Gustav Gillund

#fff

Den Rwanda-støtta opprørsstyrken AFC/M23 møtte plutselig overmakta da de nylig havnet i strid i byen Uvira i Den demokratiske republikken Kongo.

Kampen sto mot de kongolesiske regjeringsstyrkene, som opprørerne hadde beseiret i bakkekamper flere ganger tidligere. Men denne gangen ble opprørerne også angrepet fra lufta.

De kongolesiske regjeringssoldatene fikk denne gang nemlig hjelp fra en av Donald Trumps allierte, som også er blant USAs mest berykta menn: I Kongo bisto nå Erik Prince, den beryktede grunnleggeren av det amerikanske private leiesoldat-selskapet Blackwater, de kongolesiske soldatene med høyteknologiske droner.

Trumps regjering hevder selv at de ikke har koordinert med Prince. Men til Reuters forteller en kongolesisk sikkerhetsoffiser at Prince sin støtte var en del av en kontroversiell avtale USA og Trump inngikk med regjeringen i Kinshasa i desember.

Dermed står Prince nå ikke bare ved frontlinja i konflikten i Kongo. Han kjemper også Trump-regjeringens krig mot de globale interessene til Kina.

Med store ressurser av kobolt og kobber er Den demokratiske republikken Kongo et viktig sentrum i en global kamp om kontroll av forsyningskjeder for såkalte kritiske mineraler. Slike mineraler er avgjørende i alt fra biler til avanserte våpensystemer. Kina dominerer feltet, og store deler av USAs militære utstyr avhenger av Kina-dominerte forsyningskjeder. Dette er en situasjon Trump nå har et sterkt ønske om å endre på.

4. desember i fjor reiste DR Kongos president Félix Tshiseked til Washington og signerte en mineralavtale med Trump. Dermed har Trump sikret USA en slags kolonial kontroll over landets mineralressurser. Ikke minst har amerikanerne nå «førsterett» på markedsførte mineralressurser, noe som gir amerikanske selskaper forrang i alle nye mineralprosjekter.

USA har også blitt eksklusivt tildelt et «Strategic Asset Reserve», en liste over områder med mineralressurser. Dermed har det blitt «praktisk talt umulig for Kina å etablere nye mineralprosjekter i Kongo», skriver C. Géraud Neema Byamungu, Afrika-redaktør i mediet China Global South Project i en e-post til Klassekampen.

Trumps åpenbare imperialisme bidrar til at forsyningskjeder og handelsruter blir omgjort til geopolitiske våpen.

Trumps krigs-Prince kjemper om mineraler for USA i Kongo

#000

I Japan gjorde den sittende regjeringskoalisjonen et brakvalg denne helga. Dermed fortsetter konservative Sanae Takaichi som landets statsminister, samtidig som koalisjonen styrket sitt grep om parlamentet, med godt over to tredjedeler av setene i underhuset.

Nettopp Takaichi, som leder Det liberaldemokratiske parti (LDP), får nå mye av æren for suksessen. Ryuki Shibata, en ung politisk analytiker som tilhører Takaichis parti, skriver i en tekstmelding til Klassekampen at statsministeren nå «har blitt tildelt en historisk tillit til å lede landet i turbulente tider».

Andre er mindre begeistret. Takaichi tilhører nemlig en av de mer ytterliggående høyrefløyene i LDP og beskrives ofte som en hardbarka nasjonalist.

Blant hennes største politiske kampsaker finner man kontroversielle skattekutt og opprustning av Japans militære styrker. Slike planer gjør ikke minst Takaichi til en meget kontroversiell figur i nabolandet Kina.

Takaichi tok over fra forgjenger Shigeru Ishiba i september i fjor og utlyste deretter nyvalg. I motsetning til Ishiba har Takaichi opplevd høy oppslutning blant befolkningen etter overtakelsen, en popularitet hun nå har kapitalisert på.

Etter valget har LDP nå 316 av de 465 setene i parlamentets underhus, mens den libertarianske koalisjonspartneren Japan Innovation Party vant 36 seter.

– Dette valget innebærer store politiske skifter, spesielt i budsjettpolitikken og styrkingen av sikkerhetspolitikken, sa Takaichi i et TV-intervju etter seieren var klar.

Også ytterliggående høyrepartier gjorde et godt valg. Det raskt voksende og Maga-inspirerte partiet Sanseito gikk fra to til 15 seter.

Sikret seier med «personlighetskult» og Kina-rivalisering

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Kina dominerer i dag forsyningen av kritiske mineraler – råvarer som er blitt uunnværlige i alt fra forsvarsteknologi og mobiltelefoner til fornybar energi. For USA har dette utviklet seg til et strategisk mareritt.

Store deler av amerikansk militærutstyr er nemlig avhengig av Kina-dominerte forsyningskjeder. I teorien kan Beijing med et pennestrøk påføre USAs forsvarsindustri enorme kostnader, noe de truet med under handelskrigen i fjor.

Det ble en vekker for Trump-administrasjonen, som nå har lagt fram en plan for å svekke Kinas grep: å etablere en ny, eksklusiv handelsblokk av allierte land som skal subsidiere byggingen av en Kina-uavhengig forsyningskjede.

Da initiativet ble lansert i Washington denne uka, hadde over 55 land sendt sine representanter. Men det spørs om det hjelper: Få land viste nemlig vilje til å forplikte seg til samarbeid med USA, og diplomater har beskrevet møtet som preget av dyp mistillit til Trump-administrasjonen – også blant nære allierte.

Flere analytikere mener splittelsen i Vesten er blitt så alvorlig at Kina har lite å frykte i kampen om de avgjørende mineralene.

Ideen til USA er enkel: Kinas forsprang i utvinning er så stort at landet kan tilby avgjørende mineraler til priser så lave at amerikanske produsenter blir slått ut før de rekker å komme på beina.

USA vil derfor at flere land går sammen om å etablere et beskyttende prisgulv – høyere enn Kina-prisen – slik at deres egne mineralselskaper får tid og rom til å bygge opp kapasitet. Land som slutter seg til blokka, forplikter seg til å kjøpe mineraler fra hverandre til priser over dette gulvet.

– Handelsblokka skal garantere amerikansk tilgang til amerikansk industriell makt (…) vi kommer aldri til å være avhengig av noen utenom hverandre for kritiske mineraler, sa USAs visepresident JD Vance da han åpnet det første møtet for den nye handelsblokka i Washington på onsdag.

Det er Trumps illusjon at USA skal greie å opparbeide seg en liknende kapasitet som Kina på kort tid.

Slik er USAs plan for å knuse Kinas mineralvelde

Ukraina og Russland startet i går en ny runde med fredsforhandlinger i De forente arabiske emirater, mer presist i Abu Dhabi, i et forsøk å få en slutt på den snart fire år lange krigen.

Forhandlingene følger det samme formatet som forrige runde i januar. Det vil si at ukrainske og russiske representanter møtes til direkte samtaler, med representanter fra USA som meklere. Samtalene skal vare ut dagen i dag.

Kvelden forhandlingene kom i gang, rammet et stort, russisk angrep energiinfrastrukturen i flere ukrainske byer. Det har fått Volodymyr Zelenskyj til å tone ned alle forventningene i forkant av møtet. Han sier at Ukraina har justert forhandlingsposisjon sin.

Likevel sier anonyme kilder til flere internasjonale medier at de ser et positivt «toneskifte» fra Russland – og at begge sider er blitt «mer konstruktive».

Det var natt til onsdag at Russland bombet flere store, ukrainske byer, inkludert Kyiv, Kharkiv, Sumy og Odesa, med 450 droner og 71 missiler, ifølge det ukrainske forsvaret.

Missil- og droneangrepene rammet deler av disse byenes energiinfrastruktur. Det har resultert i at flere husholdninger nå må møte ei bitende vinterkulde uten varme.

Bare i Kyiv var det i går godt over tusen boligblokker uten varme, mens temperaturene sank helt ned til nitten minusgrader i hovedstaden.

Zelenskyj mente at de russiske angrepene var et brudd på en avtale mellom Russland og USA. Avtalen gikk ut på å midlertidig stanse bombingen mot landets energiinfrastruktur.

Territoriet er viktig, men mennesker er likevel ­viktigere.

Ser tegn til russisk toneskifte

Kinas statlige medier godtet seg da det kinesiske ordet «zhanshaxian» – eller «henrettelsessonen» – entret det amerikanske vokabularet for rundt to uker siden.

Ordet stammer fra data­spillsjargong, og det beskriver tilstanden som inntreffer når en spiller har så lite liv igjen at et lite slag fra en motspiller er nok til å bli slått ut.

Kinesere tok ordet i bruk for å beskrive situasjonen til amerikanske arbeidere, der et lite uhell – som ei helseregning etter et brukket bein, eller nedbemanning på jobben – kan være nok til å sende folk ut i hjemløshet.

Unge, desillusjonerte amerikanere plukket det opp og brukte «henrettelsessonen» for å kritisere sin egen samfunnsmodell, som de kontrasterte med det de påstår er en mer arbeidervennlig kinesisk modell. Kinesiske propagandister bisto velvillig med spredning av trenden, og fenomenet fikk også god dekning av flere store medier, som New York Times og The Economist.

Men i helga fikk ordet ­plutselig en renessanse. Denne gangen ønsker kinesiske myndigheter å legge lokk på trendordet, som har vist seg å bli et tveegget sverd.

, en programmerer for det Shenzhen-basert tek-selskapet CTVE, døde egentlig allerede i november i fjor. Det er derimot først den siste uka at hans dødsfall har fått oppmerksomheten den fortjener.

Gao kom opprinnelig fra Henan-provinsen, men flyttet til storbyen Guangzhou for å ta utdanning. Da han var ferdig på universitetet fikk han «drømmejobben» på CTVE, som er en av verdens største tilbydere av tek-komponenter for interaktive skjermer.

Det Gao ikke visste, var at drømmejobben snart skulle ta livet av han.

Gao klatret raskt i bedriftsstigen. I 2021 ble han forfremmet til avdelingssjef og fikk stort ansvar i selskapet.

USAs egen, ofte løgnaktige propagandamaskin mister grepet om fortellingen om Kina

USA og Kina i henrettelsessonen

Yngvild Gotaas Torvik

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Etter militære trusler, sanksjoner, økonomiske tvangsmidler og et skred av diplomatiske fornærmelser, likner USA stadig mer på en fiende av Europa, enn en venn.

I kampens hete har europeiske stater begynt å kartlegge sensitive sektorer med høy Amerika-avhengighet og truet med å gjengjeldende økonomiske angrep. Samtidig ser de til Latin-Amerika og Asia for nye partnerskap.

Mens den vestlige alliansen knaker i sammenføyningene, har mange påpekt at to andre stater har all mulig grunn til å juble.

«Kina og Russland må ha det kjempegøy», skrev EUs utenrikssjef Kaja Kallas på X, da forholdet mellom USA og Europa for alvor begynte å surne tidligere denne måneden.

Klassekampen har intervjuet to profilerte eksperter tett på makta i Moskva og Beijing. Vi har også kikket på aviser og offisielle uttalelser i et forsøk på å forstå hva Vestens tradisjonelle fiender egentlig tenker om den transatlantiske samlivskrisa.

I Kina er de fleste enige om at bruddet byr på en mulighet til å etablere et bedre forhold til Europa. Dette er noe Kina har ønsket seg lenge.

Både regjeringsrådgivere, diplomater og medier framstiller Europa og Kina som naturlige partnere uten store motsetninger. De tror dette vennskapet holdes tilbake av USA. Dette angivelig fordi USA frykter tett eurasisk sammenveving.

­Europas ­tilnærming med å kopiere USAs syn på Kina som en konkurrent, er utdatert.

Dragen, bjørnen og krisa i Vesten

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp. 

Var Tiktok friere når appen var eid av et kinesisk selskap? Det mener tusenvis av amerikanske brukere.

Kontrollen over Tiktoks operasjoner i USA ble i forrige uke overlatt til amerikanske investorer. Nå rapporterer brukerne om at politisk innhold blir fjernet fra feeden deres, og at de ikke får til å sende ord som «sionisme» og «Epstein» i direktemeldinger til andre brukere.

En gammel dame, som sier hun er på venstresida og pleide å få matoppskrifter, søte kattevideoer og videoer om venstreideologi, sier at hun nå «nesten utelukkende får KI-genererte videoer om Gud og Jesus». Hun ville heller sett at Kinas kommunistparti spionerte på dataen hennes, skriver hun i et innlegg på Reddit.

I en presseuttalelse skylder Tiktoks nye amerikanske sjefer på et strømbrudd, og at de jobber med å ordne opp i saken.

Mange tror derimot at det er et forsøk på å innføre sensur på plattformen.

I flere år har en tverrpolitisk konsensus i Washington forsøkt å tvinge fram en overtakelse av den vilt populære kinesiske appen. Ifølge seniorrådgiver for Washington-tenkesmia Quincy Institute, Kelley Beaucar Vlahos, har grunnen vært todelt.

Den ene grunnen er frykt for at den kinesiske regjeringen bruker Tiktok som en bakdør inn til sensitiv persondata for amerikanske borgere. Men noen politikere anklager også Tiktok for å ha endret unge amerikanere sitt syn på Israel.

Mens andre medieplattformer i USA har vært tilbøyelig til å sensurere innhold fra Gaza, har Tiktok stort sett vært et åpent vindu inn til lidelsene.

Tiktok anklages for Israel-sensur

Kulene flyr utenfor et hotell i Beijing. Inne sitter Kinas president Xi Jinping i dekning, mens livvaktene hans skyter mot påståtte kuppmakere fra Folkets frigjøringshær.

Generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli blir arrestert, anklaget for å ha ledet opprøret. Slik lyder forklaringen på det nylige fallet til to av Kinas mektigste menn.

Ikke overbevist? Det har du god grunn til. Historien stammer nemlig fra Xi-kritiske miljøer i den kinesiske diasporaen i USA, som siden 2012 jevnlig har spredt udokumenterte rykter om alt fra kuppforsøk til attentater. Men fallet til Zhang og Liu er høyst reelt – og svært oppsiktsvekkende.

Kuppteorien avvises av de fleste eksperter, men det finnes tre andre forklaringer som regnes som langt mer plausible.

Etter at Beijing lørdag annonserte at generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli er under etterforskning for disiplinbrudd, er det nå bare to personer igjen i Den sentrale militærkommisjonen, som styrer Folkets frigjøringshær. Før helga var allerede fire hærledere blitt kastet ut i en massiv antikorrupsjonskampanje.

Zhangs fall er særlig oppsiktsvekkende. Han er sønn av en revolusjonær helt som kjempet i borgerkrigen da kommunistene tok makta. Selv gikk han inn i Folkets frigjøringshær i 1968 og var inntil nylig en av de mest dekorerte offiserene i Folkerepublikkens historie.

Før lørdag var han blant annet sjef for våpenavdelingen i hæren, medlem av politbyrået og nest høyest rangert i militærkommisjonen – med bare Xi over seg. Fallet hans regnes som en historisk begivenhet.

Kommunikasjonen til ­personer som Zhang er ­under konstant overvåking.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Canadas statsminister Mark Carney har iverksatt et drastisk forsøk på å forsvare landet fra dypere avhengighet av et ustabilt og fiendtlig USA. Forsøket innebærer blant annet et «strategisk partnerskap» med USAs geopolitiske rival – Kina.

Nå settes det mange har omtalt som Carney-­doktrinen, på prøve.

USAs president Donald Trump truet over helga med å ødelegge Canadas økonomi med en toll på hele 100 prosent mot all kanadisk eksport til USA, hvis avtalene med Kina trer i kraft.

– Den siste tingen verden trenger, er at Kina tar over Canada. Det kommer IKKE til å skje, eller komme i nærheten av å skje heller!, skrev Trump i en melding på Truth Social.

Truslene vil helle kaldt vann i blodet på andre vestlige ledere som ønsker å følge i Carneys fotspor. Både Tyskland og Storbritannia har planlagt statsbesøk til Beijing de neste ukene, med mål om å utvide Kina-handelen.

Trumps trusler ble annonsert gjennom en serie med innlegg i sosiale medier der han også omtalte Canadas statsminister som en «guvernør» – en referanse til hans tidligere trusler om å annektere Canada og gjøre det til en amerikansk delstat.

– Kina kommer til å spise hele Canada levende, inkludert ødeleggelsen av forretningene deres, den sosiale veven, og den generelle levemåten, skrev Trump videre.

Avtalen Trump frykter, er en begrenset handelsavtale der Canada vil slippe 49.000 kinesiske elbiler inn i det kanadiske markedet til en toll på bare 6,1 prosent. Det er en betydelig nedgang på den tidligere tollen som lå på 100 prosent.

Kina ­kommer til å ­spise hele ­Canada ­levende.

Carney-doktrinen settes på sin første prøve

Kjør kamera! Det amerikanske flagget må være mer tydelig. Stille på sett!

Det er en travel morgen for Jack. Den kinesiske regissøren står i en høyblokk i byen Sanya, et lite tropisk paradis i øyprovinsen Hainan i Sør-Kina-havet. På settet må han holde kontroll på et mylder av folk og utstyr: lydmenn, kamera, sminke og kostymer.

– Fokuser nå, Mark, så prøver vi en gang til, sier han til newzealandske Mark, som sitter i en stol og strammer musklene, mens han gjør sitt beste for å skape et fokusert og intelligent, men samtidig hevngjerrig blikk.

– Tenk at du jakter et dyr, hvisker Jack han i øret.

Mark har blitt flydd til kinesiske Sanya fra New Zealand, for å være skuespiller i et såkalt vertikalt mikrodrama.

Det heter vertikalt fordi det faktisk filmes vertikalt, slik at man kan se det på en mobilskjerm uten å legge den på siden. Og det heter mikrodrama fordi hver episode som oftest bare varer rundt ett minutt.

Populariteten til denne helt spesielle sjangeren har eksplodert de siste årene. Blant de mest populære titlene finner vi «I Became My CEO’s Darkest Secret», «Sold to the Possessive Mafia Boss» og «The Shy Beauty and the Billionaire Beast».

Dette er en universell modell som funker for kvinner over hele verden.

Kinesisk husmorporno tar verden med storm

Progressive krefter i vesten har lenge ment at radikal endring i utenrikspolitikken er en nødvendighet. Før tirsdag ville ingen gjettet at den som skulle ta ledelsen i denne radikale omveltningen, var en sentrumsliberal bankmann fra Canada.

Men i går viste Canadas statsminister Mark Carney at det fortsatt er futt i den liberale eliten mange har trodd var ute av stand til å svare på vår tids kriser. Alt som skulle til, var en mild dose god, gammel amerikansk imperialisme.

Til stående applaus under sin tale for Verdens økonomiske forum på tirsdag kalte Carney den «regelbaserte verdensordenen» for en løgn som egentlig aldri har eksistert.

– Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte ordenen var falsk, sa Carney, til stående applaus fra salen.

Han la til at denne fiksjonen var nyttig.

– Vi deltok i ritualene, og vi unngikk å påpeke gapene mellom retorikk og virkelighet, fortsatte han, men sa at tida nå er inne for å omfavne den virkelige verdenen.

 oppsiktsvekkende innrømmelse. For bare få dager siden var de eneste andre statslederne som ytret en slik ærlighet, de i det globale sør, som selv har blitt utsatt for USAs imperialistiske vrede i generasjoner. Fra Palestina til Venezuela, fra Kina til Iran. Nå kommer det fra en figur i et sentrumsliberalt, vestlig etablissement.

Man kan selvsagt innvende at Carney bare er en opportunist, siden han kommer med dette nå, etter USAs trusler mot Grønland. De løgnaktige ritualene Canadas statsminister innrømmer at Vesten har tatt del i, omfatter blant annet støtte til USAs ødeleggende sanksjonsregime mot land som ikke har bøyd seg for Washington. De inkluderer også at Israels krigføring mot Gaza har fått passere.

Som statsviteren Stephen Wertheim ved Carniege Endowment for International Peace påpeker, utelater Carneys beskrivelse av amerikansk hegemoni «en enorm mengde unødvendig vold, som har rammet mange land, inkludert nylig, og som er betalt med det ultimate offeret av mange amerikanere».

En kanadisk bankmann har tatt livet av Vestens livsløgn

Det er rigget for litt av et show når verdens økonomiske og politiske eliter samles til det årlige møtet i Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Intet mindre enn hele det vestlige alliansefellesskapet står for brudd, etter at USAs president Donald Trump har økt presset mot europeerne for å la USA annektere det danske området Grønland.

Det var historisk sus i lufta da EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen tok til podiumet i går og kalte for å bygge et «nytt og uavhengig Europa».

– Nostalgi vil ikke bringe tilbake den gamle ordenen. Hvis endringen er permanent, så må Europa også endre seg permanent, sa von der Leyen til applaus fra salen.

von der Leyen snakket om kommisjonens innsats for å utvide handels -og investeringspartnerskap med andre partnere enn USA, og om investeringer i forsvar og reformer for å utnytte potensialet i EUs felles marked.

Hun konkluderte med en lengre del om Grønland, og USAs trusler om toll mot alle som motsetter seg deres kjøp av øya fra Danmark.

– Tolltruslene vil kaste oss inn i en negativ spiral. Vår respons vil være urokkelig, samlet og proporsjonal, sa hun.

Kommisjonspresidenten fortalte også at EU kommer til å lede an i en flom av investeringer i Grønland, noe som kan ytterligere komplisere Trumps annektering.

Sterkest i ordbruken var likevel Belgias statsminister Bart De Wever.

Ber om et samlet Europa

Canada har kanskje vært USAs mest lydige allierte i det globale oppgjøret med Kina. I en årrekke har landet jabbet etter USAs retorikk om at Kina undergraver verdensordenen og deltatt i koordinerte straffetoller mot kinesisk industri. I 2018 medvirket Canada dessuten til arrestasjonen av Huawei-direktørens datter, Meng Wanzhou, på amerikansk ordre – en sak som sendte Canadas forhold til Kina i dypfryseren.

Belønningen for å la utenrikspolitikken styres av en annen stat, har imidlertid vært mager. Under USAs nåværende president, Donald Trump, har Canada blitt møtt med trusler om straffetoll – og til og med annektering.

I et forsøk på å gjenvinne kontroll og politisk autonomi satte statsminister Mark Carney i helga kursen mot Beijing. Resultatet ble intet mindre enn et strategisk partnerskap med Kina, med mål om å beskytte både Canadas selvstendighet og den multilaterale verdensordenen Trump-administrasjonen aktivt forsøker å undergrave.

 med Kina fyller flere funksjoner i Carneys nye utenrikspolitikk. Den mest åpenbare er handel. Carney vil radikalt redusere Canadas avhengighet av USA. I dag går rundt 70–75 prosent av all kanadisk eksport til det amerikanske markedet. Regjeringens mål er å øke handelen med resten av verden med 50 prosent over de neste ti årene, og i Beijing fortalte Carney president Xi Jinping at Canada har som mål å øke eksporten til Kina. Partene har nå sikret seg gjensidige tollreduksjoner og avtaler om markedsadgang for å muliggjøre dette.

Et annet sentralt område er industripolitikk. Canada har fjernet det meste av tollen på kinesiske elbiler og vil framover slippe inn opptil 49.000 kinesiske biler i året med minimale avgifter. Ved første øyekast kan dette framstå som dårlig industripolitikk, men ifølge analytikere er dette kun første fase i en langsiktig strategi.

kinesiske bilprodusenter først etablerer merkevarer og markedsandel i Canada, for deretter å bygge produksjonsanlegg i landet, noe som vil skape arbeidsplasser og bringe inn avansert produksjonskompetanse.

Som en handelsanalytiker forklarer: Carneys langsiktige plan er å bruke markeds­adgang som brekkstang for investeringer.

«Canada har ingen innenlandske bilmerker å beskytte. De vil ha investeringene og jobbene. Det spiller ingen rolle om navnet på fabrikken er amerikansk eller kinesisk. Etter hvert som USA trekker til seg kapital og arbeidsplasser, vil Canada søke andre partnere.»

Et tredje kjerneområde i partnerskapet er forsvar av multilateralt samarbeid. I en felles uttalelse lovet Ottawa og Beijing å beskytte multilateralisme innen handel, folkerett og ressursforvaltning.

Canada tar grep om egen utenrikspolitikk

Da Monroe-doktrinen først ble formulert tidlig på 1800-tallet av president James Monroe, var det europeerne han motsatte seg.

Innflytelsen de europeiske maktene tidligere hadde på den vestlige halvkule skulle elimineres, og USA skulle selv regjere i sin egen bakgård.

I Donald Trumps doktrine – som på grunn av sine røtter i Monroes tenkning har fått navnet Donroe-doktrinen – er det ikke europeisk, men kinesisk innflytelse som skal kostes vekk – alt fra Venezuela til Grønland.

Men der Monroe i stor grad lyktes, er det usikkert om Trump vil oppleve en lignende suksess. Et overblikk på de økonomiske realitetene tilsier faktisk at Kina mest sannsynlig har lite å frykte.

Mange anser kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro som startskuddet for Trumps forsøk på å håndheve sin doktrine. Maduro er en tydelig pro-kinesisk stemme i Sør-Amerika, og mange ser derfor på hele affæren som et slag i trynet til Kina.

Det er imidlertid viktig å huske på at Kina ikke er Sovjetunionen. Selv om Maduro tilhører venstresida i Sør-Amerika, viser kineserne få (om noen) ideologiske preferanser når de velger sine samarbeidspartnere.

Selv om Kina ikke var spesielt fornøyd ved fjerningen av Maduro – fordømmelsene fra Beijing var usedvanlig sterke – bryr Beijing seg trolig ikke så mye om hvorvidt det er en Trump-vennlig libertarianer eller Kina-vennlig sosialist som tar avgjørelsene i Caracas.

Kinesiske selskaper knyttet til telekommunikasjon, transportinfrastruktur og oljeutvinning er så godt etablert og konkurransedyktige at USA på kort sikt vil streve med å få Kina ut av Venezuela – og resten av Sør-Amerika for den saks skyld.

Når Trump argumenterer for å ta kontroll over Grønland, står Kina sentralt.

Kina føler seg ikke truet av USAs kanonbåtdiplomati

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Hvis man en vanlig formiddag går forbi Xiaobei-området i byen Guangzhou, sør i Kina, vil man mest sannsynlig ikke merke noe spesielt. Det kan på overflata se ut som en hvilken som helst annen søvnig gate i den ellers sprudlende handelsbyen.

Men når klokka slår tre på ettermiddagen, så skjer det noe.

– De liker ikke å stå opp tidlig, sier en lattermild puteforhandler om afrikanerne som plutselig begynner å strømme til fra gatene rundt.

På under en time forvandles nemlig Xiaobei-området til et hotspot for en type global handel som har opplevd enorm vekst de siste årene, nemlig handel mellom Afrika og Kina.

Hver ettermiddag samles tusenvis av handelsmenn fra land over hele Afrika her for å handle produkter i bulk, som de deretter fyller i konteinere og sender tilbake til Afrika for profitt.

Den globaliseringen som kanskje er mest synlig for europeere, er den som går mellom nord og sør: vestlige kapitalister som utnytter billig arbeidskraft i fattige land.

Den man i mindre grad ser, er globaliseringen som foregår fra «sør til sør» – fra utviklingsland til utviklingsland.

Mens antiglobaliseringen får fotfeste i vesten, vokser disse internasjonale båndene raskt. Faktisk langt raskere enn handelen mellom rike og fattige land.

Vi kan øke prisen med mye, og fortsatt er det ingen som kan konkurrere.

– Handel er lett. Mellom Kina og Afrika er det så lett

(tekst og foto

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

Det klirrer i sjampanje­glassene i penthouse­baren på Hyde Park hotell i bydelen Chaoyang. Huawei sparer ikke på noe når de organiserer sin årlige nyttårsfest.

Jeg blir pent bedt om å legge kameraet igjen i garderoben og ikke sitere noe fra festen. Praten skal gå løst når Huawei-ledelsen møter vestlig presse.

Og det gjør den. Til den beste utsikten man kan få over Beijings glitrende nattlandskap, spøkes det blant annet om at USA allerede er mer kommunistisk enn Kina.

– USAs tekselskaper har jo skapt en planøkonomi! skratter noen høylytt.

Kina har tilbakelagt nok et godt år. Den store tiårsplanen Made in China 2025 ble fullført – og det med glans. Nasjonen har trosset Vestens forsøk på å sabotere dens framvekst og gjenopptatt sin historiske posisjon som verdens dominerende produksjonsmakt. Hva nå?

Inne på Huawei-festen går diskusjonen mellom de vestlige journalistene i velkjente baner. Forestillingen om Kina som en høyteknologisk superstat skaper både frykt og fryd. For mange europeere har den blitt hovedargumentet for å bringe tilbake nasjonsbyggerne fra etterkrigstida. For de mer konservative, ofte japanske eller amerikanske, argumenteres det for å utnytte folk og natur enda mer hensynsløst for ikke å tape kappløpet.

Men der jeg vandrer rundt mellom rike, unge kinesere i luksusklær som står klistret til sine dyre Huawei-skjermer, mens de følges av like velkledde butlere, tenker jeg at den vakre utsikten og den selvsikre feststemningen likevel overser noe viktig.

Etter to intense uker med farting rundt omkring i Beijing, og samtaler med folk fra ulike sosiale lag, sitter jeg først og fremst igjen med et inntrykk av at den økonomiske optimismen, som i flere tiår har ledsaget Kinas hakesleppframkallende vekst, nå er forduftet.

Det materielle er mye bedre i dag, men det er klart at man kanskje savner samholdet litt.

Noen inntrykk fra et Kina på vippepunktet

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

«Rettferdighetens oppdrag» har Folkets frigjøringshær i Kina døpt de omfattende militærøvelsene, som nå pågår rundt Taiwan.

I går hadde de allerede sendt et stort spekter av militære fartøy, blant annet jagerfly, bombefly, droner og krigsskip, som omringet Taiwan fra alle kanter.

Talsperson for Folkets frigjøringshær, Shi Yi, skriver i en pressemelding at øvelsen er en «advarsel til uavhengighetskrefter» og «ekstern påvirkning».

Kinesisk statlig media sier at øvelsen er et svar på Trump-administrasjonens godkjenning av det største amerikanske våpensalget til øya noensinne. Eksperter tror dette kan skape problemer for forholdet mellom de to landene, som i ukene før hadde opplevd en tydelig positiv utvikling.

USAs utenriksdepartement kunngjorde like før jul at de hadde godkjent en våpenpakke til Taiwan på 11,1 milliarder amerikanske dollar.

Våpnene inkluderer avanserte rakettsystemer, militær programvare og ulike typer missiler – og er det største våpensalget fra USA til Taiwan noensinne.

I tillegg til størrelsen har også typen våpen fått stor oppmerksomhet i Kina. Kinesiske hobbyobservatører av militært utstyr påpeker i ulike blogger på Wechat at rakettsystemene og missilene som inngår i pakka, har kapasitet til å gjøre skade på det kinesiske fastlandet.

Missilene skal blant annet ha en rekkevidde på opptil 300 kilometer. Det ble tolket som et forsøk fra USA på å skyve på tidligere etablerte røde linjer i slike våpensalg, som foregår regelmessig mellom Taiwan og USA.

Bilateralt diplomati kommer i økende grad til å dreie seg om Taiwan framover.

Taiwan blir truet av Kina etter våpenkjøp fra USA

Det finnes vel neppe mange land med en like uttømt matkultur som Norge. Skal man ete noe godt til en billig penge på byen, er man rett og slett blitt komplett avhengig av utlendinger.

Italienere, vietnamesere, kinesere, indere og arabere har i en årrekke rett og slett drevet en snikkolonisering av matkulturen til den gjennomsnittlige nordmann.

De har heller ikke vært uten interne samarbeidspartnere. Norges overklasse – de som har råd til å punge ut tre–fire tusenlapper for en lørdagsmiddag, har nemlig inngått et slags utspekulert samarbeid med disse utenlandske koloniherrene.

 propagandert til den vanlige nordmann at det ikke finnes god norsk mat, og at derfor bare er naturlig at maten til utlendinger har overtatt bykroene. Samtidig har de i all hemmelighet rappet til seg Norges beste kokker, det beste vi har av råvarer og kuppet våre kulinariske tradisjoner, kun for å nyte alt dette i hemmelighold i dyre restauranter med kleskode.

I høst kamuflerte jeg meg bak et kredittkort og en nystrøken blå skjorte, og infiltrerte ett av disse stedene – nemlig Tollbua i Trondheim.

 jeg vil kalle en meget avslappet gourmet-bistro, og en seksretters med vinpakke kostet i overkant av 3000 kroner.

Jeg skal ikke gå altfor mye i detalj i maten, men den inkluderte en søt, syrlig og sterk hvit fiskesuppe som sendte deilige elektriske sjokk gjennom kroppen da den glei nedover halsen. Den inkluderer også en stekt kylling som fikk hele selskapet til å kakle av rein glede.

Vinpakken var voldelig. Verre ble det da huset spanderte to ekstra glass med sjampanje, som jeg nå mistenker at var et forsøk på å bestikke meg.

Jeg husker rett og slett ikke alle de ulike vinene som stadig ble fylt i glasset mitt, men det inkluderte dype rødviner fra Italia, en noe søtlig, men likevel kompleks og frisk riesling, og en dessertvin, som kanskje kom fra Moravia? Jeg var så ruset på rein kulinarisk tilfredsstillelse og fermenterte frukter at minnet fra timene inne i denne kulinariske høyborgen er uklart.

Jeg kamuflerte meg bak et kredittkort og en nystrøken blå skjorte

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

«Invester i folk». Det er mantraet for den nyeste vendingen i kinesisk økonomisk politikk, som fremmes av landets president Xi Jinping.

Nytenkningen er et forsøk på å løse overproduksjonen av enkelte industrivarer, som både har skapt økonomisk trøbbel hjemme i Kina, og som har ført til gnisninger med andre land som ser på Kinas eksportindustri som en trussel mot deres egen industri.

Nå vil Xi at landet skal skifte mot en økonomisk modell som er basert på internt forbruk. Han mener dette er blitt et «strategisk imperativ» som er nødt til å lykkes for å sikre landets økonomiske stabilitet og sikkerhet, skriver han i et ferskt essay i kommunistpartiets intellektuelle magasin Qiushi.

Forrige måned overskred Kinas handelsoverskudd for første gang tusen milliarder dollar. Det har utløst en slags panikk i Vesten.

«Kina har gjort handel umulig», skrev Financial Times’ økonomiredaktør. Han mente kinesisk industri kom til å spise opp andre lands industrier, spesielt i Europa.

Det som ofte blir oversett i slike analyser, er imidlertid det faktum at Kina fortsatt er et land i utvikling.

Den eneste måten utviklingsland tidligere har gått fra å være fattige til å bli rike, er ved nettopp å eksportere industriprodukter til internasjonale markeder.

Som historikeren Adam Tooze nylig nevnte i podkasten Heterodox Economists, gjenspeiler Kinas vekstbane bare den til andre land som har lykkes med det samme.

Det hele ­fungerer som en hemningsmekanisme for Kinas ­økonomi.

Xi Jinping vil gi kinesere mer å rutte med. Kan tiltaket lykkes?

Det gikk hardt for seg da Pinduoduo – selskapet som driver billigvaregiganten Temu, forrige uke havnet under etterforskning av Kinas markedstilsyn.

Temu-ledelsen mente nemlig at tilsynet var urettmessig, ifølge lekket internkommunikasjon. De hadde en teori om at det var planlagt av deres bitre konkurrent Jingdong, og fryktet at det ville skade businessen midt i den lønnsomme førjulstida.

Derfor bestemte de seg for å fysisk sabotere tilsynet.

Ifølge rapporter som har sirkulert på kinesisk internett de siste dagene, bestemte Temu-eierne seg for å sette opp en arbeidsgruppe som fikk hovedansvaret for å stoppe tilsynet.

Gustav Gillund

Artikler

USAs globale krig mot Kina utspiller seg midt i Afrika.

Ved hjelp av landets unge gjorde konservative Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Ser tegn til russisk toneskifte

Et kinesisk trendord har utløst en intens propagandakrig.

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Ber om et samlet Europa

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-partnerskap.

Beijing er trygge på sin posisjon i Latin-Amerika.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Noen inntrykk fra et Kina på vippepunktet

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Et besøk på en finere restaurant førte til en ideologisk åpenbaring.

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Du aner ikke hva Temu må ty til for å sikre deg billige julegaver

Var Firerbanden egentlig helter?

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

USAs globale krig mot Kina utspiller seg midt i Afrika.

Ved hjelp av landets unge gjorde konser­va­tive Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

USA tar opp kampen om Kinas mine­ralvelde, men Beijing har lite å frykte

Ser tegn til russisk toneskifte

Et kinesisk trendord har utløst en intens propa­ganda­krig.

Dette mener Kina og Russland om split­tel­sen mellom USA og Europa

Ameri­kanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk part­ner­skap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Korte drama­se­rier laget for mobil­te­lefon er blitt Kinas nye kultur­eksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk impe­ria­lisme.

Ber om et samlet Europa

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-part­ner­skap.

Beijing er trygge på sin posisjon i Latin-Amerika.

Mens globa­li­se­ringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Noen inntrykk fra et Kina på vippe­punk­tet

USA godkjente et re­kord­stort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Et besøk på en finere restaurant førte til en ideologisk åpenbaring.

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Du aner ikke hva Temu må ty til for å sikre deg billige julegaver

Var Firer­banden egentlig helter?

Donald Trumps nye sikker­hets­stra­tegi legger opp til å gjenopp­rette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye super­verk­tøyet kan snart kontrol­lere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowan­ski mener europeiske stats­le­dere med vilje saboterer en freds­av­tale i Ukraina

EU-kom­mi­sjonen vil gi tek-­­selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Ved hjelp av landets unge gjorde konservative Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Et kinesisk trendord har utløst en intens propagandakrig.

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-partnerskap.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Noen inntrykk fra et Kina på vippepunktet

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Var Firerbanden egentlig helter?

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.