran.

Europeiske banker tar gull ut av USA

Shanghaigruppa avsluttet i går sitt 26. toppmøte. Statsledere fra de ti medlemslandene – blant dem Kina, Russland, India, Iran, Pakistan og Kasakhstan – møttes i Kirgisistans hovedstad Bisjkek for å diskutere sikkerhet og styring av Eurasia.

I tillegg deltok ledere fra organisasjonens 15 dialogpartnere og to observatørland, deriblant Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Toppmøtet markerte ­25-årsdagen for organisasjonen – som i Brussel og Washington ofte blir uglesett som et antivestlig sikkerhetssamarbeid.

Særlig for Kina spiller denne gruppa en veldig viktig rolle i oppgjøret om hvordan verden skal se ut, når internasjonal politikk ikke lenger dikteres av vestlige stater.

«[Shanghaigruppa] finner den riktige veien framover for sameksistens uten allianser, konfrontasjon, eller angrep mot tredjeparter», sa Kinas president Xi Jinping i Bisjkek i går.

Han mente at Shanghai­gruppa viser hvordan sikkerhet kan oppnås uten et antagonistisk alliansesystem, som Beijing ser på som kjernen i den vestlige måten å drive internasjonale relasjoner på.

Shanghaigruppa ble grunnlagt av Russland, Kina, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan i 2001.

Den gangen var utgangspunktet en organisasjon for sikkerhetssamarbeid i Eur­asia. Siden har organisasjonen tatt inn flere medlemsland, og spenner nå over et vidt spekter av trossystemer og ideologier – samt store geopolitiske skillelinjer.

Dette er også en av grunnene til at Xi Jinping ser på Shanghaigruppa som en plattform for å fremme Kinas visjon for en ny verdensorden, frigjort fra vestlig dominans.

Kina prøver å samle hele Eurasia bak sitt mål om en verden uten allianser

I sommer signaliserte USA at det vil presse land til å velge mellom USA og Kina i et intensivt teknologikappløp om kunstig intelligens.

Sentral-Asia har blitt en av de viktigste kampsonene mellom stormaktene. Regionen sitter på både naturressurser, infrastruktur og kunnskap som er viktig for teknologisk utvikling.

Regionen vil imidlertid nødig velge side. Til tross for amerikansk press har både Kasakhstan og Usbekistan de siste ukene utvidet samarbeidet med Kina.

Temur Umarov, en forsker ved Carnegie Russia Eurasia Center, tror USA nå risikerer å fremmedgjøre slike stater. Han sammenlikner det med USAs praksis under den kalde krigen.

– Regel nummer én for å operere i Sentral-Asia er evnen til å sameksistere med andre spillere, sier han til Klassekampen.

I sommer introduserte Kina en internasjonal organisasjon kalt World Artificial Intelligence Cooperation ­Organization (Waico). Beijing sier at organisasjonen skal jobbe for at land i det globale sør skal få nyte fordelene av KI, på lik linje med rike land.

USA har på sin side KI-initiativet Pax Silica, som søker å opprette forsyningskjeder og markeder for KI-relatert teknologi som ekskluderer Kina.

Kinas Waico har i dag 38 medlemmer, mens USAs Pax Silica har 24. Norge sluttet seg til Pax Silica i mai. Der Kina ikke offisielt motsetter seg at land er medlem av begge organisasjonene, har USAs utenriksdepartement ifølge Reuters hatt planer om å sende ut et brev der stater skal bli informert om at det ikke går an å være medlem i begge samtidig.

Sentral-Asia vil ikke velge side i kald KI-krig

Da det kinesiske KI-selskapet Moonshot AI slapp sin siste modell «Kimi K3» tidligere i sommer, oppsto panikk i Det hvite hus.

På målinger konkurrerte Kimi K3 med de fremste amerikanske modellene, men ble tilgjengeliggjort for en fraksjon av prisen.

USAs finansminister Scott Bessent kalte det «IP-tyveri» og luktet på et forbud mot Moonshot AIs modeller.

Bak den skarpe retorikken ligger en helt reell frykt for at billig kinesisk KI kan skyve amerikanske teknologiaksjer utenfor stupet.

Fra et investeringsperspektiv skal USAs KI-industri være overlegen: Deres finansiering er 23 ganger så stor som deres kinesiske konkurrenter.

Likevel puster kineserne amerikanerne i nakken.

Ta Kimi K3 som eksempel. På målinger sammenliknes den med Anthropic sin siste modell «Fable». Selskapet bak har imidlertid bare hentet inn en finansiering på 3,9 milliarder dollar. Det er ingenting sammenliknet med Antropics 100 milliarder.

Ikke nok med det: Kimi K3 er også en åpen modell, som du kan laste ned fra internett helt gratis, justere vektene til, så den passer dine behov, og deretter kjøre den på dine egne servere – helt uavhengig av selskapet som står bak.

KI har vært det ene som har holdt både økonomien og markedene oppe.

Kinesisk KI kan føre til en resesjon i USA

En gråhåret Xu Jiayin blir geleidet opp på tiltalebenken. Den berømte kinesiske eiendomsmagnaten har sett bedre dager.

Grunnleggeren av det nå oppløste kinesiske eiendomsselskapet Evergrande var for ikke lenge siden Kinas rikeste mann og et respektert medlem av Kinas kommunistparti. Onsdag forrige uke sto han med sammentrukne skuldre ved en folkedomstol i Shenzhen og ventet en tung straff.

For de som satt i salen, både familiemedlemmer og ofre for hans forbrytelser, var det lite å skimte av Xus tidligere glamour der han med et blekt og uttrykksløst ansikt sto og innrømte sin skyld.

Torsdag ble Xu dømt til livsvarig fengsel og tap av alle politiske rettigheter på livstid.

Historien om Xu Jiayins reise til toppen og hans dramatiske fall starter ved tomta til en nedlagt statlig sprøytemiddelfabrikk i Guangzhou i 1997. De nyliberale reformene til statsminister Zhu Rongji var da i ferd med å rive opp den mest grunnleggende sosiale institusjonen i sosialistiske Kina, nemlig arbeidsenheten.

Her fikk arbeidere og deres familier tildelt leiligheter og barnehage, og de kunne spise mat i enhetens kantine. Tomta til den gamle sprøytemiddelfabrikken Xu sto og studerte 8. juni 1997 hadde tidligere vært en slik arbeidsenhet. Nå skulle det bli den første tomta Guangzhou solgte til private utviklere.

Arbeidsenheten ble revet ned og Xu bygget «Den forgylte smaragdhagen» – et lite leilighetskompleks arbeidere nå kunne kjøpe med rundt tretti års inntekt. Den sosialistiske arbeidsenheten døde og huslånet ble født her på noen få hundre kvadratmeter.

På dette tidspunktet hadde ikke egentlig Xu så mye penger. For å bygge leilighetene fikk han bygningsselskapet til å bruke sine egne midler for å starte konstruksjonen. Xu lovte at han skulle betale tilbake med renter når han hadde solgt de første leilighetene.

Den kinesiske eiendoms-boomen ble den største bygningsfeberen i menneskelig historie.

Hvorfor ble Kinas rikeste mann dømt til livstid i fengsel?

Siden Sør-Koreas president Lee Jae-myung tok over presidentskapet i fjor har han ønsket å få en slutt på Koreakrigen, som endte med en våpenhvile mellom de stridende partene i 1953. Forsøk på å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale blir av Lee og andre sett på som det første skrittet mot en forsoning mellom Nord- og Sør-Korea.

Denne uka foreslo USAs president Donald Trump at han var interessert i å bistå Lees innsats. Han beordret et umiddelbart kutt i krigsøvelser med Sør-Korea, som har vært et av de mest sentrale kravene Nord-Korea har hatt i forhandlinger om nettopp en fredsavtale. Trump rammet det inn som et forsøk på å få i gang en pangstart på en ny direkte dialog med Nord Koreas leder Kim Jong-un.

Problemet er bare at Trump ikke virker særlig seriøs om fred. Det virker heller som om det viktigste for Trump er å straffe Sør-Korea for at det ikke oppfører seg som vasallen Trump vil at det skal være.

Den siste sørkoreanske presidenten som gjorde et iherdig forsøk på forsoning med Nord-Korea var president Moon Jae-in (2017–2022). I likhet med Lee ville han også etablere en avtale som formelt avsluttet krigen mellom de stridende partene.

For å få Nord-Korea til bordet fristet han med lettelser på de tunge FN-sanksjonene, som har straffet landet for atomvåpenprogrammet landet har innført under lederen Kim Jong-un.

Problemet for Moon var at det ikke er Sør-Korea som sitter med sanksjonsnøkkelen, men USA og Kina. Etter å ha opplevd delvis framgang i direkte forhandlinger med Nord-Korea, la Moon til rette for et møte mellom Kim og en meget ivrig Trump, som da var i sin første presidentperiode.

Etter en felles uttalelse i Singapore, gikk det dårlig da partene møttes til det andre møtet i Vietnam. I boka si «From the Periphery to the Center», skriver Moon at en av grunnene var at Trump ble presset til å innta en maksimalistisk posisjon, som naturligvis ble avslått av Kim. De som tok USA inn i den maksimalistiske posisjonen, var strateger som fryktet at en fredsavtale på sikt kan tvinge USA til å måtte trekke tilbake troppene det har utstasjonert i Sør-Korea, som i dag er et av USAs viktigste ankepunkter for maktprojisering i Øst-Asia.

Moons lærdom, som er relevant for Lee i dag, er at mens USA er interessert i atomavrustning, er USA ikke nødvendigvis så interessert i en fredsavtale.

Dette virker ikke som et skikkelig forsøk på dialog, men et forsøk på å innramme det som egentlig er et slag mot Sør-Korea

Gir Trump håp for en fredsavtale i Korea?

USA mot Kina: – Vi er på vei inn i en kald krig om teknologien

USA vil presse land til å velge side i det intensive teknologikappløpet mellom USA og Kina om kunstig intelligens.

I et brev fra USAs utenriksdepartement som Reuters har lest, planlagt sendt til over 30 land, står det at man ikke kan være med i USAs KI-allianse samtidig som man er med på «initiativer hvis forventninger står i konflikt med våre».

De fleste planlagte mottakerne av brevet er medlemmer av USAs KI-allianse Pax Silica, eller vurderer medlemskap. Alliansen har som mål å sørge for at USAs KI-selskaper får fortrinnsrett på markeder, datakraft og naturressurser som kreves av den raskt voksende industrien.

«Velg med omhu», skal det stå videre i brevet.

Kina ble ikke nevnt med navn, men eksperter mener brevet er rettet mot Kinas konkurrerende initiativ World Artificial Intelligence Cooperation Organization (WAICO), som ble lansert i juli.

– Dette er første gangen USA setter en klar rød linje mot Kina i KI: hvis et land blir med i den amerikanske leiren, Pax Silica, kan det ikke bli med i Kinas Waico, sier forskeren George Chen fra rådgivningsselskapet The Asia Group.

Konkurransen om kunstig intelligens har skutt fart de siste månedene, mens kinesiske KI-modeller fortsetter å kapre større markedsandeler.

Kina har også fått stor kontroll over utvinningen av mineraler som brukes i databrikkene KI-modellene kjøres på.

Land som slutter seg til Pax Silica, bør forberede seg på Washingtons røde linjer.

USA planlegger KI-ultimatum

USAs president Donald Trump har blitt saksøkt. Det skjer etter at det for drøyt en måned siden ble kjent at selskapet hans, Trump Media and Technology Group, skal forsøke å tjene penger på offisielle uttalelser fra Det hvite hus.

Selskapet, som Trump eier majoriteten av, driver Truth Social – plattformen på sosiale medier som Trump lanserte i 2022, etter å ha blitt sparket ut av de fleste hovedstrømsplattformene.

Under Trumps andre presidentperiode har han stort sett holdt seg unna de vanlige kommunikasjonskanalene. I stedet kommer kunngjøringer fra Det hvite hus – om alt fra nye tollsatser til militære angrep og fredsavtaler – nå i stor grad i form av innlegg på Trumps egen Truth Social-konto.

Trump media and Technology Group har siden dets etablering tapt store penger, i hovedsak på grunn av feilslåtte investeringer i kryptovaluta. Ifølge Kevin McGurn, som er fungerende sjef i selskapet, skal det framover bli mindre krypto og mer Trump. Under en konferanse i juli kunngjorde han lanseringen av et nytt produkt kalt 

der man kan betale for å se Trumps Truth Social-innlegg før alle andre.

«Kundene [av Truth API] vil få publiserte og offentlig tilgjengelige innlegg brøkdeler raskere enn alle andre», forklarte McGurn, som understreket at det hele var «veletablert forretningspraksis».

 venstreorienterte medieplattformen The Intercept saksøkt Trump for brudd på den amerikanske grunnloven. De mener at grunnloven sikrer journalister og andre medlemmer av offentligheten lik tilgang på offentlig informasjon.

«Trump forsøker å berike seg selv på å privatisere regjeringsinformasjon, som han ikke har noen rett til å selge», sa The Intercepts sjefredaktør Ben Muessig.

Men i bunn og grunn er det ikke så banebrytende, det Trump nå gjør. Både demokrater og republikanere gjør det hele tida. De tar det enestående nettverket, den unike innsideinformasjonen, forståelsen de har for de politiske prosessene, og bruker alt sammen til å tjene sine egne og kapitalens interesser.

Trumps svorne fiende, tidligere president Barack Obama, fikk for eksempel 400.000 dollar for å stille opp på et eksklusivt møte med bankmenn fra Wall Street i 2017.

Om ikke annet, har Trump styrket argumentet til de som krever radikal endring

Donald Trump blottlegger et pill råttent system

Kunstig intelligens-kappløpet mellom USA og Kina blir stadig mer intenst.

Etter at USA lanserte det såkalte Pax Silica – en slags teknologisk allianse som skal sørge for at USA ved hjelp av medgjørlige partnere ­beholder kontrollen over KI-teknologien – har Kina nå lansert sin egen, ­konkurrerende visjon, bygget på prinsippet «KI for alle» og en «folkesentrert tilnærming».

Det vekker forferdelse i den amerikanske tek-bransjen.

«Kina ser for seg at KI, i stedet for å være et markedsprodukt, skal være et offentlig gode som skal tilbys av staten som en slags ‘digital offentlig infrastruktur’. Denne framtida slår meg som et dystopisk helvete», skriver Dean Ball.

Han er tidligere KI-rådgiver i Det hvite hus, og leder nå policyteamet Strategic Futures i tekselskapet OpenAI. Ball anklager Kina for å ville skape en verden dominert av «KI-kommunisme».

Uansett hva man kaller de to framtidsvisjonene, er eksperter tydelige på noe: Vi nærmer oss en framtid der teknologistyringen splittes langs geopolitiske linjer.

– Vi kan si at to konkurrerende visjoner for styring av KI begynner å ta form, sier Alex Colville, en analytiker på kinesisk KI i tankesmia Australian Strategic Policy Institute på telefon fra Taipei.

For å forstå den kinesiske visjonen er det nyttig å skjønne uttrykket «åpne vekter», som er sentralt i Beijings KI-strategi.

To konkurrerende visjoner for styring av KI begynner å ta form.

Silicon Valley slår alarm om kinesisk «KI-kommunisme»

Selskapet Sea Legend kunngjorde nylig at det skal lansere sin første vanlige frakttjeneste fra Kina til Europa gjennom Arktis. Det første skipet har avgang om få dager.

Ruta går fra havnebyen Ningbo på Kinas østkyst, langs Russland og ned langs Norge før den treffer sin første anløpshavn i Felixstowe i Storbritannia.

Reisa ville vanligvis tatt 40 dager, i en sørlig rute gjennom Suezkanalen. Sea Legend sier at den nye ruta langs Den nordlige sjøruta bare vil ta mellom 20 og 22 dager, altså en halvering sammenliknet med ruta i sør.

Beijing har lagt store planer for å utvikle det de kaller «den polare silkeveien», som er muliggjort av global oppvarming som har ført til smeltende polis.

Koronapandemien og invasjonen av Ukraina satte prosjektet delvis på is. Nå vil kommersielle aktører i Kina få fart på ting igjen.

– Dette er Kina som sier at de vil gjenoppstarte prosessen, sier Marc Lanteigne, statsviter ved Norges arktiske universitet (UiT), der han blant annet forsker på Kinas Arktis-politikk.

Sea Legend skal ifølge selskapets opplysninger gjennomføre åtte seilaser mellom 15. august og 3. oktober, ved bruk av sju små til mellomstore konteinerskip.

Ifølge det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua har isen smeltet så mye at det er mulig å sende konteinerskip gjennom Arktis uten at de trenger isbrytere i deler av sesongen.

Kina blir definitivt brukt som et påskudd for å utøve mer hard makt i Arktis.

Kina sjøsetter polar silkevei: «Påskudd for å utøve hard makt»

Kilder med kjennskap til USAs ammunisjonslagre opplyser til nyhetsbyrået Reuters at landets militære har brukt opp sitt lager av langtrekkende høypresisjonsmissiler etter fem måneder med krig mot Iran.

Slike missiler er et av de viktigste angrepsvåpnene til det amerikanske militæret. I tillegg til krigen i Iran har missilene også spilt en viktig rolle i Ukraina, der de har muliggjort angrep dypt inne i russisk territorium.

Ingen av kildene ville fortelle Reuters nøyaktig hvor mange slike missiler som var igjen i lagrene til USA, men skal ha uttrykt en alvorlig bekymring for hva missiltørken vil bety for USAs evne til å avskrekke sine andre mektige fiender: Russland og Kina.

Samtidig meldes det at USA også har brukt opp ammunisjonslagrene for andre kritiske våpensystemer under krigen mot Iran. Det inkluderer ammunisjon for luftvernmissilsystem, som Patriot-missiler.

Også Patriot-missilene er av stor betydning i Ukraina, der de skjermer kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep. Knappheten gjør at Ukraina nå står uten et effektivt missilforsvar, og viktig energiinfrastruktur som er nødvendig for å holde hjem varme når vinteren kommer, er svært utsatt.

I går ble minst 17 mennesker drept under et russisk missilangrep i Kyiv. Det ukrainske militæret klarte ikke å skyte ned ett eneste av de angripende missilene, ifølge AFP.

Under sitt nylige statsbesøk til Washington sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han trengte 300 Patriot-missiler før vinteren for å forsvare seg mot russiske missilangrep.

USAs produksjonskapasitet for Patriot-missiler lå i 2025 på mellom 600 og 620 i året. Etter fem måneder med krigføring mot Iran har det amerikanske militæret allerede brukt minst 80 prosent av lageret sitt, og har nå færre enn 827 igjen, ifølge en rapport fra tankesmia Center for Strategic and International Studies.

USA er nesten tomt for missiler

Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker.

Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte.

Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det?

Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor.

«Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons. Den italienske utenriksministeren forsøker i mellomtida å gjøre sitt for å kaste Spania ut av Schengen-avtalen, et forslag som i går fikk støtte fra Finland(!).

La oss droppe prat om at dette kan ha vært organisert. La oss ikke snakke om Marokkos suverenitetskrav over Ceuta, om Ceutas plassering ved en av verdens viktigste handelsflaskehalser – Gibraltarstredet – eller om at kretser rundt Donald Trump har vist interesse for regionen etter at Spania nektet USA basebruk i forbindelse med Iran-krigen. La oss i hvert fall ikke snakke om at en ny sivil storming av Ceuta ble diskutert i tenketanken American Enterprise Institute så seint som i mars i år.

Nei da, la oss heller gjøre dette til en intern europeisk konflikt. La oss stenge grensene til Spania hvis sosialistregjeringen ikke sporenstreks slutter å importere tusenvis av migranter på en dag. Nå snakker vi. Ekte europeisk statskunst.

Hybridkrig

Denne uka meldte Banco de Fomento Angola seg inn i det kinesiske betalingssystemet Cips, som den siste av en lang rekke afrikanske banker.

Innmeldingen er del av en breiere trend der behovet for å gjennomføre internasjonale betalinger i kinesiske yuan har vokst globalt det siste året.

Angolas finansminister har gitt kinesiske yuan samme reservestatus som euroen og dollaren, et tiltak han mente var nødvendig for å tilpasse seg «en ny global realitet».

Cips brukes nå av banker i over 190 land, og har blitt et alternativ for særlig nasjoner i det globale sør, som lider under unilaterale sanksjoner fra USA og EU som dominerer det internasjonale finanssystemet.

Med kinesiske yuan i spissen er trusselen mot det vestlige finanshegemoniet større enn noensinne.

Cips-systemet er utformet for å gjennomføre internasjonale transaksjoner i kinesiske yuan, og er et alternativ til det vestlig-styrte betalingssystemet Swift.

Swift styres av et belgisk kooperativ, og må følge EUs og Belgias lover. Når G7 og andre vestlige samarbeidsorganisasjoner innfører sanksjoner mot et land, mister det landet også tilgang på Swift. Det gjør at landet får store problemer med alt fra å nedbetale lån til å drive internasjonal handel.

Cips er derimot styrt av Kinas sentralbank: Kinas folkebank. Banken etterlever FN-sanksjoner, men trenger ikke å følge unilaterale vestlige sanksjoner.

Hadde du spurt meg for rundt 18 måneder siden, ville jeg sagt at dette var en fantasi.

Kinesiske yuan surfer på en avdollariseringsbølge og truer USAs hegemoni

Ewa Sapieżyńska

Brede smil, varme håndtrykk og en helt annen tone. Bildene fra Volodymyr Zelenskyjs møte med Donald Trump i Det ovale kontor på tirsdag viste en ukrainsk leder som hadde gjenvunnet respekten hos den amerikanske presidenten.

Trump har lenge hatt en streng og kritisk tone ­overfor Ukraina. Han har ment at ­landet må akseptere store ­innrømmelser for å få på plass en fredsavtale med Russland.

I opptakten til denne ukas møte har innstillingen imidlertid endret seg drastisk. Den amerikanske presidenten har gitt uttrykk for beundring over spesielt Ukrainas evne til å gjennomføre droneangrep dypt inne i Russland.

Ikke minst ga han denne måneden grønt lys for å la Ukraina produsere amerikanske Patriot-avskjæringsmissiler selv – etter årevis med bønn fra den ukrainske presidenten.

«Tonen har endret seg, absolutt», sa Zelenskyj til pressa etter møtet.

Medlemmer av Trumps ellers så Ukraina-kritiske Maga-bevegelse har jobbet intensivt med å legge til rette for en u-sving.

Under et besøk til Kyiv forrige uke erklærte Maga-influenseren Laura Loomer, en av Trumps viktigste propagandister, at hun gir sin fulle støtte til Ukraina.

Loomer var tidligere en av de skarpeste kritikerne av USAs støtte til Ukraina. Hun har blant annet hevdet at landet er fullt av «nazi-apologeter», og beskrevet Zelenskyj som en «selvhatende jøde».

Bildet av et Ukraina som er dømt til nederlag, ­synes ikke lenger å være Trumps utgangspunkt.

USA og Ukraina: Analytikere klør seg i hodet

Flere hundretusener av iranere tok i går til gatene i Teheran som en del av markeringen for ayatolla Ali Khamenei, den iranske statslederen som ble drept av Israel og USA i februar.

Reportere fra Al Jazeera, som i går var til stede i Teheran, sa at sørgende bar på røde flagg og banner, som skal symbolisere krav om hevn for Khameneis blod.

De ropte også slagord om hevn mot USA og Israel, inkludert krav på livet til den amerikanske presidenten Donald Trump.

Danny Citrinowicz i den konservative tankesmia Atlantic Council var en av flere internasjonale eksperter som mente at scenene fra Teheran er en viktig påminner til aktører i Vesten om at Den islamske republikken står støtt, til tross for vestlige forsøk på å felle regimet.

«Det er vanskelig å ignorere at Den islamske republikken sitter på en bemerkelsesverdig og robust base med støtte, som står på republikkens side til og med under ekstremt press», skriver han på X.

Khamenei ble drept av et israelsk-amerikansk luftangrep 28. februar, helt i starten av USA og Israels krig mot Iran, som varte helt til en våpenhvile ble signert 17. juni.

Ifølge iranske statsmedier har angrepene tatt livet av over tre tusen iranere og ødelagt store deler av landets militære og sivile infrastruktur.

Gustav Gillund

Artikler

Hva betyr det egentlig å vinne KI-kappløpet? KI-ekspert Paul Triolo tror Kina og USA har to ulike svar.

Etter et møte med USAs KI-topper tirsdag avviste Donald Trump både forslaget om brems i utviklingen og samarbeid om sikkerhet med Kina.

De private bekymringene til en kinesisk KI-ingeniør gir gjenklang blant Kinas unge.

Frustrasjon og mistro i de finsk-russiske grensetrakter

Hvorfor kjøper ikke Kina den amerikanske dommedagsfortellingen om KI? – Kineserne har allerede innført strenge reguleringer av sin egen KI-industri, sier Kina-forsker.

Sentralbankene frykter at Donald Trump kan konfiskere gullreserver.

Shanghaigruppa skal fronte Xi Jinpings nye verdensorden.

Sentral-Asia vil ikke velge side i kald KI-krig

Wall Streets veddemål trues av billig kunstig intelligens fra Kina.

Dommen mot Xu Jiayin er et plaster på et sår som ennå ikke har begynt å gro.

Trump virker mer interessert i å straffe Sør-Korea enn å få i gang en fredsprosess med Nord-Korea.

USA planlegger KI-ultimatum

Tilbyr en sniktitt på innlegg som kan flytte milliarder på børsen for bare 100.000 dollar.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Global oppvarming sluker isen, og Donald Trump har hendene fulle. Nå lanserer et kinesisk selskap den første faste frakttjenesten gjennom Arktis.

USA er nesten tomt for missiler

Europeisk statskunst slår til igjen.

Stadig flere land søker alternativer til dollaren.

Etter måneder med isfront forsøker analytikere å forklare hva som ligger bak den plutselige opptiningen mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj.

Enorme mengder iranere markerte ayatollaens død

Mens EU skjerper kursen mot Kina, legger utenriksminister Wang Yi ut på en uvanlig rundreise i Norden.

Gjennom Pax Silica vil USA ta kontroll over Europas teknologiske framtid.

Etter 40 år er det slutt på amerikanske oljesanksjoner mot Iran

Ukrainsk minnepolitikk skaper splid i Europa

Kina kan komme godt ut av Trumps feilslåtte krig

Kinas interne passordning skaper rettighetsløse migrantarbeidere

Britisk magasin krever at nyliberale slutter å si unnskyld.

Hva betyr det egentlig å vinne KI-kappløpet? KI-ekspert Paul Triolo tror Kina og USA har to ulike svar.

Etter et møte med USAs KI-topper tirsdag avviste Donald Trump både forslaget om brems i utvik­lingen og samarbeid om sikkerhet med Kina.

De private bekym­rin­gene til en kinesisk KI-ingeniør gir gjenklang blant Kinas unge.

Frust­ra­sjon og mistro i de finsk-russiske grense­trak­ter

Hvorfor kjøper ikke Kina den ameri­kanske dommedags­fortellingen om KI? – Kineserne har allerede innført strenge regu­le­ringer av sin egen KI-industri, sier Kina-forsker.

Sentral­ban­kene frykter at Donald Trump kan konfiskere gullre­server.

Shang­hai­gruppa skal fronte Xi Jinpings nye verdens­orden.

Sentral-Asia vil ikke velge side i kald KI-krig

Wall Streets veddemål trues av billig kunstig intel­ligens fra Kina.

Dommen mot Xu Jiayin er et plaster på et sår som ennå ikke har begynt å gro.

Trump virker mer inter­essert i å straffe Sør-Korea enn å få i gang en freds­pro­sess med Nord-Korea.

USA planlegger KI-ultimatum

Tilbyr en sniktitt på innlegg som kan flytte milliarder på børsen for bare 100.000 dollar.

I sin egen visjon for kunstig intel­ligens vil Kina gi tekno­lo­gien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i ameri­kanske Open AI.

Global oppvarming sluker isen, og Donald Trump har hendene fulle. Nå lanserer et kinesisk selskap den første faste frakt­tje­nesten gjennom Arktis.

USA er nesten tomt for missiler

Europeisk statskunst slår til igjen.

Stadig flere land søker alter­na­tiver til dollaren.

Etter måneder med isfront forsøker analy­ti­kere å forklare hva som ligger bak den plutselige oppti­ningen mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj.

Enorme mengder iranere markerte ayatol­laens død

Mens EU skjerper kursen mot Kina, legger utenriks­mi­nister Wang Yi ut på en uvanlig rundreise i Norden.

Gjennom Pax Silica vil USA ta kontroll over Europas tekno­lo­giske framtid.

Etter 40 år er det slutt på ameri­kanske oljesank­sjoner mot Iran

Ukrainsk minne­po­litikk skaper splid i Europa

Kina kan komme godt ut av Trumps feilslåtte krig

Kinas interne pass­ord­ning skaper rettig­hetsløse migrant­ar­bei­dere

Britisk magasin krever at nyliberale slutter å si unnskyld.

Etter et møte med USAs KI-topper tirsdag avviste Donald Trump både forslaget om brems i utviklingen og samarbeid om sikkerhet med Kina.

De private bekymringene til en kinesisk KI-ingeniør gir gjenklang blant Kinas unge.

Frustrasjon og mistro i de finsk-russiske grensetrakter

Hvorfor kjøper ikke Kina den amerikanske dommedagsfortellingen om KI? – Kineserne har allerede innført strenge reguleringer av sin egen KI-industri, sier Kina-forsker.

Sentralbankene frykter at Donald Trump kan konfiskere gullreserver.

Shanghaigruppa skal fronte Xi Jinpings nye verdensorden.

Wall Streets veddemål trues av billig kunstig intelligens fra Kina.

Trump virker mer interessert i å straffe Sør-Korea enn å få i gang en fredsprosess med Nord-Korea.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Global oppvarming sluker isen, og Donald Trump har hendene fulle. Nå lanserer et kinesisk selskap den første faste frakttjenesten gjennom Arktis.

Stadig flere land søker alternativer til dollaren.

Etter måneder med isfront forsøker analytikere å forklare hva som ligger bak den plutselige opptiningen mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj.

Enorme mengder iranere markerte ayatollaens død

Mens EU skjerper kursen mot Kina, legger utenriksminister Wang Yi ut på en uvanlig rundreise i Norden.

Gjennom Pax Silica vil USA ta kontroll over Europas teknologiske framtid.

Etter 40 år er det slutt på amerikanske oljesanksjoner mot Iran

Ukrainsk minnepolitikk skaper splid i Europa

Kinas interne passordning skaper rettighetsløse migrantarbeidere