Gustav Gillund

#fff

Kjør kamera! Det amerikanske flagget må være mer tydelig. Stille på sett!

Det er en travel morgen for Jack. Den kinesiske regissøren står i en høyblokk i byen Sanya, et lite tropisk paradis i øyprovinsen Hainan i Sør-Kina-havet. På settet må han holde kontroll på et mylder av folk og utstyr: lydmenn, kamera, sminke og kostymer.

– Fokuser nå, Mark, så prøver vi en gang til, sier han til newzealandske Mark, som sitter i en stol og strammer musklene, mens han gjør sitt beste for å skape et fokusert og intelligent, men samtidig hevngjerrig blikk.

– Tenk at du jakter et dyr, hvisker Jack han i øret.

Mark har blitt flydd til kinesiske Sanya fra New Zealand, for å være skuespiller i et såkalt vertikalt mikrodrama.

Det heter vertikalt fordi det faktisk filmes vertikalt, slik at man kan se det på en mobilskjerm uten å legge den på siden. Og det heter mikrodrama fordi hver episode som oftest bare varer rundt ett minutt.

Populariteten til denne helt spesielle sjangeren har eksplodert de siste årene. Blant de mest populære titlene finner vi «I Became My CEO’s Darkest Secret», «Sold to the Possessive Mafia Boss» og «The Shy Beauty and the Billionaire Beast».

Dette er en universell modell som funker for kvinner over hele verden.

Kinesisk husmorporno tar verden med storm

Progressive krefter i vesten har lenge ment at radikal endring i utenrikspolitikken er en nødvendighet. Før tirsdag ville ingen gjettet at den som skulle ta ledelsen i denne radikale omveltningen, var en sentrumsliberal bankmann fra Canada.

Men i går viste Canadas statsminister Mark Carney at det fortsatt er futt i den liberale eliten mange har trodd var ute av stand til å svare på vår tids kriser. Alt som skulle til, var en mild dose god, gammel amerikansk imperialisme.

Til stående applaus under sin tale for Verdens økonomiske forum på tirsdag kalte Carney den «regelbaserte verdensordenen» for en løgn som egentlig aldri har eksistert.

– Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte ordenen var falsk, sa Carney, til stående applaus fra salen.

Han la til at denne fiksjonen var nyttig.

– Vi deltok i ritualene, og vi unngikk å påpeke gapene mellom retorikk og virkelighet, fortsatte han, men sa at tida nå er inne for å omfavne den virkelige verdenen.

 oppsiktsvekkende innrømmelse. For bare få dager siden var de eneste andre statslederne som ytret en slik ærlighet, de i det globale sør, som selv har blitt utsatt for USAs imperialistiske vrede i generasjoner. Fra Palestina til Venezuela, fra Kina til Iran. Nå kommer det fra en figur i et sentrumsliberalt, vestlig etablissement.

Man kan selvsagt innvende at Carney bare er en opportunist, siden han kommer med dette nå, etter USAs trusler mot Grønland. De løgnaktige ritualene Canadas statsminister innrømmer at Vesten har tatt del i, omfatter blant annet støtte til USAs ødeleggende sanksjonsregime mot land som ikke har bøyd seg for Washington. De inkluderer også at Israels krigføring mot Gaza har fått passere.

Som statsviteren Stephen Wertheim ved Carniege Endowment for International Peace påpeker, utelater Carneys beskrivelse av amerikansk hegemoni «en enorm mengde unødvendig vold, som har rammet mange land, inkludert nylig, og som er betalt med det ultimate offeret av mange amerikanere».

En kanadisk bankmann har tatt livet av Vestens livsløgn

Det er rigget for litt av et show når verdens økonomiske og politiske eliter samles til det årlige møtet i Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Intet mindre enn hele det vestlige alliansefellesskapet står for brudd, etter at USAs president Donald Trump har økt presset mot europeerne for å la USA annektere det danske området Grønland.

Det var historisk sus i lufta da EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen tok til podiumet i går og kalte for å bygge et «nytt og uavhengig Europa».

– Nostalgi vil ikke bringe tilbake den gamle ordenen. Hvis endringen er permanent, så må Europa også endre seg permanent, sa von der Leyen til applaus fra salen.

von der Leyen snakket om kommisjonens innsats for å utvide handels -og investeringspartnerskap med andre partnere enn USA, og om investeringer i forsvar og reformer for å utnytte potensialet i EUs felles marked.

Hun konkluderte med en lengre del om Grønland, og USAs trusler om toll mot alle som motsetter seg deres kjøp av øya fra Danmark.

– Tolltruslene vil kaste oss inn i en negativ spiral. Vår respons vil være urokkelig, samlet og proporsjonal, sa hun.

Kommisjonspresidenten fortalte også at EU kommer til å lede an i en flom av investeringer i Grønland, noe som kan ytterligere komplisere Trumps annektering.

Sterkest i ordbruken var likevel Belgias statsminister Bart De Wever.

Ber om et samlet Europa

Canada har kanskje vært USAs mest lydige allierte i det globale oppgjøret med Kina. I en årrekke har landet jabbet etter USAs retorikk om at Kina undergraver verdensordenen og deltatt i koordinerte straffetoller mot kinesisk industri. I 2018 medvirket Canada dessuten til arrestasjonen av Huawei-direktørens datter, Meng Wanzhou, på amerikansk ordre – en sak som sendte Canadas forhold til Kina i dypfryseren.

Belønningen for å la utenrikspolitikken styres av en annen stat, har imidlertid vært mager. Under USAs nåværende president, Donald Trump, har Canada blitt møtt med trusler om straffetoll – og til og med annektering.

I et forsøk på å gjenvinne kontroll og politisk autonomi satte statsminister Mark Carney i helga kursen mot Beijing. Resultatet ble intet mindre enn et strategisk partnerskap med Kina, med mål om å beskytte både Canadas selvstendighet og den multilaterale verdensordenen Trump-administrasjonen aktivt forsøker å undergrave.

 med Kina fyller flere funksjoner i Carneys nye utenrikspolitikk. Den mest åpenbare er handel. Carney vil radikalt redusere Canadas avhengighet av USA. I dag går rundt 70–75 prosent av all kanadisk eksport til det amerikanske markedet. Regjeringens mål er å øke handelen med resten av verden med 50 prosent over de neste ti årene, og i Beijing fortalte Carney president Xi Jinping at Canada har som mål å øke eksporten til Kina. Partene har nå sikret seg gjensidige tollreduksjoner og avtaler om markedsadgang for å muliggjøre dette.

Et annet sentralt område er industripolitikk. Canada har fjernet det meste av tollen på kinesiske elbiler og vil framover slippe inn opptil 49.000 kinesiske biler i året med minimale avgifter. Ved første øyekast kan dette framstå som dårlig industripolitikk, men ifølge analytikere er dette kun første fase i en langsiktig strategi.

kinesiske bilprodusenter først etablerer merkevarer og markedsandel i Canada, for deretter å bygge produksjonsanlegg i landet, noe som vil skape arbeidsplasser og bringe inn avansert produksjonskompetanse.

Som en handelsanalytiker forklarer: Carneys langsiktige plan er å bruke markeds­adgang som brekkstang for investeringer.

«Canada har ingen innenlandske bilmerker å beskytte. De vil ha investeringene og jobbene. Det spiller ingen rolle om navnet på fabrikken er amerikansk eller kinesisk. Etter hvert som USA trekker til seg kapital og arbeidsplasser, vil Canada søke andre partnere.»

Et tredje kjerneområde i partnerskapet er forsvar av multilateralt samarbeid. I en felles uttalelse lovet Ottawa og Beijing å beskytte multilateralisme innen handel, folkerett og ressursforvaltning.

Canada tar grep om egen utenrikspolitikk

Da Monroe-doktrinen først ble formulert tidlig på 1800-tallet av president James Monroe, var det europeerne han motsatte seg.

Innflytelsen de europeiske maktene tidligere hadde på den vestlige halvkule skulle elimineres, og USA skulle selv regjere i sin egen bakgård.

I Donald Trumps doktrine – som på grunn av sine røtter i Monroes tenkning har fått navnet Donroe-doktrinen – er det ikke europeisk, men kinesisk innflytelse som skal kostes vekk – alt fra Venezuela til Grønland.

Men der Monroe i stor grad lyktes, er det usikkert om Trump vil oppleve en lignende suksess. Et overblikk på de økonomiske realitetene tilsier faktisk at Kina mest sannsynlig har lite å frykte.

Mange anser kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro som startskuddet for Trumps forsøk på å håndheve sin doktrine. Maduro er en tydelig pro-kinesisk stemme i Sør-Amerika, og mange ser derfor på hele affæren som et slag i trynet til Kina.

Det er imidlertid viktig å huske på at Kina ikke er Sovjetunionen. Selv om Maduro tilhører venstresida i Sør-Amerika, viser kineserne få (om noen) ideologiske preferanser når de velger sine samarbeidspartnere.

Selv om Kina ikke var spesielt fornøyd ved fjerningen av Maduro – fordømmelsene fra Beijing var usedvanlig sterke – bryr Beijing seg trolig ikke så mye om hvorvidt det er en Trump-vennlig libertarianer eller Kina-vennlig sosialist som tar avgjørelsene i Caracas.

Kinesiske selskaper knyttet til telekommunikasjon, transportinfrastruktur og oljeutvinning er så godt etablert og konkurransedyktige at USA på kort sikt vil streve med å få Kina ut av Venezuela – og resten av Sør-Amerika for den saks skyld.

Når Trump argumenterer for å ta kontroll over Grønland, står Kina sentralt.

Kina føler seg ikke truet av USAs kanonbåtdiplomati

#000

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Hvis man en vanlig formiddag går forbi Xiaobei-området i byen Guangzhou, sør i Kina, vil man mest sannsynlig ikke merke noe spesielt. Det kan på overflata se ut som en hvilken som helst annen søvnig gate i den ellers sprudlende handelsbyen.

Men når klokka slår tre på ettermiddagen, så skjer det noe.

– De liker ikke å stå opp tidlig, sier en lattermild puteforhandler om afrikanerne som plutselig begynner å strømme til fra gatene rundt.

På under en time forvandles nemlig Xiaobei-området til et hotspot for en type global handel som har opplevd enorm vekst de siste årene, nemlig handel mellom Afrika og Kina.

Hver ettermiddag samles tusenvis av handelsmenn fra land over hele Afrika her for å handle produkter i bulk, som de deretter fyller i konteinere og sender tilbake til Afrika for profitt.

Den globaliseringen som kanskje er mest synlig for europeere, er den som går mellom nord og sør: vestlige kapitalister som utnytter billig arbeidskraft i fattige land.

Den man i mindre grad ser, er globaliseringen som foregår fra «sør til sør» – fra utviklingsland til utviklingsland.

Mens antiglobaliseringen får fotfeste i vesten, vokser disse internasjonale båndene raskt. Faktisk langt raskere enn handelen mellom rike og fattige land.

Vi kan øke prisen med mye, og fortsatt er det ingen som kan konkurrere.

– Handel er lett. Mellom Kina og Afrika er det så lett

(tekst og foto

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

Det klirrer i sjampanje­glassene i penthouse­baren på Hyde Park hotell i bydelen Chaoyang. Huawei sparer ikke på noe når de organiserer sin årlige nyttårsfest.

Jeg blir pent bedt om å legge kameraet igjen i garderoben og ikke sitere noe fra festen. Praten skal gå løst når Huawei-ledelsen møter vestlig presse.

Og det gjør den. Til den beste utsikten man kan få over Beijings glitrende nattlandskap, spøkes det blant annet om at USA allerede er mer kommunistisk enn Kina.

– USAs tekselskaper har jo skapt en planøkonomi! skratter noen høylytt.

Kina har tilbakelagt nok et godt år. Den store tiårsplanen Made in China 2025 ble fullført – og det med glans. Nasjonen har trosset Vestens forsøk på å sabotere dens framvekst og gjenopptatt sin historiske posisjon som verdens dominerende produksjonsmakt. Hva nå?

Inne på Huawei-festen går diskusjonen mellom de vestlige journalistene i velkjente baner. Forestillingen om Kina som en høyteknologisk superstat skaper både frykt og fryd. For mange europeere har den blitt hovedargumentet for å bringe tilbake nasjonsbyggerne fra etterkrigstida. For de mer konservative, ofte japanske eller amerikanske, argumenteres det for å utnytte folk og natur enda mer hensynsløst for ikke å tape kappløpet.

Men der jeg vandrer rundt mellom rike, unge kinesere i luksusklær som står klistret til sine dyre Huawei-skjermer, mens de følges av like velkledde butlere, tenker jeg at den vakre utsikten og den selvsikre feststemningen likevel overser noe viktig.

Etter to intense uker med farting rundt omkring i Beijing, og samtaler med folk fra ulike sosiale lag, sitter jeg først og fremst igjen med et inntrykk av at den økonomiske optimismen, som i flere tiår har ledsaget Kinas hakesleppframkallende vekst, nå er forduftet.

Det materielle er mye bedre i dag, men det er klart at man kanskje savner samholdet litt.

Noen inntrykk fra et Kina på vippepunktet

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

«Rettferdighetens oppdrag» har Folkets frigjøringshær i Kina døpt de omfattende militærøvelsene, som nå pågår rundt Taiwan.

I går hadde de allerede sendt et stort spekter av militære fartøy, blant annet jagerfly, bombefly, droner og krigsskip, som omringet Taiwan fra alle kanter.

Talsperson for Folkets frigjøringshær, Shi Yi, skriver i en pressemelding at øvelsen er en «advarsel til uavhengighetskrefter» og «ekstern påvirkning».

Kinesisk statlig media sier at øvelsen er et svar på Trump-administrasjonens godkjenning av det største amerikanske våpensalget til øya noensinne. Eksperter tror dette kan skape problemer for forholdet mellom de to landene, som i ukene før hadde opplevd en tydelig positiv utvikling.

USAs utenriksdepartement kunngjorde like før jul at de hadde godkjent en våpenpakke til Taiwan på 11,1 milliarder amerikanske dollar.

Våpnene inkluderer avanserte rakettsystemer, militær programvare og ulike typer missiler – og er det største våpensalget fra USA til Taiwan noensinne.

I tillegg til størrelsen har også typen våpen fått stor oppmerksomhet i Kina. Kinesiske hobbyobservatører av militært utstyr påpeker i ulike blogger på Wechat at rakettsystemene og missilene som inngår i pakka, har kapasitet til å gjøre skade på det kinesiske fastlandet.

Missilene skal blant annet ha en rekkevidde på opptil 300 kilometer. Det ble tolket som et forsøk fra USA på å skyve på tidligere etablerte røde linjer i slike våpensalg, som foregår regelmessig mellom Taiwan og USA.

Bilateralt diplomati kommer i økende grad til å dreie seg om Taiwan framover.

Taiwan blir truet av Kina etter våpenkjøp fra USA

Det finnes vel neppe mange land med en like uttømt matkultur som Norge. Skal man ete noe godt til en billig penge på byen, er man rett og slett blitt komplett avhengig av utlendinger.

Italienere, vietnamesere, kinesere, indere og arabere har i en årrekke rett og slett drevet en snikkolonisering av matkulturen til den gjennomsnittlige nordmann.

De har heller ikke vært uten interne samarbeidspartnere. Norges overklasse – de som har råd til å punge ut tre–fire tusenlapper for en lørdagsmiddag, har nemlig inngått et slags utspekulert samarbeid med disse utenlandske koloniherrene.

 propagandert til den vanlige nordmann at det ikke finnes god norsk mat, og at derfor bare er naturlig at maten til utlendinger har overtatt bykroene. Samtidig har de i all hemmelighet rappet til seg Norges beste kokker, det beste vi har av råvarer og kuppet våre kulinariske tradisjoner, kun for å nyte alt dette i hemmelighold i dyre restauranter med kleskode.

I høst kamuflerte jeg meg bak et kredittkort og en nystrøken blå skjorte, og infiltrerte ett av disse stedene – nemlig Tollbua i Trondheim.

 jeg vil kalle en meget avslappet gourmet-bistro, og en seksretters med vinpakke kostet i overkant av 3000 kroner.

Jeg skal ikke gå altfor mye i detalj i maten, men den inkluderte en søt, syrlig og sterk hvit fiskesuppe som sendte deilige elektriske sjokk gjennom kroppen da den glei nedover halsen. Den inkluderer også en stekt kylling som fikk hele selskapet til å kakle av rein glede.

Vinpakken var voldelig. Verre ble det da huset spanderte to ekstra glass med sjampanje, som jeg nå mistenker at var et forsøk på å bestikke meg.

Jeg husker rett og slett ikke alle de ulike vinene som stadig ble fylt i glasset mitt, men det inkluderte dype rødviner fra Italia, en noe søtlig, men likevel kompleks og frisk riesling, og en dessertvin, som kanskje kom fra Moravia? Jeg var så ruset på rein kulinarisk tilfredsstillelse og fermenterte frukter at minnet fra timene inne i denne kulinariske høyborgen er uklart.

Jeg kamuflerte meg bak et kredittkort og en nystrøken blå skjorte

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

«Invester i folk». Det er mantraet for den nyeste vendingen i kinesisk økonomisk politikk, som fremmes av landets president Xi Jinping.

Nytenkningen er et forsøk på å løse overproduksjonen av enkelte industrivarer, som både har skapt økonomisk trøbbel hjemme i Kina, og som har ført til gnisninger med andre land som ser på Kinas eksportindustri som en trussel mot deres egen industri.

Nå vil Xi at landet skal skifte mot en økonomisk modell som er basert på internt forbruk. Han mener dette er blitt et «strategisk imperativ» som er nødt til å lykkes for å sikre landets økonomiske stabilitet og sikkerhet, skriver han i et ferskt essay i kommunistpartiets intellektuelle magasin Qiushi.

Forrige måned overskred Kinas handelsoverskudd for første gang tusen milliarder dollar. Det har utløst en slags panikk i Vesten.

«Kina har gjort handel umulig», skrev Financial Times’ økonomiredaktør. Han mente kinesisk industri kom til å spise opp andre lands industrier, spesielt i Europa.

Det som ofte blir oversett i slike analyser, er imidlertid det faktum at Kina fortsatt er et land i utvikling.

Den eneste måten utviklingsland tidligere har gått fra å være fattige til å bli rike, er ved nettopp å eksportere industriprodukter til internasjonale markeder.

Som historikeren Adam Tooze nylig nevnte i podkasten Heterodox Economists, gjenspeiler Kinas vekstbane bare den til andre land som har lykkes med det samme.

Det hele ­fungerer som en hemningsmekanisme for Kinas ­økonomi.

Xi Jinping vil gi kinesere mer å rutte med. Kan tiltaket lykkes?

Det gikk hardt for seg da Pinduoduo – selskapet som driver billigvaregiganten Temu, forrige uke havnet under etterforskning av Kinas markedstilsyn.

Temu-ledelsen mente nemlig at tilsynet var urettmessig, ifølge lekket internkommunikasjon. De hadde en teori om at det var planlagt av deres bitre konkurrent Jingdong, og fryktet at det ville skade businessen midt i den lønnsomme førjulstida.

Derfor bestemte de seg for å fysisk sabotere tilsynet.

Ifølge rapporter som har sirkulert på kinesisk internett de siste dagene, bestemte Temu-eierne seg for å sette opp en arbeidsgruppe som fikk hovedansvaret for å stoppe tilsynet.

Gruppa besto av tre personer. A’xian, leder for risikostyring, Liu Qiong, leder for myndighetsrelasjoner, og en annen med navn Yu Jinhao.

De tre skal ha funnet ut at ut at den beste måten å stoppe tilsynet på ville være ved å vente til kadrene fra markedstilsynet hadde kommet seg inn i selskapets kontorlokaler, for å deretter erte dem helt til de ble så frustrerte at det ville oppstå en slåsskamp.

Det gikk akkurat som de hadde planlagt. Når kadrene fra markedstilsynet ankom kontoret, ertet arbeidsgruppa på seg de utsendte, og til slutt oppsto det en masseslåsskamp inne på Temu-kontoret.

Det endte med at politiet ble tilkalt. De kunne seinere informere om at både spark og slag ble tatt i bruk av alle de involverte partene.

Kadrene fra tilsynet var helt fra seg av frustrasjon over de overmodige kapitalistene.

Du aner ikke hva Temu må ty til for å sikre deg billige julegaver

I møte med et vanskelig arbeidsmarked og økte sosiale forskjeller har Kinas generasjon Z utviklet en historisk besettelse for en epoke de eldre generasjonene for lengst har fortrengt: kulturrevolusjonen.

På internett har de nemlig gjenoppdaget Feng Xiaogangs «Youth» – en kontroversiell film fra 2017, som følger en militær kunstgruppe bestående for det meste av attraktive og idealistiske unge menn og kvinner, og dramaet de opplever seg imellom.

Handlingen utspiller seg på 1970-tallet. I bakgrunnen raser Mao Zedongs katastrofale kulturrevolusjon, som brakte politisk uro og vold til Kina og resulterte i at flere hundre tusen mistet livet. Denne virkeligheten er den «røde eliten» i Fengs film godt skjermet fra.

Fengs «Youth» var svært kontroversiell i Kina. Myndighetene ønsket først ikke at den skulle vises på kino, men filmskaperen klarte å diskutere seg fram til en generell distribusjon av filmen, og i 2017 ble den en av årets mest sette.

Nå har diskusjonen blusset opp igjen, etter at filmbloggeren «La oss snakke film» forrige uke publiserte en nesten to timer lang videoanalyse av filmen, fordelt i tre videoessays. Der påstår bloggeren at «Youth» egentlig er et slags kjærlighetsbrev til Wang Hongwen, det yngste medlemmet i den såkalte «Firerbanden».

Firerbanden var en fraksjon innad i kommunistpartiet som kom til makta under kulturrevolusjonen, og som seinere ble arrestert og fengslet på grunn av ansvaret de hadde for mange av de politiske feilene begått under kulturrevolusjonen.

Bloggeren hevder at Feng, en av Kinas mest berømte filmregissører, imidlertid ønsker å utfordre den offisielle versjonen av historien om kulturrevolusjonen som Kinas unge er blitt fortalt og vise at denne ikke alltid stemmer.

Youth er toppunktet av det jeg kaller «kulturrevolusjons-core».

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Katarina Poensgen

Før helga publiserte Trump-administrasjonen i USA en ny nasjonal sikkerhetsstrategi. Blant tiltakene de foreslår, er økt militært nærvær i Latin-Amerika og Karibia.

I den nye sikkerhetsstrategien står det spesifikt at USA ønsker å gjeninnføre Monroe-doktrinen fra 1823. Doktrinen slår fast «USAs prinsipp om at ingen eksterne stormakter skal få innflytelse i Amerika».

1800-tallets Monroe-doktrine gikk ut på å kaste ut europeerne. Nå er det derimot kinesernes innflytelse i regionen som USA ønsker fjerne.

Men kan de klare det? Ikke om vi skal tro Latin-Amerika-forsker Vegard Bye. Han har nylig tilbrakt tre uker i Kina og arbeider for tida med en bok om kampen mellom Kina og USA om tilgang på mineralene og teknologien som skal brukes i det grønne skiftet.

– Det er for seint, slår han fast på telefon til Klassekampen.

Kina er allerede Latin-Amerikas nest største handelspartner, og handelen vokser: I 2024 beløp den seg til 518 milliarder dollar. Latin-Amerika leverer viktige landbruksvarer, kritiske mineraler og energiråvarer som dekker Kinas industrielle behov, mens Kina forsyner Latin-Amerika med elektronikk, industrimaskiner og forbruksvarer.

For å illustrere hvor avhengige Latin-Amerika er av handelen med Kina, peker Bye på Bolivia, som sitter på de største forekomstene i verden av litium, som blant annet brukes til å lage batterier. Målet til Bolivia er å komme seg oppover i verdikjeden og produsere disse batteriene selv. Da er de ifølge Bye helt avhengige av Kina.

– Det er bare Kina som har teknologien til det, sier Bye.

Dette er det mest dramatiske og radikale USA har holdt på med i Latin-Amerika siden president Reagan.

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

Kunstig intelligens er på kort tid blitt en del av mange sin hverdag. Måten den brukes på, er stort sett ved at man gir den en ordre, også kjent som en 

. Den kunstige intelligensen baserer seg på informasjonen du legger inn, enten det et utklipp av en e-post du vil at den skal finpusse, eller et bilde av deg selv som du gjerne vil gjøre litt vakrere. Kommandolinja er klar – du styrer hvilke data den får og hva den skal gjøre med dem.

Men hva skjer om det hele snus på hodet? Hva om det ikke lengre bare er du som 

den kunstige intelligensen, men den som prompter deg? Og hva skjer om du ikke lenger bestemmer hvilken informasjon den får se på, og hva den gjør med informasjonen?

Det føles kanskje ut som en dystopisk framtidsprofeti, men ifølge Udbhav Tiwari er denne virkeligheten i ferd med å bli en realitet – om tekgigantene får viljen sin.

Tiwari er visepresident i Signalstiftelsen, som står bak den populære krypterte meldingstjenesten Signal. I et videointervju med Klassekampen advarer han om de såkalte «KI-agentene» som utvikles av de store tek-selskapene.

– De lanserer nå systemer som både analyserer informasjon for oss, og tar beslutninger for oss. Brukeren vil få en 

, og alt den trenger å gjøre er å akseptere eller avslå, forklarer Tiwari.

Utviklingen er ifølge Tiwari ikke bare eksistensiell trussel for private meldingstjenester som Signal: De eroderer også menneskelig handlekraft og autonomi.

Bakteppet for utviklingen er at de store KI-selskapene strever med å gjøre selskapene sine lønnsomme. Derfor forsøker de stadig å lansere nye tjenester, som de håper skal bringe ekstra inntekt. En av disse tjenestene er såkalte «KI-agenter», en slags digital sekretær som skal hjelpe deg med å administrere livet ditt.

Se for eksempel for deg at du planlegger en middag med en venn.

Disse systemene er en eksistensiell trussel

Advarer mot «KI-agenter»

Det blir noen harde vintermåneder for de ukrainske forsvarsstyrkene. Russlands soldater er på frammarsj øst i landet og kan snart ha kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Deretter vil de fortsette videre vestover og nordover.

Samtidig kan Ukraina snart måtte bruke geværkulene med nøysomhet. Det krigstrette landet er nemlig snart tom for penger til ammunisjon.

I Brussel har europeiske ledere de siste ukene vært i intens debatt om hva de skal gjøre med Ukrainas enorme budsjettunderskudd. De ønsker at Ukraina skal slåss videre, og de fleste europeiske land har avvist den USA-ledede innsatsen for fredsforhandlinger. Selv nekter de å ha noen direkte diplomatisk kontakt med Putin. De frykter det vil bli kostbart for Europa om Ukraina må inngå kompromiss med Russland.

EUs toppledere sparer ikke på sin retoriske støtte til de ukrainske soldatene som ofrer seg på frontlinja. Men samtidig nekter de å bistå dem finansielt. I stedet velger de å peke på hverandre i et absurd skyldspill som kan komme til å bli meget kostbart for Ukraina.

Ukraina brenner nå rundt 63 milliarder dollar i året på krigen. Ifølge IMF kommer dette tallet til øke støtt til hele 136 milliarder i løpet av de neste fire årene.

Som løsning på dette har EU-kommisjonen foreslått et såkalt «reparasjonsfond», som det skal låne til Ukraina. Det er et ekstremt risikofylt lån – Ukrainas økonomi er knust av krigen, og det er en sjanse for at de aldri vil klare å betale tilbake. Lånet må derfor ha en solid garanti. Den er det imidlertid ingen av EU-landene som ønsker å stå for.

EU-kommisjonen har derfor lagt en kontroversiell plan: nemlig å bruke Russlands fryste valutareserver i Europa som garanti. Dette er penger som ble fryst som del av sanksjonene etter invasjonen i 2022. Disse pengene befinner seg i belgiske banker.

Planen har imidlertid to store problemer. For det første er en slik «kapring» av utenlandske eiendeler juridisk kontroversielt. Og dersom Russland og Ukraina blir enige om en fredsavtale, vil Belgia mest sannsynlig måtte gi ifra seg eiendelene.

Europeerne vil at ukrainske soldater skal fortsette å dø ­i en krig som de framstiller som sin egen.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Ukraina har vært gjennom noen dramatiske uker. Russland har trappet opp bombingen og hevder nå å ha tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Samtidig har USA intensivert sitt forsøk på å finne fram til en avtale som kan få slutt på krigen.

Det første forslaget til en avtale, utformet av USAs spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev, la opp til at Ukraina måtte gi opp 20 prosent av sitt territorium, love å ikke bli med i Nato og akseptere begrensninger på hærstørrelsen sin.

Ukrainas allierte i Europa nektet å godta forslaget. De avviste Russlands krav og kom isteden med et motforslag som var totalt uakseptabelt for Russland.

Almut Rochowanski, fredsforsker og stipendiat ved Quincy Institute of International Statecraft, mener dette også var hele poenget. Hun ser på motforslaget som en «giftig pille» – altså at den var ment for å sabotere fredsforhandlingene.

– Avtalen ble formulert på en slik måte at det var garantert at den ville bli avslått av Russland. De sendte den ikke til Russland engang, men til USA, sier Rochowanski til Klassekampen på telefon fra Bulgaria.

Nå har Europa blitt satt på sidelinja, mens Ukraina og USA forhandler videre aleine. I går var Witkoff i Moskva for å diskutere et nytt forslag til en avtale med Vladimir Putin.

Rochowanski er nådeløs i sin dom over Europas rolle. Hun tror rett og slett at de europeiske lederne 

– De er redde for å miste status, sier hun.

Når europeiske diplomater er på møter i verden, så oppfører de seg som om de er sjefen.

Refser Europas spill i Ukraina

EU gir etter for press fra tek-industrien. En ny lovpakke fra unionen legger opp til å fjerne mye av den eksisterende reguleringen av tek-selskapers virksomhet i Europa. Dette er reguleringer som fram til nå har satt en global standard for beskyttelse av folks privatliv og digitale rettigheter.

Endringene kommer etter flere måneder med intenst press fra industrien om å fjerne restriksjoner på digitale tjenester og brukerdata.

Lobbygruppa CCIA Europe, som blant annet representerer Alphabet, Meta og Apple, mener forslaget er positivt og forventer flere «modige handlinger».

Den østerrikske juristen og internettaktivisten Max Schrems advarer derimot i en presseuttalelse om at den foreslåtte lovpakka gir disse selskapene fri tilgang til sensitiv persondata og til og med lar dem få søke og hente ut data lagret lokalt på folks mobiltelefoner og datamaskiner.

«Disse endringene skjedde uten skikkelige prosedyrer og er ikke basert på bevis, men snarere på frykt og påstander fra industrien», skriver Schrems.

EU-kommisjonen hevder at den nye lovpakka vil gjøre EU mer konkurransedyktig, og at det vil bli mindre papirarbeid for europeiske selskaper.

Den blir ansett som en del av et forsøk fra EU på å dyrke fram sine egne tek-giganter for å kunne ta opp kampen med Kina og USA.

«Europa har så langt ikke høstet det fulle utbyttet av den digitale revolusjonen», sa EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

EU har kapitulert for tek-gigantene

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

«Hvis noe skjer med Taiwan, så kan det innebære en eksistensiell trussel for Japan».

Det sa den ferske japanske statsministeren Sanae Takaichi til landets parlament fredag 7. november.

Uttalelsen har skapt et enormt sinne i Kina – og kraftige reaksjoner fra myndighetene i Beijing. Det kinesiske utenriksdepartementet har utstedt reiseadvarsler til Japan, og kystvakta har begynt å patruljere langs Diaoyu/Senkaku-øyene, som Kina og Japan har en territoriell disputt over.

Noen flyselskap gjorde det til og med gratis å returnere flybilletter til Japan, og i helga ble over 490.000 billetter fra Kina til Japan returnert.

«Den som våger å utfordre Kinas røde linje, vil møte et resolutt slag og bli knust av en stålmur smidd av over 1,4 milliarder kinesere», skrev det kinesisk UD i sosiale medier.

Den diplomatiske krisa er mest sannsynlig bare starten på det som vil bli noen turbulente år for Kina og Japan.

Taiwan, som har det offisielle navnet Republikken Kina, er en selvstyrt øy som ble splittet fra fastlands-Kina etter at kommunistene seiret i den kinesiske borgerkrigen i 1949.

Beijing har alltid hatt som mål at Taiwan skal forenes med fastlandet.

Japanske høyrekrefter er midt i et forsøk på å rive løs lenkene fra den pasifistiske grunnloven for å bli en stor militærmakt.

Hva har Japans nye statsminister gjort for å egge på seg hele Kina?

Kina og Russland kan legge ned veto når FNs sikkerhetsråd skal stemme over et resolusjonsforslag fra USA om en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

USA vil ikke selv sende ­soldater til Gaza og ønsker at styrken skal fylles av arabiske land. Disse krever imidlertid at den får FN-mandat.

Nå har USA lagt fram et resolusjonsforslag for Sikkerhetsrådet. Forslaget innebærer også opprettelsen av et såkalt «Fredsråd» – en midlertidig regjering som skal ha overoppsyn med stabiliseringsstyrken.

Rådet skal ifølge Trumps plan ledes av ham selv og britenes tidligere statsminister Tony Blair.

Men diplomater involvert i forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at Russland og Kina, som begge har vetorett i Sikkerhetsrådet, krever at USA stryker punktene om «Fredsrådet» før de gir sin velsignelse til resolusjonen.

Både Kina og Russland støtter ideen om en stabiliseringsstyrke. De vil bare ikke at den skal styres av Trumps «Fredsråd» – men i stedet rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet.

Flere arabiske og kinesiske diplomater har ifølge AP også uttrykt at det er for lite informasjon om hvordan «Fredsrådet» skal operere og hvem som skal lede det. De er også bekymret over at resolusjonsforslaget er utydelig når det kommer til etableringen av en palestinsk stat.

I det siste forslaget, som sirkulerte i går, står det at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på sikt kan få en rolle i styringen av Gaza. Dette krever imidlertid at de først har gjennomført et «reformprogram», og at «gjenoppbyggingen av Gaza har hatt framgang».

Forsøk på å spre misnøye skaper alvorlige konsekvenser for palestinere i Gaza.

Gustav Gillund

Artikler

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Europeiske ledere er i krisehånteringsmodus på Verdens økonomiske forum i Davos.

Canada tar grep om egen utenrikspolitikk

Beijing er trygge på sin posisjon i Latin-Amerika.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

Taiwan blir truet av Kina etter våpenkjøp fra USA

Et besøk på en finere restaurant førte til en ideologisk åpenbaring.

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Da Kinas markedstilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billigvaregiganten med knyttnever og spark.

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

EU splittes i en desperat jakt på økonomiske løsninger for Ukraina.

Refser Europas spill i Ukraina

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Sannhetens time for et kontinent i skvis.

Skal Xi Jinping virkelig hjelpe Donald Trump med å gjøre USA «great again»?

Taiwan ønsker å styrke båndene til Israel med militært samarbeid, sa Taiwans president under møte med proisraelsk lobbyorganisasjon. Han omtalte også Israel som en «modell».

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Korte drama­se­rier laget for mobil­te­lefon er blitt Kinas nye kultur­eksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk impe­ria­lisme.

Europeiske ledere er i krise­hån­te­rings­modus på Verdens økonomiske forum i Davos.

Canada tar grep om egen utenriks­po­litikk

Beijing er trygge på sin posisjon i Latin-Amerika.

Mens globa­li­se­ringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markeds­re­for­mene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

Taiwan blir truet av Kina etter våpenkjøp fra USA

Et besøk på en finere restaurant førte til en ideologisk åpenbaring.

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Da Kinas markeds­tilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billig­vare­gi­ganten med knyttnever og spark.

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Donald Trumps nye sikker­hets­stra­tegi legger opp til å gjenopp­rette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye super­verk­tøyet kan snart kontrol­lere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

EU splittes i en desperat jakt på økonomiske løsninger for Ukraina.

Refser Europas spill i Ukraina

EU-kom­mi­sjonen vil gi tek-­­selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

USA ber om FN-mandat til stabi­li­se­rings­styrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriks­mi­nister Espen Barth Eide

Etter­fors­kere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Sannhetens time for et kontinent i skvis.

Skal Xi Jinping virkelig hjelpe Donald Trump med å gjøre USA «great again»?

Taiwan ønsker å styrke båndene til Israel med militært samarbeid, sa Taiwans president under møte med prois­raelsk lobby­or­ga­ni­sa­sjon. Han omtalte også Israel som en «modell».

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kinas største raffi­ne­rier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsy­ning­s­kje­dene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Europeiske ledere er i krisehånteringsmodus på Verdens økonomiske forum i Davos.

Canada tar grep om egen utenrikspolitikk

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

Da Kinas markedstilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billigvaregiganten med knyttnever og spark.

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Taiwan ønsker å styrke båndene til Israel med militært samarbeid, sa Taiwans president under møte med proisraelsk lobbyorganisasjon. Han omtalte også Israel som en «modell».

Kinas største raffinerier tar en pause på import av russisk råolje til sjøs, mens forsyningskjedene tilpasser seg USAs siste sanksjoner mot Russlands oljesektor.