Eirik Grasaas-Stavenes

Gustav Gillund

Christopher Olssøn

#fff

#000

Det er dagen etter katastrofemøtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. På en tv-skjerm som henger på veggen i et såpeluktende fotpleiestudio i Taiwans hovedstad Taipei, ser vi den amerikanske presidenten gni det ydmykende budskapet inn: Ukraina er fortapt uten USA.

To av de taiwanske fotmassørene følger også med på seansen fra Det hvite hus. Ansiktsuttrykkene deres minner om hvordan vi ofte selv har reagert på det som nå skjer i USA. De veksler mellom forvirring, latter og dyp uro. Når innslaget er over, rister de bare på hodene sine, før den ene fortsetter å massere den andres skuldre.

Nei, tenker vi, der vi sitter med føttene dyppet i glohett vann, dette lover ikke særlig godt. Verken for Taiwan eller alle andre som har gjort seg avhengige av amerikanerne. Dette er ikke bra for sånne som oss.

Da vi noen dager tidligere satte oss på et tomt fly østover fra Norge, føltes det egentlig som at vi reiste helt feil vei. Alles øyne var på Europa nå: Tårevåte ledere i Europa var fortsatt i sjokk etter München-talen til USAs visepresident J.D. Vance. Elon Musk forsøkte aktivt å styrke ytre høyre-partier på kontinentet som den Silicon Valley-lojale Trump-administrasjonen har et dypt eurofobisk horn i siden til. Hele den såkalte trans­atlantiske alliansen var på bristepunktet.

Nå raser diskusjonene om hvordan Europa skal forholde seg til denne nye virkeligheten, der truslene kommer både fra øst og vest. Det dominerende standpunktet er at vi må ruste opp. Kjøpe våpen. Bygge våpen. I Tyskland sies det at siden landet nå uansett blir utkonkurrert av Kina i produksjonen av elbiler, ja, så får man vel heller satse alt på å bygge stridsvogner isteden.

En kommentator i Financial Times skriver til og med at «Europe must trim its welfare state to build a warfare state», altså kutte i velferden vi har bygget opp etter andre verdenskrig for å bygge nye krigsmaskiner. Det hele mens kontinentets radikale høyreside tar nye skritt mot makt.

Mens alt dette skjer, dro vi altså østover. Og en av grunnene er at vi har lagt merke til at mange av diskusjonene som nå går i Europa, ligner på dem som lenge har vært dominerende på Taiwan. På samme måte som Ukraina har også Taiwan blitt en brikke i stormaktenes spill. Som trekkes mellom forestillinger om vest og øst. Og der det i bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: At om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig.

Kanskje er det noe å lære her? Ikke bare om hvordan man best kan forsvare seg uten å kunne stole på USA – men også hvordan man sørger for at demokrati og velferd overlever i en verden som styres av krigsfrykt, våpenprodusenter og de autoritære prosjektene til Vladimir Putin, Xi Jinping og Donald Trump?

I bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: Om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig

USA er ikke til å stole på. Så hva gjør vi nå, Taiwan?

En «koalisjon av villige» klargjør planene for fredsbevarende styrke i Ukraina.

«Målet mitt på torsdag er først og fremst at det blir en gjentakende og eksplisitt forpliktelse til å støtte Ukraina på kort sikt».

Det sa Frankrikes president Emmanuel Macron da han i helga annonserte et toppmøte for hans «koalisjon av villige». Den består av over 30 land som vil jobbe for å sende fredsbevarende styrker til Ukraina ved en eventuell fredsavtale.

Ifølge en artikkel i den tyske avisa Welt har også kinesiske diplomater spurt EU om de kan bidra til den fredsbevarende styrken. Russland har sterkt motsatt seg ideen om at Nato-styrker blir utplassert i Ukraina, og europeiske diplomater sier til Welt at kinesisk deltakelse kan gjøre det mer sannsynlig at Russland aksepterer forslaget. De understreket samtidig at temaet er «delikat».

Under en pressekonferanse i går sa imidlertid en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet at Welt-artikkelen baserer seg på feilinformasjon.

Dette til tross for at Kina flere ganger har uttrykt interesse i å bidra til Europas sikkerhetsarkitektur, blant annet med fredsbevarende styrker.

Møtet på torsdag skjer etter at militærtopper fra de over 30 landene som er representert i koalisjonen, møttes i London for «operasjonell planlegging». En talsperson sa da at man planlegger «en betydelig styrke fra mange land», som kommer til å bli sendt til Ukraina hvis det blir en våpenhvile med mål om å sikre at denne våpenhvila blir varig.

Koalisjonen ledes av Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer, og de første møtene fant sted i Paris for to uker siden. I tillegg til europeiske land var også Japan og land fra Samveldet av nasjoner representert. Starmer sa sist uke at han forventet at koalisjonen ville vokse enda mer før neste toppmøte.

På torsdag skal koalisjonens planer «ferdigstilles». Steve Witkoff, som leder forhandlingene om en våpenhvile på vegne av USAs president Donald Trump, avviste i et podkastintervju før helga imidlertid planene som «posering».

Klargjør planene for fredsbevarende styrke

– Hvis jeg vet at USA kommer, kan jeg bli med å slåss

– Det er klart folk vil slåss for landet sitt, sier Taiwans tidligere forsvarsminister da Klassekampen treffer ham i en park i byen Taichung på øyas vestkyst.

I yngre dager var Tsai en av lederne for den taiwanske demokratiseringsbevegelsen. Under en nesten 50 år lang unntakstilstand ble han svartelistet av regjeringen, de kinesiske nasjonalistene til Chang Kai-Chek som hadde flykta til Taiwan på 1940-tallet.

Selv fikk ikke Tsai returnert før Taiwan holdt sitt første frie parlamentsvalg i 1992. Da deltok han som representant for Det demokratiske progressive partiet (DPP) og ble en av Taiwans første folkevalgte ledere.

– Jeg kjempet for frihet, demokrati og respekt for menneskerettigheter, forklarer han.

Og nå er han altså overbevist om at også Taiwans unge står kampklare den dagen de trengs.

Dersom det verste skulle skje, og Kina angriper Taiwan, tror Tsai at alle taiwanere, fra unge militærrekrutter, sivile, folk i utlandet, kvinner, ja, til og med 85 år gamle pensjonister som han selv, vil ofre seg i forsvaret mot angriperen fra fastlandet. Han kaller det «totalt forsvar».

– Hvis jeg vet at USA kommer, så kan jeg bli med å slåss

Etter fire og en halv måned med protester organiserte Serbias studentbevegelse i helga den største demonstrasjonen i landets moderne i historie.

Minst 300.000 tok lørdag til gatene i Beograd for å demonstrere mot korrupsjon og autoritær dreining under president Aleksandar Vucic, som har styrt landet siden 2012.

– Bevegelsen bryr seg ikke om hvem som styrer. Vi vil bare at institusjonene skal gjøre jobben sin, og hvis de gjør det, hadde Vucic vært i fengsel, sier Aleksa Mijuca til Klassekampen.

Han var ansvarlig for sikkerheten under lørdagens demonstrasjoner.

Vucic, som kontrollerer Serbias medielandskap, hevder bevegelsen er en «vestlig operasjon» for å gjennomføre «en fargerevolusjon». Men ifølge bevegelsen selv er det Vucic som får vestlig støtte.

Blant annet har EU gått inn i et tett partnerskap med Vucic om utvinning av landets litium – et mineral som brukes i produksjonen av batterier til elbiler. Partnerskapet er veldig upopulært i Serbia, og kritikere mener derfor at EU vil forsøke å holde Vucic ved makta for å sikre at avtalen blir gjennomført.

– EU støtter diktatur i Serbia, sier Mijuca.

Demonstrasjonene begynte i november, etter at et tak på den nylig renoverte togstasjonen i byen Novi Sad kollapset og tok livet av 15 mennesker.

EU driter i demokrati i Serbia så lenge Vucic tilfredsstiller deres utenrikspolitiske behov.

Aktivister mener at EU støtter diktatur i Serbia

(foto)

Det er en grå og stille formiddag i Taipei. På en stor plass noen steinkast unna det taiwanske presidentpalasset markeres den nasjonale minnedagen for en massakre begått da kinesiske nasjonalister slo ned et opprør på øya i 1947.

Noen unge taiwanere går rundt og venter på konsertene som skal begynne på en stor scene seinere på kvelden. I et av de små teltene som er satt opp for anledningen, står Hsinyi Lin og selger selvlagde smykker, postkort og klistremerker. Hun representerer Human Rights Network for Tibet and Taiwan, en gruppe som vil løsrive Taiwan og Tibet fra Kina. Men salget handler denne dagen ikke bare om å promotere denne uavhengighetskampen.

Nei, de fargerike smykkene, som skal være inspirert av Dalai Lama, skal også kompensere for penger som nå kan forsvinne for godt: Penger fra USA.

Lins organisasjon er en av mange som kan rammes etter at Donald Trump og Elon Musk gikk løs på det amerikanske bistandsorganet USAID.

– Nå er pengene fra USAID fryst. Det skaper usikkerhet for oss og Taiwan, sier Lin til Klassekampen.

USAID ble første offer i Trump og Musks revolusjon mot USAs føderale statsapparat. I Washington D.C. dundret tek-oligarkens unge DOGE-agenter raskt inn på organisasjonens kontorer og tok kvelertak på organet som i flere år har finansiert over en tredel av verdens bistandsarbeid.

Denne uka sa USAs utenriksminister Marco Rubio at 83 prosent av all USAIDs pengebruk, til sammen 5200 kontrakter, nå offisielt er kuttet for godt.

Når denne dollarstrømmen stanses, får det ringvirkninger over hele verden. USAID-stansen kan koste liv i mange av verdens fattigste land, om nødhjelp og vaksiner uteblir. Men den merkes også her på Taiwan, øya som de siste årene har spilt en helt sentral rolle i USAs ønske om innflytelse i Stillehavsregionen.

– Hele sivilsamfunnet er i kaos på grunn av USA

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Etter en lang dag med simulering av krig med Kina synker Jason Hsu ned på en stol rundt et bord med hvit duk og tar seg en slurk taiwansk øl.

Den dresskledde forsvarseksperten har sittet flere år i Taiwans parlament. I dag er han del av den amerikanske tenketanken Hudson Institute og en sentral skikkelse i Taiwans sikkerhetspolitiske kompleks.

Vi treffer ham i Taipei, på en sosial mingleplass for den taiwanske hæren. Her skal Hsu og andre som har deltatt på dagens krigsspill fordøye et bedre måltid – men også erfaringene fra spillet og en ny og spinnvill sikkerhetspolitisk virkelighet der alt er i bevegelse etter Donald Trumps comeback i Det hvite hus.

– Folk her på Taiwan så hva som skjedde da Ukrainas Volodymyr Zelenskyj var på besøk i Det ovale kontor. Nå tenker folk at Taiwan kan bli behandlet på samme måte av Trump, sier Hsu.

Han mener Taiwan må forstå at «vi kan ikke regne med å bli reddet av USA». Men samtidig må øyas regjering strekke seg langt for å gi Trump det han vil ha.

– Vi må være veldig forsiktige med Trump. Vi må sørge for at han tenker at Taiwan fortsatt er uvurderlig for USA, sier Hsu.

Taiwan kan virke langt unna den siste tidas geopolitiske stormer. Men på samme måte som Ukraina henger også denne øyas skjebne tett sammen med hvilke avgjørelser som framover blir tatt i Det hvite hus.

Hsu deltok selv på sikkerhetskonferansen i München, der USAs visepresident J.D. Vance holdt en tale som for mange i Europa viste at USA ikke lenger er til å stole på. Også på Taiwan har Trumps comeback skrudd opp frykten for at de kan bli stående aleine, dersom Kina gjør alvor av truslene om å gjenerobre Taiwan, med militær makt om nødvendig.

– Vi er allerede i en førkrigsperiode. Ting kan komme ut av kontroll.

Toppmøte i Beijing: Slik vil stormakta tekkes USA

Donald Trumps skygge lå tungt over konferanserommet da Kinas utenriksminister Wang Yi inviterte internasjonal presse til en samtale om Kinas utenrikspolitikk fredag forrige uke.

– Hvis hvert land vektlegger sine egne nasjonale prioriteringer og tror på styrke og status, vil verden gå tilbake til jungelens lov, små og svake land vil bære støyten, sa utenriksministeren i en lite tilslørt kritikk av USAs «Amerika-først»-politikk.

Wang mente videre at Kina ville være «rettferdens kraft» i en transaksjonell verden, altså en motgift til USA president Donald Trumps verdensvisjon, hvor mektige land gjør som de vil, og svake land som de må.

Pressekonferansen var en del av De to møtene, det årlige nasjonale møtet for Den kinesiske folkekongressen og Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Møtene er den største årlige politiske begivenheten i Kina, og gir en viktig pekepinn på hva Kinas politikk vil være i året framover.

Fra åpningen av De to møtene var det klart at Kina ønsker å bruke USAs angrep på folkeretten, FN og andre internasjonale institusjoner, til å posisjonere seg som en kilde til orden og stabilitet.

«Kina vil gi stabilitet til verden, opprettholde det multilaterale handelssystemet, og rettferdig globalisering», sa Lou QInjian, talsmann for folkekongressen, like før møtene begynte onsdag morgen.

Mye av Lous tale var rettet mot det globale sør, hvor mange frykter at Trumps tollmurer vil ha et dårlig utslag på internasjonal vekst.

Under sin pressekonferanse på fredag gjentok utenriksministeren de samme argumentene og sa at Kina vil være en «rettferdig kraft for verdensfred og stabilitet». Wang sa at det globale sør kom til å fortsette å være fokuset for Kinas utenrikspolitikk.

Forholdet mellom Kina og Russland er ikke en variabel i et geopolitisk spill.

Går inn for å være motgifta til Trump

Fredagens krangel mellom Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump fortsetter å sende sjokkbølger gjennom verden. Trump vil ha en rask fred og kuttet tirsdag våpenstøtta til Ukraina for å legge press på Zelenskyj.

I Russland feires det, som Putins talsperson Dmitrij Peskov sa i et intervju på søndag, at Trumps visjon «stort sett faller inn i vår visjon».

Utviklingen vil også være til glede for Kinas ledere. Landets diplomater har lenge forsøkt å overtale Europa til å søke uavhengighet fra USA – Kinas største trussel. I Beijing kommer bruddet mellom Europa og USA likevel med en sterk bismak.

Kineserne frykter at USA frigjør krefter til å øke det diplomatiske og militære presset mot Kina. Og avhengig av hva USA og Russland blir enige om, har Kina grunner til å tro at Russland ikke alltid vil stå på Kinas side i denne striden.

«Jeg tror de opplever litt panikk nå. Dette kan utvikle seg veldig dårlig», fortalte en ekspert på Kina-Russland-relasjoner meg i Beijing tirsdag forrige uke.

Personen refererte til det han så som USAs forsøk på å undergrave alliansen mellom Kina og Russland. Dette blir omtalt som en «Nixon i revers», med referanse til den amerikanske presidentens normalisering av forholdet til Kina på 1970-tallet som del av oppdemmingen mot Sovjetunionen.

At Trump skulle få til noe lignende, blir av de fleste eksperter sett på som veldig usannsynlig. I dag er Russland også sterkt avhengig av Kina som handelspartner, en posisjon USA ikke har muligheter til å konkurrere om.

«Jeg vet ikke om vi kommer til å lykkes i en komplett avskrelling», innrømte USAs utenriksminister Marco Rubio i et intervju med Breitbart News sist torsdag.

Trumps visjon faller stort sett inn i vår visjon.

USAs brudd med Europa kommer med en kraftig bismak i Kina

Fan Yujie

Klassekampen dro på pilegrimsreise til Maos barndomshjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

Stua til gamle Fan er allerede pyntet og klart til feiring av kinesisk nyttår. I taket henger røde lanterner, dørene er prydet med 

(røde papirbanner), og små søte papirslanger på veggen viser at vi er nå på vei inn i slangens år.

På tv-bordet har et portrett av en bestemt mann også fått sin dose nyttårsstemning.

– Det er Mao Zedong, sier Fan før Klassekampen rekker å stille ferdig spørsmålet.

Han reiser seg fra sofaen, går bort til portrettet og bøyer seg ned for å justere på de to røde bærplantene som er plassert på hver sin side av grunnleggeren av Folkerepublikken Kina.

I sine yngre dager var 75 år gamle Fan en rødegardist fra det nordlige Kina. Han har invitert med Klassekampen på pilegrimsreise sørover, til byen Shaoshan i Hunan-provinsen, der man finner Mao Zedongs barndomshjem.

Men etter noen dager med ekstatiske dybdeintervjuer om hans livs store helt får gamle Fan hjerteproblemer, og tør ikke ta den lange turen. Han bestemmer seg for å sende Klassekampens journalist aleine – så lenge vi lover å sende ham bilder og rapportere tilbake når vi kommer fram.

I Shaoshan, viser det seg, lever Mao-kulten i beste velgående. Skillet mellom folketro og kommunisme viskes ut, og partieliten strever med å holde kontroll på fortellingen om Kinas kommunisme etter Maos død.

Først trodde jeg at han var en guddommelig helt.

På pilegrimsreise til Maos barndomshjem

USAs flørt med Russlands president Vladimir Putin kan ikke lenger bare sees på som trolling av den amerikanske presidenten Donald Trump. I Saudi-Arabia tirsdag ble ord til handling da USA tok stormskritt mot en normalisering av forholdet med Russland og i åpent lys inviterte Russland med inn i et «geopolitisk partnerskap».

Under USAs utenriksminister Marco Rubios tale med pressa etter møtet virket forhandlingene om Ukraina som en liten bagatell, som han med utålmodighet i stemmen raskt unnagjorde, før han kom til hovedpoenget i talen sin: «Vi begynner sammen å identifisere de ekstraordinære mulighetene for å gå inn i et geopolitisk samarbeid med Russland på områder med felles interesser. Og for å si det direkte: også et økonomisk samarbeid.»

Fra norsk og europeisk hold bør dette ikke leses som enda et «pragmatisk» trekk for å få Russland på godfoten i fredsforhandlingene eller et signal om at USA fortsatt vil Ukrainas beste. I går gikk en tydelig opprørt amerikansk president, kanskje frustrert over at Ukraina ikke har akseptert hans forslag om en fullstendig kolonisering av Ukrainas naturressurser, og sa det rett fra hjertet: «[Ukraina] burde aldri ha startet krigen». USAs nye regime står nå på Russlands side i fortellingen om krigen i Ukraina.

Hva dette likner mer og mer på, er et forsøk fra USA på å lokke Russland ut av partnerskapet med sin største rival og sin høyeste geopolitiske prioritet: Kina. Eller som Evan Feigenbaum, tidligere utenrikstopp i Bush-administrasjonen og visepresident i Carniege Endownment for International Peace, sier det: et forsøk på en «omvendt Kissinger».

Det kommer ikke til å ende godt for verken USA eller Europa.

Sist gang stormaktene skilte vei, var under det kinesisk-sovjetiske bruddet på 1960-tallet. USAs utenriksminister Henry Kissinger klarte da å utnytte splittelsen i den kommunistiske leiren, som endte med den gradvise normaliseringen av forholdet mellom Kina og USA etter Richard Nixon håndhilste på Mao Zedong i Beijing i 1972. Strategien ble døpt «triangulering», og Kissinger ble omtalt som strategiens far.

For det ekspansjonistiske og opportunistiske regimet i USA er det veldig lite Russland kan tilby utenom å distansere seg fra Kina.

Med en skakkjørt økonomi mindre enn Italias, er det et mysterium hva Rubio mener med «økonomisk samarbeid». Begge landene er store eksportører av olje, gass og landbruksprodukter, så det er meget begrenset hva de kan hente på handel seg imellom.

For USA er det veldig lite Russland kan tilby utenom å distansere seg fra Kina.

Ukraina kan bli USAs offergave i et spill for å splitte Russland og Kina

Ewa Sapieżyńska

Verken Ukraina eller andre europeiske land fikk sitte ved bordet i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh i går da diplomater fra USA og Russland møttes for å diskutere en slutt på krigen i Ukraina og en normalisering av forholdet mellom USA og Russland.

Europeiske ledere har sterkt kritisert dette. De holdt et hastemøte i Paris dagen før, men det har hittil vært lite informasjon om hva de faktisk ble enige om.

Hvordan skal Europa svare på det USA nå gjør, og hva kan de selv stille opp med for Ukraina og for kontinentets sikkerhet? Det er spørsmål de må svare på den nærmeste tida.

Jakub Godzimirski, ekspert på Russlands utenrikspolitikk ved Nupi, tror at forholdet mellom USA og EU har «gått i stykker».

Andre øyner en mulighet til å minske nordamerikansk innflytelse på europeisk politikk. Den greske økonomen og politikeren Yanis Varoufakis mener at Europa nå har en sjanse til å «snu en dyster krise til en mulighet til å frigjøre seg», skriver han i The Guardian.

Europeiske ledere er fortsatt i sjokk etter at USAs visepresident J.D. Vance brukte talen sin under sikkerhetskonferansen i München i helga på å ta side i europeisk innenrikspolitikk.

Vance mente at den største faren ikke er eksterne fiender, men det at Europa «går vekk fra verdiene sine» og «ikke hører på folket», som for han betyr at europeere må gi politisk makt til ytre høyre.

En dag tidligere hadde USAs forsvarsminister Pete Hegseth sagt at Nato-medlemskap for Ukraina er helt urealistisk, at Ukraina vil neppe få tilbake alle områdene som i dag okkuperes av Russland, og at USA ikke ville bidra til fredsbevarende styrker i Ukraina.

Det transatlantiske puslespillet er ødelagt.

Ber Europa komme med egne forslag

Kina står klare til å spille en større rolle for sikkerheten i Europa, sier en kinesisk tenketank.

I helga våknet Europa opp til en ny, brutal politisk realitet. Regionens allianse med USA har begynt å rakne ved grunnmuren mens USAs lederskap viser tegn til å ville overkjøre både Ukraina og Europa ved å forhandle fram en fred med Russland på deres egne premisser.

I bakgrunnen har Kina sett sin åpning. Under sikkerhetskonferansen i München i helga satte de i gang en diplomatisk storoffensiv, som kan dra Europa vekk fra USA og nærmere Kina.

«Vårt råd til Kina er å delta aktivt og sende fredsbevarende styrker til Ukraina», skriver Miao Lu på e-post til Klassekampen fra München.

Hun er medgrunnlegger og generalsekretær i Beijing-tankesmia Center for China and Globalization (CCG) og har deltatt på konferansen i München.

Hun er en av flere kinesiske deltakere på konferansen som har hintet til at Kina kan ta en aktiv del i Europas sikkerhetssituasjon etter krigen i Ukraina.

Sjefen for Ukrainas presidentkontor, Andrij Jermak, ga også signaler om at Kina vil bli viktig framover etter et møte med Kinas utenriksminister Wang Yi på søndag.

«Kina vil ta en avgjørende rolle, og det kommer til å fundamentalt endre spillereglene for Europa, USA og Kina», sa Jermak.

I sin åpningstale på fredag holdt USAs visepresident J.D. Vance en normbrytende og politisk splittende tale om Europas innenrikspolitikk, hvor han sidestilte seg med europeisk ytre høyre. Like etterpå holdt han møtr med lederen av det tyske politiske partiet AFD, Alice Weidel.

Vårt råd til Kina er å delta aktivt og sende fredsbevar­ende styrker til Ukraina

Kina ønsker større rolle i europeisk sikkerhet

«Jeg tar ett av 14 millioner tog som skal krysse Kina det neste døgnet»

Det er kaldt og hustrig på togstasjonen Beijing vest noen minutter før midnatt en dag seint i januar. Vanligvis ville stasjonen vært tom, men i dag er den er full av folk som skynder seg for å finne riktig plattform i folkemengden.

Kinas tognett jobber på spreng i disse dagene. I løpet av få dager skal rundt 500 millioner mennesker hjem til familien for å feire kinesisk nyttår. Fenomenet blir kalt 

, kinesisk for «vårtransporten», og er den største årlige menneskelige migrasjonen i verden. De fleste tar tog.

På stasjonen er folk godt innpakka i tykke boblejakker. De drasser på kofferter og pappesker fylt med frukt og delikatesser, som de skal gi i gave til familien. Sikkerhetspersonell holder overblikk over folkemengden, mens de roper ut sine mange bekymringer gjennom store megafoner.

Jeg finner fram til plattform 11, hvor et tog mot Zhengzhou allerede begynner å fylles. Ifølge Folkets Dagblad er mitt tog ett av 140 millioner tog som i løpet av det neste døgnet skal krysse Kina på tvers og langs.

«Alle skal med», lover Zhu Wenzhong, leder for passasjertransportavdelingen i Kinas Jernbaner. Men ikke alle gleder seg til turen.

«Storbyen kan ikke ta imot kroppen min, hjembygda tar ikke imot sjela mi», har blitt et populært utsagn blant unge tilflyttere i megabyer som Beijing. Utsagnet reflekterer høye boligpriser i megabyene og det økende sosialkulturelle gapet til distriktene. Mange som har vent seg til progressiv likestillingskultur i byene gruer seg til møtet med hierarkiske, konfutsianske prinsipper som fortsatt har et godt grep om det sosiale livet i distriktene. Noen reiser ikke hjem i det hele tatt, for å slippe å bli konfrontert med det de kaller et «føydalistisk tankesett». Andre kutter kontakten helt.

Toget mitt ankommer Zhenghzhou stasjon litt over tre på morgenen. Også her er stasjonen full. Det er vanskelig å finne et sted å hvile mens jeg venter på neste tog. Før trodde jeg at Kinas togsatsing var et bevis på ineffektiv ressursfordeling når det blir overlatt til statlige selskap. Nå skulle jeg ønske at de hadde bygd noen ekstra skinner.

Verdens største årlige folkevandring

De siste ukene har Donald Trump sjokkert verden med sine løfter om å ta kontroll over Gaza, Canada, Grønland og Panamakanalen.

USAs nye president har fått sine allierte til å skjelve og Europa til å gå i krisemodus. Odd Arne Westad, professor i historie ved Yale, mener ­likevel at den overordnede trenden ikke er at USA blir mer imperialistisk.

Den beste måten å si det på er at Trump ønsker seg en slik utenrikspolitikk, men at mulighetene for å få det til, er relativt begrensede, forklarer Westad til Klassekampen.

På telefon fra Sveits minner professoren om at Trump, «i all sin mangel på forståelse av hvordan verden fungerer», i disse truslene ikke avviker fra amerikanske interesser i en breiere forstand. Det som er nytt under Trump, er i hvilket tempo USA gir fra seg ambisjonene om å lede internasjonalt.

– USA er nå i ferd med å gi opp ideen om å være en global hegemon, sier Westad.

På bare noen uker har denne trenden blitt tydelig, blant annet gjennom at Trump har trukket USA ut av multilaterale organisasjoner og skjøvet tradisjonelle allierte fra seg gjennom tolltrusler. Han har dessuten ansatt en forsvarsminister som har problemer med å plassere asiatiske regioner på kartet, mens utenriksminister Marco Rubio har erklært etterkrigstidas verdensorden for «foreldet», og at vi nå har gått inn i en multipolar verden med «flere stormakter på forskjellige deler av planeten».

– Mange i Europa tror USAs nåværende utenrikspolitikk er en midlertidig trend, og at alt vil gå tilbake til normalen etter Trump.

– Faktumet er at de europeiske statene altfor lenge har skjøvet dette spørsmålet til side fordi man ikke har skjønt hvor sannsynlig det er at denne linja i amerikansk politikk kommer til å være dominerende i relativt lang tid. For europeerne var det største problemet med at Biden ble valgt til president, at de trodde at det var en normalisering av det som skjer i USA. Mens i realiteten var det bare en blanding av å fortsette den samme politikken med andre midler og en utsettelse av noen av de tingene vi ser nå.

Med makt kommer også ansvar utover å bare sette kinesiske interesser først.

«USA er i ferd med å gi opp ideen om å være en global hegemon

Et tydelig strategisk skifte har funnet sted i Brussel.

Mens EU-kommisjonen tidligere har ønsket å begrense handelen med det den har omtalt som en «systemisk rival» i øst, vil den nå vurdere å utvide det økonomiske samarbeidet med Kina.

«Det er rom for å handle konstruktivt med Kina og finne løsninger på våre felles interesser. Jeg tror at vi kan komme til enighet som til og med kan utvide våre handelsbånd og investeringssamarbeid», sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen under et møte med utsendinger fra medlemsland i går ettermiddag.

Eksperter omtaler USA-president Donald Trumps imperialistiske ambisjoner og varslede tollkrig mot unionen som hoveddriverne bak snuoperasjonen.

Yale-historiker Odd Arne Westad sier på telefon til Klassekampen at han merket seg en endring i synet på USA og Kina allerede under Verdens økonomiforum i Davos i Sveits for to uker siden.

Westad mener at det er på høy tid med nytenkning i europeisk utenrikspolitikk overfor USA.

– De europeiske statene har skjøvet dette spørsmålet til side, fordi man ikke har skjønt at denne linja i amerikansk utenrikspolitikk kommer til å være dominerende i lang tid, sier Westad.

Forholdet mellom Kina og EU gikk fra blomstereng til ørken på kort tid da forhandlingene om en investeringsavtale falt sammen i 2021. Siden den gang har EU-landenes støtte til USAs militære oppdemning av Kina, Kinas påståtte støtte til Russlands invasjon av Ukraina, og EUs straffetoll mot kinesiske elbiler satt forholdet enda mer tilbake.

Denne linja i amerikansk utenrikspolitikk kommer til å være dominerende i lang tid.

EU ser til Kina i møte med trusler fra USA

Kinesiske Deepseek sin siste KI-modell har fått enorm medieoppmerksomhet den siste uka. Modellen bruker langt mindre datakraft enn sine amerikanske konkurrenter, og er utviklet for en brøkdel av kostnadene. Den har knust en voksende finansiell boble – på bare ett døgn tapte USAs største aksjemarked over en milliard dollar. Den har også vist at USA ikke lenger er aleine i teten om utvikling av KI-teknologi, og sådd tvil om Donald Trumps økonomiske strategi.

møtte i Beijing, som hadde kjennskap til Deepseeks operasjoner, fortalte at folk i selskapet var langt fra forberedt på effekten modellen deres ville ha. Selskapet, som består av en håndfull hjemmeavla talenter, har ingen PR-ansvarlige og blir nødt til å legge på når de nå blir nedringt av internasjonale medier.

Kinas regjering ble også tatt på senga. Mens de ofte samarbeider tett med tek-gigantene Alibaba og Tencent, var det ikke før etter at Deepseek skapte overskrifter i USA at selskapet fikk sitt første møte med regjeringstopper i Beijing. En annen kinesisk tek-selskap tek-arbeider jeg snakket med, fortalte at han ga råd til kontaktene sine i Deepseek til å holde regjeringen på en armlengdes avstand, fordi «regjeringen gir deg lukrative tjenester i dag, men forventer alltid at tjenestene gjengjeldes».

i både norske og utenlandske medier beskriver Deepseek som en eller annen kinesisk konspirasjon for å undergrave USAs økonomi, treffer det derfor dårlig. Den sier mer om kommentatorenes uvilje til å innse at Kina har en kreativ, nyskapende tek-sektor med et mylder av ulike aktører med mange (og ofte motstridende) idealer, ideer og interesser.

Men det erikke der kritikken bommer verst. Vestlige tek-journalister har den siste tida også fått seg som ny hobby å teste grensene i Kinas omfattende statlige sensurapparat. Appen Deepseek vil ikke fortelle deg bursdagen til Kinas president Xi Jinping, og den vil heller ikke snakke om hva som skjedde på Den himmelske freds plass 4. juni 1989 – ingen tilbydere av digitale tjenester fra Fastlands-Kina vil det. Men det er ikke forsidenyheten her – den er at Deepseeks KI-modell har åpen kildekode. Alle i verden kan laste ned koden, studere den og modifisere den. Og, som mange i USA allerede har gjort, kan man sette opp sin egen klient – helt fri for enhver form for sensur eller dataoverføringer.

Open AIs Chat GPT, derimot, er lukket. Når Chat GPT nekter å skrive et dikt om USAs president Donald Trump, som den gjorde i april i fjor, eller har en liberal politisk slagside som sensurerer konservative argumenter, som forskere fra tenketanken Brookings beviste i 2023, er offentligheten derfor maktesløs. Vi er underlagt et privat, profittstyrt selskap som har tette bånd til en autoritær, imperialistisk amerikansk president. Det er Open AIs modell som truer ytringsfriheten, ikke Deepseek.

bommer aller verst, er anklagen om at Deepseek «stjeler data» fra sin amerikanske konkurrent. Open AI skapte overskrifter over hele Vesten denne uka da de mente de «hadde bevis» for at Deepseek hadde trent sin modell på utdata fra deres egen. Her står altså et selskap som har tjent seg rikt på å stjele bildekunst, koder, dikt og annet innhold lastet opp av generasjoner av kreative internettbrukere og klager over at en modell med åpen kilde har brukt produktet deres. Denne anklagen er ikke bare umoralsk, den er direkte farlig. Tror Open AI at de eier innholdet modellen deres produserer? Hva slags virkelighet er det de prøver å skape? Det ser mistenkelig ut som en virkelighet hvor det å bygge videre på eksisterende kunnskap er en lukket prosess som skal skape profitt for KI-giganter.

«Det er teknoføydalisme på steroider», skriver gründeren Arnaud Bertrand på X. Han fortsetter: «Hvis vi ikke utfordrer dette nå, risikerer vi å gå inn i ei framtid hvor innovasjon blir eiendommen til en gjeng med tek-herrer. En verden hvor de ikke bare kan diktere hvem som får innovere, men hva slags innovasjon og framskritt som er akseptabelt basert på deres egne interesser.»

alle problemer med KI. Selv om kildekoden er åpen, er den som all annen KI fortsatt en «sort boks»: Både skaperne og resten av verden mangler innsikt i de komplekse prosessene som skaper den kunstige intelligensen. Men det må feires at en modell som har åpen kildekode, nå konkurrerer med de beste lukkede modellene.

Det er Open AI som truer ytringsfriheten, ikke Deepseek

Deepseek er en seier for ytringsfriheten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplasserte bønder en selvfølge.

Noe av det første vi ser når vi ankommer sentrum av Xiong’an, er en lang, rund steinbygning omringet av et vannbasseng. «Xiong’ans datasenter» står det foran bygget. En sikkerhetsvakt vokter brua inn til byggets eneste inngang.

– Dette er byens hjerne, sier han da vi går bort til ham.

– Her koordineres alt fra post, trafikk, strøm, vann, sikkerhet og andre tjenester ved hjelp av kunstig intelligens, fortsetter han stolt.

– Nei, byhjernen er for øyeblikket stengt for besøkende.

Xiong’an er en ny satellittby 100 kilometer sør for Beijing. I utgangspunktet skulle den løse urban overbelastning i hovedstaden, men i dag er byen blitt mye mer.

Under partikongressen i 2017 ble prosjektet framstilt som en reindyrka representasjon av Xi Jinpings «sosialisme med kinesiske kjennetegn» – den offisielle statsideologien under Xi.

Bare ett av de tre planlagte bydistriktene er så langt ferdigbygd. Og der skal den knappe befolkningen på rundt 170.000 omplasserte bønder i løpet av de neste årene øke til rundt to millioner mennesker. De fleste skal komme fra Beijing.

Xiong’an bærer på Kinas unike økologiske visdom og kultur.

På kaffebesøk i Xi Jinpings sosialistutopi

«Hvem kommer seirende ut av stormaktsrivaliseringen, Kina eller USA? Gi en prosentbasert analyse.»

Jeg har de siste dagene testet Deepseek, den nye store kinesiske hypen innen kunstig intelligens. For meg gir den både raskere og mer presise svar enn konkurrenten ChatGPT. Men da jeg stilte det ovenstående spørsmålet, svarte den overraskende ydmykt på Kinas vegne.

«USA har fortsatt overtaket. Per i dag gir jeg USA 75 prosent vinnersjanse», svarer Deepseek.

Svaret vil nok betrygge mange i Silicon Valley og på Wall Street, som de siste dagene har reagert med panikk på kvaliteten i den kinesiske modellen. Den ydmyke holdningen passer samtidig godt med imaget til den lille gruppa med tek-talenter som har utviklet den.

I forrige uke traff jeg en av de ansatte i selskapet på en sliten hutong-bar i Beijing. Personen var litt sjokkert over oppmerksomheten selskapet har fått.

Med en sigg i den ene hånda og en pils i den andre fortalte personen at de ville holde seg utenfor søkelyset så mye som mulig og jobbe i fred.

«Vi vil bare vise at Kina kan innovere», sa personen.

De enorme økonomiske og militære gevinstene en superintelligent KI kan bringe, har gjort kappløpet om denne teknologien til en sentral del av stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA.

Det kinesiske selskapet Deepseek har skapt full panikk i Silicon Valley

Fredag holdt Kinas utenriksminister Wang Yi sin første samtale med sin nye amerikanske kollega, Marco Rubio.

Rubio er kjent som en av de største Kina-haukene i Det republikanske partiet. Han er fra tida som senator både rammet av kinesiske sanksjoner og bannlyst fra å besøke Kina.

Denne gang tok den ferske utenriksministeren imidlertid en pause fra den aggressive retorikken. Han slo an en diplomatisk tone med Wang, ifølge en utskrift av samtalen publisert av det kinesiske utenriksdepartementet.

Den vennlig tonen ble ikke gjengjeldt av Wang, som i en usedvanlig skarp kommentar fortalte Rubio at han «burde oppføre seg».

Valget av Marco Rubio som utenriksminister ble av mange tolket som et tegn på at Trump ville følge en aggressiv linje overfor Kina. Trump har flere ganger truet med skyhøye tollsatser på alle varer fra Kina.

Trump mener at handelsforholdet mellom USA og Kina er urettferdig, siden USA importerer langt mer fra Kina enn det Kina importerer fra USA. Han vil derfor at Kina kjøper mer fra USA, og at de flytter deler av industrien sin til USA.

Så langt har han imidlertid ikke fulgt opp advarslene. Da han talte under Verdens økonomiske forum i Davos forrige uke, sa Trump tvert imot at han trodde landene kunne ha «et veldig godt forhold», og hintet til at han så fram til å besøke Kina før sommeren.

Under et intervju med Fox News sa Trump at toll er et «mektig verktøy» han kan bruke mot Kina, men at han håpet stormaktene heller kunne komme fram til en handelsavtale. I enda et tegn på godvilje har Trump valgt å utsette et forventet forbud mot den populære kinesiske appen Tiktok.

Konflikten ­mellom USA og Kina er mer en forestilling enn virkelighet.

Kina velger krass tone mot USAs nye ledelse

Ingrid Fadnes

Økte produksjonskostnader hjemme og USAs forsøk på økonomisk isolasjon av Kina har bidratt til en bølge av kinesiske investeringer i det globale sør.

Brasil er blant landene som opplever en enorm økning i kinesiske investeringer. I delstaten Bahia har den kinesiske bilgiganten BYD nylig kjøpt fabrikken til amerikanske Ford. Når konstruksjonen er ferdig, skal den kunne produsere 150.000 biler i året og skape over 20.000 arbeidsplasser.

Gustav Gillund

Artikler

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

En «koalisjon av villige» klargjør planene for fredsbevarende styrke i Ukraina.

– Hvis jeg vet at USA kommer, kan jeg bli med å slåss

Aktivister mener at EU støtter diktatur i Serbia

Demokratiaktivister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virkeligheten også by på muligheter?

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Toppmøte i Beijing: Slik vil stormakta tekkes USA

USAs brudd med Europa kommer med en kraftig bismak i Kina

Klassekampen dro på pilegrimsreise til Maos barndomshjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

USA går mot et «geopolitisk partnerskap» med Russland.

USA og Russland øyner normalisering mens de diskuterer Ukraina og Europas skjebne bak lukkede dører. I mellomtida prøver Europa å finne egne løsninger.

Kina ønsker større rolle i europeisk sikkerhet

«Jeg tar ett av 14 millioner tog som skal krysse Kina det neste døgnet»

Kina vil fylle vakuumet USA etterlater seg under Donald Trump, sier Yale-professor Odd Arne Westad.

Donald Trumps trusler om tollkrig har framprovosert en snuoperasjon i EU-kommisjonens syn på Kina. Samtidig strekker «rivalen» i øst ut en hånd.

Deepseek er en seier for ytringsfriheten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplasserte bønder en selvfølge.

Er Kina i ferd med å ta over som verdens ledende KI-makt?

Kinas utenriksminister kom med en skarp advarsel til sin nye amerikanske kollega under deres første telefonsamtale.

Kinesere jobbet som slaver i Brasil

Kinas murer brister, og myndighetene lar det skje.

Progressive krefter lukter på makta i Sør-Korea.

USAs høyesterett vurderer Tiktok-forbud. Amerikanske brukere søker «asyl» på den kinesiske appen Xiaohongshu – der de kan kommunisere direkte med kinesere.

Indonesia glir vekk fra USA, som resten av Asia

En kinesisk uigur-milits sier de skal angripe Kina.

Biden-administrasjonens favorittpolitiker i Korea nekter å stilles for riksrett etter feilet selvkupp. Nå må USA reagere, mener forsker.

Brics utgjør nå nesten halvparten av verdensøkonomien. Men Donald Trump truer med å sabotere gruppas planer.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

En «koalisjon av villige» klargjør planene for freds­be­va­rende styrke i Ukraina.

– Hvis jeg vet at USA kommer, kan jeg bli med å slåss

Aktivister mener at EU støtter diktatur i Serbia

Demo­krati­ak­ti­vister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virke­lig­heten også by på muligheter?

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvars­ana­ly­tiker Jason Hsu.

Toppmøte i Beijing: Slik vil stormakta tekkes USA

USAs brudd med Europa kommer med en kraftig bismak i Kina

Klasse­kam­pen dro på pile­grims­reise til Maos barn­doms­hjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

USA går mot et «geopo­litisk part­ner­skap» med Russland.

USA og Russland øyner norma­li­sering mens de diskuterer Ukraina og Europas skjebne bak lukkede dører. I mellomtida prøver Europa å finne egne løsninger.

Kina ønsker større rolle i europeisk sikkerhet

«Jeg tar ett av 14 millioner tog som skal krysse Kina det neste døgnet»

Kina vil fylle vakuumet USA etterlater seg under Donald Trump, sier Yale-professor Odd Arne Westad.

Donald Trumps trusler om tollkrig har frampro­vosert en snuope­rasjon i EU-kom­mi­sjonens syn på Kina. Samtidig strekker «rivalen» i øst ut en hånd.

Deepseek er en seier for ytrings­fri­heten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplas­serte bønder en selvfølge.

Er Kina i ferd med å ta over som verdens ledende KI-makt?

Kinas utenriks­mi­nister kom med en skarp advarsel til sin nye ameri­kanske kollega under deres første tele­fon­sam­tale.

Kinesere jobbet som slaver i Brasil

Kinas murer brister, og myndig­he­tene lar det skje.

Progres­sive krefter lukter på makta i Sør-Korea.

USAs høy­este­rett vurderer Tiktok-forbud. Ameri­kanske brukere søker «asyl» på den kinesiske appen Xiao­hongs­hu – der de kan kommu­ni­sere direkte med kinesere.

Indonesia glir vekk fra USA, som resten av Asia

En kinesisk uigur-milits sier de skal angripe Kina.

Biden-ad­mi­ni­stra­sjonens favo­ritt­po­li­tiker i Korea nekter å stilles for riksrett etter feilet selvkupp. Nå må USA reagere, mener forsker.

Brics utgjør nå nesten halvparten av verdens­øko­no­mien. Men Donald Trump truer med å sabotere gruppas planer.

En «koalisjon av villige» klargjør planene for fredsbevarende styrke i Ukraina.

Demokratiaktivister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virkeligheten også by på muligheter?

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Klassekampen dro på pilegrimsreise til Maos barndomshjem. Her tilbes formannen fortsatt som en gud.

USA går mot et «geopolitisk partnerskap» med Russland.

USA og Russland øyner normalisering mens de diskuterer Ukraina og Europas skjebne bak lukkede dører. I mellomtida prøver Europa å finne egne løsninger.

Donald Trumps trusler om tollkrig har framprovosert en snuoperasjon i EU-kommisjonens syn på Kina. Samtidig strekker «rivalen» i øst ut en hånd.

Deepseek er en seier for ytringsfriheten

I den nybygde byen Xiong'an er roboter og omplasserte bønder en selvfølge.

Kinas utenriksminister kom med en skarp advarsel til sin nye amerikanske kollega under deres første telefonsamtale.

Kinas murer brister, og myndighetene lar det skje.

Progressive krefter lukter på makta i Sør-Korea.

USAs høyesterett vurderer Tiktok-forbud. Amerikanske brukere søker «asyl» på den kinesiske appen Xiaohongshu – der de kan kommunisere direkte med kinesere.

Biden-administrasjonens favorittpolitiker i Korea nekter å stilles for riksrett etter feilet selvkupp. Nå må USA reagere, mener forsker.

Brics utgjør nå nesten halvparten av verdensøkonomien. Men Donald Trump truer med å sabotere gruppas planer.