Gustav Gillund

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt.

 godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater. Streng regulering av samfunnslivet, inkludert Kinas mange tidligere LHBT-organisasjoner, ble etablert fordi organisasjonene kunne bli brukt av fiendestater for å skape sosial ustabilitet. Nødvendigheten av et stabilt styre under konfrontasjonen med USA var til og med en del av diskusjonen om grunnlovsendringene i 2018, som ga Xi Jinping lov til å sitte som president i mer enn to femårsperioder. De demokratiske tendensene i Kina var sterkest tidlig på 1920-tallet. Det var også da at Kina hadde et historisk vennlig og demilitarisert forhold til USA.

 tendensene den globale militarismen har skapt i Kina og USA, kommer nå gradvis til syne i Europa, som bygger sitt eget militær­industrielle kompleks. Det skal kuttes i velferd, mens palestinaaktivister mistenkeliggjøres som hybridtrusler skapt av Russland. Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold. Demokratiet trues ikke bare av autoritære ledere, men også av den globale militarismen som lar dem vokse til.

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold.

Militarisme

Håvard Yttredal

#fff

Journalisten Hüseyin Doğru står på en liste over personer Det europeiske råd har ilagt sanksjoner «i lys av Russlands destabiliserende aktiviteter». Det har han gjort siden 20. mai i år.

Doğru er grunnlegger av den venstreorienterte medie­plattformen Red. EU-rådet mener at det er Russland som står bak plattformen.

Sanksjonsbegrunnelsen handler ikke om Russland-vennlig innhold. EUs påstand er derimot at Red, ved å indirekte støtte propalestinske demonstrasjoner og aktivisme, skaper polarisering som ledd i en russisk hybridkrig mot Europa.

Ifølge begrunnelsen er Doğru tyrkisk statsborger. Selv hevder han at han er tysk. EU har i så fall sanksjonert en av sine egne borgere, og de personlige konsekvensene for Doğru er «totale», forklarer han.

– Jeg har ingen bankkonto, ikke tillatelse til å arbeide, og jeg får ikke kjøpt medisiner. Kona mi er gravid, og jeg har mistet helseforsikringen min, sier Doğru.

EU anklager Red for å ha «nære finansielle og organisatoriske bånd» til russisk statspropaganda, noe Doğru avviser.

Før Red var Doğru med på å grunnlegge et annet liknende venstreorientert medieselskap med navn Redfish i 2017. Selskapet var åpent om at det mottok finansiering fra Ruptley, et datterselskap av den russiske statseide mediegiganten RT.

Dette burde bekymre hver eneste europeer.

EU straffer journalist – mener han løper Putins ærend

#000

Slik beskrev den progressive, demokratiske senatoren Bernie Sanders Donald Trumps kontroversielle budsjettpakke, kalt «One Big ­Beautiful Bill».

I går klarte Trump å få flertall i Senatet for budsjettpakka, som nå blir lov i USA. I denne blir Trumps valgløfte om nedregulering og skatte­kutt realisert.

Velferdstjenester, fornybar energi og forbrukerbeskyttelse blir ofret for en massiv økning i militærbudsjettet, grensetrygging og politi, samt store kutt i skattene for USAs rikeste.

Det får finanstidsskriftet Fortune til å døpe pakka til «den omvendte Robin Hood-loven».

Budsjettloven vil rokke ved den amerikanske økonomien og bringe med seg lang­varige endringer:

Tankesmia Tax Foundation viser til at budsjettpakka vil senke skattene så mye at statens skatte­inntekter vil gå ned med rundt 5 billioner dollar, eller rundt 54 billioner kroner, de neste ti årene.

 For å finansiere skattekuttene sager staten i velferdsløsninger. De største kuttene skjer i velferdsprogrammene Medicaid, som gir helsehjelp til lavinntektsfamilier, og Snap-ordningen, som sørger for at folk med lav inntekt kan ha råd til mat. Tankesmia Center on Budget and Policy Priorities anslår at åtte millioner amerikanere vil miste tilgang på Snap, mens 12 millioner vil miste helseforsikringen sin.

– En dødserklæring

Én måned etter starten på Israels krig mot Gaza holdt klimaaktivist Greta Thunberg en appell på en klima­marsj i Amsterdam.

Før hun talte, hadde afghanske og palestinske kvinner vært oppe på scenen og fortalt historier fra hjemlandene sine.

Da Thunberg skulle til å snakke, tvang en mann seg opp på scenen og tok mikrofonen fra henne.

– Jeg kom for en klimademonstrasjon, ikke for å høre politiske synspunkter, sa han.

Demonstrantene buer, og Thunberg river mikrofonen tilbake og sier «ingen klimarettferdighet på okkupert land!». Hun refererer til de Israel-okkuperte palestinske områdene.

Med aktivister som svenske Thunberg og kenyanske Elizabeth Wathuti i spissen har klimabevegelsen de siste årene inntatt en stadig tydeligere antiimperialistisk holdning. I dag finner man knapt en klimademonstrasjon uten å høre antiimperialistiske slagord.

Går det egentlig an å ville løse klimakrisa uten å også være antiimperialist?

Nei, mener Max Ajl, en forsker ved det tunisiske observatoriet for matsuverenitet og miljø, og postdoktor ved gruppa for rural sosiologi ved Wageningen universitet. Han har blitt en av de store intellektuelle skikkelsene, som skriver om økologi fra et marxistisk synspunkt.

Mens hetebølgene slår inn over Europa, møter Klassekampen Ajl i Oslo for å forstå hvorfor stadig flere mener at antiimperialisme og støtte til nasjonal selvråderett må stå sentralt i den globale klimakampen.

­Nasjonal selvråderett må være en sentral del av klimakampen.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Da Natos toppmøte ble avsluttet forrige uke, var det et gapende hull i slutterklæringen: Hva vil alliansen gjøre med Russland?

Det er ikke noe nytt. Nato har nemlig ikke hatt en Russland-strategi siden 2014. I stedet har det vært et stort tomrom i samtlige toppmøte­erklæringer hvert år, der det før var en utfyllende strategi mot Natos viktigste motpart.

Det forteller flere Russland-forskere og tidligere toppdiplomater i Nato til Klassekampen. De mener at dette er et stort og farlig problem, som øker sjansene for en konflikt mellom Nato og Russland, som også kan resultere i at USA trekker seg ut av alliansen.

– Det reduserer effektiviteten til avskrekkingen, og evnen til å jobbe med risikoreduksjon, sier Adam Thomson, tidligere direktør i tankesmia European Leadership Network.

Han var også Storbritannias permanente representant i Nato mellom 2014 og 2016.

Diskusjonen under Natos toppmøte forrige uke handlet i hovedsak om å øke forsvarsbudsjettene til de europeiske alliansepartnerne. Nesten alle medlemmene sa seg enige i å øke militærbudsjettene sine med 3,5 prosent, og vie 1,5 prosent til forsvarsrelatert infrastruktur.

Å bruke mer penger på militæret håper europeerne vil øke avskrekkingsevnen mot Russland. Nato og Russland ser i dag på den andre som sin største sikkerhetstrussel, og mistilliten mellom partene er stor.

– I en slik situasjon har partene valget mellom et konfronterende forhold med høy risiko og høye kostnader, eller å håndtere forholdet for lavere risiko og lavere kostnader, sier den tidligere Nato-diplomaten Thomson.

Vi har også en plikt til å forstå hvordan Russland tegner opp konflikten.

Slår alarm om Natos Russland-­strategi

Israels innstramning på blokaden av mat- og vannforsyninger inn til Gaza har ført til en voldsom økning i tilfeller av barnesult.

Så langt har minst 60 barn dødd av sult som et resultat av Israels krigføring mot den palestinske regionen, ifølge en uttalelse fra pressekontoret for myndighetene i Gaza på lørdag.

Uttalelsen fordømte Israel og deres allierte som fortsetter å støtte Israel – spesielt USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland – for «den pågående forbrytelsen mot barndommen på Gazastripa».

Uttalelsen følger en advarsel fra Unicef forrige uke om at tilfeller av akutt sult blant barn har økt voldsomt den siste måneden.

«Barn blir ofre for sult, sykdom og sakte død», sto det i uttalelsen fra pressekontoret.

De oppfordret FN til å gripe inn for å åpne grenseovergangene inn til Gaza, slik at humanitærhjelp kan slippe inn.

Israel blokkerer nesten all humanitær tilgang til den nedbomba Gazastripa, inkludert forsyninger av mat og vann.

Forrige uke varslet Unicef om at 5119 barn under fem år nå er under behandling for akutt underernæring. Det er en økning på nesten 50 prosent siden april, da det var 3444 barn som var under slik behandling.

Vi fordømmer den pågående forbrytelsen mot barndommen på Gazastripa.

Voldsom økning av sult i Gaza

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokk­erende

Si alle hva de gjerne hører, gå stille gjennom alle dører (for sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød)», lyder bud nummer fire i Jens Bjørneboes «10 bud for en ung mann som vil fram i verden».

Natos generalsekretær Mark Rutte ser ut til å ha lest dette og de andre ni budene med nøysomhet. For like før statsoverhoder fra Nato-alliansen møttes i Haag i går, skrev han nemlig følgende i en tekstmelding til USAs president Donald Trump:

Gratulerer og takk for din avgjørende handling i Iran, det var virkelig ekstraordinært, og noe som ingen av oss turte å gjøre. Det gjør oss alle tryggere. Du flyr inn til atter en suksess i Haag i kveld. Det var ikke lett, men vi fikk dem alle med på fem prosent!

Donald, du har drevet oss inn i et veldig, veldig viktig øyeblikk for Amerika og Europa – og verden. Du kommer til å oppnå noe stort INGEN amerikansk president på flere tiår kunne ha fått til.

Europa kommer til å betale på en STOR måte, som de burde gjøre, og det vil være din seier.

Trygg reise og ser deg på Hans majestets middag! – Mark Rutte»

Skjermbilder av tekstmeldingen ble delt av Donald Trump på plattformen hans Truth Social, sannsynligvis uten Ruttes tillatelse. Men det har ikke noe å si, fordi Trump vet godt at Rutte – som storparten av den europeiske, regjerende eliten – er villig til å ofre sin egen integritet for å tilfredsstille amerikanerens ego.

 er en del av et nøye koreografert diplomati, som skal sikre at USA fortsetter å være Europas sikkerhetsgarantist. Trump har sådd tvil hos sine europeiske allierte omkring hans villighet til fortsatt støtte til Ukrainas motstandskamp og forsvaret av Europa, skulle det oppstå en krig med Russland.

Mange har bemerket seg at de like gjerne kunne ha takket Putin for hans handlinger i Ukraina

Ofrer ryggraden for «pappa» Trump

Ewa Sapieżyńska

Når Nato-alliansen møtes i Haag i dag, er det én ting de europeiske lederne har i tankene: hvordan holde USA inne i alliansen.

– Møtet er kortere enn vanlig, og sluttkommunikéet ventes å bli kortfattet, sier Marianne Riddervold i en telefonsamtale med Klassekampen.

Hun er seniorforsker ved Forskningssenteret Arena ved UiO og ekspert på Nato og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Riddervold tror hensikten under årets møte er å vise at alliansen «fungerer og står samlet», til tross for store uenigheter mellom de europeiske medlemmene og USA.

Trump krever at de europeiske medlemmene øker forsvarsbudsjettene sine til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Spørsmålet flere stiller seg, er om det er nok til å holde ham på laget? Natos generalsekretær Mark Rutte tror at USA vil fortsette å engasjere seg i Nato, så lenge Europa bruker mer på forsvar.

Andre mener derimot at det skal mer til for å unngå at Trump vender alliansen ryggen og fokuserer heller på andre internasjonale spørsmål.

– Det sentrale på toppmøtet er 5 prosent-målet – alt annet havner i skyggen, understreker Riddervold.

Det sentrale på toppmøtet er 5 prosent-målet – alt annet havner i skyggen.

Europa dekker bordet for USA

Kan Ukraina-krigen fortsatt vinnes? Mens Russland har overtaket på slagmarka, overrasker Ukraina stadig med sin evne til å gjøre skade dypt inne på russisk territorium.

Majoriteten av politiske ledere i Europa tviholder på håpet om ukrainsk seier, til tross for at de fleste observatører tror at en politisk løsning er eneste utvei.

Men noe slikt er vanskelig. USA har fått både Ukraina og Russland til forhandlingsbordet, men samtidig trappes krigen opp. Det holder nemlig ikke å samle landene til meklingsprat: Ethvert kompromiss om krigen, må også få støtte fra Europa.

Og skal vi tro Zachary Paikin, forskningsstipendiat ved Washington-tankesmia Quincy Institute for Responsible Statecraft og seniorstipendiat ved Institute for Peace and Diplomacy i Canada, er dette et stort problem.

Et kompromiss med Russland, sier han, «truer europeiske lederes status som ledende aktører i Europa og på den internasjonale scenen», og vil være en innrømmelse av Russland som en «likeverdig stormakt».

Og for europeere, kan det være vanskelig å svelge, mener han.

Paikin, som har Russland-Vesten-relasjoner som hovedområde, tror at Russlands statusjag som en likeverdig stormakt vis-à-vis Europa, har preget forholdet til Vesten i lang tid.

– Vi snakker mye om Russlands sikkerhetsbekymringer. Men etter den kalde krigen har problemet handlet mindre om Nato-ekspansjon, enn 

Over tid har krigen lagt til rette for en stadig mer krigs­rettet kultur.

– En freds­avtale krever at Europa aksepterer Russland som likeverdig

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Dette er det skitne arbeidet Israel gjør for oss alle, sa den tyske forbundskansleren Friedrich Merz under et intervju med TV-kanalen ZDF på sidelinjene av G7-møtet. Han refererte til Israels folkerettsstridige angrep mot Iran. Mange har kalt Merz sine kommentarer for absurde.

For de som har fulgt med i tyske avisspalter de siste ukene, er det Merz sier, derimot en naturlig kulminasjon av en debatt der de som ønsker en verden der «retten til de sterkeste regjerer», som det sto på framsida gårsdagens Süddeutsche Zeitung, stadig vinner fram.

I denne verdensvisjonen, som Europas mektigste stat nå baserer sin utenrikspolitikk på, er folkeretten en svakhet som hemmer Vesten i dets kamp mot statene som ikke underlegger seg dets «demokratiske» verdenshegemoni.

er folkerettslig problematisk»,starter Hubert Wetzel i sin forside-kommentar i Süddeutsche Zeitung, så kan man ikke sammenlikne Russlands angrep mot Ukraina med Israels angrep mot Iran. Hvorfor ikke? Jo, svarer Wetzel, fordi Iran er ute etter å ødelegge den «jødiske staten Israel», og hvis Iran anskaffer seg atomvåpen, vil det være «apokalyptisk». Wetzel utelukker å fortelle sitt tyske publikum at Israel ønsker å ødelegge den iranske staten. Fokuset på folkeretten, som han tolker Israels handlinger som et brudd på, kaller han for en «svakhet». Iran og «de andre autoritære kreftene» – Russland, Kina og Nord-Korea – må istedenfor bekjempes med «styrke».

Jochen Bittner, redaktør i helge­utgaven av avisa Die Zeit, setter Israels angrep i en liknende kontekst. I et innlegg på X titulert «Om folkerettsdebatten» skriver han: «Jeg frykter at vi har nådd et punkt der vi ikke lenger kan snakke om folkeretten uten også å snakke om verdiene vi ønsker at skal vinne i verden».

Internasjonal politikk blir her presentert som en storkamp mellom et moralsk overlegent Vesten og dets antitese, nemlig Anne Applebaums «Autocracy, Inc.»: terroristsponsoren Iran, Russland – morderen av ukrainsk sivilbefolkning – og Kina, som er skyldig i å utfordre «USAs verdensmakt». Derfor mener han at «verdens demokratier burde være takknemlige» for Israels handlinger mot Iran, fordi det har «svekket denne alliansen».

For Bittner er altså Israels missiler mot Iran den første salve i en ekte krig mellom Vesten på den ene siden, og Iran, Russland og Kina på den andre siden – eller tredje verdenskrig, som noen foretrekker å kalle det. Og dette er bare noen få eksempler på tysk mediediskurs, som Midtøsten-forsker og Kings College-professor Andreas Krieg, omtaler som «grotesk og orwellsk».

velge å avskrivedisse fortellingene, som daglig pumpes inn i Tysklands største aviser, som spaltemeninger. Man kan også vise til at de møter motstand av andre spaltister. Merz viser, i sitt sjokkerende ZDF-intervju, derimot at dette verdensbildet har et godt grep om Tysklands styrende elite.

Andre ledende CDU-medlemmer er også helt på Merz sin linje. CDU-politiker og EU-parlamentariker Dennis Radtke skrev i går på X at «Israel gjør jobben for internasjonal sikkerhet, som Europa ikke har guts til å gjøre» og videre at: «hvis vi ikke kan vise solidaritet, la oss i det minste være takknemlige».

Berlin gjør sikkerhetspolitikk til krigspolitikk

Vil folkeretten til livs for å styrke Vesten

Etter Vestens og Israels forsøk på å isolere Iran har Kina blitt en viktig livbøye for landets økonomi. Kina har dessuten gitt Iran diplomatisk tyngde i FN og regionalt i Midtøsten.

Til tross for det nære forholdet mellom de to landene har Kina stadig forsøkt å posisjonere seg som et nøytralt mekler-alternativ i Midtøsten. Men det har de nå lagt fra seg. Beijing sier at de vil gi Iran sin «fulle støtte». Sett i lys av Kinas voksende interesser i Midtøsten er det all grunn til å ta Beijing seriøst.

Ikke lenge etter at de første israelske bombene regnet over Iran, ringte Kinas utenriksminister sin iranske kollega Seyed Abbas Araghchi og uttrykte sin sympati.

«Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten og støtter fullt Irans beskyttelse av sin nasjonale suverenitet og legitime interesser og rettigheter», sa han, ifølge en kinesisk opplesning av samtalen.

Mange har fundert på om denne støtta bare er symbolsk, eller om Kina også vil støtte Iran materielt.

I går kunne flysporere på internett vise at minst to store, kinesiske fraktfly hadde landet i Iran – dette til tross for at landets luftrom er stengt for all flytrafikk.

Det ene flyet tok av fra byen Zhengzhou i Henan-provinsen, mens det andre flyet kom fra Guangzhou i Guangdong-provinsen.

Guangzhou-flyet var egentlig på vei til Luxembourg, men ombestemte seg og landet i Iran.

Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten.

Kina kommer ikke til å sitte stille hvis Israel eskalerer

I mai så det mørkt ut for menneskeheten på «super­earth» – en fiktiv planet som etteraper jordkloden i det populære skytespillet Helldivers 2.

I spillet samarbeider flere hundre tusen spillere om å beskytte jorda fra horder av invaderende romvesen.

Spillerne har i tillegg fått valget mellom å delta i det kollektive forsvar av jorda eller å reise på mer individualistiske koloniseringsoppdrag for å tjene valuta på fjerne planeter.

Europas «superbyer» falt tidlig, da de europeiske spillerne tilsynelatende har hatt mer interesse av kolonioppdragene enn å forsvare hjemkontinentet. Amerikanere og østasiater viste større patriotisme: For drøyt en uke siden var «Super-New York» og «Super-Shanghai» de eneste byene som fortsatt sto.

I Shanghai hadde kinesere mobilisert en så formidabel motstand mot overmakta at de fikk skryt i statlige medier «for sin eksemplariske patriotiske innsats». Forrige uke så byen likevel ut til å falle.

Men så skjedde det formidable: amerikanerne kom kineserne til unnsetning.

«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så uendelig takknemlig av å høre setningen ‘den amerikanske hæren har landet i Shanghai’», skriver en spiller, som har tatt rolla som kommandant for de kinesiske styrkene, i en rørende kamprapport på plattformen Xiaohongshu. 

 spillere hadde nemlig beordret styrkene sine om å trekke seg tilbake fra New York for å bistå med forsvaret av Shanghai.

“[New York] har blitt forlatt – ikke fordi det var svakt, men fordi forsøket på å holde det risikerer å ofre noe større», skrev den ledende spilleren «General Harry» til sine amerikanske kamerater på plattformen Discord.

Spillutviklerne sin egentlige plan var tilsyne­latende at den siste kampen skulle foregå i Stockholm

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Atter en gang har USA og Kina blitt enige om å deeskalere handelskrigen. Det skjer etter at den tidligere Genève-avtalen som skulle sikre en 90 dager lang våpenhvile og lavere toll, hadde begynt å bryte sammen.

Det første gode tegnet kom da den kinesiske delegasjonen bestilte et lass med hamburgere fra McDonalds og fritert kylling fra KFC i midten av forhandlingene, som foregikk i London på starten av denne uka.

Ikke lenge etter kunne den kinesiske visestatsministeren He Lifeng, som leder den kinesiske delegasjonen, fortelle pressa at de nå hadde kommet til enighet.

«Partene har blitt enige om å implementere rammeverket for handel som de ble enige om under Genève-møtene og under toppdialogen forrige uke», sa He Lifeng, som la til at partene nå ville ta dette rammeverket tilbake til sine respektive statsoverhoder for godkjenning.

Etter at USA eskalerte handelskrigen mot Kina på presidenten Donald Trump sin «frigjøringsdag» i april, hadde partene egentlig blitt enige om en våpenhvile etter suksessfulle forhandlinger i Genève for en måned siden.

Men dagen etter valgte Trump-administrasjonen å eskalere igjen. Administrasjonen innførte tiltak som var ment å ødelegge markedet for databrikker produsert av den kinesiske telecom-giganten Huawei, og truet med å bannlyse alle kinesere fra USAs universiteter.

Etter en telefonsamtale mellom Trump og Kinas president Xi Jinping forrige uke, ble Trumps tone mildere igjen. Lederne ble enige om å sende forhandlingsdelegasjoner til nye møter i London.

Jake Werner, som forsker på forholdet mellom USA og Kina ved tenkesmia Quincy, pekte i sitt nyhetsbrev på at til tross for positive tegn fra samtalene i London, er USA og Kina fastlåst i et eskaleringsmønster.

Kina og USA er blitt enige om våpenhvile

Anniken Christina Mohr

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Det er dystre tider for den globale klimakampen. Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader har blitt erklært død av majoriteten av klimaforskere, som nå varsler at ytterligere temperaturøkninger under de neste tiårene kommer til å ødelegge de økologiske støttesystemene som underbygger livet på jorda.

Til tross for lovnader om å ta klimakampen seriøst, nekter regjeringer i til og med de rikeste landene å gjøre det nødvendige.

Etter flere år med stadige forsøk på å overtale regjeringer i Vesten om å gjøre det som må til, hadde Jørgen Randers egentlig gitt opp. Den norske professoren er en av verdens mest berømte forskere på bærekraftighet og scenarioanalyse.

Så kom det en telefon fra et partikontor i Shanghai.

– Da spurte jeg, hva i helvete ringer dere til Jørgen Randers for? gjenforteller han når Klassekampen møter ham hjemme i Oslo.

Representantene fra Det kinesiske kommunistpartiet som ringte, svarte at de hadde lest bøkene hans og ville at han skulle bidra til en 40-årsplan de ville lage for byen.

Endelig var det noen som lyttet. Randers takket ja, og i løpet av få år hadde han blitt en av de fremste internasjonale ekspertene som er med på å forme klimapolitikken i Kina.

Nå har Kinas suksess, og Vestens relative tafatthet, fått Randers til å miste troa på det liberale demokratiet. Han tror heller vi må lære av Kina.

Han hadde gitt opp – så kom en telefon fra Shanghai

«La oss sende gammel ideologi til historiemuseet», sa en fornøyd Lee Jae-myung, leder av det progressive partiet Democratic Party (DP), da han ble innsatt som Sør-Koreas nye president i går.

Resultatet av valget ble som målingene spådde. Etter flere måneder med politisk krise skapt av den nå arresterte presidenten Yoon Suk-yeol sitt selvkuppforsøk i desember, har Sør-Korea omsider fått en ny president.

Lee har samlet både progressive og konservative velgere. Under valgkampen har han lagt vekk polariserende ideologiske skillelinjer.

I stedet har han forsøkt å fremme en samlende «pragmatisk» innsats for sosial rettferdighet, økonomisk vekst og balansegang i den geopolitiske striden om regionen.

Med en svekket opposisjon vil han møte lite motstand.

«Dette er kanskje den sterkeste presidenten Korea har hatt noensinne», skriver Bae Seong-hyu, politisk kommentator i den konservative avisa Chosun, til Klassekampen på e-post.

– Om jeg er lettet? Herregud, jeg er lettet, sier en opprømt Lee Hae-rin, student og Lee-supporter på telefon fra Seoul.

Lee endte til slutt opp med litt over 49 prosent av stemmene. Kim Moon-so, den nærmeste konkurrenten fra det konservative People Power Party (PPP), fikk 41 prosent.

– Har ­lovgivende, dømmende og ­regjerende makt i sin hånd

«Pete Hegseth har rett i at en krig om Taiwan er forstående. Det han ikke sier er at han er med på å framdrive den.»

Temperaturen i Asia og Stillehavet steg betraktelig i helga. Under den årlige sikker­hetskonferansen Shangri-­La Dialogue i Singapore sa USAs forsvarsminister Pete Hegseth at regionen må forberede seg på en «nært forestående krig» med Kina om Taiwan, som han mener best gjøres ved å ruste opp drastisk med amerikanske våpen.

Kina fordømte talen som splittende, og Malaysias statsminister kom med en dårlig tilslørt kritikk om «koalisjoner som bygger krig istedenfor bruer». Selv om få av USAs allierte i Asia er villig til å gå til krig mot Kina om Taiwan, kan de risikere å bli dratt inn likevel. Hegseth har nemlig rett: En slik krig er nært forestående.

Det Hegseth ikke sier, er at han er med på å framdrive den.

I en debatt på nyhetskanalen PBS kritiserte nylig statsviteren Michael D. Swaine den amerikanske regjeringen for å ha erodert grunnsteinen i sin Taiwan-politikk: prinsippet om at det bare finnes ett Kina, og at det er Folkerepublikken Kina, og ikke Republikken Kina (Taiwan).

USA har også tatt på seg rolla som garantist for fred gjennom å avskrekke Kina fra å angripe øya og samtidig avskrekke Taiwan fra å provosere fram et angrep. Denne politikken har vært en suksess, for det har vært fred i Taiwanstredet i over 60 år.

Swaine mener derimot at USA har endret politikken sin. Nå er landet villig til å sende viktige politikere til øya, mens forsvarstopper får lov til å snakke om øya som en militærstrategisk «node». Alt dette til sterke protester fra Kina, som har blitt ignorert.

Jason Hsu, forsvarsekspert og tidligere parlamentsmedlem i Taiwan, fortalte meg da vi møttes på Oslo Freedom Forum (OFF) forrige uke, at det var «hold i teorien» om at USA har mistet interesse i å avskrekke ledere i Taiwan. Slik føler øyas politikere at de har fått rom til å realisere uavhengighet med mer aggressivitet enn før.

Hegseths ­oppfordring ­risikerer å bli en selvoppfyllende profeti

Etter den kalde krigen var det mange som påsto at amerikansk verdenshegemoni var kommet for å bli.

Men slik ser det altså ikke ut lenger. Bare noen tiår etter at amerikanerne erklærte seier mot Sovjetunionen, har «den sovende dragen i øst» våknet. Og den er slettes ikke interessert i å underlegge seg en vestlig hegemon. Atter en gang ligger de mørke skyggene av en voksende stormaktskonflikt tungt over verden. Er vi på vei inn i en ny kald krig?

Nei, svarer Bård Nikolas Vik Steen. Han er geopolitisk analytiker, som nå jobber som seniorrådgiver i det norske forsvarsdepartementet. Han har samlet det ypperste av forsknings­talent fra den vestlige realistskolen, som sammen har skrevet en ny bok med tittelen «Not Just Another Cold War».

– Vi har tatt utgangspunkt i en debatt om hvorvidt det er en ny kald krig. Vi sier at selv om det er likheter, så er det veldig store forskjeller, og denne konflikten preges først og fremst av forskjellene fra den kalde krigen, sier Steen når Klassekampen møter han i Oslo.

Forfatterne mener Kina blant annet er både større og sterkere enn Sovjetunionen og derfor er en mye mer potent utfordring enn det Sovjetunionen noen gang var. Og denne utfordringen, ifølge Steen, burde løses gjennom vestlig samhold og europeisk opprustning.

Når Steen ble intervjuet av Klassekampen, gjorde han dette i rolla som akademiker, ikke som ansatt i forsvarsdepartementet.

Ulikhetene er mange. Geografisk var Europa i sentrum under den kalde krigen. Konflikten mellom USA og Kina foregår derimot i Det asiatiske Stillehavet. Økonomisk var Sovjetunionen bare halvparten så stor som USAs økonomi, mens Kina står på lik fot med USA. I tillegg har Kina posisjon som verdens største produksjonsmakt – en rolle selv USA er tungt avhengig av.

Forskerne bak boka tror heller ikke at det er snakk om en ideologisk konflikt. Steen forklarer at mens Kina har et kommunistisk grunnlag som utgangspunkt for statens autoritet, så er landet en markedsøkonomi, og forsøker ikke å eksportere verdensrevolusjon.

Når man får så mye makt som Kina har, så vil man søke å forme verden på en måte som gagner seg.

Vil kjempe for Vestens «skjebnefellesskap»

I morgen er det valg i Sør-Korea. Millioner av folk håper at dagen skal sette et endelig punktum på en rekke kriser som i løpet av kort tid har skåret dype polariserende sår i den asiatiske nasjonen.

Landet har nemlig ennå ikke har kommet til enighet med seg selv om fjorårets selvkuppforsøk til den nå fengslede presidenten Yoon Suk-yeol fra høyrepartiet People Power Party (PPP).

Men når Lee Jae-myung fra det progressive partiet Democratic Party (DP) i morgendagens valg møter PPP-kandidaten Kim Moon-soo, følger også nervøse militærstrateger i USA nøye med. Sør-Korea står også overfor et veivalg i utenrikspolitikken, som potensielt kan spolere et viktig fundament i USAs militærstrategi i Asia.

Mange av ideene venstrekandidaten Lee fremmer, følger hans partifelle og tidligere president Moon Jae-in sin forsoningspolitikk overfor Nord-Korea.

Under Moons ledelse mellom 2017 og 2022, forbedret relasjonene mellom nord og sør seg drastisk, med felles militær nedrustning, kulturell utveksling og økonomisk integrering. Lee snakker varmt om slik politikk. Han vil gjenopprette den direkte kommunikasjonslinja mellom Pyongyang og Seoul, som har vært brutt de siste to årene. Han vil også gjenoppta økonomisk integrering gjennom å bygge en jernbane mellom nord og sør.

Lee har også vært en kritiker av Sør-Koreas tette allianse med USA. Da han talte bak skuddsikre glass i Seoul før lørdagens valg, var det imidlertid tydelig at Lee hadde valgt å dempe den mest ytterliggående utenrikspolitikken. Nå foreslår han heller at alliansen skal fortsette å være viktig fundament, men at målet han vil jobbe mot, er demilitarisering og mer nasjonal kontroll over Sør-Koreas militære.

Lees såkalte «høyreklikking» – et slanguttrykk som beskriver hans bevegelse mot sentrum – synes tydelig motivert av et ønske om å framstå som en mer samlende skikkelse. Målet er å skape en kontrast til den mer splittende kandidaten Kim, som vil fortsette i samme spor som sin erkekonservative forgjenger Yoon.

Valget er derfor også avgjørende for framtidig amerikansk sikkerhetspolitikk.

Helgas valg kan slå nye sprekker i USAs strategi for å konfrontere Kina

India har et forsvarsbudsjett som er elleve ganger større enn det til erkerivalen Pakistan, og landet blir ofte sett på som en av verdens største militærmakter. Derfor var også de fleste analytikere sikre på at India var den sterkeste parten da konflikten mellom de to landene blusset opp igjen denne våren.

Eskaleringen startet da ­India avfyrte missiler mot ­Pakistan. Avfyringen kom som et svar på det India påstår var et Pakistan-støttet terrorangrep i Kashmir.

Men så skjedde det noe som har sendt sjokkbølger i regionen. I løpet av en tre dager lang konfrontasjon mellom landenes forsvar så Pakistan nemlig ut til å ha overtaket i lufta, hvor det bekjempet flere av Indias ­beste jagerfly.

Pravin Sawhney, tidligere medlem i det indiske forsvaret og redaktør i den nasjonale sikkerhetspublikasjonen Force, har advart regjeringen i India om dette lenge. For han er det én faktor som gjorde det mulig: Pakistan får 80 prosent av sitt forsvars­materiell fra Kina.

– Det India står imot, er ikke Pakistan. Det er en forsterket trussel hvor Kinas kapasiteter er tilgjengelige for Pakistan, uten at Kina viser deres hånd i spillet. Denne makta er overveldende, fordi kineserne har enorme kapasiteter. De er helt i spissen av moderne krigføring, sier Sawhney på telefon fra Uttar Pradesh.

Pakistan har i løpet av de siste årene blitt et av Kinas viktigste partnerland. Parallelt med dette har det pakistanske forsvaret forsøkt å forene nesten alle sine forsvarskapasiteter under et integrert, kinesisk­designet system.

Sawhney sier at Pakistan har fått en unik tilgang på kinesisk forsvarsmateriell, som «gjør jobben både billigere og bedre» enn det dyrere, vestlige utstyret India har satset på.

Det er første gangen vi så kinesisk militær­teknologi i aksjon.

Pakistan rystet India med våpen «made in China»

Etter Donald Trumps retur til Det hvite hus river tidligere amerikanske utenrikspolitiske rådgivere og veterandiplomater seg i håret. De peker på kutt i bistand, nedlegging av ambassader, og angrep på multilaterale organisasjoner og okker seg over det de ser som en selvpåført sabotasje. De mener dette undergraver det som gjerne kalles «US primacy», også kjent som USAs hegemoni.

Mer Trump-positive amerikanere kaller denne analysen for naiv. De sier at det vi egentlig ser, er et forsøk på å bryte vekk deler av et system som ikke lenger tjener USAs langsiktige interesser. På denne måten skal det lages en ny verden som sikrer hegemoniet inn i framtida.

I det såkalte globale sør har mange lenge bedt om en revolusjon mot et urettferdig verdenssystem. Og nå virker det som mange her ser en mulighet til å utnytte situasjonen og la Trump tjene deres egen revolusjonære agenda.

latinamerikanske og karibiske ledere seg i Beijing. Det meste som ble sagt der, må ses i lys av Trumps comeback. Og på bildene fra møtene mellom Kinas president Xi Jinping, Brasils Lula da Silva, og Colombias Gustavo Petro, var det god stemning. Xi sleit med å holde gliset borte fra et ellers dypt seriøst fjes da han hilste på til en like blid Lula.

Etterpå fortalte de pressen at «det globale sør er hjertet i den globale multilaterale handelsordenen». Og da Lula snakket om at det globale sør nå må «komme sammen for å skape en mer lik og inkluderende global styring», så var det som om ordene hans hadde ny tyngde. Selv om dette er ord Brics-ledere har brukt nesten ukentlig i over et tiår.

Grunnen til dette er at i ruinene av Trumps handelskrig, så viser det globale sør tegn til det mange har tvilt på at de kan: å stå på egne bein, og ikke vente på klarsignal fra Brussel og Washington før de former den verden de vil ha. I Asia har sørøstasiatiske land, Kina, Japan og Sør-Korea skapt en felles front mot Trump. De har inngått en ny avtale om å handle mer mellom seg selv, i sin egen valuta, og å vise solidaritet i møte med bølla i Washington.

I Latin-Amerika ble Colombia på fredag det siste landet som viste USA finger’n og blir med i Kinas massive vekstinitiativ, kjent som Belte og vei-initiativet. Det skjer til stor frustrasjon hos Marco Rubio, som har gjort det til en av sine hovedoppgaver å få Kina ut av det han ser som USAs «bakhage».

I hans foreslåtte budsjett for neste år vil han blant annet kutte 555 millioner dollar i støtte til Afrikabanken. Bistandsfolk i Vesten klager, og det er det sikkert også mange afrikanere som gjør. Men kanskje er kuttene til sjuende og sist like greit? Noen mener det.

«Sannheten er at jeg egentlig synes dette er gode nyheter», kommenterte nylig Geraud Neema, analytiker i China Global South Project.

Kanskje det er på tide å klippe navle­strengen?

Er Donald Trump revolusjonen det globale sør trenger?

I bakvendtland, der kan alt gå an, sang Alf Prøysen i 1959. Det er usikkert om dette var en tidlig tanke på den geopolitiske situasjonen på 2020-tallet eller bare en uskyldig barnesang.

Gustav Gillund

Artikler

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk statsborger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps budsjettplan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdomsoverføringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Forskere og tidligere Nato-diplomater advarer om Natos manglende Russland-strategi, som de mener både øker sjansen for krig og for at USA trekker seg ut av alliansen.

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. Over 5000 barn under fem år mottar akuttbehandling for underernæring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokkerende

Europa dekker bordet for USA

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjørelsene om Europas sikkerhetsarkitektur.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Etter at Kina strammet inn på USAs mineraltilgang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handelskrigen.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

Hegseths oppfordring risikerer å bli en selvoppfyllende profeti

Den anerkjente analytikeren Bård Nikolas Vik Steen advarer i en ny bok om at Kinas framvekst er en utfordring for hele Vesten.

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Er Donald Trump revolusjonen det globale sør trenger?

Trump synes sine europeiske allierte er «styggere» enn Kina.

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

Fredag skal USA og Kina starte handelssamtaler i Sveits. Kina føler presset i egen økonomi, sier kinesisk økonom til Klassekampen.

Ukraina har gjennomgått et skifte i sin Kina-politikk.

William Ruto reiser hjem fra Kina med et smil.

Autokra­tiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra inter­na­sjo­nale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk stats­bor­ger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps bud­sjett­plan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdoms­over­fø­ringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiim­pe­ria­lisme

Forskere og tidligere Nato-diplomater advarer om Natos manglende Russland-strategi, som de mener både øker sjansen for krig og for at USA trekker seg ut av alliansen.

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helse­myn­dig­heter. Over 5000 barn under fem år mottar akutt­be­handling for under­er­næ­ring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokk­erende

Europa dekker bordet for USA

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjø­rel­sene om Europas sikker­hets­ar­ki­tektur.

Forbunds­kans­leren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrin­leg­ger nøytra­li­teten og tar side med Iran.

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Etter at Kina strammet inn på USAs mine­ral­til­gang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handels­krigen.

Den verdens­be­rømte klima­stra­tegen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstre­po­li­ti­keren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkorea­nere.

Hegseths opp­fordring ­risikerer å bli en selvopp­fyl­lende profeti

Den anerkjente analy­ti­keren Bård Nikolas Vik Steen advarer i en ny bok om at Kinas framvekst er en utfordring for hele Vesten.

Sør-Korea står ved et utenriks­po­litisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpen­sys­temer har snudd maktba­lansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvars­ana­ly­ti­kere til Klasse­kam­pen.

Er Donald Trump revo­lu­sjonen det globale sør trenger?

Trump synes sine europeiske allierte er «styggere» enn Kina.

Kinesiske myndig­heter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

Fredag skal USA og Kina starte handels­sam­taler i Sveits. Kina føler presset i egen økonomi, sier kinesisk økonom til Klasse­kam­pen.

Ukraina har gjen­nom­gått et skifte i sin Kina-politikk.

William Ruto reiser hjem fra Kina med et smil.

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk statsborger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps budsjettplan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdomsoverføringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. Over 5000 barn under fem år mottar akuttbehandling for underernæring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokkerende

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjørelsene om Europas sikkerhetsarkitektur.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

Etter at Kina strammet inn på USAs mineraltilgang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handelskrigen.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

Hegseths oppfordring risikerer å bli en selvoppfyllende profeti

Den anerkjente analytikeren Bård Nikolas Vik Steen advarer i en ny bok om at Kinas framvekst er en utfordring for hele Vesten.

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Er Donald Trump revolusjonen det globale sør trenger?

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

Fredag skal USA og Kina starte handelssamtaler i Sveits. Kina føler presset i egen økonomi, sier kinesisk økonom til Klassekampen.

Ukraina har gjennomgått et skifte i sin Kina-politikk.