Gustav Gillund

#fff

Iran skal annonsere en ny mekanisme for å kontrollere Hormuzstredet permanent.

Det skrev Ebrahim Azizi, leder for det iranske parlamentet sin nasjonale sikkerhetskommisjon på X på lørdag.

Med det fortsetter Iran å trosse USAs krav om umiddelbar åpning av den viktige sjøveien. Teheran krever permanent kontroll over stredet, som en del av en fredsavtale med USA. Rundt 20 prosent av verdens olje og store deler av verdens kunstgjødsel fraktes gjennom stredet, som har vært nesten helt blokkert siden starten på krigen.

Verden er nå på vei inn i en av historiens største energikriser, og FN advarer om «rekordhøy» sult i løpet av året.

«Iran, innenfor rammeverket av dets nasjonale sikkerhet og garanteringen av internasjonal handelssikkerhet, har forberedt en profesjonell mekanisme for å håndtere trafikken gjennom Hormuzstredet langs en bestemt rute, som vil bli opplyst om snart», skrev Azizi på X lørdag.

Det er fire dager etter at USAs president Donald Trump avslo Irans siste fredsforslag, der landet krever permanent kontroll over stredet. I tillegg krever Iran en umiddelbar slutt på krigen, forsikringer om at USA og Israel ikke angriper igjen, og løftingen av amerikanske sanksjoner mot landet.

I sosiale medier kalte Trump forslaget «TOTALT UAKSEPTABELT!»

Azizi nevnte ikke toll direkte, men sa at Iran kom til å kreve avgifter for de «spesialiserte tjenestene tilbudt i denne mekanismen». Han sa også at parter som samarbeider med Teheran, vil kunne «tjene på mekanismen».

Teheran har de siste månedene forsøkt å institusjonalisere kontrollen over stredet, slik at den blir permanent.

Omfanget av den nåværende globale sult- og ernæringskrisa er enorm.

Iran fester grepet om Hormuz

#000

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Hundrevis av beijingere trosset torsdag hetebølgen som denne uka har slått inn over Kinas hovedstad, for å få et glimt av den amerikanske presidenten Donald Trump.

På østlige ringvei nummer to var det smil og spente blikk å se hos både vanlige folk og de store troppene av sivilkledd og uniformert politi som hadde møtt opp.

Til og med en rakrygget soldat fra Den kinesiske frigjøringshæren trakk på smilebåndet da jeg spurte om han gledet seg til å se Trump passere.

Beijing har hatt et mylder av statsbesøk de siste månedene, men aldri før har jeg sett byen så preget av storpolitikken som denne uka. På gata har folk knapt snakket om annet.

Det er heller ikke overraskende. Massive gullfargede gjerder og dårlig skjulte sikkerhetsagenter har dominert sentrumsgatene hele uka – en konstant påminnelse om at noe stort er på vei.

Xi og Trump skuffet ikke. Inne i Folkets store hall ble de enige om et nytt paradigme for det viktigste internasjonale forholdet i verden.

Trump har nemlig gjennomført en snuoperasjon i Kina-politikken.

I sin første presidentperiode, fra 2017 til 2021, omga han seg med Kina-hauker. I 2018 startet han en aggressiv handelskrig mot Kina. Under koronapandemien gjorde Trump Kina til syndebukk – ofte med en god dose rasisme – for å dekke over sin egen feilslåtte pandemihåndtering.

Trump har gjennomført en snuoperasjon i Kina-­politikken.

Et sjeldent glimt av fungerende diplomati

– Der kommer han! Litt av et opplegg. Jeg har ikke sett makan!

Det sa den 34 år gamle restaurantarbeideren Liu Jun i det USAs president Donald Trumps massive kortesje i går formiddag suste forbi Chang’an-avenyen i Kinas hovedstad Beijing, på vei til Folkets store hall, der Kinas president Xi Jinping sto og ventet.

Spenningen er for tida stor i Beijing, hvor Trump er på statsbesøk.

Det siste tiåret har Kina og USA vært fastlåst i et destruktivt geopolitisk rivaleri, som toppet seg da Trump startet enda en handelskrig mot Kina i april i fjor.

Liu og de andre Beijing-beboerne, som i går hadde tatt tidlig lunsj for å få et bilde av kortesjen, er ikke i tvil om at det er en mer ydmyk Trump som nå har tatt turen til byen deres.

– Jeg tror han har blitt mer pragmatisk og kommer hit for å tjene penger, sier den 22 år gamle studenten Zhang Yahan.

Ut fra stemningen under gårsdagens møter, kan det se ut til at Zhang har rett.

Mens Xi ytret store ønsker om en ny stabilitet i stormaktsforholdet, og advarte om Kinas geopolitiske røde linjer, var Trump fokusert på lukrative kommersielle avtaler som han kan vise fram til velgerbasen hjemme i USA.


Jeg tror Trump kommer hit for å tjene penger.

Xi øyner åpning hos krigstrett Trump

Yan Jinchang sitter på en stol ved inngangen til restauranten sin og røyker en sigarett.

Utseendemessig er det lite som skiller den kinesiske bonden og restauranteieren fra de andre landsbybeboerne her i Xiaogang, en liten landsby i Anhui-provinsen.

Men Yan er ikke hvilken som helst bonde. Hvis man tar turen innom matkroa hans, vil han stolt vise fram et portrett der han håndhilser med selveste president Xi Jinping.

– Han gratulerte meg for motet mitt, forklarer Yan til Klassekampen.

På 70-tallet risikerte Yan nemlig henrettelse da han brøt med reglene i den kollektive landbruksmodellen, som da dominerte i Kina. Istedenfor straff blir Yan i dag feiret som en pioner som satte Kina på kurs mot et økonomisk mirakel.

«Åååå, reform og åpning! Reform av staten! Åpning av landet! Det brakte lykke over Kina! Kurver fulle av mat, smil på liten og stor, hus og klær til alle mann!»

To kvinner står ved en turistattraksjon, som skal framstille et vanlig bosted i Xiaogang på 70-tallet, og de synger høylytt mens de slår på tradisjonelle instrumenter.

De synger om Reform og åpning – politikken som ble innført av Kinas kommunistparti etter Mao Zedongs død i 1976, som introduserte marked og internasjonal handel til den tidligere lukka planøkonomien.

Man vil jo ikke produsere mindre enn naboen!

Yan Jinchang ville bare spise seg mett. Det forandret verden.

Olje og gass er på vei ut. Her kommer Kina inn.

– La meg bare begynne med å si at dette må være den mest idiotiske, den mest … ah, jeg har ikke ord!

Det sier Simon Du om Donald Trumps krig mot Iran og energikrisa. Han vet hva han snakker om – Du er senioransatt i solgiganten Sungrow, en av verdens ledende produsenter av solcelleinvertere og lagringssystemer, som er nødvendige i produksjonen av solenergi.

Han sitter i en bil på vei til ett av selskapets produksjonsanlegg i den kinesiske byen Hefei og forklarer hvordan energikrisa skapt av USA og Israels krig mot Iran påvirker selskapet hans.

Selv om han kaller Trumps krigshandlinger en «fornærmelse mot intellektet», står selskapet hans uten tvil klar til å tjene på konsekvensene av krigen.

Han mener verden nå har innsett at det å være avhengig av olje, ikke bare er skadelig for klimaet. Det har blitt et sårbart element for nasjonal sikkerhet for hele verden.

– Og det er Kina som sitter med nøkkelen, sier han.

Energikrisa har blottlagt verdens sårbarhet til skjøre forsyningslinjer av olje og gass. Krisa rammer allerede land over hele Asia som står foran stadig større økonomiske utfordringer.

85 prosent av olja fra Persiabukta sendes til Asia. De økte oljeprisene har også globale konsekvenser og truer med å kaste verden inn i en resesjon.

I starten var kostnaden av å utvikle ­fornybart mye dyrere enn fossilt. Nå er det billigere.

Sola skinner på Kinas solgiganter

Nato holder lukkede møter med folk fra film og tv-industrien i Europa og USA for å motivere til å lage medieinnhold som støtter militæralliansens interesser. Det skriver avisa The Guardian.

Ifølge avisa har alliansen allerede holdt tre møter med folk fra film og tv-industrien i Los Angeles, Paris og Brussel. I juni skal det holdes et møte i Storbritannia.

Møtene foregår bak lukkede dører, og deltakerne får ikke lov til å dele informasjon om hvem som deltar. Noen av deltakerne sier at de føler de «blir presset til å bidra til propaganda».

Nato-tilhengere har tatt til orde for å skape tettere forbindelser med kunsten. Tankesmia Centre for European Reform publiserte tidligere i år en rapport der de oppfordret myndighetene til å samarbeide med kulturledere for å bygge offentlig støtte til større forsvarsutgifter og for å «bedre fortelle historien om hvorfor disse investeringene i forsvar er nødvendige».

Nato vil påvirke film- og tv-produksjonen

(tekst og foto

– Aha, Erik Solheim! Min venn. En varm velkomst til deg. Sett deg her nå.

Vi befinner oss i toppetasjen i hovedkvarteret til det kinesiske selskapet Tongwei, verdens største produsent av solceller. Ved et dekket bord sitter Liu Hanyuan, en av Kinas mest suksessfulle kapitalister, og gliser ved synet av den tidligere diplomaten og politikeren Erik Solheim, som nettopp har entret rommet.

Liu er som en gangster tatt ut av en kantonesisk krimfilm. Den litt pompøse dressen, den glisne bakoversleiken, og de smale, smilende øynene skriker rikdom og suksess. Når han åpner munnen, kommer det en strøm av velvalgte ord innpakket i et teatralsk tonefall.

Erik Solheim har lang erfaring med det intrikate sosiale spillet som foregår når mektige menn setter seg ned for et formelt måltid i Kina.

Han liker det ikke noe særlig, ifølge hans kinesiske assistenter. For å få øret til folk som Liu må han likevel være med på leken.

– Har du smakt på chilien vi har her i Sichuan? spør Liu og gliser mens han elegant løfter et stykke bresert svinekjøtt med lange spisepinner og dynker det i bordets mest sviende chili.

– Spis nå dette, la meg se hvor vant du er til maten vår, sier han og legger biten på fatet foran Solheim.

Tar man utgangspunkt i det som står om ham i Store norske leksikon, kan man få inntrykk av at Erik Solheims internasjonale karriere tok slutt da han som følge av en kritisk revisjonsrapport forlot posisjonen som leder for FNs miljøprogram i 2018.

Jeg legger ut ­positive nyheter om India og Kina. Utenom når jeg skriver om Trump, så er alt jeg legger ut positivt

Erik Solheim finner håp i Kina

– Mange av de tradisjonelle vestlige partnerne kutter i bistanden. Da må vi finne andre partnere, sier Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

Klassekampen møter ham i Beijing i Kina.

Bakgrunnen for besøket er at det internasjonale samarbeidet står i krise. Folkeretten er under angrep, og vestlige land kutter i bistand på bekostning av opprustning. Det har ført til en budsjettkrise i sentrale institusjoner som FN.

Norge ser imidlertid FN og annet multilateralt samarbeid som en kjerneinteresse. Og siden de fleste vestlige land ser en annen vei, søker Aukrust nå partnere andre steder.

– Kina spiller en veldig viktig rolle for det globale sør, og landene i det globale sør ser på Kina som et lederland. Det er derfor jeg har en god grunn til å ha kontakt med Kina på dette området, forklarer han fra stua i den norske ambassadørens residens i Beijing.

Før turen til Beijing har Aukrust reist til både Indonesia, De arabiske forente emirater og Saudi-Arabia. Sammen utgjør disse landene det Aukrust omtaler som «utradisjonelle» partnere i internasjonal utvikling i det globale sør, som Norge nå strekker en hånd til, i vakuumet av interesse fra andre vestlige land.

I Beijing skal han møte Kinas visefinansminister og Kommunistpartiets internasjonale avdeling.

– Hvis du vil få gjort noe med denne verdenen, så må du også snakke med Kina. Dette er et viktig land på alle områder, og også innenfor internasjonal utvikling, forklarer han.

Jeg tror tida for belæringer er helt forbi.

Jakter ny bistandspartner i Beijing

En nådeløs klakkelyd fulgte de kinesiske maratonløperne da de under halvmaratonet i Beijing søndag måtte konkurrere med en ny type motstander: menneskeliknende roboter.

De menneskelige løperne Zhao Haojie og Wang Qiaoxia lå i tet i sin gruppe, men så greide de ikke lenger å holde teknologiselskapet Honors splitter nye robot Lightning bak seg.

Mot oppløpet lå menneskehetens representanter bak med mange minutter. 

Selvstyrte Lightning krysset målstreken etter knappe 50 minutter og 26 sekunder – og slo med det til og med verdensrekorden til ugandiske Jacob Kiplimi på 57 minutter og 20 sekunder.

– Vi er fortsatt bare i startfasen, sier Honor-ingeniøren Du Shaodi om hva han tror er neste steg etter maratonsuksessen.

Myndighetene spår nå at teknologiske framskritt, og ikke minst økt sosialt aksept for roboters deltakelse i samfunnet, vil åpne for en eksplosiv vekst av industrien i Kina og globalt.

Hele 105 ulike lag deltok med egne roboter i halvmaratonet som ble organisert sør i Beijing søndag.

Robotene løp side om side med over 12.000 deltakere av kjøtt og blod.

Mine damer og herrer, vi er vitne til en hendelse av historiske proporsjoner.

– Nå kan vi ikke løpe fra dem lenger

Å løse Midtøsten-floka er enklere enn det vestlig media gir inntrykk av, mener akademisk stjerneskudd

Midtøsten rakner – fra Gaza til Jemen rokker krigsvolden ved gamle hierarkier og strukturer. Diplomater famler i mørket, mens land etter land griper etter missiler og bomber for å hevde sin rett.

– Det føles som en sandstorm. Sanda har ikke lagt seg ennå, og ingen vet hvordan dette kommer til å ende, sier Oxford-forskeren Arwa Mokdad.

Hun står ved Peking-universitetet i Beijing i Kina, der hun i ett år har vært gjesteforsker og kurser en ny generasjon kinesiske studenter om Midtøsten.

Ved innsjøen på universitetsområdet har to svaner funnet skyggen under ei hengeselje. Travle studenter sykler forbi, mens en håndfull turister forsøker å kapre den idylliske vårblomstringen med mobilkameraer. Kontrastene er store til den turbulente verdenen Mokdad forsker på. For henne er den imidlertid aldri langt unna.

Med en mor fra Jemen, en far fra Libanon, en oppvekst i USA og nå to føtter i Kina, er hun unikt plassert for å forstå hvordan det voldelige sammenbruddet i Midtøsten speilet et større globalt skifte, fra USAs hegemoni til enn mer rotete og kompleks verdensorden.

– Nylig ble jeg kontaktet av houthier som vil at jeg skal organisere et intervju med Tucker Carlson, sier hun og ler fascinert.

– Jeg sa selvfølgelig nei, legger hun til.

Til Klassekampen forteller hun om hennes radikaliserende oppvekst, feltarbeidet i konfliktsonene i Midtøsten, hvorfor det er lettere å drive Midtøsten-forskning i Kina enn i USA, og hvilken rolle stormakta i øst spiller i det hele.

Soldatene dreper hverandre på ettermiddagen, men de starter dagen med å drikke te sammen.

Er veien til fred å la Midtøsten få drikke teen sin i fred?

USA vil innføre en blokade mot all skipstrafikk som passerer iranske havner.

Eskaleringen skjer etter at Iran og USA ikke kom til enighet under de historiske fredssamtalene mellom partene i Pakistan i helga.

Den største uenigheten skal ha omhandlet Irans atomprogram og åpningen av den viktige sjøveien Hormuzstredet, som har vært delvis stengt av Iran siden starten på krigen.

Iran har bare sluppet en håndfull av skip fra andre land gjennom stredet, mens dets egne tankskip har passert uhindret.

USAs blokade mot Iran vil gjøre at denne skipstrafikken kan stoppe helt opp, med store konsekvenser for den globale økonomien.

Siden krigens start har alle tankskip som vil passere måttet få godkjenning fra Irans militære.

Under forhandlingene i Pakistan skal Teheran ha krevd at USA aksepterer at Iran kontrollerer sjøveien på ubestemt tid.

Et slikt scenario er et stort nederlag for USA, og dermed et vanskelig krav å akseptere.

USA blokkerer Hormuzstredet

Øst og Sørøst-Asia skulle egentlig være sjakkbrettet i det store maktoppgjøret mellom USA og Kina. I tiår har USA flittig bygget ut sin militære kapasitet og pleiet forholdet til partnere i regionen for å demme opp for Kina.

Under Donald Trumps presidentskap har situasjonen blitt snudd på hodet. Det som før var kjernepartnere, har det siste året blitt angrepet av Trumps straffetoller, og opplever nå enorm økonomisk skade på grunn av energikrisa etter USAs Iran-krig.

I land som Sør-Korea, Vietnam og Filippinene stilles et ubehagelig spørsmål om USA egentlig er mer en fiende enn en venn. På toppen av det hele har USA begynt å flytte store deler av sin militære kapasitet vekk fra Øst-Asia, og vestover mot den utilgivelige hengemyra i Midtøsten.

 er like sårbare for disse endringene som Taiwan. Myndighetene i Beijing krever suverenitet over det lille demokratiet, og den dominerende analysen har vært at det eneste som hindrer dem i å invadere, er muligheten for at USA kan komme til unnsetning. Er løpet nå kjørt for Taiwan?

Cheng Li-wun, lederen av Taiwans største politiske parti Kuomintang (KMT), tror slett ikke det. Hun mener at øya nå må slutte å forberede seg på krig og heller aktivt skape fred. For henne betyr det å gi opp på avhengigheten til USA og inngå tettere samarbeid med Kina. Denne uka reiste hun i et historisk besøk til Beijing for å gjøre nettopp det.

undertone da Cheng møtte lederen av det kinesiske kommunistpartiet (KKP) Xi Jinping i går.

De representerer partier som i forrige århundre sto på hver sin side av en blodig borgerkrig. Den endte med at KKP seiret i 1949 og opprettet Folkerepublikken Kina. KMT flyktet til øya Taiwan.

KMT ga gradvis opp tanken om å ta tilbake fastlandet og viet seg til kampen om å beholde Taiwans demokratiske selvstyre. KKP ga derimot aldri opp kampen om å forene Taiwan med fastlandet. Det såkalte «Taiwan-problemet» er i dag den siste brikken i partiets søken etter å gjenopprette kontrollen over territoriene det tapte til utenlandsk imperialisme.

Mens alle store politiske partier i Taiwan har viet seg til forsvaret av selvstyret, er det et stort skille i hvordan dette gjøres best. Det regjerende partiet Democratic Progressive Party (DPP) tror løsningen ligger i å ikke vise ettergivenhet for Beijings press, og styrke militær avskrekking og alliansebygging. Chengs KMT har andre tanker.

Ingen i regionen er like sårbare som Taiwan

Taiwansk opposisjon skåler med kineserne

Når jeg reiser i Kina, velger jeg som oftest det billigste. Det er litt for å spare penger, men mest fordi det er interessant å være i den verdenen der folk flest lever. Forrige uke tok jeg tog fra Guangzhou til Beijing, en reise på 2300 kilometer fra sør til nord.

Jeg er godt kjent med ruta. Første gangen jeg tok den, var i 2018. Da var den eneste billige reisemåten et nattog som tok over 20 timer. Sengene var stablet tre i høyden, kun atskilt med skillevegger som ga lite rom for privatliv. Noen vil kanskje ha nostalgiske minner om nærhet og sene netter med kortspill, men de fleste hadde nok ikke nølt med å velge det luksuriøse natthurtigtoget, som tilbakelegger den samme distansen på knappe åtte timer i ei god seng – hadde de bare hatt råd.

 ny type billigtog nesten erstattet de gamle. Disse fullfører strekningen på rundt ti timer. Trange køyesenger er erstattet med individuelle kapsler – utstyrt med et lite bord for å jobbe eller spise, en luke for eiendeler, ei seng og et stort vindu. Med QR-koden på veggen kan man bestille restaurantmat, som blir hentet ved neste stopp og levert rett til kapselen din.

Ordet luksuriøst blir feil, for det impliserer noe ekstraordinært. De nye nattogene er ikke ekstraordinære, men allerede en utbredt offentlig tjeneste levert av staten til vanlige arbeidere.

Det som muliggjør et slikt under, er en industriell motor som ikke bare kan bygge tog, men også veier, sykehus, boliger, biler – alt i en historisk skala. Evnen til å vedlikeholde, bygge og kanalisere denne kapasiteten til produksjon av ting som gjør folks liv bedre, er ikke bare grunnsteinen i Det kinesiske kommunistpartiets legitimitet internt. Det er også nøkkelen til at Kina ser ut til å vinne den store maktkampen internasjonalt.

bygget en sivil industri i verdensklasse, har rivalen USA blitt finansialisert og avindustrialisert. USA har riktignok brukt store ressurser på sitt militærindustrielle kompleks, men mangelen på en sivil industriell base gjør at USAs evne til å produsere våpen og ammunisjon likevel er betydelig svekket.

I stedet er USA avhengig av interasjonale leverandører. Den mest oppsiktsvekkende sårbarheten er at produksjonen av USAs radarsystemer, missiler og jetmotorer ville stoppet opp innen få måneder uten mineraler fra Kina. Som en av mine tidligere professorer på Peking-universitetet, Lu Feng, påpekte: «De siste 500 årene med verdenshistorie viser at en industrimakt aldri har tapt når den har blitt utfordret av en finansmakt, selv når finansmakta også er en global hegemon.»

i krigen mot Iran viser at landet ikke lenger evner å oversette militær styrke til global hegemonisk makt. I stedet har krigen styrket både Iran og Kina. Krigen har avslørt verdensøkonomiens sårbarhet for forsyningen av olje og gass, og det forventes nå storinnkjøp av batteriteknologi, solpaneler og elektriske transportmidler. Kina, som for lengst identifiserte behovet, dominerer produksjonen. Hvis USAs angrep mot Iran skulle kontrollere verdens tilgang på fossil energi, endte den opp med å styrke Kinas grep om framtida.

Kinas uslåelig industrielle kapasitet gjør ikke bare at landet har blitt en uerstattelig del av verdensøkonomien, men gir også evnen til å definere framtida. Den durende industrimotoren har skapt et turboladet økosystem for innovasjon, bestående av teknologiske universiteter, systemer for finansiering, og et mylder av spesialiserte og gjensidig utfyllende leverandører. Tidligere har Kina fokusert på å definere områder der de må ta igjen resten av verden, men den siste femårsplanen domineres av prognoser om framtidsteknologier.

På Kinas samlebånd

Pernille Solheim

Iran nekter å oppgi kontrollen over Hormuzstredet, som er blitt et av landets viktigste forsvarsvåpen i møte med USA og Israels aggresjon.

Verdensøkonomien er i store vansker fordi skipstrafikken gjennom den viktige sjøveien i stor grad har stoppet opp. Til tross for USA og Israels omfattende forsøk på å svekke det iranske militæret har Irans kontroll over stredet bare styrket seg etter angrepet.

USAs president Donald Trump framstår desperat etter å åpne stredet. Han uttalte i går at «en hel sivilisasjon vil dø i natt», med mindre Iran gikk med på amerikanske og israelske krav.

Tor Arne Berntsen, rådgiver innen sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund, beskriver Hormuzstredet som «Irans store maktmiddel». Han forklarer at bare den psykologiske effekten av at området kan være minelagt, er nok til at de færreste skip tar sjansen på å passere gjennom stredet.

– Det er et område som fra Irans side er relativt lett å kontrollere. De har en del militære kapasiteter langs kysten, og det gjør at de har relativt god kontroll på hvem som seiler gjennom, sier Berntsen til Klassekampen.

All trafikk gjennom stredet har imidlertid ikke stanset opp. Noen skip får fortsatt passere – mot betaling. Heller enn å gi etter for press, ser Iran nå ut til å ville gjøre kontrollen over stredet til en permanent løsning, som skal sikre at USA og Israel ikke våger å angripe dem igjen.

Iran har de siste ukene utviklet en ordning med to regulerte korridorer, som stadig flere skip har fått lov å passere trygt gjennom.

Den ene korridoren går på nordsida av sjøveien, langs Irans kyst. Her har Iran opprettet en «bomstasjon» som skip kan komme gjennom ved enten å betale en bom­avgift i kinesiske yuan eller gjennom en diplomatisk ordning.

Iran fester grepet om Hormuzstredet

Financial Times avslørte nylig at USAs forsvarsminister Pete Hegseth, som regnes som en av hovedarkitektene bak krigen mot Iran, kort tid før krigsutbruddet forsøkte å få i stand en omfattende investering i våpenaksjer.

Avisa siterer tre anonyme kilder. Alle påstår at Hegseths mekler i storbanken Morgan Stanley tok kontakt med investeringsselskapet Blackrock for å diskutere en investering på flere milliarder i et aksjefond rettet mot store våpenselskaper.

Disse inkluderer RTX, Lockheed Martin og Northman Group. Selskapene har til felles at de har Hegseths regjering som største kunde.

 finne nøytrale observatører som mener noe annet enn at USAs krig mot Iran har vært en strategisk skivebom. Resultatet av krigen har hittil vært store økonomiske tap, ikke bare for USA, men for en globalisert verden som har mistet tilgang på viktige forsyningskjeder for energi – og matproduksjon. Iran ligger til og med an til å komme ut av konflikten med en ny strategisk styrke.

USAs krig er også dypt upopulær i USA. Meningsmålinger viser at krigen har rekordlav støtte blant folk, mindre enn noen av de andre krigene USA har drevet fram de siste 30 årene.

Likevel fortsetter USA å tråkke dypere inn i et av de største geopolitiske hengemyrene landet har befunnet seg i. Hvorfor?

om aksjefondet Hegseth forsøkte å investere i, står det at det søker «vekstpotensial gjennom å investere i selskap som kan tjene på økte offentlige utgifter på forsvar og sikkerhet under geopolitisk fragmentering og økonomisk konkurranse».

Forsøket skal ha blitt flagget internt i Blackrock. Til slutt gikk heller ikke investeringen gjennom, da det enda ikke var åpent for kunder av Morgan Stanley å kjøpe seg inn i fondet. Hegseth kaller Financial Times-avsløringen for oppspinn.

Hegseth er ikke den eneste som har forsøkt å tjene penger på USAs strategiske avgjørelser under krigen. For drøyt en uke siden plasserte ukjente individer hele 580 milliarder dollar i et tilsynelatende veddemål på prisendringer i oljemarkedet.

Alle mottar enorme summer fra våpen­industrien

I USAs beste interesse

Dramatiske ting har begynt å skje i verdensøkonomien.

I Sør-Korea har de største matprodusentene advart om mangel på emballasjematerialer for å pakke inn mat. Risbønder i Indonesia strever med å finne poser for å frakte ris. I Australia advarer gruveindustrien om mangel på sprengstoff, som kan ramme produksjonen. Og fra Latin-Amerika til Sør-Asia, hvor plantesesongen er fullt igang, sier bønder at de vurderer å plante mindre grønnsaker og korn fordi de ikke har tilgang på nok gjødsel.

Alle disse manglene er knyttet til hendelser i den viktige sjøveien Hormuzstredet, utenfor Irans kyst. Sjøveien et sentralt knutepunkt i verdenshandelen. Siden USA og Israel startet krig mot Iran 28. februar, har skipstrafikken gjennom Hormuz nesten stanset opp, da Iran har forsøkt å regulere trafikken.

– Det er ikke bare priser som går opp. Det er nå en fysisk mangel på sentrale byggeklosser i den globale økonomien, forklarer Gregor Semieniuk.

Han er førsteamanuensis på University of Massachusetts Amherst, der han forsker på store strukturelle endringer i den globale økonomien, med særlig vekt på klimaendringer og ulikhet.

Semieniuk sier at konsekvensene av Hormuz-blokaden er farlige, dyptgående og svært uforutsigbare.

Diplomatiske forsøk på å løse krigen som utløste blokaden, har hatt begrenset framgang. Mange ser nå signaler på at USA forbereder seg på en bakkeinvasjon av Iran.

Ifølge Semieniuk er det lite som tyder på at blokaden kommer til å åpne seg snart. Det er veldig dårlig nytt for en sårbar, globalisert verden.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Ingrid Fadnes

Solcelleboom: Landene strømmer til Kina 

Mens store deler av verden lider av olje- og gassmangelen skapt av USA og Israels krig mot Iran, er stemningen god i handelsdistriktet Xiaobei i den kinesiske storbyen Guangzhou.

– Situasjonen i Midtøsten kommer til å føre til gode tider for industrien, sier en forhandler fra solkraft-selskapet Zhejiang Kaimin Electric.

Han har nylig åpnet en butikk i Xiaobei. Zhejiang Kaimin Electric produserer mikroinvertere og batteripakker for småskala solkraftanlegg – produkter som har blitt en livslinje for store deler av verden under energikrisa.

Bare i én gate i Xiaobei har det de to siste ukene åpnet fem liknende butikker som selger alt fra batterier, solcellepaneler og mikroinvertere. Forhandlere forteller til Klassekampen at salget går så det griner.

Solforhandlerne i Xiaobei har god grunn til å være i godt humør. Mens USAs president Donald Trump strever med å få kontroll på verdens oljetilførsel, flokker flere land til fornybar energi.

Da Singapores utenriksminister Vivian Balakrishnan nylig ble spurt hva de oljeavhengige landene i Sørøst-Asia burde gjøre, svarte han at de må «akselerere bevegelsen mot fornybar energi».

Kina står klar. Landet har nemlig total dominans over den globale produksjonskapasiteten for denne typen produkter.

Siden krigen brøt ut 28. februar, har globale investorer strømmet til kinesiske aksjer innen solenergi og elbiler. Aksjene i ledende kinesiske industriselskaper har skutt i været. Fornybargiganten GCL Energy Technology har aleine steget 48 prosent denne måneden.

Krigen mot Iran fører til kinesisk solcelleboom

Mens de fleste observatører omtaler USAs krig mot Iran som et gedigent feilgrep, er det fortsatt noen som tviholder på at USA har fått stor strategisk gevinst ut av krigen.

Flere forskere og analytikere i både konservative og liberale tankesmier i Washington D.C. har alle denne uka publisert analyser der de påstår at USAs krig faktisk har påført stor skade mot det de kaller en autokratisk akse ledet av Kina.

Den aksen består av de vanlige mistenkte: Russland, Nord-Korea, Cuba, Venezuela og ikke minst Iran. Sistnevnte blir framstilt som en av Kinas viktigste allierte, på grunn av landets sentrale posisjon i Midtøsten. Av dette utleder analytikerne at Kinas mangel på materiell støtte til Iran under det pågående angrepet, har knust Beijings rykte som en pålitelig alliansepartner.

Problemet for USA er bare at analysene bygger på en fundamental feilslutning, som ikke er bare er tåpelig, men som er også kan være direkte farlig.

mener krigen har svekket Beijings posisjon, er Miles Yu ved Hudson-instituttet, som var tidligere utenriksminister i USA Mike Pompeos personlige Kina-rådgiver. Yu hevder at «Beijing har jobbet stille og metodisk for å gjøre Iran til hjørnesteinen i sin Midtøsten-strategi» og konkluderer med at denne strategien nå har «kollapset».

En annen er Nicholar Burns, som var tidligere president Joe Bidens ambassadør til Kina. Han skriver på X at «Kina har vist seg å være upålitelige venner for sine autoritære allierte»,

Det samme mener den Beijing-baserte forskeren Michael Schuman ved Atlantic Council. I magasinet The Atlantic hevder han at Iran-krigen rett og slett har «undergravd Kinas rykte som USAs største globale rival».

Slike analyser har gjennomslag i den utenrikspolitiske eliten i Washington. Ifølge Bloomberg ser ledere i både Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet på Iran-krigen som et angrep mot «den Kina-støttede kaosaksen».

ikke ser ut til å forstå, er at det går an og bygge et globalt lederskap uten å skape antagonistiske militærallianser på den måten USA har for vane.

Mange i USA insisterer på å vurdere Kina fra en sær­amerikansk målestokk

Haukenes farlige halmstrå

Trumps forslag om å dra Kina inn i USAs krig mot Iran er absurd 

Hvis det om noen år blir laget en spillefilm om dramatikken som utspiller seg i Det hvite hus under den pågående krigen mot Iran, kommer forsvarsministeren Pete Hegseth sin pressekonferanse på lørdag til å bli ett av filmens store høydepunkter.

– Og det er på grunn av dere, og jeg mener spesifikt dere – pressen – fordi dere heier mot Trump så hardt, det er som om det er i DNA-et deres, i blodet deres. Dere ønsker så hardt at han taper, begynte Hegseth sin tale, der han med sammenbitte tenner og gråtkvalt stemme ga media deler av skylda for at USAs krig mot Iran ikke går etter planen.

Beskyldningene er selvfølgelig absurde. Desperasjonen er derimot veldig ekte.

USA ligger an til å mislykkes i krigen de sammen med Israel har startet mot Iran. Det er ikke minst på grunn av Irans effektive blokade av det viktige Hormuzstredet utenfor sin egen kyst, der rundt 20 prosent av verdens oljeforbruk passerer.

President Donald Trump, som frykter katastrofale økonomiske utfall som følge av energikrisa, har fortalt verden at løsningen er å sende krigsskip inn i stredet for å beskytte passerende tankskip. Det vil ikke USA gjøre aleine, og Trump forsøker nå å presse flere land til å sette marinen deres til disposisjon for en ekspedisjonsstyrke. Han har til og med bedt om hjelp fra USAs største rival – Kina – til å komme seg ut av hengemyra.

De fleste militæreksperter enes imidlertid om at et slikt oppdrag er uhyre komplekst, og at det krever mye mer enn bare å tilby eskorte til tankskip, som er det Trump ser ut til å se for seg.

Danny Citrinowicz, forsker ved Atlantic Council, påpeker overfor Wall Street Journal at Iran bare trenger å treffe ett enkelt tankskip for å sende sjokkbølger gjennom de global shippingmarkedene. Operasjonen som Trump ser for seg, vil derfor mest sannsynlig kreve en demontering av hele det iranske militæret for å lykkes.

Det kan se ut til at de fleste Trump har forsøkt å presse til å bli med på operasjonen, er klar over dette. De vet at de ved å si ja, så risikerer å bli trukket inn i krigen.

Trump-administrasjonen står nå ansikt til ansikt med en av de største utenrikspolitiske flausene i USAs historie.

Trumps forsøk på å trekke inn Nato og Kina viser hvor desperat han er

Ifølge en rapport fra CNN vurderer Irans regjering et nytt virkemiddel i kampen mot USA: Landet vurderer en ny regel om å kun la varer passere gjennom Hormuzstredet, dersom de er betalt i kinesiske yuan.

Kanalen siterer en høytstående myndighetsperson i Teheran, som sier at grepet er en del av Irans plan for å gjenåpne stredet for global handel.

Hele 20 prosent av verdens oljetilførsel passerer gjennom det 30 kilometer breie stredet utenfor Irans kyst. Skipstrafikken gjennom stredet har vært tilnærmet stoppet de siste ukene, fordi Iran har svart på den israelske og amerikanske angrepskrigen med å rette droner og missiler mot passerende skip.

Rundt 80 prosent av verdens olje handles i amerikanske dollar, som fungerer som verdens reservevaluta. USAs økonomi er sterkt avhengig av at dollaren har denne posisjonen – en avhengighet Iran nå ønsker å utnytte.

Kinesiske kilder Klassekampen har snakket med, mener at Irans yuan-regel vil kunne fungere.

Gustav Gillund

Artikler

Teheran melder at de skal innføre en ny mekanisme for å kontrollere skipstrafikken, inkludert en tollavgift. Samtidig står deler av verden overfor en energi- og sultkrise.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Donald Trump er i dag i Beijing på jakt etter lyspunkt i hans ellers krisebetonte utenrikspolitikk. Xi Jinping håper Trumps fokus på kommersielle interesser kan gi stabilitet til forholdet.

Yan Jinchang ville bare spise seg mett. Det forandret verden.

Olje og gass er på vei ut. Her kommer Kina inn.

Militæralliansen inviterer til lukket møte.

Menneskeheten står overfor enorme utfordringer. Løsningen på dem er å finne i Kina, ifølge Erik Solheim.

Jakter ny bistandspartner i Beijing

Robotene knuste menneskene under helgas halvmaraton i Beijing. Kinesiske industrieksperter spår eksplosiv vekst i en industri der Kina allerede dominerer.

Å løse Midtøsten-floka er enklere enn det vestlig media gir inntrykk av, mener akademisk stjerneskudd

Hvis du ikke kan åpne det, så steng det enda mer. Det virker å være Trumps strategi for å åpne Hormuzstredet.

Taiwansk opposisjon skåler med kineserne

Iran-krigen kan markere begynnelsen på en ny verden.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Hvem tjener egentlig på USAs politikk i Midtøsten?

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Solcelleboom: Landene strømmer til Kina

Fortellingen om en strategisk seier mot Kina sprer seg i Washington D.C.

Trumps forslag om å dra Kina inn i USAs krig mot Iran er absurd

Iran vurderer mektig dollarvåpen mot USA

USA har gitt flere forklaringer på krigen mot Iran, men forsker Wang Zichen tviler på at Kina er en av dem.

Asiatiske land må rasjonere drivstoff og stenge fabrikker som følge av Irans blokade av Hormuzstredet. Kina ser derimot ut til å være godt forberedt.

Nei, Kina bryr seg ikke så mye om hvem som styrer i Teheran

Den lange marsjen til valgurnen

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere geriljasoldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske KI-boomen.

Teheran melder at de skal innføre en ny mekanisme for å kontrol­lere skips­tra­fikken, inkludert en tollavgift. Samtidig står deler av verden overfor en energi- og sultkrise.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-kor­re­spondent Gustav Gillund

Donald Trump er i dag i Beijing på jakt etter lyspunkt i hans ellers krise­be­tonte utenriks­po­li­tikk. Xi Jinping håper Trumps fokus på kommer­si­elle interesser kan gi stabilitet til forholdet.

Yan Jinchang ville bare spise seg mett. Det forandret verden.

Olje og gass er på vei ut. Her kommer Kina inn.

Mili­tær­al­li­ansen inviterer til lukket møte.

Mennes­ke­heten står overfor enorme ut­­­­fordringer. Løsningen på dem er å finne i Kina, ifølge Erik Solheim.

Jakter ny bistands­partner i Beijing

Robotene knuste menneskene under helgas halvma­raton i Beijing. Kinesiske indu­stri­eks­perter spår eksplosiv vekst i en industri der Kina allerede dominerer.

Å løse Midtøsten-floka er enklere enn det vestlig media gir inntrykk av, mener akademisk stjerne­skudd

Hvis du ikke kan åpne det, så steng det enda mer. Det virker å være Trumps strategi for å åpne Hormuz­stredet.

Taiwansk opposisjon skåler med kineserne

Iran-krigen kan markere be­gyn­nelsen på en ny verden.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuz­stredet permanent. Nå spår analy­ti­kere at USA og Israels krig kan forvandle erke­fien­den til en ny stormakt.

Hvem tjener egentlig på USAs politikk i Midtøsten?

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Sol­celle­boom: Landene strømmer til Kina

Fortel­lingen om en strategisk seier mot Kina sprer seg i Washington D.C.

Trumps forslag om å dra Kina inn i USAs krig mot Iran er absurd

Iran vurderer mektig dollar­våpen mot USA

USA har gitt flere forkla­ringer på krigen mot Iran, men forsker Wang Zichen tviler på at Kina er en av dem.

Asiatiske land må rasjonere drivstoff og stenge fabrikker som følge av Irans blokade av Hormuz­stredet. Kina ser derimot ut til å være godt forberedt.

Nei, Kina bryr seg ikke så mye om hvem som styrer i Teheran

Den lange marsjen til valgurnen

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere gerilja­soldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Nepals generasjon Z ofret alt for revo­lu­sjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Hva ser inter­na­sjo­nale investorer som den største økonomiske trusselen? Den ameri­kanske KI-boomen.

Teheran melder at de skal innføre en ny mekanisme for å kontrollere skipstrafikken, inkludert en tollavgift. Samtidig står deler av verden overfor en energi- og sultkrise.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Donald Trump er i dag i Beijing på jakt etter lyspunkt i hans ellers krisebetonte utenrikspolitikk. Xi Jinping håper Trumps fokus på kommersielle interesser kan gi stabilitet til forholdet.

Militæralliansen inviterer til lukket møte.

Menneskeheten står overfor enorme utfordringer. Løsningen på dem er å finne i Kina, ifølge Erik Solheim.

Jakter ny bistandspartner i Beijing

Robotene knuste menneskene under helgas halvmaraton i Beijing. Kinesiske industrieksperter spår eksplosiv vekst i en industri der Kina allerede dominerer.

Å løse Midtøsten-floka er enklere enn det vestlig media gir inntrykk av, mener akademisk stjerneskudd

Hvis du ikke kan åpne det, så steng det enda mer. Det virker å være Trumps strategi for å åpne Hormuzstredet.

Iran-krigen kan markere begynnelsen på en ny verden.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Solcelleboom: Landene strømmer til Kina

Fortellingen om en strategisk seier mot Kina sprer seg i Washington D.C.

Iran vurderer mektig dollarvåpen mot USA

USA har gitt flere forklaringer på krigen mot Iran, men forsker Wang Zichen tviler på at Kina er en av dem.

Asiatiske land må rasjonere drivstoff og stenge fabrikker som følge av Irans blokade av Hormuzstredet. Kina ser derimot ut til å være godt forberedt.

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere geriljasoldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske KI-boomen.