Knut Gjerseth-Olsen

Gustav Gillund

#fff

#000

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Warszawa, fredag 17. oktober 2025. Volodymyr Zhuravlyov reiser seg fra tiltalebenken. Den 46 år gamle ukrainske hobbydykkeren, iført hettegenser og svart jakke, folder nevene og fester blikket på dommer Dariusz Łubowski, som kikker opp over PC-skjermen sin.

«For det første, Herr Zhuravlyov, er du … » sier dommeren og lar spenningen henge i lufta i et par sekunder:

Zhuravlyov nikker til dommeren og mumler et «takk». Forsvareren, som sitter foran ham, snur seg raskt og sier at han kan sette seg nå.

Så begynner dommeren å forklare hvorfor Zhuravlyov, som er mistenkt for å ha dykket til havets bunn og sprengt i filler en gassledning verdt milliarder, 

Ordene som faller inne i tingretten i den polske hovedstaden, skal snart ryste et helt kontinent. Stemningen blir ikke bedre av at Polens statsminister Donald Tusk like etter at kjennelsen er avsagt, rykker ut og forsvarer beslutningen til dommer Łubowski:

«Det er absolutt ikke i Polens interesse å utlevere denne borgeren til et fremmed land», sier Tusk.

Etter tre års etterforskning av en industrisabotasje av monumentale proporsjoner, stopper alt opp. Polen nekter å gi dem mannen de mener står bak det hele. Tyskland er blitt «et fremmed land».

Det er absolutt ikke i Polens ­interesse å utlevere denne ­borgeren til et fremmed land.

Spreng­ladningen som splittet Europa

Det er en krisebetont uke for europeiske diplomater.

En geoøkonomisk konflikt uten sidestykke har ført til en akutt mangel på halvledere som er avgjørende for europeisk bilindustri. Volkswagen og BMW har måtte kutte produksjonen og varsler nå om produksjonsstans.

Samtidig truer en enda større krise i horisonten: Kinas eksportrestriksjoner på sjeldne jordmetaller skal snart tre i kraft. Mens Donald Trump har greid å forhandle fram en utsettelse, var det i går fortsatt usikkert om dette også ville gjelde EU. 98 prosent av EUs forsyninger av sjeldne jordmetaller kommer fra Kina.

Forhandlingene pågikk for fullt i går. Resultatet vil bli en pekepinn på hvor alvorlig skvisen Europa befinner seg i, egentlig er.

Den første krisa først: I september tvang den nederlandske regjeringen til seg kontroll over den kinesisk-eide halvleder-giganten Nexperia, som har sitt hovedkvarter i landet.

Handlingen kom etter et enormt press fra USA om å gjøre noe med selskapets kinesiske lederskap.

Selskapets eier, Wingtech, havnet nemlig i fjor på USAs fryktede «Entity-list» – en liste over selskaper som forbys tilgang på amerikansk teknologi og annet samarbeid med amerikanske selskaper.

Nexperia er ikke selv på lista, men Trump-regjeringen har bestemt at selskap som eies mer enn 50 prosent av noen på lista, vil også bli utsatt for restriksjoner.

Verken pisken eller gulrota fungerer helt som de skal.

Denne uka vil vise hvor dårlig stilt Europa egentlig er

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Et langt og kleint håndavtrykk, stive skulderklapp og unnvikende blikk. Det var anspent stemning da Kinas president Xi Jinping og USAs president Donald Trump omsider møttes i Busan, Sør-Korea i går. Men da de to statslederne kom ut igjen fra møtet, etter å ha snakket sammen i én time og 40 minutter, var Trump i ekstase.

«På en skala fra en til ti har han gitt møtet en tolver», sa Trump.

Xi, som vanligvis er sjenert i møte med internasjonal presse, ble stille geleidet av Trump inn i en sort limousin før han kjørte videre til neste møte. Men han var tydeligvis like ekstatisk som Trump. Hjemme i Kina ble avisoverskriftene raskt farget av en optimisme over samtalen, som kom til å «bringe ro til USA og Kina, og verden».

Partene ble enige om en våpenhvile i handelskrigen, som har truet med å splitte verdensøkonomien. Men kanskje enda viktigere var det at Trump virket positiv til Xi sitt forslag om å ikke bare dvele ved en våpenhvile, men å utvide det økonomiske samarbeidet.

«Revitaliseringen og utviklingen av Kina står ikke i motsetning med president Trump sitt krav om å ‘gjøre Amerika stort igjen’», sa Xi i sitt åpningsinnlegg før møtet.

Bak lukkede dører skal han ha blitt mer spesifikk og tilbudt intet mindre enn et kinesisk-amerikansk industrielt samarbeid.

Hvis dette realiseres med konkrete avtaler de neste månedene, vil det si at USA letter på mange av restriksjonene mot Kina, som har vært grunnmuren i den amerikanske ­oppdemningspolitikken. Det vil åpne for ytterligere integrering av verdens to største økonomier.

I årevis har utenriksdebatten i USA vært preget av et behov for å bevise hvem som er mest konfronterende mot Kina.

Skal Xi Jinping virkelig hjelpe Donald Trump med å gjøre USA «great again»?

Den proisraelske lobbyorganisasjonen AIPAC, en av USAs mektigste lobbygrupper, er denne uka i Taiwan for å møte med Taiwans president Lai Ching-te.

Lederen av den selvstyrte øya sa under en bankett med AIPAC at «Israels bestemthet og kapasitet» til å forsvare «territoriet sitt» er en «verdifull modell for Taiwan».

– Vi står sammen på frontlinja mot autoritarianisme, beskytter vår levemåte og fundamentale verdier, sa han.

Under Lai har Taiwan søkt israelsk assistanse til å bygge ut forsvaret av øya og gitt økonomisk støtte til ulovlige bosettinger på Vestbredden.

Taiwan er i gang med å oppgradere sitt missilforsvar, og flere rapporter viser at systemet de bruker modelleres etter israelsk design.

Ifølge Intelligence Online har Lai i løpet av de siste ukene sendt en viseminister til Israel, som skal være en del av et skjult samarbeid om Taiwans missilforsvar.

Under talen til AIPAC sa Lai at han håpte at AIPAC kunne bistå Taiwan med våpenanskaffelser.

– Taiwan ønsker å hente inn nødvendige våpen og teknologi fra andre land for å styrke de generelle kampkapasitetene. Vi håper AIPAC kan gi Taiwan enda mer hjelp med dette, sa han under banketten.

Israels kapasitet til å forsvare territoriet sitt er en verdifull modell for Taiwan.

Taiwans president søker mot Israel

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Donald Trump er denne uka på intens diplomatisk rundtur i Asia. Søndag deltok den amerikanske presidenten på toppmøtet i Asean, samarbeidsorganisasjonen for land i Sørøst-Asia. Deretter gikk turen til Japan, før han i morgen reiser til Sør-Korea, for å delta i det årlige toppmøtet for Apec, en organisasjon for de 21 landene på begge sidene av Stillehavet.

Der skal Trump også møte med Kinas president Xi Jinping. Det blir de to ledernes første fysiske møte siden Trumps forrige presidentperiode.

Spenningen i Asia er høy: USA har lenge sett på regionen som avgjørende i maktoppgjøret med Kina. Men USAs innflytelse her står nå på vaklende bein. Supermakta har de siste årene blitt satt på sidelinja i nesten alle sektorer, utenom sikkerhet og forsvar. Og til og med her stiller mange observatører nå spørsmål ved hvor lenge USA kan beholde sin relevans.

Så hva kan Trump få til med sitt personlige oppmøte?

Trump fikk en ærefull velkomst på Asean-toppmøtet i Malaysia søndag. Likevel var det tydelig at den amerikanske presidenten ikke lenger spiller hovedrolla.

Singapores statsminister Lawrence Wong, som var til stede, sa i et intervju med Financial Times før møtet at de allerede er delvis inne i en «post-amerikansk verden». Han påpekte at Aseans intensjoner er det motsatte av Trumps: De ønsker å bevare frihandel og multilateralt samarbeid i en globalisert verden. Trump avskyr derimot multilateralisme, og hans agenda er forhandlinger basert på en diskriminerende og unilateral tollpolitikk.

Samtidig ønsker mange av Asean-landene å beholde USA som militær partner. Det er et effektivt forhandlingskort når de balanserer interesser med regionens stadig mer dominerende aktør, Kina.

I hælene på Trump følger hans forsvarsminister Pete Hegseth. Han har uttalt at den asiatiske Stillehavsregionen er hans «hovedteater», noe som vil være betryggende for land som har fryktet at USA trekker seg ut av regionen.

Hva står på spill når Trump turnerer Asia?

USA innførte forrige uke nye sanksjoner som var ment å treffe Russlands eksport av olje. Sanksjonene er såkalte sekundærsanksjoner: Alle som handler direkte med Russlands to største oljeprodusenter Rosneft og Lukoil, som står for rundt halvparten av Russlands oljeproduksjon, vil nå bli ekskludert fra USAs finansielle markeder og institusjoner.

Det er en høy pris å betale for store raffinerier med globale operasjoner.

Sanksjonene blir vidt ansett som USAs president Donald Trumps forsøk på å få India og Kina til å slutte å kjøpe russisk råolje. På fredag viste sanksjonene tegn til å bite fra seg.

I en presseuttalelse på fredag skrev eieren av Indias største raffineri, Reliance Industries, at de vil «rekalibrere» sin tilnærming til russisk råolje. Financial Times har snakket med en person i Kinas største oljeselskap, som på fredag kunne fortelle at Kina hadde pauset alle kjøp av russisk råolje.

Liang Lixiang, en forhandler ved kinesiske Jia Commodities, bekrefter dette til Klassekampen og viser til at prisene på markedet i Kina allerede har justert seg.

Når andre russiske oljeprodusenter har blitt truffet av liknende sanksjoner, har de greid å overleve gjennom å blant annet sette opp skallselskaper, bruke Russlands skyggeflåte og sette opp nye forsyningskjeder som det er vanskelig å holde oversikt over.

En britisk ekspert på sanksjonsunngåelse, som foretrekker å ikke si navnet sitt på grunn av sensitiviteten i saken, sier til Klassekampen at pausen i Kinas kjøp av russisk råolje til sjøs mest sannsynlig bare er midlertidig, mens kjøpere finner måter å omorganisere forsyningskjeden.

«Den mest brukte måten i regulatorisk unngåelse er å bruke mellomstasjoner. Kina vil også ha forberedt massive lagre», skriver han i en chattemelding.

Kina setter kjøp av russisk råolje på pause

Denne uka har sentralkomiteen i Det kinesiske kommunistpartiet offentliggjort sin 15. femårsplan siden Folkerepublikken Kina ble etablert. Femårsplanene setter både konkrete målsettinger for ulike sektorer i økonomien og formulerer mer overordnede strategiske prioriteringer for de neste fem årene.

Den nye planen viser et selvsikkert parti, som mener at de har satt alle pengene på vinnerhesten. De gir ingen tegn til å høre på formaninger fra Vesten om å endre utviklingsmodellen sin. Isteden vil Beijing tviholde på grepet de har om kritiske teknologier og strebe etter å identifisere framtidas teknologiske flaskehalser og sørge for at de blir ledende også der.

Samtidig vil de, som i forrige femårsplan, oppgradere landets industrielle motor, videreføre Kinas posisjon som verdens dominerende produksjonsmakt og jobbe videre for å styrke det indre markedet, sosial mobilitet, inntektsfordeling og sosialt sikkerhetsnett.

i verden bærer den kinesiske femårsplanen med seg viktig lærdom. Den viser at Kina forsøker å lede an i produksjonen av produkter med høy merverdi, uten å gi slipp på produksjonen av toastere og klær.

For utviklingsland som har håpet at de gradvis kan ta over produksjon av enkle produkter ettersom Kina beveger seg opp verdikjeden, blir dette tungt å svelge. På kort sikt blir det kanskje håpløst å konkurrere med den fryktede «Kina-prisen».

Landets satsing på automatisering vil også bidra til at produksjonskostnadene holdes lave, selv om kinesiske arbeidere krever mer ris i bollen. Fattige land som vil klatre i verdikjeden, må kanskje heller tenke ut hvordan man best kan utfylle Kinas industri, heller enn å konkurrere med den.

Det kan hende det samme gjelder Europa. EUs industrielle motor harker i forsøket på å holde tritt med Kina. Tollmurer letter på presset, men er neppe en langsiktig løsning. South China Morning Posts sjefkorrespondent i Europa, Finbarr Bermingham, mener EUs tenkemåte i årevis har bestått i å «konstruere løsninger på eksterne problemer og påtvinge orden i et kaotisk globalt bilde» – altså å forme verden slik at den passer EUs modell. Bermingham mener at EU ikke lenger makter dette og må nå «endre bane». Femårsplanen er spikeren på kista: Europeere må svelge stoltheten, slutte å tro at regionen kan endre Kina og heller vende snuten innover og klekke ut en plan for å tilpasse seg.

 på egen modell også ubehagelig. Som Jonathan Czin, tidligere CIA-analytiker og nå forsker for Brookings Institution, denne uka påpekte i podkasten Sinica, har Kina allerede knust en rekke forestillinger USA har hatt om seg selv og verden.

Et land styrt av et leninistisk kommunistparti skulle ikke klare å konkurrere med USAs åpne, frie og kreative samfunnsmodell på innovasjon. I realiteten har de kinesiske kommunistene greid å dyrke fram en av de mest kreative og innovative økonomiene i verden. Endringer i diplomatiet, reformer i utdannings- og eiendomssektoren og aksjonene mot tekoligarkene viser dessuten at systemet reagerer sensitivt på fallgruver og kan gjennomføre raske politiske endringer der det trengs. USA stanger i mellomtida imot de samme gamle veggene. Her holder det kanskje å vise til de militære truslene mot Venezuela.

Kinas modell er kommet for å bli

Knut Gjerseth Olsen

I Europa utspiller det seg i disse dager et drama som kan komme til å forandre kontinentets rolle i verdensøkonomien.

Det begynte da Nederland tirsdag forrige uke tvang til seg kontroll over den kinesisk-eide halvleder-giganten Nexperia, som har sitt hovedkvarter i landet.

Nederlandske myndigheter har forklart det ekstraordinære tiltaket med at europeisk økonomisk sikkerhet sto på spill. Men eksperter Klassekampen har snakket med, tror en vel så viktig årsak har vært press fra USA.

Kinesiske myndigheter er rasende og har svart med å strupe eksport fra Nexperias produksjonsenheter i Kina. En allerede haltende europeisk bilindustri, som er totalt avhengig av Nexperias halvledere, trues nå av en katastrofal stillstand.

Intense forhandlinger pågår nå mellom EU og Kina. Men eksperter advarer om at saken har større implikasjoner: Europa trenger en ny retning for å unngå å gå under i oppgjøret mellom USA og Kina.

Med hovedkvarter i Nijmegen og eierskap i Zhejiang er det ikke lett å avgjøre om halvleder-produsenten Nexperia er nederlandsk eller kinesisk.

Og for ikke lenge siden hadde det egentlig ikke så mye å si: Nexperia er et barn av globaliseringen.

Tidligere var selskapet bare en del av den Nederland-baserte halvlederprodusenten NXP. I 2016 bestemte ledelsen i NXP seg for å selge enheten som leverte halvledere til relativ enkel forbrukerelektronikk, hvor veksten hadde begynt å flate ut.

Dette var ikke en handling jeg tok lett på. Nexperias halv­ledere er brukt i nesten alt.

Europa og krigen om halvlederne

I løpet av den første uka av Iran-Israel-konflikten tidligere i år ble det skutt omtrent 800 missiler. Hver missil inneholdt mellom 20 og 30 kilogram sjeldne jordartmetaller. På en uke fordampet opptil 16 tonn med sjeldne jordarter, ifølge noen beregninger.

Fra 1. desember vil både Israel og Irans tilgang til disse jordartene være langt mer usikker. Kina, som står for 90 prosent av verdens ferdigprosesserte sjeldne jordarter, vil i sine nye eksportregler kreve at land som benytter seg av deres mineralimperium, sender en søknad til byråkrater i Beijing.

Nå sier de også at søknader fra selskap med militære som sluttkunde, vil bli automatisk avslått.

Hærfolk i Ukraina, Israels missilforsvar, og USAs forsvarsdepartement kjenner nå kniven på strupen. Med USA i spissen lover G7-landene drastisk handling for å gjøre seg selvforsynt med mineraler. Men ekspertene tror det kan ta flere år – kanskje til og med generasjoner.

 disse mineralene er ingen enkel sak. Det er en uhyre kompleks prosess, som inkluderer å separere råmaterialer til ulike bestanddeler og deretter transformere dem til oksider, metaller og legeringer.

Hvert eneste trinn i denne prosessen krever spesialiserte fasiliteter og arbeidsfolk. De siste to tiårene har slike kapasiteter blitt outsourcet til Kina. Det holder heller ikke bare å ha tilgang til mineralgruver: Skal man kunne prosessere jordartene, trengs det omfattende investering, teknologisk ekspertise og statlige reguleringer.

Å skape noe slikt tar tid. Kina brukte selv over 20 år på å bygge opp den kapasiteten de har i dag.

Å få disse verdikjedene hjem igjen til Vesten er «en enorm oppgave», uttaler Thomas Kruemmer, direktør i Ginger International Trade & Investment, som handler i sjeldne jordarter.

Den Kina-fokuserte skribenten og entreprenøren Arnaud Bertrand er enda mer pessimistisk. Han omtaler det som et «industrielt gap som ikke kan bli fylt ved å bare kaste penger på det» og som krever det et «komplett industrielt økosystem», inkludert utdanning for titusenvis av spesialiserte arbeidere, oppgradering av energiproduksjon, nye fabrikker og leverandører som kan tilby logistikk og tilføre komponenter til utvinningsprosessen.

Kina brukte over 20 år på å bygge opp den kapasiteten de har i dag

Kan Vesten klare det store mineralspranget?

«Hvis Kina ønsker å være en upålitelig partner til verden, da må verden frakople seg Kina».

Det sa USAs handelsminister, Scott Bessent, under i en tale i går. Han snakket om Beijings nye eksportregime for viktige mineraler. Det krever at selskaper som benytter seg av forsyningskjeder med kinesiske ledd, må få godkjenning av Beijing først. Det gjør så å si alle kjedene.

«Kina er en kommando- og kontrolløkonomi. Vi og våre allierte vil verken bli kommandert eller kontrollert», sa Bessent og lovte en felles alliert respons.

Med andre ord: Etter å ha skjøvet sine allierte fra seg gjennom trusler og tollbarrierer, har Trump-regjeringen endelig forstått viktigheten av å ha venner.

Det gir mening for Bessent å ville samle allierte mot Kina nå. Kinas eksportregime har en rekke globale konsekvenser. Store økonomier som EU og Japan er også i sjokk og ønsker en felles respons fra G7-landene.

Bessent prøver nå å utnytte dette. Forsøket baserer seg imidlertid på at verden har glemt at det var USA som først erklærte en global handelskrig i april. Han er også avhengig av at verden overser at Kinas eksportregime er en kopi av USAs egne eksportregimer, som også har hatt globale utslag.

Men der for eksempel India allerede viser tegn til å avslå Bessents krigsrop, er Europa i en vanskelig skvis.

For det første gir avhengigheten av USAs sikkerhetsgarantier Washington et ubehagelig nakkegrep på Europa. I tillegg er de ulike landenes tilnærming til de store brytningene under Trump fulle av motsetninger.

Ungarn er ett av få land i Europa som klarer å balansere forholdet til Kina og USA.

Trump-regjeringen har endelig forstått at det er viktig å ha venner

En av Kinas mest innflytelsesrike mediefigurer, tidligere Global Times-redaktør Hu Xijin, har startet et personlig opprør mot et underskudd på «toleranse og frihet» i Kina.

Forrige uke la Hu ut en lengre artikkel på sin personlige WeChat-blogg, der han argumenterte for at litt større takhøyde i Kinas ytringsrom sammenfaller med nasjonale målsettinger. Under pandemien mener Hu nemlig at taket brast.

«Pandemien forsterket den sosiale kontrollen, noe som var nødvendig. Situasjonen nå er annerledes, men nede på distriktsnivå har dette nå blitt en vane i regulatorisk tenkning», skrev journalisten, som skyldte på at «formalisme» og «byråkrati» har skapt en intoleranse for pluralitet og ytringer.

Nå mener den dypt nasjonalistiske Hu at det er på tide for Kina å ta et oppgjør med dette, ikke minst fordi det vil være et slag i trynet til det «arrogante» Vesten.

«I dag er det utvilsomt Kina som er mest selvsikkert, og USA som er minst selvsikkert», innleder Hu i WeChat-bloggen.

For at Kina skal bli enda bedre, og det «mest perfekte store landet i verden», tror imidlertid Hu at det trengs mer åpenhet.

Han mener distriktsregjeringene, altså de flere tusen administrasjonene som innfører politikken som bestemmes av sentralregjeringen, nå jobber mot de nasjonale målene ved å undertrykke ytringer i aviser og på internett.

«Det har oppstått et fenomen. Når noe skjer, er det ingen som våger å holde pressekonferanser, og medieoppslagene er ordfattige. Når noen stiller spørsmål om en sak på nett, så blir myndighetene og mediefolkene i distriktene svært nervøse», klager han.

Vesten driver alltid og skryter av hvor ‘frie’ de er.

Vil knuse Vestens arroganse

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Helsetjeneste, forsvar, politi og regjering: Tjenester levert av amerikanske tekgiganter gjennomsyrer i dag de fleste sektorene i samfunnet.

Makta disse selskapene har fått gjennom å ta over og innhente profitt på grunnleggende samfunnsstrukturer, er nå blitt så stor at få regjeringer tør å røre ved deres virksomhet, i frykt for at de hevner seg.

Det sier Aline Blankertz, økonom med ekspertise innen data- og plattformøkonomi, til Klassekampen på telefon fra Tyskland.

– De oppfører seg stadig som, og blir behandlet som om de er nasjonalstater og ikke private selskaper, sier Blankertz.

I over et tiår har Blankertz selv vært konsulent for tekselskaper. Nå har hun «skiftet side» og bruker ekspertisen sin på å kjempe mot tekoligarkene.

For ikke lenge siden skapte Storbritannias statssekretær for næringsliv og handel, Peter Kyle, overskrifter da han sa at «regjeringer burde vise litt ydmykhet i møte med tekselskapene».

«De har blitt større enn nasjonalstater», sa han og mente at de derfor burde behandles med «statskunst» og ikke lover og reguleringer, som andre selskaper.

For Blankertz reflekterte Kyles utsagn en dyster virkelighet.

Trump viser på en måte at det fortsatt hjelper å ha en hær.

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Har Kina fått kvelertak på USA? Beijing har i det minste strammet det grepet de har og lar USA kjenne på følelsen av å ikke kunne puste helt fritt.

Torsdag viste kinesiske byråkrater nemlig fram et nytt våpen: et sofistikert system for å regulere verdens tilgang på viktige mineraler – et område der Kina har tilnærmet monopol.

Ikke bare er USAs økonomi tungt avhengig av disse mineralene, som leveres av Kina. Kinas dominans gjør at til og med det amerikanske militæret er avhengig av produkter levert av kinesiske selskaper i nesten alle sine høyteknologiske våpen.

Og nå er ikke denne tilgangen så sikker lenger. Mange kritiske tilbydere til USAs forsvar er nå avhengig av Beijings velsignelse.

I flere år har kinesiske selskaper jobbet utrettelig med å sikre seg kontroll over forsyningskjedene for mineraler som er viktige for moderne teknologi.

Disse mineralene brukes i mobiltelefoner, datamaskiner, grunnleggende infrastruktur, biler, batterier og andre produkter som står sentralt i den globale økonomien.

Ikke bare sitter Kina på store mengder mineraler inne i Kina – de er også dominerende i gruvedrift og utvinning i utlandet.

USA har tidligere selv brukt sin dominans innenfor produksjonen av ting som databrikker for å ødelegge for Kinas økonomi. Nå har Kina kommet med et motangrep som de håper skal få USA til å gi opp forsøket på å demme opp for Kinas vekst.

Det er neppe tilfeldig at Kina strammer grepet nå.

Kinas nye eksportregime kan gi landet et unikt overtak på USA

Kina akselererer forsøket på å internasjonalisere valutaen sin.

Denne uka kunne Kenyas finansminister John Mbadi kunngjøre at et lån på 3,5 milliarder dollar, som landet har fått av Kina for å bygge infrastruktur, fra nå av skal betales tilbake i kinesiske yuan, og ikke amerikanske dollar.

Som mange andre utviklingsland må Kenya bruke store deler av budsjettet sitt på å betale ned lån til utenlandske kreditorer.

Ifølge Mbadi blir lånekostnadene nå mye lavere for Kenya.

«Med dette sparer vi 215 millioner dollar i året», sa han under en pressekonferanse tirsdag.

Avtalen følger en trend der stadig mer av Kinas handel og investeringer i utlandet foregår i yuan.

For Kenya er avtalen en seier. Landet sliter allerede under tyngden av utenlandsgjeld, med skyhøye lånekostnader.

Når delen av utenlandsgjelda som tilhører Kina, betales tilbake i yuan og ikke dollar, blir renta på lånet mye lavere.

Med ­dette sparer vi 215 millioner ­dollar i året.

Vender dollaren ryggen

Iron Maiden-fan, nasjonalist og Shinzo Abe-venn. Dette er noen av stikkordene som dukker opp i japanske medier for å beskrive det som mest sannsynlig vil bli landets første kvinnelige statsminister.

64 år gamle Sanae Takaichi fikk på lørdag nok støtte til å bli regjeringspartiet Liberal Democratic Party (LDP) sin nye partileder, etter at sittende statsminister Shigeru Ishiba valgte å tre av.

«Jeg kommer til å få dere til å arbeide utrettelig», fortalte hun sine partifeller under seierstalen lørdag kveld. Takaichi representerer en konservativ og nasjonalistisk fraksjon av LDP. Hun omtaler Margaret Thatcher som hennes største politiske idol.

Observatører frykter at nasjonalismen kan komme til å spolere forsoningsprosessen med Sør-Korea og Kina.

Takaichi vil ta over Ishiba sin statsministerperiode, som varer fram til 2027. Under Ishiba har LDP blitt sterkt svekket, og partiet leder nå en mindretallsregjering sammen med koalisjonspartiet Komeito.

Opposisjonspartiene kommer derimot ikke til å greie å enes om en konkurrerende kandidat når parlamentet skal stemme over den nye statsministeren i løpet av de neste to ukene. Takaichi kommer derfor med meget høy sannsynlighet til å bli Japans neste statsminister.

Valgkampen har avslørt store politiske motsetninger innad i LDP. Takaichis erkekonservative politiske ideologi skiller seg sterkt fra den mer sentrumsorienterte linja til den andre kandidaten hun kjempet mot.

Hun har uttalt at høye levekostnader for arbeidende japanere er hennes største bekymring. Hennes hovedløsninger er store skatteletter og massiv statlig vekststimulus.

«Jernkvinnen» griper makta

På tirsdag signaliserte USAs president Donald Trump at han ikke lenger ønsker å forsøke å forhandle fram en fred, men oppfordrer Ukraina til å fortsette å kjempe. Dermed ser han ut til å ha endret mening om Ukraina.

«Med tid og tålmodighet, og finansiell støtte fra Europa og Nato, [så er] de opprinnelige grensene fra da denne krigen startet, i stor grad en mulighet. Hvorfor ikke?», skrev han på sitt sosiale medium Truth Social.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj feiret Trumps utsagn som et «stort skifte». EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at «vi har nå en delt forståelse» for situasjonen i Ukraina. Andre tror derimot at Trumps utsagn ikke nødvendigvis signaliserer at han har troa på en ukrainsk seier, men heller er et transaksjonelt gunstig trekk for USA.

– Så lenge denne krigen pågår, så fortsetter USA å tjene penger, mens vi her i Europa betaler, sier Jørn Holm-Hansen, statsviter ved Oslomet, der han forsker på blant annet Russland og Ukraina. 

Holm-Hansen mener det kan se ut til at Trump har gitt opp forsøket på å forhandle fram en fred fordi han har skjønt at Russland ikke er interessert i dette. Derfor har Trump gått over til sin plan B: å tjene penger.

USA gir ikke lenger våpenstøtte til Ukraina. Holm-Hansen tror at diplomatisk vil USA la krigen gå sin gang, mens europeiske land må bruke store mengder penger på kjøpe inn våpen fra USA som brukes i krigen i Ukraina.

– Han tenker transaksjonelt. Europeerne pumper opp amerikansk våpenindustri så lenge denne krigen pågår. I tillegg kjøper Europa dyr energi fra USA som erstatning for billigere russisk olje og gass. Så for Trump er dette vinn-vinn. Det er business. Så får heller fredsprisen fare, sier Holm-Hansen.

Andre, som økonomen og venstreprofilen Yanis Varoufakis, påpeker også at Trump virket fornøyd med å gå vekk fra å være fredsmekler til å bli krigsprofitør:

Det er mye ­ønsketenkning her fra både ­europeisk, russisk og ukrainsk side.

– Amerikanerne tjener grovt på denne krigen

«Briljante folk dette her, ekte amerikanske patrioter». Slik beskriver Donald Trump milliardærene han sier vil få kontroll over den kinesiske appen Tiktok i USA.

«Patriotene» er alle venner av Trump, som Oracle-grunnlegger Larry Ellison. I et intervju med Fox News søndag avslørte presidenten ytterligere to navn som skal være med på Tiktok-planen: Mediemogulen bak Fox-News, Rupert Murdoch, og hans sønn Lachlan Murdoch.

Nå kan denne gjengen sammen få kontroll over Tiktoks algoritme, som gjerne beskrives som et av de aller mektigste våpnene i dagens informasjonskrig.

Ifølge CNN vil avtalen med Trump trolig innebære at Murdoch-selskapet Fox Corporation blir en av hovedinvestorene i Tiktok.

Tiktok-avtalen mellom USA og Kina er fortsatt omkranset av hemmelighet. Men deler av den har blitt lekket av Shen Yi, en professor ved Fudan-universitetet i Shanghai, på den kinesiske plattformen Weibo. Shen sier selv han har informasjonen fra folk som er involvert i å utarbeide avtalen.

Professoren påstår at avtalen handler om de to selskapene som opererer Tiktok i USA: ByteDance Tiktok US og Tiktok US Data Security (Tiktok USDS).

Sistnevnte tar seg av dataene til amerikanske brukere. Under avtalen er det dette selskapet som nå skal få amerikanske eiere. Selskapets ansvarsområde skal også utvides til mer enn bare lagring av data: Det skal også få bruksrett på Tiktoks algoritme og ansvar for innholdsmoderering.

Hvis avtalen er slik Shen beskriver den, kan de nye amerikanske eierne av Tiktok USDS kunne sensurere innhold på appen og potensielt bruke Tiktoks mektige algoritme til propagandaformål.

Trump har litt for mange venner han må tjene.

Murdoch kan få kontroll over Tiktok

Uavhengige eksperter i FNs menneskerettighetsråd konkluderte på tirsdag med at Israel begår folkemord i Gaza.

I en 72 sider lang rapport anklager kommisjonen Israel for å være skyldig i fire av fem handlinger omtalt i Folkemordkonvensjonen. For at en handling skal anses som folkemord, er det nok at den oppfyller én av disse, og at handlingen utføres med intensjon om å ødelegge en gruppe som sådan.

Rapporten styrker en allerede brei internasjonale konsensus blant eksperter om at Israel begår folkemord i Gaza.

Den første av de nevnte fem folkemordhandlingene omhandler drap. På dette punktet fastslår rapporten at Israel har brukt våpen med stor feilmargin i tettbefolkede områder, og at «antallet bomber Israel har brukt siden 7. oktober, er enestående sammenliknet med andre konflikter».

FN-ekspertene viser til at palestinske sivile har blitt angrepet i hjemmene sine, på sykehus, i tilfluktsrom, under evakuering og i «trygge soner», og at sivile, helsepersonell, bistandsarbeidere og andre personer som skal være beskyttet, har blitt direkte målrettet og drept.

Ifølge rapporten har Israel vært kjent med omfanget av drap på sivile, men likevel unnlatt å endre måten de driver krigføring på. Derfor konkluderer ekspertene med at «Israel har hatt som intensjon å drepe så mange palestinere som mulig i Gaza siden 7. oktober».

Israel blir også funnet skyldig i en andre kategori: Handlinger som forårsaker alvorlig fysisk- og mental skade, blant annet gjennom mishandling av arresterte palestinere og massefordrivelse.

Ny folkemord­anklage mot Israel

Kina og USA kan ha kommet til et stort gjennombrudd i handelsforhandlingene seg imellom.

Ifølge den amerikanske siden skal kineserne ha gitt etter presset om å overføre eierskapet av den populære kinesiske appen Tiktok til amerikanske eiere.

Det skjer etter at USA og Kina har holdt intensive samtaler de siste to dagene i Madrid.

Både Donald Trump og den forrige administrasjonen har forsøkt dette gjentatte ganger. I 2020 var for eksempel de amerikanske selskapene Oracle og Walmart nært å sikre en avtale om kjøp av den amerikanske armen til Tiktok.

De lyktes derimot ikke, da myndighetene i Beijing blokkerte moderselskapet ByteDance fra å selge sin kontrollerende andel.

Nå mener Trump-administrasjonen at kineserne har snudd.

Tiktok har blitt en politisk betent app i USA. Mens den spilte en viktig rolle for Trump under valgkampen, har den også blitt omtalt som en av hovedgrunnene til at unge amerikanere har blitt stadig mer propalestinske – mye på grunn av den relativt ubegrensede tilgangen på informasjon fra Gazastripa.

Noen mener til og med at den brukes av Kina for å drive påvirkningskampanjer mot unge amerikanere.

Hvorfor skulle Kina bare ha gitt etter for press?

Tror Kina vil gi Tiktok til USA

Yngvild Gotaas Torvik

Hva vet vi om Tyler Robinson som er mistenkt for drapet på Charlie Kirk?

Egentlig ganske lite, fordi 22-åringen fra Utah hittil ikke har villet samarbeide med politiet eller innrømt at det er han som sto bak skuddet, som ble avfyrt 10. september og tok livet av den populære konservative influenseren.

I dag ventes det imidlertid at mer informasjon kommer fram, fordi myndighetene formelt skal ta ut tiltale mot Robinson og han etter planen skal møte i retten.

I bakgrunnen foregår en polariserende diskusjon om Robinsons motiv.

Umiddelbart etter drapet, før en mistenkt var tatt, la Donald Trump skylda på «den radikale venstresida».

Presidenten fastslo at «vi har å gjøre med en venstreradikal gruppe galninger», og sa «problemet ligger på venstresida, ikke høyresida». Så kalte han venstresida «agitator og avskummet som snakker så stygt om landet vårt».

I helga ble det også kjent at Robinson er i et forhold med en transperson som er i ferd med å skifte kjønn. Etter dette har flere kjente høyreprofiler, deriblant Elon Musk, gått til harde angrep på «transaktivister». På X har Musk blant annet gjengitt en post der høyreinfluenser Matt Walsh kaller «transkjønnethet (...) den største, mest velfinansierte og forstyrrede dødskulten dette landet noensinne har sett».

Gustav Gillund

Artikler

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Sannhetens time for et kontinent i skvis.

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Taiwans president søker mot Israel

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Bejings kompromissløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Europa og krigen om halvlederne

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Sjakk matt, Trump?

Gjeldstunge Kenya sparer milliarder på å restrukturere Kina-lån fra dollar til yuan.

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

– Amerikanerne tjener grovt på denne krigen

Donald Trumps oligarker kan ha sikret seg verdens mektigste algoritme, viser lekkede dokumenter.

Israel er skyldig i fire av fem handlinger i Folkemordkonvensjonen, ifølge en fersk FN-rapport. Det bør øke presset på vestlige myndigheter, mener aktivister.

Trump-regjeringen skryter av Tiktok-avtale, men har de egentlig fått det de ville?

Strides om motivet til mistenkte

Et lekket Pentagon-dokument signaliserer mykere Kina-linje fra USA.

Ungdomsopprørerne i Nepal frykter at landets rojalister vil utnytte protestene og forsøke å gjenopprette monarkiet.

Nepals «gen-z» håper på regimeskifte. Nå har de samtaler med hæren.

– De tenker bare at vi er noen småbarn som bråker litt

Når lederne for det globale sør treffes, skjer det mer enn symbolikk og tomprat.

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Etter­fors­kere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Sannhetens time for et kontinent i skvis.

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdem­mings­po­litikk på hodet

Taiwans president søker mot Israel

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffi­ne­rier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsy­ning­s­kje­dene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Bejings kompro­missløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Europa og krigen om halvle­derne

USA har innsett viktig­heten av å bli selv­for­synt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny han­dels­krig setter Europa i vanskelig skvis.

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjo­nal­stater

Sjakk matt, Trump?

Gjelds­tun­ge Kenya sparer milliarder på å restruk­tu­rere Kina-lån fra dollar til yuan.

Nasjo­na­listen Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige stats­mi­nister.

– Ameri­ka­nerne tjener grovt på denne krigen

Donald Trumps oligarker kan ha sikret seg verdens mektigste algoritme, viser lekkede dokumenter.

Israel er skyldig i fire av fem handlinger i Folke­mord­kon­ven­sjonen, ifølge en fersk FN-rapport. Det bør øke presset på vestlige myndig­heter, mener aktivister.

Trump-re­gje­ringen skryter av Tiktok-avtale, men har de egentlig fått det de ville?

Strides om motivet til mistenkte

Et lekket Pentagon-­dokument signa­li­serer mykere Kina-linje fra USA.

Ungdoms­opp­rø­rerne i Nepal frykter at landets rojalister vil utnytte protestene og forsøke å gjenopp­rette monarkiet.

Nepals «gen-z» håper på regime­skifte. Nå har de samtaler med hæren.

– De tenker bare at vi er noen småbarn som bråker litt

Når lederne for det globale sør treffes, skjer det mer enn symbolikk og tomprat.

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Bejings kompromissløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Europa og krigen om halvlederne

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Gjeldstunge Kenya sparer milliarder på å restrukturere Kina-lån fra dollar til yuan.

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

– Amerikanerne tjener grovt på denne krigen

Israel er skyldig i fire av fem handlinger i Folkemordkonvensjonen, ifølge en fersk FN-rapport. Det bør øke presset på vestlige myndigheter, mener aktivister.

Trump-regjeringen skryter av Tiktok-avtale, men har de egentlig fått det de ville?

Et lekket Pentagon-dokument signaliserer mykere Kina-linje fra USA.

Ungdomsopprørerne i Nepal frykter at landets rojalister vil utnytte protestene og forsøke å gjenopprette monarkiet.

Nepals «gen-z» håper på regimeskifte. Nå har de samtaler med hæren.