Gustav Gillund

Fan Yujie

#fff

#000

Klassekampen dro på pilegrimsreise til Maos barndomshjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

Stua til gamle Fan er allerede pyntet og klart til feiring av kinesisk nyttår. I taket henger røde lanterner, dørene er prydet med 

(røde papirbanner), og små søte papirslanger på veggen viser at vi er nå på vei inn i slangens år.

På tv-bordet har et portrett av en bestemt mann også fått sin dose nyttårsstemning.

– Det er Mao Zedong, sier Fan før Klassekampen rekker å stille ferdig spørsmålet.

Han reiser seg fra sofaen, går bort til portrettet og bøyer seg ned for å justere på de to røde bærplantene som er plassert på hver sin side av grunnleggeren av Folkerepublikken Kina.

I sine yngre dager var 75 år gamle Fan en rødegardist fra det nordlige Kina. Han har invitert med Klassekampen på pilegrimsreise sørover, til byen Shaoshan i Hunan-provinsen, der man finner Mao Zedongs barndomshjem.

Men etter noen dager med ekstatiske dybdeintervjuer om hans livs store helt får gamle Fan hjerteproblemer, og tør ikke ta den lange turen. Han bestemmer seg for å sende Klassekampens journalist aleine – så lenge vi lover å sende ham bilder og rapportere tilbake når vi kommer fram.

I Shaoshan, viser det seg, lever Mao-kulten i beste velgående. Skillet mellom folketro og kommunisme viskes ut, og partieliten strever med å holde kontroll på fortellingen om Kinas kommunisme etter Maos død.

Først trodde jeg at han var en guddommelig helt.

På pilegrimsreise til Maos barndomshjem

USAs flørt med Russlands president Vladimir Putin kan ikke lenger bare sees på som trolling av den amerikanske presidenten Donald Trump. I Saudi-Arabia tirsdag ble ord til handling da USA tok stormskritt mot en normalisering av forholdet med Russland og i åpent lys inviterte Russland med inn i et «geopolitisk partnerskap».

Under USAs utenriksminister Marco Rubios tale med pressa etter møtet virket forhandlingene om Ukraina som en liten bagatell, som han med utålmodighet i stemmen raskt unnagjorde, før han kom til hovedpoenget i talen sin: «Vi begynner sammen å identifisere de ekstraordinære mulighetene for å gå inn i et geopolitisk samarbeid med Russland på områder med felles interesser. Og for å si det direkte: også et økonomisk samarbeid.»

Fra norsk og europeisk hold bør dette ikke leses som enda et «pragmatisk» trekk for å få Russland på godfoten i fredsforhandlingene eller et signal om at USA fortsatt vil Ukrainas beste. I går gikk en tydelig opprørt amerikansk president, kanskje frustrert over at Ukraina ikke har akseptert hans forslag om en fullstendig kolonisering av Ukrainas naturressurser, og sa det rett fra hjertet: «[Ukraina] burde aldri ha startet krigen». USAs nye regime står nå på Russlands side i fortellingen om krigen i Ukraina.

Hva dette likner mer og mer på, er et forsøk fra USA på å lokke Russland ut av partnerskapet med sin største rival og sin høyeste geopolitiske prioritet: Kina. Eller som Evan Feigenbaum, tidligere utenrikstopp i Bush-administrasjonen og visepresident i Carniege Endownment for International Peace, sier det: et forsøk på en «omvendt Kissinger».

Det kommer ikke til å ende godt for verken USA eller Europa.

Sist gang stormaktene skilte vei, var under det kinesisk-sovjetiske bruddet på 1960-tallet. USAs utenriksminister Henry Kissinger klarte da å utnytte splittelsen i den kommunistiske leiren, som endte med den gradvise normaliseringen av forholdet mellom Kina og USA etter Richard Nixon håndhilste på Mao Zedong i Beijing i 1972. Strategien ble døpt «triangulering», og Kissinger ble omtalt som strategiens far.

For det ekspansjonistiske og opportunistiske regimet i USA er det veldig lite Russland kan tilby utenom å distansere seg fra Kina.

Med en skakkjørt økonomi mindre enn Italias, er det et mysterium hva Rubio mener med «økonomisk samarbeid». Begge landene er store eksportører av olje, gass og landbruksprodukter, så det er meget begrenset hva de kan hente på handel seg imellom.

For USA er det veldig lite Russland kan tilby utenom å distansere seg fra Kina.

Ukraina kan bli USAs offergave i et spill for å splitte Russland og Kina

Ewa Sapieżyńska

Verken Ukraina eller andre europeiske land fikk sitte ved bordet i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh i går da diplomater fra USA og Russland møttes for å diskutere en slutt på krigen i Ukraina og en normalisering av forholdet mellom USA og Russland.

Europeiske ledere har sterkt kritisert dette. De holdt et hastemøte i Paris dagen før, men det har hittil vært lite informasjon om hva de faktisk ble enige om.

Hvordan skal Europa svare på det USA nå gjør, og hva kan de selv stille opp med for Ukraina og for kontinentets sikkerhet? Det er spørsmål de må svare på den nærmeste tida.

Jakub Godzimirski, ekspert på Russlands utenrikspolitikk ved Nupi, tror at forholdet mellom USA og EU har «gått i stykker».

Andre øyner en mulighet til å minske nordamerikansk innflytelse på europeisk politikk. Den greske økonomen og politikeren Yanis Varoufakis mener at Europa nå har en sjanse til å «snu en dyster krise til en mulighet til å frigjøre seg», skriver han i The Guardian.

Europeiske ledere er fortsatt i sjokk etter at USAs visepresident J.D. Vance brukte talen sin under sikkerhetskonferansen i München i helga på å ta side i europeisk innenrikspolitikk.

Vance mente at den største faren ikke er eksterne fiender, men det at Europa «går vekk fra verdiene sine» og «ikke hører på folket», som for han betyr at europeere må gi politisk makt til ytre høyre.

En dag tidligere hadde USAs forsvarsminister Pete Hegseth sagt at Nato-medlemskap for Ukraina er helt urealistisk, at Ukraina vil neppe få tilbake alle områdene som i dag okkuperes av Russland, og at USA ikke ville bidra til fredsbevarende styrker i Ukraina.

Det transatlantiske puslespillet er ødelagt.

Ber Europa komme med egne forslag

Kina står klare til å spille en større rolle for sikkerheten i Europa, sier en kinesisk tenketank.

I helga våknet Europa opp til en ny, brutal politisk realitet. Regionens allianse med USA har begynt å rakne ved grunnmuren mens USAs lederskap viser tegn til å ville overkjøre både Ukraina og Europa ved å forhandle fram en fred med Russland på deres egne premisser.

I bakgrunnen har Kina sett sin åpning. Under sikkerhetskonferansen i München i helga satte de i gang en diplomatisk storoffensiv, som kan dra Europa vekk fra USA og nærmere Kina.

«Vårt råd til Kina er å delta aktivt og sende fredsbevarende styrker til Ukraina», skriver Miao Lu på e-post til Klassekampen fra München.

Hun er medgrunnlegger og generalsekretær i Beijing-tankesmia Center for China and Globalization (CCG) og har deltatt på konferansen i München.

Hun er en av flere kinesiske deltakere på konferansen som har hintet til at Kina kan ta en aktiv del i Europas sikkerhetssituasjon etter krigen i Ukraina.

Sjefen for Ukrainas presidentkontor, Andrij Jermak, ga også signaler om at Kina vil bli viktig framover etter et møte med Kinas utenriksminister Wang Yi på søndag.

«Kina vil ta en avgjørende rolle, og det kommer til å fundamentalt endre spillereglene for Europa, USA og Kina», sa Jermak.

I sin åpningstale på fredag holdt USAs visepresident J.D. Vance en normbrytende og politisk splittende tale om Europas innenrikspolitikk, hvor han sidestilte seg med europeisk ytre høyre. Like etterpå holdt han møtr med lederen av det tyske politiske partiet AFD, Alice Weidel.

Vårt råd til Kina er å delta aktivt og sende fredsbevar­ende styrker til Ukraina

Kina ønsker større rolle i europeisk sikkerhet

«Jeg tar ett av 14 millioner tog som skal krysse Kina det neste døgnet»

Det er kaldt og hustrig på togstasjonen Beijing vest noen minutter før midnatt en dag seint i januar. Vanligvis ville stasjonen vært tom, men i dag er den er full av folk som skynder seg for å finne riktig plattform i folkemengden.

Kinas tognett jobber på spreng i disse dagene. I løpet av få dager skal rundt 500 millioner mennesker hjem til familien for å feire kinesisk nyttår. Fenomenet blir kalt 

, kinesisk for «vårtransporten», og er den største årlige menneskelige migrasjonen i verden. De fleste tar tog.

På stasjonen er folk godt innpakka i tykke boblejakker. De drasser på kofferter og pappesker fylt med frukt og delikatesser, som de skal gi i gave til familien. Sikkerhetspersonell holder overblikk over folkemengden, mens de roper ut sine mange bekymringer gjennom store megafoner.

Jeg finner fram til plattform 11, hvor et tog mot Zhengzhou allerede begynner å fylles. Ifølge Folkets Dagblad er mitt tog ett av 140 millioner tog som i løpet av det neste døgnet skal krysse Kina på tvers og langs.

«Alle skal med», lover Zhu Wenzhong, leder for passasjertransportavdelingen i Kinas Jernbaner. Men ikke alle gleder seg til turen.

«Storbyen kan ikke ta imot kroppen min, hjembygda tar ikke imot sjela mi», har blitt et populært utsagn blant unge tilflyttere i megabyer som Beijing. Utsagnet reflekterer høye boligpriser i megabyene og det økende sosialkulturelle gapet til distriktene. Mange som har vent seg til progressiv likestillingskultur i byene gruer seg til møtet med hierarkiske, konfutsianske prinsipper som fortsatt har et godt grep om det sosiale livet i distriktene. Noen reiser ikke hjem i det hele tatt, for å slippe å bli konfrontert med det de kaller et «føydalistisk tankesett». Andre kutter kontakten helt.

Toget mitt ankommer Zhenghzhou stasjon litt over tre på morgenen. Også her er stasjonen full. Det er vanskelig å finne et sted å hvile mens jeg venter på neste tog. Før trodde jeg at Kinas togsatsing var et bevis på ineffektiv ressursfordeling når det blir overlatt til statlige selskap. Nå skulle jeg ønske at de hadde bygd noen ekstra skinner.

Verdens største årlige folkevandring

De siste ukene har Donald Trump sjokkert verden med sine løfter om å ta kontroll over Gaza, Canada, Grønland og Panamakanalen.

USAs nye president har fått sine allierte til å skjelve og Europa til å gå i krisemodus. Odd Arne Westad, professor i historie ved Yale, mener ­likevel at den overordnede trenden ikke er at USA blir mer imperialistisk.

Den beste måten å si det på er at Trump ønsker seg en slik utenrikspolitikk, men at mulighetene for å få det til, er relativt begrensede, forklarer Westad til Klassekampen.

På telefon fra Sveits minner professoren om at Trump, «i all sin mangel på forståelse av hvordan verden fungerer», i disse truslene ikke avviker fra amerikanske interesser i en breiere forstand. Det som er nytt under Trump, er i hvilket tempo USA gir fra seg ambisjonene om å lede internasjonalt.

– USA er nå i ferd med å gi opp ideen om å være en global hegemon, sier Westad.

På bare noen uker har denne trenden blitt tydelig, blant annet gjennom at Trump har trukket USA ut av multilaterale organisasjoner og skjøvet tradisjonelle allierte fra seg gjennom tolltrusler. Han har dessuten ansatt en forsvarsminister som har problemer med å plassere asiatiske regioner på kartet, mens utenriksminister Marco Rubio har erklært etterkrigstidas verdensorden for «foreldet», og at vi nå har gått inn i en multipolar verden med «flere stormakter på forskjellige deler av planeten».

– Mange i Europa tror USAs nåværende utenrikspolitikk er en midlertidig trend, og at alt vil gå tilbake til normalen etter Trump.

– Faktumet er at de europeiske statene altfor lenge har skjøvet dette spørsmålet til side fordi man ikke har skjønt hvor sannsynlig det er at denne linja i amerikansk politikk kommer til å være dominerende i relativt lang tid. For europeerne var det største problemet med at Biden ble valgt til president, at de trodde at det var en normalisering av det som skjer i USA. Mens i realiteten var det bare en blanding av å fortsette den samme politikken med andre midler og en utsettelse av noen av de tingene vi ser nå.

Med makt kommer også ansvar utover å bare sette kinesiske interesser først.

«USA er i ferd med å gi opp ideen om å være en global hegemon

Et tydelig strategisk skifte har funnet sted i Brussel.

Mens EU-kommisjonen tidligere har ønsket å begrense handelen med det den har omtalt som en «systemisk rival» i øst, vil den nå vurdere å utvide det økonomiske samarbeidet med Kina.

«Det er rom for å handle konstruktivt med Kina og finne løsninger på våre felles interesser. Jeg tror at vi kan komme til enighet som til og med kan utvide våre handelsbånd og investeringssamarbeid», sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen under et møte med utsendinger fra medlemsland i går ettermiddag.

Eksperter omtaler USA-president Donald Trumps imperialistiske ambisjoner og varslede tollkrig mot unionen som hoveddriverne bak snuoperasjonen.

Yale-historiker Odd Arne Westad sier på telefon til Klassekampen at han merket seg en endring i synet på USA og Kina allerede under Verdens økonomiforum i Davos i Sveits for to uker siden.

Westad mener at det er på høy tid med nytenkning i europeisk utenrikspolitikk overfor USA.

– De europeiske statene har skjøvet dette spørsmålet til side, fordi man ikke har skjønt at denne linja i amerikansk utenrikspolitikk kommer til å være dominerende i lang tid, sier Westad.

Forholdet mellom Kina og EU gikk fra blomstereng til ørken på kort tid da forhandlingene om en investeringsavtale falt sammen i 2021. Siden den gang har EU-landenes støtte til USAs militære oppdemning av Kina, Kinas påståtte støtte til Russlands invasjon av Ukraina, og EUs straffetoll mot kinesiske elbiler satt forholdet enda mer tilbake.

Denne linja i amerikansk utenrikspolitikk kommer til å være dominerende i lang tid.

EU ser til Kina i møte med trusler fra USA

Kinesiske Deepseek sin siste KI-modell har fått enorm medieoppmerksomhet den siste uka. Modellen bruker langt mindre datakraft enn sine amerikanske konkurrenter, og er utviklet for en brøkdel av kostnadene. Den har knust en voksende finansiell boble – på bare ett døgn tapte USAs største aksjemarked over en milliard dollar. Den har også vist at USA ikke lenger er aleine i teten om utvikling av KI-teknologi, og sådd tvil om Donald Trumps økonomiske strategi.

møtte i Beijing, som hadde kjennskap til Deepseeks operasjoner, fortalte at folk i selskapet var langt fra forberedt på effekten modellen deres ville ha. Selskapet, som består av en håndfull hjemmeavla talenter, har ingen PR-ansvarlige og blir nødt til å legge på når de nå blir nedringt av internasjonale medier.

Kinas regjering ble også tatt på senga. Mens de ofte samarbeider tett med tek-gigantene Alibaba og Tencent, var det ikke før etter at Deepseek skapte overskrifter i USA at selskapet fikk sitt første møte med regjeringstopper i Beijing. En annen kinesisk tek-selskap tek-arbeider jeg snakket med, fortalte at han ga råd til kontaktene sine i Deepseek til å holde regjeringen på en armlengdes avstand, fordi «regjeringen gir deg lukrative tjenester i dag, men forventer alltid at tjenestene gjengjeldes».

i både norske og utenlandske medier beskriver Deepseek som en eller annen kinesisk konspirasjon for å undergrave USAs økonomi, treffer det derfor dårlig. Den sier mer om kommentatorenes uvilje til å innse at Kina har en kreativ, nyskapende tek-sektor med et mylder av ulike aktører med mange (og ofte motstridende) idealer, ideer og interesser.

Men det erikke der kritikken bommer verst. Vestlige tek-journalister har den siste tida også fått seg som ny hobby å teste grensene i Kinas omfattende statlige sensurapparat. Appen Deepseek vil ikke fortelle deg bursdagen til Kinas president Xi Jinping, og den vil heller ikke snakke om hva som skjedde på Den himmelske freds plass 4. juni 1989 – ingen tilbydere av digitale tjenester fra Fastlands-Kina vil det. Men det er ikke forsidenyheten her – den er at Deepseeks KI-modell har åpen kildekode. Alle i verden kan laste ned koden, studere den og modifisere den. Og, som mange i USA allerede har gjort, kan man sette opp sin egen klient – helt fri for enhver form for sensur eller dataoverføringer.

Open AIs Chat GPT, derimot, er lukket. Når Chat GPT nekter å skrive et dikt om USAs president Donald Trump, som den gjorde i april i fjor, eller har en liberal politisk slagside som sensurerer konservative argumenter, som forskere fra tenketanken Brookings beviste i 2023, er offentligheten derfor maktesløs. Vi er underlagt et privat, profittstyrt selskap som har tette bånd til en autoritær, imperialistisk amerikansk president. Det er Open AIs modell som truer ytringsfriheten, ikke Deepseek.

bommer aller verst, er anklagen om at Deepseek «stjeler data» fra sin amerikanske konkurrent. Open AI skapte overskrifter over hele Vesten denne uka da de mente de «hadde bevis» for at Deepseek hadde trent sin modell på utdata fra deres egen. Her står altså et selskap som har tjent seg rikt på å stjele bildekunst, koder, dikt og annet innhold lastet opp av generasjoner av kreative internettbrukere og klager over at en modell med åpen kilde har brukt produktet deres. Denne anklagen er ikke bare umoralsk, den er direkte farlig. Tror Open AI at de eier innholdet modellen deres produserer? Hva slags virkelighet er det de prøver å skape? Det ser mistenkelig ut som en virkelighet hvor det å bygge videre på eksisterende kunnskap er en lukket prosess som skal skape profitt for KI-giganter.

«Det er teknoføydalisme på steroider», skriver gründeren Arnaud Bertrand på X. Han fortsetter: «Hvis vi ikke utfordrer dette nå, risikerer vi å gå inn i ei framtid hvor innovasjon blir eiendommen til en gjeng med tek-herrer. En verden hvor de ikke bare kan diktere hvem som får innovere, men hva slags innovasjon og framskritt som er akseptabelt basert på deres egne interesser.»

alle problemer med KI. Selv om kildekoden er åpen, er den som all annen KI fortsatt en «sort boks»: Både skaperne og resten av verden mangler innsikt i de komplekse prosessene som skaper den kunstige intelligensen. Men det må feires at en modell som har åpen kildekode, nå konkurrerer med de beste lukkede modellene.

Det er Open AI som truer ytringsfriheten, ikke Deepseek

Deepseek er en seier for ytringsfriheten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplasserte bønder en selvfølge.

Noe av det første vi ser når vi ankommer sentrum av Xiong’an, er en lang, rund steinbygning omringet av et vannbasseng. «Xiong’ans datasenter» står det foran bygget. En sikkerhetsvakt vokter brua inn til byggets eneste inngang.

– Dette er byens hjerne, sier han da vi går bort til ham.

– Her koordineres alt fra post, trafikk, strøm, vann, sikkerhet og andre tjenester ved hjelp av kunstig intelligens, fortsetter han stolt.

– Nei, byhjernen er for øyeblikket stengt for besøkende.

Xiong’an er en ny satellittby 100 kilometer sør for Beijing. I utgangspunktet skulle den løse urban overbelastning i hovedstaden, men i dag er byen blitt mye mer.

Under partikongressen i 2017 ble prosjektet framstilt som en reindyrka representasjon av Xi Jinpings «sosialisme med kinesiske kjennetegn» – den offisielle statsideologien under Xi.

Bare ett av de tre planlagte bydistriktene er så langt ferdigbygd. Og der skal den knappe befolkningen på rundt 170.000 omplasserte bønder i løpet av de neste årene øke til rundt to millioner mennesker. De fleste skal komme fra Beijing.

Xiong’an bærer på Kinas unike økologiske visdom og kultur.

På kaffebesøk i Xi Jinpings sosialistutopi

«Hvem kommer seirende ut av stormaktsrivaliseringen, Kina eller USA? Gi en prosentbasert analyse.»

Jeg har de siste dagene testet Deepseek, den nye store kinesiske hypen innen kunstig intelligens. For meg gir den både raskere og mer presise svar enn konkurrenten ChatGPT. Men da jeg stilte det ovenstående spørsmålet, svarte den overraskende ydmykt på Kinas vegne.

«USA har fortsatt overtaket. Per i dag gir jeg USA 75 prosent vinnersjanse», svarer Deepseek.

Svaret vil nok betrygge mange i Silicon Valley og på Wall Street, som de siste dagene har reagert med panikk på kvaliteten i den kinesiske modellen. Den ydmyke holdningen passer samtidig godt med imaget til den lille gruppa med tek-talenter som har utviklet den.

I forrige uke traff jeg en av de ansatte i selskapet på en sliten hutong-bar i Beijing. Personen var litt sjokkert over oppmerksomheten selskapet har fått.

Med en sigg i den ene hånda og en pils i den andre fortalte personen at de ville holde seg utenfor søkelyset så mye som mulig og jobbe i fred.

«Vi vil bare vise at Kina kan innovere», sa personen.

De enorme økonomiske og militære gevinstene en superintelligent KI kan bringe, har gjort kappløpet om denne teknologien til en sentral del av stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA.

Det kinesiske selskapet Deepseek har skapt full panikk i Silicon Valley

Fredag holdt Kinas utenriksminister Wang Yi sin første samtale med sin nye amerikanske kollega, Marco Rubio.

Rubio er kjent som en av de største Kina-haukene i Det republikanske partiet. Han er fra tida som senator både rammet av kinesiske sanksjoner og bannlyst fra å besøke Kina.

Denne gang tok den ferske utenriksministeren imidlertid en pause fra den aggressive retorikken. Han slo an en diplomatisk tone med Wang, ifølge en utskrift av samtalen publisert av det kinesiske utenriksdepartementet.

Den vennlig tonen ble ikke gjengjeldt av Wang, som i en usedvanlig skarp kommentar fortalte Rubio at han «burde oppføre seg».

Valget av Marco Rubio som utenriksminister ble av mange tolket som et tegn på at Trump ville følge en aggressiv linje overfor Kina. Trump har flere ganger truet med skyhøye tollsatser på alle varer fra Kina.

Trump mener at handelsforholdet mellom USA og Kina er urettferdig, siden USA importerer langt mer fra Kina enn det Kina importerer fra USA. Han vil derfor at Kina kjøper mer fra USA, og at de flytter deler av industrien sin til USA.

Så langt har han imidlertid ikke fulgt opp advarslene. Da han talte under Verdens økonomiske forum i Davos forrige uke, sa Trump tvert imot at han trodde landene kunne ha «et veldig godt forhold», og hintet til at han så fram til å besøke Kina før sommeren.

Under et intervju med Fox News sa Trump at toll er et «mektig verktøy» han kan bruke mot Kina, men at han håpet stormaktene heller kunne komme fram til en handelsavtale. I enda et tegn på godvilje har Trump valgt å utsette et forventet forbud mot den populære kinesiske appen Tiktok.

Konflikten ­mellom USA og Kina er mer en forestilling enn virkelighet.

Kina velger krass tone mot USAs nye ledelse

Ingrid Fadnes

Økte produksjonskostnader hjemme og USAs forsøk på økonomisk isolasjon av Kina har bidratt til en bølge av kinesiske investeringer i det globale sør.

Brasil er blant landene som opplever en enorm økning i kinesiske investeringer. I delstaten Bahia har den kinesiske bilgiganten BYD nylig kjøpt fabrikken til amerikanske Ford. Når konstruksjonen er ferdig, skal den kunne produsere 150.000 biler i året og skape over 20.000 arbeidsplasser.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger advart land i Latin-Amerika mot å ta imot kinesiske investeringer og truet med straffetoll. Disse advarslene har falt for døve ører. Nå møter prosjektet imidlertid ny motstand, etter at brasilianske journalister i desember begynte å avdekke elendige arbeidsforhold under byggingen av fabrikken.

Klassekampen har snakket med både en av journalistene bak avsløringen og en brasiliansk fagforeningsleder. Mens journalisten frykter at myndighetene i Brasil prioriterer et godt forhold til Kina over arbeidernes rettigheter, sier fagforeningslederen at de fortsatt ønsker mer kinesisk industrikapital.

Saken peker på en problematikk som kan bli enda mer utbredt dersom Trump gjør alvor av truslene om straffetoll på alle kinesiske varer.

BYD planlegger å ansette lokalt når produksjonen kommer i gang, men har utkontraktert byggingen av selve fabrikken til Jinjiang Construction Group – et annet kinesisk selskap.

Ifølge den brasilianske journalisten André Uzêda har Jinjiang utsatt de kinesiske arbeiderne sine for umenneskelige forhold.

– Vi forsto først ikke hvorfor de ikke benyttet seg av flere brasilianske arbeidere, men så fant vi ut at kineserne jobber som slaver, sier Uzêda.

Det er ikke sånn at det er noe typisk for kinesiske selskaper å ikke like fagforeninger.

Kinesere jobbet som slaver i Brasil

Jeg tror vi er vitne til noe stort, sa en barneskolelærer i Beijing til meg, da vi nylig spiste middag sammen i den kinesiske hovedstaden. Som resten av Kina har hun de siste tre dagene vært klistret til den kinesiske appen Xiaohongshu, også kjent som Rednote.

Som følge av USAs varslede Tiktok-forbud har over en million amerikanere nå flommet inn på appen. Der kan kinesere og amerikanere for første gang på 16 år kommunisere direkte med hverandre på internett. Hendelsen kan ha spolert flere år med anti-kinesisk propaganda i USA og sendt sensitiv persondata rett i armene på Beijing. Men langt viktigere er det at kinesiske myndigheter i går ennå ikke hadde stengt hullet i Den kinesiske brannmuren, som tidligere har holdt Kinas internett totalt atskilt fra omverdenen. Tvert imot ønskes de amerikanske «Tiktok-flyktningene» velkommen.

har grepetmuligheten til å forbedre unge amerikaneres inntrykk av livet i Kina. Amerikanere beskriver det som en sjokkopplevelse når de finner ut at det sosiale kredittsystemet ikke eksisterer, at barnearbeid er ulovlig, og at kinesiske byer er ikke fulle av forurensning.

– Det er et sånt Berlinmuren faller-øyeblikk. Det er vanskelig å beskrive det som noe annet, sa en kinesisk kamerat som seint i går natt ringte meg for å spørre hva jeg tenker om amerikanerne som plutselig har inntatt Rednote.

Han var usikker på hvem som var Øst-Berlinerne i dette tilfellet.

Store deler av Kinas ungdomhar et forhøyet bilde av USA, som mange drømmer om å flytte til. Men når kameraten min fikk høre at ambulanse i USA koster penger, hvordan hjemløse blir behandlet i storbyer, og at folk med jobb står i matkø, var konklusjonen hans at «Kina ikke er så verst».

 følger nok ekstremt nøye med. Men til og med for Kinas enorme sensurapparat er det en umulig oppgave å holde kontroll på alt som blir sagt. Tråder om Xinjiang, sensur og skeives rettigheter har engasjert titusener før de ble oppdaget.

«Hvis faktorer ute av vår kontroll gjør at vi mister kontakten igjen, la oss alltid huske kjærligheten og tilliten vi delte i dette øyeblikket. Hvis vi hører negative rykter om hverandre i framtida, så kan vi med sikkerhet si til oss selv: ‘det er ikke hva jeg ser’», skrev en kinesisk Rednote-bruker i går.

Brukeren frykter at staten skal sette ned foten. Men i går kveld virket det som myndighetene hadde bestemt seg for å holde vinduet åpent.

De amerikanske ‘Tiktok-flyktningene’ ønskes velkommen

Et selvsikkert Kina åpner seg for omverden

Med president Yoon Suk-yeol i arresten ser det ikke lyst ut for Sør-Koreas høyreregjering.

Den ultrakonservative politikeren blir nå stilt for riksrett etter hans klumsete forsøk på et selvkupp for rundt en måned siden. Hvis dommerne i Sør-Koreas forfatningsdomstol finner ham skyldig, risikerer han livstid i fengsel eller til og med dødsstraff.

Sør-Koreas venstreside, ledet av Det demokratiske partiet (DPK) kontrollerer allerede landets parlament etter et brakvalg i fjor. Nå lukter de også på presidentskapet, skulle Yoon omsider avsettes.

Deres sannsynlige presidentkandidat Lee Jae-myung har store ambisjoner for landets økonomi. Men kanskje viktigst av alt kan han være med på å sørge for at USAs strategi i Øst-Asia rakner helt.

Lee ble født inn fattige kår, noe han stadig referer til når han forklarer sin økonomiske politikk. Han lener seg tungt på omfordeling av økonomiske ressurser for å skape vekst i Sør-Koreas stagnerende økonomi. Han sier at han henter mye inspirasjon fra den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, som han mener «overvant den store depresjonen med venstreorientert politikk».

Hadde Roosevelt fortsatt vært i live, kan det hende at han ville latt seg smigre. Det vil derimot neppe Sør-Koreas allierte i dagens Washington D.C., som har satset tungt på å gjøre det asiatiske millionlandet om til en sentral alliert i et forsøk på å knuse hva enn det er Kina har av regionale ambisjoner.

Lee har vist tydelig at han ikke ønsker å delta i dette spillet. Han har flere ganger i løpet av fjoråret sagt ting som «hvorfor skal vi plage Kina?», og at «Taiwan tilhører Kinas interne anliggender».

Dette strider sterkt mot USAs politikk i Øst-Asia. Biden-regjeringens politikk baserer seg på at Kina er en felles trussel, som kan motvirkes ved å rekruttere stater inn i et USA-styrt militært alliansenettverk langs Kinas grenser.

Dramaet i Sør-Korea kan være nådestøtet for USAs strategi i Øst-Asia

«Var det slik muren skulle falle? At amerikanerne kom til oss?», skrev en kinesisk bruker på den kinesiske some-appen Xiaohongshu i går.

Tusenvis av amerikanere har de siste dagene søkt seg til alternative kinesiske sosiale medieplattformer, etter at det ble klart at USA kan forby den populære kinesiskeide appen Tiktok.

Amerikanske medier skrev i går at et forbud kan inntreffe allerede på søndag. Det skjer etter at amerikansk høyesterett forrige uke viste tegn til å avvise en klage fra Tiktok på en ny lov som åpner for å forby appen.

Tiktok har over 100 millioner amerikanske brukere. Flere av disse har nå inntatt Xiaohongshu, også kjent som Rednote. I går flommet appen over med amerikanske «Tiktok-flyktninger» som ba om å få asyl på Xiaohongshu. I løpet av noen få timer ble appen USAs mest nedlastede some-app.

Kinesiske internettbrukere er vanligvis blokkert fra kontakt med amerikanere på internett, men Xiaohongshu har nå blitt et rom hvor de kan kommunisere direkte med hverandre.

«Jeg har vært her i fem minutter, og jeg er rørt av hvor vakkert det er å se oss knytte bånd til hverandre. Vi elsker dere!», skrev en amerikansk bruker.

Emneknaggen «amerikansk flyktning» hadde i går over 20 millioner samhandlinger, og feeden på den ellers kinesisk-dominerte appen druknet av engelskspråklig innhold.

Det var en ny opplevelse for Kinas internettbrukere. Den kinesiske brannmuren blokkerer samtlige utenlandske sosiale medier, som en del av Kinas omfattende sensurapparat.

Nå vet vi i det minste hvordan mediene våre har villedet oss mot hverandre.

– Var det slik muren skulle falle?

Utenriksdepartementet i Indonesia bekreftet mandag at landet er blitt et fullt medlem av Brics. Landets regjering kaller det en «milepæl» og en refleksjon av Indonesias ønske om å ta «aktiv del i globale problemstillinger».

Brics er en mellomstatlig organisasjon som søker reform i globale styringssystemer for å gi mer plass til land i det globale sør. Gruppa, som opprinnelig besto av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, utvidet i fjor med fire nye medlemsland (Saudi-Arabia, Iran, Etiopia, Egypt og De forente arabiske emirater), mens 13 andre nasjoner ble innlemmet som «partnerland».

Indonesias medlemskap er betydningsfullt. Med en befolkning på 277 millioner mennesker, er det verdens tredje mest folkerike land. Det er også en raskt voksende økonomi med et stort politisk fotavtrykk i Sørøst-Asia.

en sentral aktør i rivaliseringen mellom USA og Kina i Det asiatiske Stillehavet. Lik de mindre statene i Sørøst-Asia har Indonesia forsøkt å beskytte sin selvstendighet gjennom å aktivt balansere disse to stormaktene mot hverandre uten å velge side.

I Indonesia blir denne politikken referert til som «tusen venner og null fiender». Prabowo Subianto, den nasjonalistiske høyrepolitikeren som i fjor tok over presidentskapet fra sentrumsliberale Joko Widodo, har stort sett beholdt denne linja, men lovet å drive en litt mer aktiv utenrikspolitikk.

I mange år har indonesiere debattert om Brics-medlemskap er forenlig med denne balansegangen. Prabowos forgjenger konkluderte med at det ville dytte landet for langt vekk fra USA. At Prabowo nå har kommet til en annen konklusjon, er ikke bare et uttrykk for en drøm om et geopolitisk mektigere Indonesia. Det innebærer også en bevist slakking av linja til USA.

Dedi Dinarto, hovedanalytiker for Indonesia i det strategiske rådgivningsfirmaet Global Counsel, ser på trekket som et skritt i en retning bort fra en balansering mellom USA og Brics. «Den kommende Trump-administrasjonen vil sannsynligvis se Indonesias medlemskap i Brics som en utfordring for amerikanske interesser», sier Dedi til South China Morning Post.

Det er også en refleksjon av et større skifte, der USAs lederskap og innflytelse i det globale sør er i skarp nedtur. Ingen steder er dette skiftet mer synlig enn i Asia.

«Langsiktige antakelser om amerikansk makt, mening, politikk, og strategi i verdens mest økonomisk dynamiske region er på vei ut av vinduet», skriver Evan A. Feigenbaum, visepresidenten i tenkesmia Carnegie Endownment for International Peace, i en fersk analyse av konsekvensene Trumps utenrikspolitikk vil ha på USAs posisjon i Asia.

Indonesia glir vekk fra USA, som resten av Asia

Hvordan ledelsen i det nye Syria vil forholde seg til Kina – og omvendt – er fortsatt et åpent spørsmål.

Offisielle uttalelser fra Beijing har hittil vært begrenset til anmodninger om ro og stabilitet, og at Syrias suverenitet må beskyttes.

Tuvia Gering, ekspert på Kina i Midtøsten ved israelske Institute of National Security Studies, kaller Kinas tilnærming for «et klassisk tilfelle av vent og se». Kina setter seg i baksetet og observerer hvilken retning andre aktører tar.

Kina har i mange år hatt et vennlig forhold til Assad-regimet, som de også har gitt diplomatisk støtte i FNs sikkerhetsråd, alltid sammen med Russland.

Forholdet hadde likevel aldri spesielt mye kjøtt på beinet. De økonomiske koplingene ble, til tross for Assads gjentatte forsøk på å høste inn kinesisk kapital til økonomisk gjenoppbygging, relativt svake sammenliknet med andre land i Midtøsten, som Iran og golfstatene, hvor Kina kjøper mye av olja si.

Men i de siste ukene har det sirkulert en rekke videoer fra Syria på nett som må ha skapt noe bekymring i Beijing. Videoene viser det som antakeligvis er uigur-krigere fra Turkestans islamske parti (TIP), som sier at de nå kommer til å starte et angrep mot Kina.

TIP består primært av uigurer, en tyrkiskspråklig og stort sett muslimsk etnisk gruppe, som kommer fra den kinesiske provinsen Xinjiang. Gruppa forsøker å opprette en ny islamistisk separatiststat i Xinjiang, som de kaller Øst-Turkestan.

TIP er en del av Al-Qa’ida-nettverket, og er terrorstemplet av EU, Kina og FN. Fra slutten av 1990-tallet til begynnelsen av 2010-tallet førte ETIP, som Kina mener er TIPs forgjengere, en voldelig kampanje for å løsrive Xinjiang-provinsen mot det de kaller en kinesisk okkupasjon.

Vi ­brydde oss ikke om hvem ­Assad var.

Kan trusler fra uigurer gjøre at Kina blir en aktør i det nye Syria?

Sør-Koreas suspenderte president Yoon Suk-yeol har etter sitt mislykkede selvkupp-forsøk i desember barrikadert seg inne i presidentboligen og nekter å lytte til arrestordren fra påtalemyndigheten i landet.

Yoon er anklaget for å gjennomføre et opprør mot staten, en dom som kan føre til livsvarig fengsel, eller dødsstraff.

Da politiet i går forsøkte å ta seg inn i boligen for å arrestere ham, måtte de til slutt gi opp i frykt for egen sikkerhet da væpnede sikkerhetsstyrker lojale til presidenten satte sin vilje mot politiet.

«Det ble fastslått at gjennomføringen var praktisk talt umulig på grunn av den pågående konfrontasjonen,» sa Kontoret for korrupsjonsetterforskning (CIO) i en uttalelse i går.

CIO har i ukevis forsøkt å få Yoon til å stille til avhør, men han har så langt nektet.

Yoon har vært en yndling hos Joe Bidens administrasjon for hans samarbeidsvillighet med USAs foretrukne politikk overfor Nord-Korea og Kina. Ingen i Biden-administrasjonen har siden kuppforsøket kommet med en eneste fordømmelse av Yoons handlinger.

«Det er en stor feiltakelse», skriver forskeren Jennifer Kavanagh fra Carnegie Endowment for International Peace i en artikkel i Responsible Statecraft. Hun mener USA nå er nå nødt til å revurdere militæralliansen med Sør-Korea.

Yoons advokater har argumentert for at politiet ikke kan arrestere han mens han oppholder seg på sin offisielle bolig. De siterer en lov som angivelig skal kreve Yoons samtykke for at en slik arrestasjon skal finne sted, fordi boligen kan ha en «tilknytning» til militære hemmeligheter.

Sør-Korea er en uforsiktig alliert som kan dra USA inn i en storkrig.

USAs allianse med Korea under press

Brics, en mellomstatlig gruppe bestående av framvoksende økonomier i det globale sør, utvidet ved årsskiftet representasjonen med ni nye partnerland – i tillegg til de ni medlemslandene.

Det ble enighet om partneravtalene under fjorårets toppmøte i Kazan i Russland, og avtalen trådte i kraft 1. januar i år.

Yaroslav Lissovik, grunnlegger og leder bak tankesmia Brics Plus Analytics kaller utvidelsen for «en ny retning» for organisasjonen. «Det er en realisering av formatet Brics pluss», skriver han til Klassekampen på e-post.

Nesten halvparten av verdens befolkning og 41 prosent av verdens BNP er nå representert i Brics-gruppa, som har store ambisjoner om å øke det globale sørs makt i internasjonal politikk.

Tre av de ni nye partnerlandene, Malaysia, Thailand og Indonesia er medlemmer av Asean – den regionale blokka for land i Sørøst-Asia.

Lissovik og andre har pekt på inkluderingen av regionale blokker i Brics pluss som en mulig motvekt til stormakta Kinas påståtte dominans over gruppas politikk.

«Malaysia og Thailand har også søkt om fullt medlemskap», sier Lissovik.

Han mener det er bemerkelsesverdig at Asean nå er den regionale blokka som er størst representert i Brics.

Kina har null appetitt for å ­erstatte ­dollaren.

Brics øker sitt fotavtrykk med ni nye partnerland

Irans posisjon i Midtøsten står sterkt svekket etter at landets allierte regime i Syria, ledet av Bashar al-Assad, falt til opprørsstyrker 8. desember.

Stadig mer maktesløs på hjemmebane og isolert inter­nasjonalt ser diplomater i Teheran til Kina for en ­diplomatisk utvei. På lørdag reiste Irans utenriksminister Seyed Abbas Aragchi til Kinas hovedstad Beijing for å møte sin kinesiske kollega Wang Yi.

«Vårt partnerskap er urokkelig», skrev Aragchi i en uttalelse på X i går. Beijing er den andre hovedstaden han besøker etter Assad-regimets fall.

Gustav Gillund

Artikler

Klassekampen dro på pilegrimsreise til Maos barndomshjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

USA går mot et «geopolitisk partnerskap» med Russland.

USA og Russland øyner normalisering mens de diskuterer Ukraina og Europas skjebne bak lukkede dører. I mellomtida prøver Europa å finne egne løsninger.

Kina ønsker større rolle i europeisk sikkerhet

«Jeg tar ett av 14 millioner tog som skal krysse Kina det neste døgnet»

Kina vil fylle vakuumet USA etterlater seg under Donald Trump, sier Yale-professor Odd Arne Westad.

Donald Trumps trusler om tollkrig har framprovosert en snuoperasjon i EU-kommisjonens syn på Kina. Samtidig strekker «rivalen» i øst ut en hånd.

Deepseek er en seier for ytringsfriheten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplasserte bønder en selvfølge.

Er Kina i ferd med å ta over som verdens ledende KI-makt?

Kinas utenriksminister kom med en skarp advarsel til sin nye amerikanske kollega under deres første telefonsamtale.

Kinesere jobbet som slaver i Brasil

Kinas murer brister, og myndighetene lar det skje.

Progressive krefter lukter på makta i Sør-Korea.

USAs høyesterett vurderer Tiktok-forbud. Amerikanske brukere søker «asyl» på den kinesiske appen Xiaohongshu – der de kan kommunisere direkte med kinesere.

Indonesia glir vekk fra USA, som resten av Asia

En kinesisk uigur-milits sier de skal angripe Kina.

Biden-administrasjonens favorittpolitiker i Korea nekter å stilles for riksrett etter feilet selvkupp. Nå må USA reagere, mener forsker.

Brics utgjør nå nesten halvparten av verdensøkonomien. Men Donald Trump truer med å sabotere gruppas planer.

Et svekket Iran ser til Beijing

Kinas nest største tv-kanal lanserer programmet «Da Konfutse møtte Marx»

Men i kampen mot USAs dominans må vi være pragmatiske, sier filosofen.

Hvorfor snakker Kinas leder så mye om Karl Marx?

USA nekter å fjerne sanksjoner

Jeg fant igjen tekno-gleden i Oslo.

Sørkoreanere reagerer med vantro på at den konservative presidenten Yoon Suk-yeol prøvde å kuppe makta.

Elon Musk kan bli USAs Kina-joker.

Klasse­kam­pen dro på pile­grims­reise til Maos barn­doms­hjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

USA går mot et «geopo­litisk part­ner­skap» med Russland.

USA og Russland øyner norma­li­sering mens de diskuterer Ukraina og Europas skjebne bak lukkede dører. I mellomtida prøver Europa å finne egne løsninger.

Kina ønsker større rolle i europeisk sikkerhet

«Jeg tar ett av 14 millioner tog som skal krysse Kina det neste døgnet»

Kina vil fylle vakuumet USA etterlater seg under Donald Trump, sier Yale-professor Odd Arne Westad.

Donald Trumps trusler om tollkrig har frampro­vosert en snuope­rasjon i EU-kom­mi­sjonens syn på Kina. Samtidig strekker «rivalen» i øst ut en hånd.

Deepseek er en seier for ytrings­fri­heten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplas­serte bønder en selvfølge.

Er Kina i ferd med å ta over som verdens ledende KI-makt?

Kinas utenriks­mi­nister kom med en skarp advarsel til sin nye ameri­kanske kollega under deres første tele­fon­sam­tale.

Kinesere jobbet som slaver i Brasil

Kinas murer brister, og myndig­he­tene lar det skje.

Progres­sive krefter lukter på makta i Sør-Korea.

USAs høy­este­rett vurderer Tiktok-forbud. Ameri­kanske brukere søker «asyl» på den kinesiske appen Xiao­hongs­hu – der de kan kommu­ni­sere direkte med kinesere.

Indonesia glir vekk fra USA, som resten av Asia

En kinesisk uigur-milits sier de skal angripe Kina.

Biden-ad­mi­ni­stra­sjonens favo­ritt­po­li­tiker i Korea nekter å stilles for riksrett etter feilet selvkupp. Nå må USA reagere, mener forsker.

Brics utgjør nå nesten halvparten av verdens­øko­no­mien. Men Donald Trump truer med å sabotere gruppas planer.

Et svekket Iran ser til Beijing

Kinas nest største tv-kanal lanserer programmet «Da Konfutse møtte Marx»

Men i kampen mot USAs dominans må vi være pragma­tiske, sier filosofen.

Hvorfor snakker Kinas leder så mye om Karl Marx?

USA nekter å fjerne sanksjoner

Jeg fant igjen tekno-gleden i Oslo.

Sørkorea­nere reagerer med vantro på at den konser­va­tive presi­den­ten Yoon Suk-yeol prøvde å kuppe makta.

Elon Musk kan bli USAs Kina-joker.

Klassekampen dro på pilegrimsreise til Maos barndomshjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

USA går mot et «geopolitisk partnerskap» med Russland.

USA og Russland øyner normalisering mens de diskuterer Ukraina og Europas skjebne bak lukkede dører. I mellomtida prøver Europa å finne egne løsninger.

Donald Trumps trusler om tollkrig har framprovosert en snuoperasjon i EU-kommisjonens syn på Kina. Samtidig strekker «rivalen» i øst ut en hånd.

Deepseek er en seier for ytringsfriheten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplasserte bønder en selvfølge.

Kinas utenriksminister kom med en skarp advarsel til sin nye amerikanske kollega under deres første telefonsamtale.

Kinas murer brister, og myndighetene lar det skje.

Progressive krefter lukter på makta i Sør-Korea.

USAs høyesterett vurderer Tiktok-forbud. Amerikanske brukere søker «asyl» på den kinesiske appen Xiaohongshu – der de kan kommunisere direkte med kinesere.

Biden-administrasjonens favorittpolitiker i Korea nekter å stilles for riksrett etter feilet selvkupp. Nå må USA reagere, mener forsker.

Brics utgjør nå nesten halvparten av verdensøkonomien. Men Donald Trump truer med å sabotere gruppas planer.

Men i kampen mot USAs dominans må vi være pragmatiske, sier filosofen.

Sørkoreanere reagerer med vantro på at den konservative presidenten Yoon Suk-yeol prøvde å kuppe makta.