Gustav Gillund

#fff

I morgen er det valg i Sør-Korea. Millioner av folk håper at dagen skal sette et endelig punktum på en rekke kriser som i løpet av kort tid har skåret dype polariserende sår i den asiatiske nasjonen.

Landet har nemlig ennå ikke har kommet til enighet med seg selv om fjorårets selvkuppforsøk til den nå fengslede presidenten Yoon Suk-yeol fra høyrepartiet People Power Party (PPP).

Men når Lee Jae-myung fra det progressive partiet Democratic Party (DP) i morgendagens valg møter PPP-kandidaten Kim Moon-soo, følger også nervøse militærstrateger i USA nøye med. Sør-Korea står også overfor et veivalg i utenrikspolitikken, som potensielt kan spolere et viktig fundament i USAs militærstrategi i Asia.

Mange av ideene venstrekandidaten Lee fremmer, følger hans partifelle og tidligere president Moon Jae-in sin forsoningspolitikk overfor Nord-Korea.

Under Moons ledelse mellom 2017 og 2022, forbedret relasjonene mellom nord og sør seg drastisk, med felles militær nedrustning, kulturell utveksling og økonomisk integrering. Lee snakker varmt om slik politikk. Han vil gjenopprette den direkte kommunikasjonslinja mellom Pyongyang og Seoul, som har vært brutt de siste to årene. Han vil også gjenoppta økonomisk integrering gjennom å bygge en jernbane mellom nord og sør.

Lee har også vært en kritiker av Sør-Koreas tette allianse med USA. Da han talte bak skuddsikre glass i Seoul før lørdagens valg, var det imidlertid tydelig at Lee hadde valgt å dempe den mest ytterliggående utenrikspolitikken. Nå foreslår han heller at alliansen skal fortsette å være viktig fundament, men at målet han vil jobbe mot, er demilitarisering og mer nasjonal kontroll over Sør-Koreas militære.

Lees såkalte «høyreklikking» – et slanguttrykk som beskriver hans bevegelse mot sentrum – synes tydelig motivert av et ønske om å framstå som en mer samlende skikkelse. Målet er å skape en kontrast til den mer splittende kandidaten Kim, som vil fortsette i samme spor som sin erkekonservative forgjenger Yoon.

Valget er derfor også avgjørende for framtidig amerikansk sikkerhetspolitikk.

Helgas valg kan slå nye sprekker i USAs strategi for å konfrontere Kina

#000

India har et forsvarsbudsjett som er elleve ganger større enn det til erkerivalen Pakistan, og landet blir ofte sett på som en av verdens største militærmakter. Derfor var også de fleste analytikere sikre på at India var den sterkeste parten da konflikten mellom de to landene blusset opp igjen denne våren.

Eskaleringen startet da ­India avfyrte missiler mot ­Pakistan. Avfyringen kom som et svar på det India påstår var et Pakistan-støttet terrorangrep i Kashmir.

Men så skjedde det noe som har sendt sjokkbølger i regionen. I løpet av en tre dager lang konfrontasjon mellom landenes forsvar så Pakistan nemlig ut til å ha overtaket i lufta, hvor det bekjempet flere av Indias ­beste jagerfly.

Pravin Sawhney, tidligere medlem i det indiske forsvaret og redaktør i den nasjonale sikkerhetspublikasjonen Force, har advart regjeringen i India om dette lenge. For han er det én faktor som gjorde det mulig: Pakistan får 80 prosent av sitt forsvars­materiell fra Kina.

– Det India står imot, er ikke Pakistan. Det er en forsterket trussel hvor Kinas kapasiteter er tilgjengelige for Pakistan, uten at Kina viser deres hånd i spillet. Denne makta er overveldende, fordi kineserne har enorme kapasiteter. De er helt i spissen av moderne krigføring, sier Sawhney på telefon fra Uttar Pradesh.

Pakistan har i løpet av de siste årene blitt et av Kinas viktigste partnerland. Parallelt med dette har det pakistanske forsvaret forsøkt å forene nesten alle sine forsvarskapasiteter under et integrert, kinesisk­designet system.

Sawhney sier at Pakistan har fått en unik tilgang på kinesisk forsvarsmateriell, som «gjør jobben både billigere og bedre» enn det dyrere, vestlige utstyret India har satset på.

Det er første gangen vi så kinesisk militær­teknologi i aksjon.

Pakistan rystet India med våpen «made in China»

Etter Donald Trumps retur til Det hvite hus river tidligere amerikanske utenrikspolitiske rådgivere og veterandiplomater seg i håret. De peker på kutt i bistand, nedlegging av ambassader, og angrep på multilaterale organisasjoner og okker seg over det de ser som en selvpåført sabotasje. De mener dette undergraver det som gjerne kalles «US primacy», også kjent som USAs hegemoni.

Mer Trump-positive amerikanere kaller denne analysen for naiv. De sier at det vi egentlig ser, er et forsøk på å bryte vekk deler av et system som ikke lenger tjener USAs langsiktige interesser. På denne måten skal det lages en ny verden som sikrer hegemoniet inn i framtida.

I det såkalte globale sør har mange lenge bedt om en revolusjon mot et urettferdig verdenssystem. Og nå virker det som mange her ser en mulighet til å utnytte situasjonen og la Trump tjene deres egen revolusjonære agenda.

latinamerikanske og karibiske ledere seg i Beijing. Det meste som ble sagt der, må ses i lys av Trumps comeback. Og på bildene fra møtene mellom Kinas president Xi Jinping, Brasils Lula da Silva, og Colombias Gustavo Petro, var det god stemning. Xi sleit med å holde gliset borte fra et ellers dypt seriøst fjes da han hilste på til en like blid Lula.

Etterpå fortalte de pressen at «det globale sør er hjertet i den globale multilaterale handelsordenen». Og da Lula snakket om at det globale sør nå må «komme sammen for å skape en mer lik og inkluderende global styring», så var det som om ordene hans hadde ny tyngde. Selv om dette er ord Brics-ledere har brukt nesten ukentlig i over et tiår.

Grunnen til dette er at i ruinene av Trumps handelskrig, så viser det globale sør tegn til det mange har tvilt på at de kan: å stå på egne bein, og ikke vente på klarsignal fra Brussel og Washington før de former den verden de vil ha. I Asia har sørøstasiatiske land, Kina, Japan og Sør-Korea skapt en felles front mot Trump. De har inngått en ny avtale om å handle mer mellom seg selv, i sin egen valuta, og å vise solidaritet i møte med bølla i Washington.

I Latin-Amerika ble Colombia på fredag det siste landet som viste USA finger’n og blir med i Kinas massive vekstinitiativ, kjent som Belte og vei-initiativet. Det skjer til stor frustrasjon hos Marco Rubio, som har gjort det til en av sine hovedoppgaver å få Kina ut av det han ser som USAs «bakhage».

I hans foreslåtte budsjett for neste år vil han blant annet kutte 555 millioner dollar i støtte til Afrikabanken. Bistandsfolk i Vesten klager, og det er det sikkert også mange afrikanere som gjør. Men kanskje er kuttene til sjuende og sist like greit? Noen mener det.

«Sannheten er at jeg egentlig synes dette er gode nyheter», kommenterte nylig Geraud Neema, analytiker i China Global South Project.

Kanskje det er på tide å klippe navle­strengen?

Er Donald Trump revolusjonen det globale sør trenger?

I bakvendtland, der kan alt gå an, sang Alf Prøysen i 1959. Det er usikkert om dette var en tidlig tanke på den geopolitiske situasjonen på 2020-tallet eller bare en uskyldig barnesang.

Når man leser overskrifter i internasjonale aviser om dagen, er det uansett vanskelig å ikke tenke på den fengende visa, hvor «øst er vest og fem og to er ni».

nemlig lese at Donald Trump synes EU er «styggere» enn Kina, og at EU synes USA er mye verre enn Kina.

«Trump: EU er ‘styggere enn Kina’», heter det i en overskrift i Politico Europe. I artikkelen kommer det fram at Trump, etter å ha blitt frustrert over EUs taktikk under handelsforhandlingene, uttrykte at «EU på mange måter er mye styggere enn Kina, okay?».

Grunnen er at forhandlingene med EU står fast. EU har tilbudt seg å avregulere importprodukter fra USA og bistå USA med å slå ned på kinesisk produksjonsmakt. Men de vil også ha mer igjen for det enn bare en liten lette på Trumps tollmur. USAs finansminister Scott Bessent beskrev i går forhandlingene med EU som «vanskelige».

Kina, hvis handelsatferd har gjort at landet blir beskrevet av både Trump og andre amerikanske presidenter som USAs største trussel siden Sovjetunionen, blir derimot hyllet som «vennlige». Dette etter at de over helga ble enige med USA om å trappe ned handelskrigen seg imellom.

 ikke bare den amerikanske presidenten som tenker negativt om Europa og fint om Kina. Folk i Europa misliker også USA. Faktisk så misliker de USA så mye, ifølge en ny undersøkelse, at de heller foretrekker Kina.

Ifølge årets Democracy Perception Index ser nesten alle europeiske land, utenom Romania, Polen, Ukraina, Ungarn, Storbritannia og Latvia på Kina mer positivt enn USA. Og det er ikke bare EU: godt over tre firedeler av verden foretrekker nå Kina over USA, med ganske gode marginer. Trenden er sterkest i Midtøsten, Nord-Afrika og Sørøst-Asia.

Om det er Kinas gode gjerninger som står bak, eller om det er USAs dårlige oppførsel, sier ikke undersøkelsen noe om. Men det er tenkelig at de amerikanske bombene som daler ned i Midtøsten og Trumps angrep på Sørøst-Asias vekstmodell ikke har hjulpet USA noe særlig.

Tre firedeler av verden foretrekker Kina over USA

USA og Kina har inngått en avtale om å fjerne store deler av de gjensidige tollmurene innført etter Donald Trumps såkalte frigjøringsdag 2. april.

Da innførte USAs president en 10 prosent grunntoll mot alle sine handelspartnere. I tillegg ble blant annet EU, Norge og Kina pålagt en ekstratoll oppå grunntollen.

Kina innførte harde mottiltak. I påfølgende handelskrig ble tollnivået mellom partene så høyt at handelen stoppet nesten helt opp.

Over helga har statene forhandlet fram en deeskalering i Genève. De lover nå å fjerne nesten all gjensidig hevntoll som har blitt innført, etter at USA først startet handelskrigen.

Samtidig har partene blitt enige om å sette opp en mekanisme for å løse de resterende uenighetene.

Kinas visestatsminister He Lifeng, som leder Kinas forhandlinger med USA, sa i går at «gjennom felles innsats fra Kina og USA var samtalene fruktbare og tok et viktig skritt mot å løse uenigheter gjennom likeverdig dialog og konsultasjon og la grunnlaget og skapte forutsetninger for ytterligere å bygge bru over uenigheter og styrke samarbeidet».

USAs handelsminister Scott Bessent, som leder forhandlingene for USA, var også fornøyd.

«Jeg er svært glad for å kunngjøre at USA og Kina har gjort betydelige framskritt under dette svært viktige handelsmøtet», sa han.

Kina feirer tollavtale som en delvis seier

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

Lørdag krevde statsledere fra Ukraina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Polen at Russland skulle gå med på en 30 dagers betingelsesløs våpenhvile med oppstart i dag. De truet med «massive» nye sanksjoner dersom Russland avslo ultimatumet.

Svaret fra den russiske presidenten Vladimir Putin kom bare timer etter. Han sa at han ikke ville gå med på europeernes ultimatum, men inviterte Ukraina til direkte samtaler uten forbehold, med mål om en endelig løsning på konflikten.

– Vi tilbyr myndighetene i Kyiv å gjenoppta forhandlingene allerede på torsdag, i Istanbul, sa Putin i en tv-sending fra Moskva klokka halv to natt til søndag.

Han foreslo videre at partene plukker opp igjen rammeverket fra de feilslåtte forhandlingene i Istanbul i 2022, som inneholdt betingelser om Ukraina sin status som en nøytral stat, og at Ukraina får sikkerhetsgarantier fra de fem permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd, som består av Kina, USA, Frankrike, Storbritannia og Russland.

Ukrainas regjering stiller seg positive til Russlands forslag om å møtes i Istanbul, men mener likevel at Russland først må gå med på en våpenhvile.

– Det er positivt at Russland endelig har begynt å vurdere en avslutning på krigen. Hele verden har ventet på dette i lang tid, og det første steget i å avslutte enhver krig er en våpenhvile, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en pressekonferanse i går.

Den franske presidenten Emmanuel Macron, som i helga hadde reist til Kyiv for å utarbeide europeernes ultimatum, mente også at en våpenhvile måtte komme før eventuelle samtaler.

– Putins forslag er et første skritt, men ikke nok. Forhandlinger kommer ikke før en våpenhvile, fortalte han pressen i går.

Først forhandlinger om de underliggende årsakene, deretter diskusjon om en våpenhvile.

Putin foreslår direkte fredssamtaler i Tyrkia

En kvinne ligger bedøvet på operasjonsbenken i China-Japan Friendship Hospital. Assisterende overlege Xiaofei skal til å starte operasjonen, men blir distrahert. Den usedvanlig meritterte legepraktikanten Dong Xiying, som også er Xiaofeis hemmelige elskerinne, har nemlig havnet i en krangel med en sykepleier. Xiaofei blir dratt inn i krangelen. Det ender med at han til slutt forlater operasjonsstua i sinne.

Den godt bedøvde pasienten blir liggende igjen på benken. Noen mener det tok 40 minutter før hun blir hentet ut.

Hendelsen fikk offentlig oppmerksomhet etter et varselbrev skrevet av Xiaofeis kone, hvor hun framla bevis for Xiaofeis utroskap med praktikant Dong og andre.

Sladdersultne internettbrukere begynte å grave i det saftige dramaet. Men de oppdager snart at de hadde å gjøre med mer enn en romantisk skandale. Når de etter hvert rettet søkelyset mot praktikanten Dong, begynte de å rulle opp et liv preget av nepotisme, løgner og juks som har rystet den kinesiske nasjonen.

Fra toppstillinger i statseide selskap til ledere av forskningsinstitutter:

Dong-familien er et sterkt navn blant Kinas profesjonelle elite. Dong Xiying så ut til å følge denne tradisjonen da hun fikk opptak til en bachelorgrad i økonomi ved det godt anerkjente Barnard College i New York.

Etter å ha returnert til Kina ble Dong – gjennom et anbefalingssystem – valgt ut som kandidat til et fireårig intensivt medisinstudium ved Peking Union Medical College, som regnes som Kinas fremste medisinske universitet.

De tilbyr eksepsjonelt talentfulle studenter fra andre fagfelt muligheten til å ta en medisinsk doktorgrad på bare fire år, dersom de består det som skal være en særdeles krevende opptaksprøve.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

I går kunngjorde både USA og Kina at de skal sende høytstående representanter til samtaler i Sveits med mål om å løse handelskrigen.

Det betyr at Beijing har myknet opp sin posisjon, og ikke lengre krever at USA fjerner tollsatsene som ble innført 2. april før de er klare for å deeskalere.

Samtalene begynner fredag og varer til mandag neste uke, ifølge det kinesiske utenriksdepartementet. Kina skal representeres av visestatsminister He Lifeng, som lenge har ledet Xi-regjeringens forhandlinger med rike økonomier. USA skal representeres av finansminister Scott Bessent, som er en av de mer moderate stemmene på Kina i en ellers haukaktig regjering.

At Beijing går bort fra den mer kompromissløse linja og er villige til å innlede samtaler nå, kan reflektere en utfordrende økonomisk realitet på hjemmebane, skriver Wang Zhe, økonomianalytiker hos den kinesiske finansavisa Caixin Insights, i en e-post til Klassekampen.

Han og andre observatører mener at forhandlingene kommer like før de største konsekvensene av handelskrigen inntreffer.

Selv om de fleste eksperter mener Kina har et overtak på USA i handelskrigen, minner Zhe om at den har negative konsekvenser også for kinesiske bedrifter. Mange mener for eksempel at Kinas overtak kommer av at de kan bruke det enorme potensialet for forbruk innenlands, og dermed redusere avhengigheten til eksportmarkeder som USA.

Dette er imidlertid ingen enkel oppgave, påpeker Zhe. Han peker på at usikkerheten i internasjonal handel fører til lav optimisme både hos bedrifter og husholdninger innad i Kina. Når denne gruppa blir mindre villige til å forbruke, blir det vanskeligere å stimulere etterspørselen innenlands.

Zhe tror de negative effektene gradvis vil bli synlige i løpet av denne og de neste fire månedene.

Kina er klare til å snakke handel med USA

Under valgkampen ga Donald Trump seg selv en streng dødlinje på 24 timer til å forhandle fram en våpenhvile i Ukraina-krigen. Han har nå overskredet dødlinja si med over 100 dager. Den amerikanske presidenten virker lite tilfreds med partenes manglende samarbeidsvilje under den intense meklingen.

Myndighetspersoner i EU og Ukraina frykter ifølge Financial Times at Trump vil miste tålmodigheten med mindre man ser tydelig framgang i løpet av de neste dagene. Nå håper de at mineralavtalen som ble signert på onsdag denne uka, kan smøre Det hvite hus med litt ekstra tålmodighet.

Faren for at USA kan gi opp meklingsforsøket, får også enkelte i Brussel til å se håpefullt mot Kina. Beijing har flere ganger signalisert at de står klare til å ta et tak for freden.

Men hvilken rolle kan landet egentlig spille?

Siden starten av Ukraina-krigen har Kina ønsket å bli akseptert som en nøytral part, lik andre land i det globale sør. Samtidig har landet oppgradert sitt allerede tette partnerskap med Russland, og gitt USA skylda for konflikten, som de betrakter som en stedfortrederkrig mellom Russland og USA.

– Kineserne ser på Ukraina mest som en ‘amerikansk hund’, et land med en avhengighet til USA, og som er designet for å angripe Russland og svekke Russlands internasjonale posisjon, sier Dmytro Efremov.

Han er førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved universitetet Kyiv-Mohyla, og en av Ukrainas fremste eksperter på kinesisk utenrikspolitikk.

Dette synet gjennomsyrer Kinas politikk overfor Ukraina, men det står også i direkte konflikt med et annet viktig prinsipp i kinesisk utenrikspolitikk.

Kineserne ser på Ukraina som en ‘amerikansk hund’.

Gjør Zelenskyj en tabbe ved å trappe opp ­anklagene mot Kina?

Det var en smilende William Ruto som boardet flyet hjem til Nairobi fra Beijing Capital Airport på fredag. Den kenyanske presidenten har nemlig fylt kofferten med en rekke lukrative avtaler som vil bringe jobber og økonomisk vekst til Kenya, og som også kan gi ringvirkninger i Øst-Afrika.

Besøket hadde også geopolitisk betydning. Det som tidligere var et av Afrikas mest Kina-kritiske land, og en av Vestens mest stabile allierte på kontinentet, hadde før helga annonsert en offisiell oppgradering av sitt partnerskap med Kina.

Landene vil nå «stå sammen imot hegemonisme og maktpolitikk», og kjempe mot «unilaterale sanksjoner, frakopling, toll og barrierer på teknologi», het det i en felles uttalelse fra Ruto og Kinas presidenten Xi Jinping.

Det er et sterkt signal til Øst-Afrika og resten av kontinentet, som har fulgt nøye med på besøket: Glem Vesten. Kina og andre land i det globale sør er din partner i utvikling.

Ruto vendte hjem med investeringskontrakter på over en milliard dollar i Kenyas infrastruktur, industri, yrkesopplæring, fibernettverk og digitale trafikkontrollsystem. Enda mer interessant var det at storparten av disse avtalene ikke ble signert i Beijing, men etter at Ruto forlot hovedstaden for å reise til provinser og byer vanlige kenyanere sikkert aldri har hørt om.

Møtet var fruktbart. For eksempel skal Chongqings Shangcheng Apparel Group investere 20 millioner dollar i en ny fabrikk, som skal skape 7000 nye arbeidsplasser. Andre selskaper kom fra Shandong, Hunan og Fujian.

Dette viser til Afrikas stadig dypere samarbeid med lokale kapitalister, institusjoner og distriktsregjeringer i Kina, etter at regjeringen og de store bankene i Beijing har blitt mer forsiktig. At Ruto denne gangen har aktivt oppsøkt andre steder enn Beijing, vil også være til inspirasjon for andre afrikanske ledere.

Men den største seieren for Ruto er likevel at han endelig har sikret seg finansiering for et kjerneprosjekt for Øst-Afrika, nemlig tredje fase i Kenyas normalsporjernbane.

Regjeringer i det globale sør må innse at folkets velstand ikke ligger i hendene på Det hvite hus.

Kenyas president gjorde suksess i Kina. Det viser hvor Afrikas framtid ligger

Eirik Grasaas-Stavenes

Derfor kan ikke USA slå Kina:  «Har avslørt Trumps bløff»

Donald Trump har yppet til en handelskrig mot Kina han ikke kan vinne. Den erkjennelsen sprer seg nå i Vestens finanspresse.

Bloomberg skriver at Trumps Kina-strategi er «dømt til å feile», mens Wall Street Journal mener at Xi Jinping allerede «har avslørt Trumps bløff».

Mange mener også at Trump selv har innsett at han ikke kan vinne handelskrigen. Denne uka har den amerikanske presidenten uttrykt et ønske om å gå inn i forhandlinger med Kina, men Beijing nekter. De krever at Trump fjerner alle de ensidige tollsatsene sine først.

For Kelly Chen, økonom og Kina-ekspert hos DNB, er det at kineserne har «større interesse av å la denne prosessen trekke ut» bare nok en tydelig demonstrasjon av styrkeforholdet mellom de to landene.

– Det er Kina som har de beste korta i handelskrigen med USA, sier Chen på telefon til Klassekampen.

Hva handler så denne styrkeforskjellen om?

Det korte svaret er at Kina trenger USA mindre enn USA trenger Kina. Som kartene som illustrerer denne saken viser, har Kina i løpet av de siste tjue årene erstattet USA som viktigste handelspartner for en stor del av verdens land.

Kina kan i dag erstatte det meste av produktene de importerer fra USA, som for eksempel soya, fra andre land. Samtidig kan de enklere selge mer av sine egne varer til andre land i Asia og Europa.

En tidevannsbølge kommer til å treffe Amerika om noen få uker.

Derfor kan ikke USA slå Kina

USAs bomber faller over Jemen, Syria og Palestina som aldri før. I Asia flekser supermakta sine dødelige muskler langs Kinas kyst med krigsskip og missilutplasseringer. Hjemme i USA annonserer den selverklærte fredspresidenten Donald Trump et historisk høyt militærbudsjett, mens hans støttespillere i Silicon Valley utvikler en automatisert dronehær som skal sikre amerikansk militær overlegenhet for de kommende generasjoner.

Det er heller ikke bare USA som higer etter mer våpen. USAs allierte i det globale nord har også fått streng beskjed av den nye sheriffen i Washington om å bruke mer penger på krig: Japan vender ryggen til sin grunnlovsfestede pasifisme; den tyske bilprodusenten Volkswagen skal lage stridsvogner.

Hvor kommer det enorme behovet for opprustning fra? For den indiske historikeren og forfatteren Vijay Prashad er svaret tydelig: imperialismen, og dens nye og farligere stadium, som han og hans kolleger ved forskningsinstituttet Tricontinental kaller «hyperimperialisme».

– USA har kommet med en konklusjon, som jeg tror er en korrekt konklusjon, om at det står overfor en eksistensiell utfordring, spesielt fra Kina, sier Prashad til Klassekampen på telefon fra Santiago i Chile.

For å forstå hva hyperimperialisme er, ber Prashad oss kaste et blikk på imperialismens historie. Fra starten på kolonitida og fram til 1917 var verden preget av konflikter mellom de ulike imperialistiske landene, forklarer han. Kapitalistene hadde behov for territorier utenfor sine nasjonale grenser, og tok i bruk sine nasjonale regjeringer med deres hærer for å sikre seg tilgang. Dette gjorde en intern kapitalistisk konflikt til en internasjonal konflikt mellom imperialister.

– Dette var slik Lenin beskrev imperialismen, men i dag har hele premisset for hans beskrivelse endret seg, mener han.

Kapitalister i dag eksisterer nemlig ikke lenger innenfor nasjonale grenser, men er globaliserte, og fungerer under et system designet av en dominerende imperialistisk makt: USA.

USA vokste fram som den dominerende imperialistiske makta etter andre verdenskrig. Etter Sovjetunionen fall i 1991 ble dominansen total.

Det globale sør trenger ikke middel­mådige, ­vestlige ­politikere til å fortelle dem hvordan de skal oppføre seg.

Tror USA tyr til krig for å beskytte sitt fallende imperium

Kinas handelsdepartement advarte i går om at de kommer til å ty til mottiltak dersom tredjeland i handelskrigen mellom USA og Kina gir etter for press fra Det hvite hus om å isolere Kina økonomisk.

Advarselen kommer etter at president Donald Trumps forhandlingsteam angivelig har forsøkt å presse sine handelspartnere til å begrense sin egen handel med Kina for å få unntak fra tollregimet.

«Å forsøke å bytte bort andres interesser for midlertidig gevinst er som å forsøke å forhandle med en tiger om skinnet – det vil bare slå tilbake», het det i uttalelsen.

Den amerikanske presidenten har gitt de fleste land en 90-dagers pause på de høyeste tollsatsene. Det kommer med en forventning om at de gir etter for krav som skal fremme USAs økonomiske interesser.

Kravene baserer seg på det Trump kaller andre lands «juksing». I et innlegg på hans egen plattform Truth Social skrev han på søndag at merverdiavgifter på amerikanske produkter, dumping av billige produkter, eksportsubsidier og beskyttende landbruksstandarder er eksempler på «juks» som må fjernes for å få en avtale.

Mens 90-dagerspausen gir landene et pusterom, har Trump beholdt en grunntoll på 10 prosent mot det meste av utenlandsk import. Og Kina, som svarte Trump med en gjengjeldende toll, har ikke fått noen pause. Det har resultert i en økonomisk krig mellom partene, som i praksis kalles en handelsblokade.

Kina har nå en grunntoll på 125 prosent mot importprodukter fra USA, mens USA har en grunntoll på 145 prosent mot Kina. I tillegg har Kina innført restriksjoner på investeringer i USAs bedrifter, og på USAs tilgang til mineraler som Kina dominerer produksjonen av.

Vi har ikke til hensikt å ta side mellom USA og Kina.

Kina advarer mot avtale

Hva er det kommunistpartiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut. 

Jeg er en travel mann, sier «Xu» til meg før han tømmer spritglasset sitt.

Xu er en kader i det kinesiske kommunistpartiet (KKP), med ansvar for integrering av minoritetsbefolkninger. Vi møtes på en bankett organisert av folk fra partieliten i byen Liuzhou i Guangxi-regionen sør i Kina.

Det er minst 15 mennesker som deltar på banketten. De forteller meg at de kommer fra minoritetsgruppene Miao, Yao og Zhuang. Spritføringen er høy, og som gjest bør jeg heller ikke være sjenert for karaffelen som blir plassert foran meg.

Etter at jeg har reist meg for å presentere meg og mitt reisefølge, og tømt åtte glass i respekt for hver av de åtte mest respektable personene rundt bordet, inkludert redaktøren i en regional partiavis og en leder fra et statlig investeringsselskap, blir stemningen litt mer avslappet. Dermed får jeg også rom til å innlede en samtale med Xu, den desidert mest interessante gjesten, om ting som helst ikke tas opp i plenum i dagens Kina.

Xu arbeider i Systemet av kommisjoner for etniske minoriteter, et massivt nettverk av kontorer spredt over hele Kina og i alle ledd av landets byråkrati. Nettverket skal implementere den kinesiske minoritets­politikken. Det ble opprettet på 1950-tallet, da kommunistpartiets minoritetspolitikk møtte stor intern motstand fra revolusjonære, som mente at minoritetene fikk fordelaktig behandling.

«Vi sier at Kina har et stort territorium som er rikt på ressurser og folk. Faktisk er det Han-nasjonaliteten som har stor befolkning, og minoritetsnasjonalitetene som har et stort territorium og store ressurser», uttalte Mao Zedong i 1956.

Mao og andre i partitoppen var veldig opptatt av at den kinesiske revolusjonen måtte ta hensyn til de historiske forskjellene mellom Han-folket og minoritetene. Hvis alle ble skåret over én kam for tidlig, fryktet de at det ville føre til motstand fra minoritetene, som kunne gi styrke til separatisme.

Fortsatt forsøker Kinas kommunistparti å balansere disse konkurrerende interessene: minoritetens ønske om selvstyre og bevaring av sin unike identitet og det langsiktige revolusjonære oppdraget med å assimilere alle kinesere under en felles, moderne, kinesisk nasjonalitet.

Sammenliknet med Han er minoritetene på et lavere utviklingsstadium.

Døyver angsten for ­separatisme med sprit og folkesang

Var planen bak Donald Trumps tollpolitikk egentlig var å forene verden mot Kina? Historikeren Historiker Adam Tooze var en av de som i går funderte på om hele tollstyret kunne være en slu strategi for å oppnå nettopp dette. Han skriver i sitt nyhetsbrev Chartbook at endringene i tollpolitikken faktisk har en viss logikk, hvis målet er å «ryste verden, skylle ut og isolere Kina».

Hvis Tooze har rett, og dette er Trumps plan, vil det neste naturlige skrittet være å kreve at resten av verden innfører sine egne tollmurer mot Kina og blir med i hans «Amerika først»-handelsallianse.

Trumps eneste problem er at Beijing ser ut til å ha kommet ham i forkjøpet. I går ringte Kinas statsminister Li Qiang til EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Partene ble enige om å stå sammen mot Donald Trump for å «beskytte den frie handelsordenen». EU, USAs viktigste allierte og en av verdens største handelsblokker, er altså mer villig til å gå inn i et nytt strategisk samarbeid med Kina enn å gi etter for Trumps utpressing.

 å overdrive hvor stor denne vendingen er. De siste seks årene har EUs forhold til Kina blitt gradvis dårligere. Det startet med en eskalering i 2019, da kommisjonen for første gang definerte Kina som en «systematisk rival», og anklagde Kina for å «promotere alternative styringsmodeller».

Kommisjonen slo da også hardt ned på medlemsstater som søkte en nærmere forhold til Beijing, som Italia. De neste to årene trappet EU opp sin retorikk ytterligere. Kina ble beskrevet som en «avgjørende tilrettelegger for Russlands invasjon av Ukraina», og kommisjonen rettet kritikk mot Kinas «aggressive utenrikspolitikk», og Kinas bruk av «utpressing» i internasjonal handel. Denne retorikken ser nå ut til å ha blitt fjernet fra kommisjonens talepunkter for gi plass til et mulig fruktbart samarbeid med Kina.

begynte med Spanias statsminister Pedro Sánchez, som ifølge Bloomberg denne uka satte i gang et «dytt» for å få med seg andre medlemsstater inn i en strategisk allianse med Kina for å kontre Trump.

Sánchez’ manøver skapte tydeligvis litt småpanikk i Washington: Da USAs finansminister Scott Bessent ble spurt om Spanias hypotetiske sving mot øst, svarte han truende at det «ville være det samme som å skjære sin egen strupe».

Trusselen gjorde lite for å stoppe Sánchez. I går møtte han Xi Jinping og signerte en lang rekke avtaler med Kina om handel i landbruksprodukter, helse, og samarbeid om teknologi og utdanning.

Nå har det også kommet fram at EU-kommisjonen, med Von der Leyen i spissen, har planlagt et toppmøte med Xi i Beijing allerede i juni. Samtidig pågår det intensive forhandlinger mellom representanter fra Brussel og Beijing om en rekalibrering av det betente handelsforholdet.

Sánchez’ ­manøver skapte tydeligvis litt småpanikk i Washington

EU vil plutselig inn i varmen i Beijing

Tollsjokket til Donald Trump har sendt verdensøkonomien ut i usikre tider. Europa kan måtte bøye seg for den amerikanske presidentens krav, mens handelsforholdet mellom Kina og USA står overfor det mange omtaler som en total avkopling.

Nasjonalismen og globaliseringsmotstanden som ligger bak Trumps handelspolitikk er noe Jostein Hauge tenker mye på. Han er førsteamanuensis ved universitetet i Cambridge, der han forsker på utviklingsøkonomi, nasjonalisme og, ikke minst, hvordan Kinas framvekst påvirker valgene til andre store økonomier.

Mens Trump sier at målet med tollen er å få tilbake amerikanske industrijobber, tror Hauge at det er en reaksjon på en mer fundamental utfordring fra Kina og det globale sør.

– Nå handler det ikke bare om å få tilbake amerikanske jobber, det handler om at USA begynner å miste sin dominans i verdensøkonomien, sier Hauge på telefon fra Storbritannia.

Framveksten av det globale sør i internasjonal politikk og handel truer ikke bare USA, men de fleste rike land sin posisjon i verdensøkonomien.

Utfordringen mot Vestens dominans ledes an av Kina, som ser på seg selv som modell for og leder av en revolusjon hvor verdens fattigste land gjennom å klatre i den globale verdikjeden, karrer til seg makt vis-à-vis verdens rikeste.

Kina blir nå stadig kritisert av rike land for «overkapasitet», som betyr å produsere for mye, for billig. Dette likner på mye av kritikken Trump retter mot fattige land i det globale sør, som presidenten har gitt de høyeste tollmurene.

Men dette startet ikke med Trump. Rike land har lenge svart på Kinas framvekst med å innføre gradvis høyere tollmurer, som de sier skal beskytte deres egen industri mot Kinas «forstyrrende» handelsatferd.

Kunne vi i ­Norge hatt så gode arbeids­vilkår for våre ­arbeidere, en så sterk arbeiderklasse og så sterke ­fagforeninger hvis vi måtte gjøre alle disse jobbene selv?

– Verdens­økonomien i dag er karakterisert av imperialisme

Kinesiske aviser og sosiale medier var i går preget av slagord om samhold og den kinesiske nasjonens unike «tåleevne», etter at Donald Trump valgte å eskalere handelskrigen sin med Kina ytterligere.

Med den siste tilleggstollen på femti prosent blir nå alle kinesiske produkter i USA møtt med en tollbarriere på over 100 prosent. I praksis er dette en komplett handelsblokade, og det vil ikke utgjøre noen meningsfull forskjell om Trump legger på ytterligere hundre prosent, eller tusen prosent for den saks skyld.

Det betyr at Kina nå har veldig lite igjen å tape. Og hvis Trump tror at hans siste eskalering kommer til å få Kina til å kapitulere, har han, med ordene til den tidligere amerikanske utenrikspolitiske rådgiveren Evan Feigenbaum, «en veldig dårlig forståelse for kinesiske kommunister».

Trumps første handelskrig med Kina i 2017 viser Kina denne gangen ingen tegn til å gi seg. Eneste veien ut er at Trump aksepterer Kinas invitasjon til forhandling uten forbehold. Hvis det ikke skjer, er det godt mulig at dette er starten på at verdens to største økonomier koples helt fra hverandre.

Ordtaket «himmelen kollapser ikke», som ble brukt i gårsdagens leder i partiavisa Folkets Dagblad, er det samme ordtaket Mao Zedong tok i bruk i den samme avisa da millioner av kinesere sto overfor en desperat hungersnød etter at hans «store sprang» slo feil. Kinas gjensyn med dette ordtaket i dag er bemerkelsesverdig. «Jeg kan godt spise én bolle ris istedenfor to», skrev en venn fra Beijing til meg i går formiddag da jeg spurte om personen var klar for handelskrig.

Svaret oppsummerer stemningen i Kina veldig godt. Siden januar har Kinas sensurapparat forsøkt å dempe kritikken mot Trump-regjeringen i aviser og på internett, sannsynligvis for å holde døra åpen for en avtale om handel og USAs rolle i det asiatiske Stillehavet. Nå har Trump-regjeringen hisset på seg hele det kinesiske propaganda­apparatet, som surfer på en tsunami av patriotiske følelser. Det mobiliseres for å «kjempe til siste slutt».

enda ikke klarthvordan Kinas gjengjeldelsesangrep ville se ut, men et blogginnlegg fra Wechat-kontoen Formann Kanin, som skrives av den Harvard-utdannede sønnen til tidligere KKP-topp Ren Zhongyi, gir en god oversikt over våpenkassa til Beijing. Ifølge hans samtaler «med relevante personer» inkluderer denne en slutt på samarbeid om fentanyl-krisa i USA, restriksjoner på tjenestehandel (hvor USA faktisk har et handelsoverskudd med Kina), og toll på soya, fjørfe og annen matvare­import fra USA.

Kinas matforsyning har i en årrekke vært avhengig av å importere soyabønner fra USA, men i dag kan Kina dekke det meste gjennom import fra Sør-Amerika.

«Frakopling er absolutt ikke Kinas mål, men det er en nødvendig reaksjon på dette stadiet», sto det til slutt i blogginnlegget.

Land kan bli tvunget til å velge om de vil tilhøre en Kina- eller USA-sentrert handel

Kina gjør seg klar for en total frakopling fra USA

De vilkårlige tollsatsene som er pålagt av USA vil ha en innvirkning på landet vårt, men ‘himmelen kollapser ikke’».

Der advarer KKP-ledelsen om at kinesere går vanskelige tider i møte, men at landet skal greie å «ri stormen av». De har lave forventninger til en framforhandlet løsning på kort sikt, og virker sikre på at handels­krigen kommer til å være mer smertefull for USA enn den blir for Kina.

«I møte med USAs vekslende og ustabile holdning og maksimale press har vi ikke stengt døra for forhandlinger, men vi har heller ikke naive forhåpninger, og er forberedt på å håndtere alle mulige konsekvenser», står det i lederen.

ledelsen i Beijing er at USAs økonomi er avhengig av ting produsert i Kina, og at det på kort sikt ikke vil være mulig for dem å finne alternativer. Videre hevder de at Kina er godt forberedt på tollsjokket, da de allerede har redusert avhengigheten til USAs ved å utvikle nye markeder i det globale sør, og ved å øke forbruket internt. Derfor mener de handelskrigen både vil «gi en mulighet» for Kina til å styrke «den strukturelle omvendingen» til en mer forbrukerbasert økonomi og til å øke den innbyrdes handelen i det globale sør.

At Kina forbereder seg på en lang handelskrig, er forståelig. En avtale mellom Kina og USA virker veldig usannsynlig, med mindre USAs president Donald Trump endrer strategi. I går sa Trump at han er villig til å inngå en avtale, men bare hvis Kina først «løste overskuddsproblemet sitt».

USA har et høyere handelsunderskudd med Kina enn noe annet land. Å balansere dette er et krav som er umulig for Beijing å imøtekomme på kort sikt. Beijing tror heller ikke at de er like avhengig av USA som før. I lederen vises det til at de har redusert andelen av eksporten som går til USA med 5 prosent de siste sju årene. Likevel går fortsatt 14 prosent til USA. Det er også mye av det Kina eksporterer til andre land, som likevel har USA som siste destinasjon.

konsekvensene av Trump-sjokket for Kinas eksportavhengige økonomi vil derfor være store. Enda verre blir det om også andre land og regioner innfører mer toll mot Kina. Da handelsministre fra EU møttes i går, ble det uttrykt bekymring for at store deler av de varene Kina ikke lenger kan eksportere til USA, vil ende opp i EU. Dette kan få EU til å innføre ytterligere toll mot Kina, og åpne en ny front i handelskrigen.

Det finnes håp om at EU og Kina kan unngå en handelskrig seg imellom. EUs handelssjef Maros Sefcovic reiste forrige uke til Beijing for samtaler med sin kinesiske kollega Wang Wentao. De ble enige om å «styrke koordineringen» om global handel og gjenoppta forhandlinger om import av kinesiske elbiler til EU. I lederen i Folkets Dagblad sto det også noe mange mente liknet en oppfordring til samarbeid. «Seier kommer til de som er forent i vilje, velstand kommer til de som ror sammen i stormen», sto det.

 Arthur Kroeber mener likevel at Beijing har valgt å stå aleine i konfrontasjonen med USA, og at de er sikre på at de ville «holde ut lenger» enn rivalen.

Det finnes håp om at EU og Kina kan unngå en handelskrig seg imellom

«Himmelen kollapser ikke

Ewa Sapieżyńska

Handelskrigen er i gang. Kina, Canada og Brasil slår tilbake etter at USA annonserte straffetoll mot dem onsdag.

Den kinesiske regjeringen sa i går at de ville innføre 34 prosent toll på alle amerikanske varer, forby en rekke amerikanske selskaper fra å drive virksomhet i Kina og begrense USAs tilgang på mineraler som er viktige for tek-industrien.

Nyheten fikk aksjemarkeder over hele verden til å stupe. Økonomer frykter at tollkrigen vil føre til mange år med inflasjon og lav vekst verden over. Banken JP Morgan har beregnet sannsynligheten for en global resesjon innen slutten av året til 60 prosent.

Trump har selv sagt at han er villig til å fjerne individuelle tollsatser umiddelbart, dersom landene kan tilby «en fenomenal 

». Observatører sier at kravene kan være alt fra store investeringer i USAs industri, til fjerning av tollbarrierer mot USA og deregulering av USAs tek-giganter.

I statlige kinesiske medier ble USA i går framstilt som en «sulten løve», som «aldri ble mett» før den har spist hele verden. Det statlige nyhetsbyrået Xinhua oppfordret også andre land i verden til å «ikke gi etter for press».

Kinas respons viser at myndighetene i Beijing setter hardt mot hardt, og på kort sikt ikke er ute etter å gå i forhandlinger med USA.

Landet har allerede vært under angrep fra Trumps toll-strategi siden han først tok presidentskapet i 2017. Under denne runden fikk Kina kastet på seg ytterligere 34 prosent toll, som ifølge flere kinesiske økonomer drar den effektive tollsatsen på kinesiske produkter opp til over 70 prosent.

Flere analytikere peker imidlertid på at Kina ser ut til å ha forberedt seg på dette sjokket i årevis. Det konservative magasinet The Economist mener at det som ble sett på som president Xi Jinpings «paranoide nasjonalisme», nå viser seg nå å være klokt og «forut sin tid».

Xi har redusert sårbarheten for amerikanske kvelningspunkter.

– USA er en sulten løve som vil spise hele verden

Da Donald Trump, stående på plenen foran Det hvite hus, trakk fram plakaten med oversikt over USAs nye tollsatser, markerte det starten på det den amerikanske avisa Wall Street Journal kaller «en ny proteksjonistisk tidsalder».

Trump vi innførte ytterligere 20 prosent toll mot EU, 24 prosent mot Japan og 32 mot Taiwan. Men det var utviklingsland i Asia som ble desidert hardest truffet. Kina har nå en samlet effektiv tollsats mot seg på minst 50 prosent, mens Vietnam får en tollsats på 54 prosent.

Nå stålsetter verden seg for konsekvensene. I et internt dokument fra den kinesiske analysegruppa Zhongtai som har blitt delt med Klassekampen, heter det at «en kollaps av verdens handelsorden er sannsynlig».

Den amerikanske økonomen Dean Baker mener samtidig tollen vil føre til prisvekst i USA og i praksis fungere som en ny «skatt» for vanlige amerikanere.

Gustav Gillund

Artikler

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Ledere i sør øyner en mulighet.

Tre firedeler av verden foretrekker Kina over USA

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

En sykehusskandale avslørte hvordan barn av Kinas eliter utnytter smutthull i systemet for å få makt. – Vi er forbanna, sier legen James Huang til Klassekampen.

Kina er klare til å snakke handel med USA

Ukraina har gjennomgått et skifte i sin Kina-politikk.

William Ruto reiser hjem fra Kina med et smil.

Derfor kan ikke USA slå Kina: «Har avslørt Trumps bløff»

Tror USA tyr til krig for å beskytte sitt fallende imperium

Kinesiske myndigheter sier de kommer til å straffe land som inngår samarbeid med USA om å isolere Kina.

Hva er det kommunistpartiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut.

Trump forener verden mot seg.

– Verdensøkonomien i dag er karakterisert av imperialisme

Trump kan ha feilkalkulert Kinas krigsvilje.

Beijing tror de kan vinne den økonomiske krigen med USA.

Trumps tolltrusler splitter land i det globale sør. I går svarte Kina med toll på alle amerikanske varer og oppfordret verden til å ikke gi etter for press.

– En amerikansk brexit

Den siste ukas begivenheter kan markere starten på et nytt Asia

Fredsforsker Almut Rochowanski mener Europas nye sikkerhetstrategi ikke gjør kontinentet tryggere.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

Klargjør planene for fredsbevarende styrke

– Hvis jeg vet at USA kommer, kan jeg bli med å slåss

Serbiske aktivister mener en lukrativ mineralavtale er årsaken til at EU ikke har kommet med mer støtte til demokratibevegelsen i landet.

Demokratiaktivister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virkeligheten også by på muligheter?

Sør-Korea står ved et utenriks­po­litisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpen­sys­temer har snudd maktba­lansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvars­ana­ly­ti­kere til Klasse­kam­pen.

Ledere i sør øyner en mulighet.

Tre firedeler av verden fore­trek­ker Kina over USA

Kinesiske myndig­heter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

En sykehus­skan­dale avslørte hvordan barn av Kinas eliter utnytter smutthull i systemet for å få makt. – Vi er forbanna, sier legen James Huang til Klasse­kam­pen.

Kina er klare til å snakke handel med USA

Ukraina har gjen­nom­gått et skifte i sin Kina-politikk.

William Ruto reiser hjem fra Kina med et smil.

Derfor kan ikke USA slå Kina: «Har avslørt Trumps bløff»

Tror USA tyr til krig for å beskytte sitt fallende imperium

Kinesiske myndig­heter sier de kommer til å straffe land som inngår samarbeid med USA om å isolere Kina.

Hva er det kommu­nist­par­tiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut.

Trump forener verden mot seg.

– Verdens­økonomien i dag er karak­te­risert av impe­ria­lisme

Trump kan ha feilkalk­ulert Kinas krigsvilje.

Beijing tror de kan vinne den økonomiske krigen med USA.

Trumps toll­trus­ler splitter land i det globale sør. I går svarte Kina med toll på alle ameri­kanske varer og oppfordret verden til å ikke gi etter for press.

– En amerikansk brexit

Den siste ukas begi­ven­heter kan markere starten på et nytt Asia

Freds­fors­ker Almut ­Rochowan­ski mener Europas nye sikker­hets­tra­tegi ikke gjør konti­nentet tryggere.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

Klargjør planene for freds­be­va­rende styrke

– Hvis jeg vet at USA kommer, kan jeg bli med å slåss

Serbiske aktivister mener en lukrativ mineral­avtale er årsaken til at EU ikke har kommet med mer støtte til demo­krati­be­ve­gelsen i landet.

Demo­krati­ak­ti­vister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virke­lig­heten også by på muligheter?

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Tre firedeler av verden foretrekker Kina over USA

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

En sykehusskandale avslørte hvordan barn av Kinas eliter utnytter smutthull i systemet for å få makt. – Vi er forbanna, sier legen James Huang til Klassekampen.

Ukraina har gjennomgått et skifte i sin Kina-politikk.

Kinesiske myndigheter sier de kommer til å straffe land som inngår samarbeid med USA om å isolere Kina.

Hva er det kommunistpartiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut.

– Verdensøkonomien i dag er karakterisert av imperialisme

Trump kan ha feilkalkulert Kinas krigsvilje.

Trumps tolltrusler splitter land i det globale sør. I går svarte Kina med toll på alle amerikanske varer og oppfordret verden til å ikke gi etter for press.

Den siste ukas begivenheter kan markere starten på et nytt Asia

Fredsforsker Almut Rochowanski mener Europas nye sikkerhetstrategi ikke gjør kontinentet tryggere.

Klargjør planene for fredsbevarende styrke

Serbiske aktivister mener en lukrativ mineralavtale er årsaken til at EU ikke har kommet med mer støtte til demokratibevegelsen i landet.

Demokratiaktivister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virkeligheten også by på muligheter?