Gustav Gillund

#fff

Da det kinesiske KI-selskapet Moonshot AI slapp sin siste modell «Kimi K3» tidligere i sommer, oppsto panikk i Det hvite hus.

På målinger konkurrerte Kimi K3 med de fremste amerikanske modellene, men ble tilgjengeliggjort for en fraksjon av prisen.

USAs finansminister Scott Bessent kalte det «IP-tyveri» og luktet på et forbud mot Moonshot AIs modeller.

Bak den skarpe retorikken ligger en helt reell frykt for at billig kinesisk KI kan skyve amerikanske teknologiaksjer utenfor stupet.

Fra et investeringsperspektiv skal USAs KI-industri være overlegen: Deres finansiering er 23 ganger så stor som deres kinesiske konkurrenter.

Likevel puster kineserne amerikanerne i nakken.

Ta Kimi K3 som eksempel. På målinger sammenliknes den med Anthropic sin siste modell «Fable». Selskapet bak har imidlertid bare hentet inn en finansiering på 3,9 milliarder dollar. Det er ingenting sammenliknet med Antropics 100 milliarder.

Ikke nok med det: Kimi K3 er også en åpen modell, som du kan laste ned fra internett helt gratis, justere vektene til, så den passer dine behov, og deretter kjøre den på dine egne servere – helt uavhengig av selskapet som står bak.

KI har vært det ene som har holdt både økonomien og markedene oppe.

Kinesisk KI kan føre til en resesjon i USA

En gråhåret Xu Jiayin blir geleidet opp på tiltalebenken. Den berømte kinesiske eiendomsmagnaten har sett bedre dager.

Grunnleggeren av det nå oppløste kinesiske eiendomsselskapet Evergrande var for ikke lenge siden Kinas rikeste mann og et respektert medlem av Kinas kommunistparti. Onsdag forrige uke sto han med sammentrukne skuldre ved en folkedomstol i Shenzhen og ventet en tung straff.

For de som satt i salen, både familiemedlemmer og ofre for hans forbrytelser, var det lite å skimte av Xus tidligere glamour der han med et blekt og uttrykksløst ansikt sto og innrømte sin skyld.

Torsdag ble Xu dømt til livsvarig fengsel og tap av alle politiske rettigheter på livstid.

Historien om Xu Jiayins reise til toppen og hans dramatiske fall starter ved tomta til en nedlagt statlig sprøytemiddelfabrikk i Guangzhou i 1997. De nyliberale reformene til statsminister Zhu Rongji var da i ferd med å rive opp den mest grunnleggende sosiale institusjonen i sosialistiske Kina, nemlig arbeidsenheten.

Her fikk arbeidere og deres familier tildelt leiligheter og barnehage, og de kunne spise mat i enhetens kantine. Tomta til den gamle sprøytemiddelfabrikken Xu sto og studerte 8. juni 1997 hadde tidligere vært en slik arbeidsenhet. Nå skulle det bli den første tomta Guangzhou solgte til private utviklere.

Arbeidsenheten ble revet ned og Xu bygget «Den forgylte smaragdhagen» – et lite leilighetskompleks arbeidere nå kunne kjøpe med rundt tretti års inntekt. Den sosialistiske arbeidsenheten døde og huslånet ble født her på noen få hundre kvadratmeter.

På dette tidspunktet hadde ikke egentlig Xu så mye penger. For å bygge leilighetene fikk han bygningsselskapet til å bruke sine egne midler for å starte konstruksjonen. Xu lovte at han skulle betale tilbake med renter når han hadde solgt de første leilighetene.

Den kinesiske eiendoms-boomen ble den største bygningsfeberen i menneskelig historie.

Hvorfor ble Kinas rikeste mann dømt til livstid i fengsel?

Siden Sør-Koreas president Lee Jae-myung tok over presidentskapet i fjor har han ønsket å få en slutt på Koreakrigen, som endte med en våpenhvile mellom de stridende partene i 1953. Forsøk på å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale blir av Lee og andre sett på som det første skrittet mot en forsoning mellom Nord- og Sør-Korea.

Denne uka foreslo USAs president Donald Trump at han var interessert i å bistå Lees innsats. Han beordret et umiddelbart kutt i krigsøvelser med Sør-Korea, som har vært et av de mest sentrale kravene Nord-Korea har hatt i forhandlinger om nettopp en fredsavtale. Trump rammet det inn som et forsøk på å få i gang en pangstart på en ny direkte dialog med Nord Koreas leder Kim Jong-un.

Problemet er bare at Trump ikke virker særlig seriøs om fred. Det virker heller som om det viktigste for Trump er å straffe Sør-Korea for at det ikke oppfører seg som vasallen Trump vil at det skal være.

Den siste sørkoreanske presidenten som gjorde et iherdig forsøk på forsoning med Nord-Korea var president Moon Jae-in (2017–2022). I likhet med Lee ville han også etablere en avtale som formelt avsluttet krigen mellom de stridende partene.

For å få Nord-Korea til bordet fristet han med lettelser på de tunge FN-sanksjonene, som har straffet landet for atomvåpenprogrammet landet har innført under lederen Kim Jong-un.

Problemet for Moon var at det ikke er Sør-Korea som sitter med sanksjonsnøkkelen, men USA og Kina. Etter å ha opplevd delvis framgang i direkte forhandlinger med Nord-Korea, la Moon til rette for et møte mellom Kim og en meget ivrig Trump, som da var i sin første presidentperiode.

Etter en felles uttalelse i Singapore, gikk det dårlig da partene møttes til det andre møtet i Vietnam. I boka si «From the Periphery to the Center», skriver Moon at en av grunnene var at Trump ble presset til å innta en maksimalistisk posisjon, som naturligvis ble avslått av Kim. De som tok USA inn i den maksimalistiske posisjonen, var strateger som fryktet at en fredsavtale på sikt kan tvinge USA til å måtte trekke tilbake troppene det har utstasjonert i Sør-Korea, som i dag er et av USAs viktigste ankepunkter for maktprojisering i Øst-Asia.

Moons lærdom, som er relevant for Lee i dag, er at mens USA er interessert i atomavrustning, er USA ikke nødvendigvis så interessert i en fredsavtale.

Dette virker ikke som et skikkelig forsøk på dialog, men et forsøk på å innramme det som egentlig er et slag mot Sør-Korea

Gir Trump håp for en fredsavtale i Korea?

USA mot Kina: – Vi er på vei inn i en kald krig om teknologien

USA vil presse land til å velge side i det intensive teknologikappløpet mellom USA og Kina om kunstig intelligens.

I et brev fra USAs utenriksdepartement som Reuters har lest, planlagt sendt til over 30 land, står det at man ikke kan være med i USAs KI-allianse samtidig som man er med på «initiativer hvis forventninger står i konflikt med våre».

De fleste planlagte mottakerne av brevet er medlemmer av USAs KI-allianse Pax Silica, eller vurderer medlemskap. Alliansen har som mål å sørge for at USAs KI-selskaper får fortrinnsrett på markeder, datakraft og naturressurser som kreves av den raskt voksende industrien.

«Velg med omhu», skal det stå videre i brevet.

Kina ble ikke nevnt med navn, men eksperter mener brevet er rettet mot Kinas konkurrerende initiativ World Artificial Intelligence Cooperation Organization (WAICO), som ble lansert i juli.

– Dette er første gangen USA setter en klar rød linje mot Kina i KI: hvis et land blir med i den amerikanske leiren, Pax Silica, kan det ikke bli med i Kinas Waico, sier forskeren George Chen fra rådgivningsselskapet The Asia Group.

Konkurransen om kunstig intelligens har skutt fart de siste månedene, mens kinesiske KI-modeller fortsetter å kapre større markedsandeler.

Kina har også fått stor kontroll over utvinningen av mineraler som brukes i databrikkene KI-modellene kjøres på.

Land som slutter seg til Pax Silica, bør forberede seg på Washingtons røde linjer.

USA planlegger KI-ultimatum

USAs president Donald Trump har blitt saksøkt. Det skjer etter at det for drøyt en måned siden ble kjent at selskapet hans, Trump Media and Technology Group, skal forsøke å tjene penger på offisielle uttalelser fra Det hvite hus.

Selskapet, som Trump eier majoriteten av, driver Truth Social – plattformen på sosiale medier som Trump lanserte i 2022, etter å ha blitt sparket ut av de fleste hovedstrømsplattformene.

Under Trumps andre presidentperiode har han stort sett holdt seg unna de vanlige kommunikasjonskanalene. I stedet kommer kunngjøringer fra Det hvite hus – om alt fra nye tollsatser til militære angrep og fredsavtaler – nå i stor grad i form av innlegg på Trumps egen Truth Social-konto.

Trump media and Technology Group har siden dets etablering tapt store penger, i hovedsak på grunn av feilslåtte investeringer i kryptovaluta. Ifølge Kevin McGurn, som er fungerende sjef i selskapet, skal det framover bli mindre krypto og mer Trump. Under en konferanse i juli kunngjorde han lanseringen av et nytt produkt kalt 

der man kan betale for å se Trumps Truth Social-innlegg før alle andre.

«Kundene [av Truth API] vil få publiserte og offentlig tilgjengelige innlegg brøkdeler raskere enn alle andre», forklarte McGurn, som understreket at det hele var «veletablert forretningspraksis».

 venstreorienterte medieplattformen The Intercept saksøkt Trump for brudd på den amerikanske grunnloven. De mener at grunnloven sikrer journalister og andre medlemmer av offentligheten lik tilgang på offentlig informasjon.

«Trump forsøker å berike seg selv på å privatisere regjeringsinformasjon, som han ikke har noen rett til å selge», sa The Intercepts sjefredaktør Ben Muessig.

Men i bunn og grunn er det ikke så banebrytende, det Trump nå gjør. Både demokrater og republikanere gjør det hele tida. De tar det enestående nettverket, den unike innsideinformasjonen, forståelsen de har for de politiske prosessene, og bruker alt sammen til å tjene sine egne og kapitalens interesser.

Trumps svorne fiende, tidligere president Barack Obama, fikk for eksempel 400.000 dollar for å stille opp på et eksklusivt møte med bankmenn fra Wall Street i 2017.

Om ikke annet, har Trump styrket argumentet til de som krever radikal endring

Donald Trump blottlegger et pill råttent system

#000

Kunstig intelligens-kappløpet mellom USA og Kina blir stadig mer intenst.

Etter at USA lanserte det såkalte Pax Silica – en slags teknologisk allianse som skal sørge for at USA ved hjelp av medgjørlige partnere ­beholder kontrollen over KI-teknologien – har Kina nå lansert sin egen, ­konkurrerende visjon, bygget på prinsippet «KI for alle» og en «folkesentrert tilnærming».

Det vekker forferdelse i den amerikanske tek-bransjen.

«Kina ser for seg at KI, i stedet for å være et markedsprodukt, skal være et offentlig gode som skal tilbys av staten som en slags ‘digital offentlig infrastruktur’. Denne framtida slår meg som et dystopisk helvete», skriver Dean Ball.

Han er tidligere KI-rådgiver i Det hvite hus, og leder nå policyteamet Strategic Futures i tekselskapet OpenAI. Ball anklager Kina for å ville skape en verden dominert av «KI-kommunisme».

Uansett hva man kaller de to framtidsvisjonene, er eksperter tydelige på noe: Vi nærmer oss en framtid der teknologistyringen splittes langs geopolitiske linjer.

– Vi kan si at to konkurrerende visjoner for styring av KI begynner å ta form, sier Alex Colville, en analytiker på kinesisk KI i tankesmia Australian Strategic Policy Institute på telefon fra Taipei.

For å forstå den kinesiske visjonen er det nyttig å skjønne uttrykket «åpne vekter», som er sentralt i Beijings KI-strategi.

To konkurrerende visjoner for styring av KI begynner å ta form.

Silicon Valley slår alarm om kinesisk «KI-kommunisme»

Selskapet Sea Legend kunngjorde nylig at det skal lansere sin første vanlige frakttjeneste fra Kina til Europa gjennom Arktis. Det første skipet har avgang om få dager.

Ruta går fra havnebyen Ningbo på Kinas østkyst, langs Russland og ned langs Norge før den treffer sin første anløpshavn i Felixstowe i Storbritannia.

Reisa ville vanligvis tatt 40 dager, i en sørlig rute gjennom Suezkanalen. Sea Legend sier at den nye ruta langs Den nordlige sjøruta bare vil ta mellom 20 og 22 dager, altså en halvering sammenliknet med ruta i sør.

Beijing har lagt store planer for å utvikle det de kaller «den polare silkeveien», som er muliggjort av global oppvarming som har ført til smeltende polis.

Koronapandemien og invasjonen av Ukraina satte prosjektet delvis på is. Nå vil kommersielle aktører i Kina få fart på ting igjen.

– Dette er Kina som sier at de vil gjenoppstarte prosessen, sier Marc Lanteigne, statsviter ved Norges arktiske universitet (UiT), der han blant annet forsker på Kinas Arktis-politikk.

Sea Legend skal ifølge selskapets opplysninger gjennomføre åtte seilaser mellom 15. august og 3. oktober, ved bruk av sju små til mellomstore konteinerskip.

Ifølge det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua har isen smeltet så mye at det er mulig å sende konteinerskip gjennom Arktis uten at de trenger isbrytere i deler av sesongen.

Kina blir definitivt brukt som et påskudd for å utøve mer hard makt i Arktis.

Kina sjøsetter polar silkevei: «Påskudd for å utøve hard makt»

Kilder med kjennskap til USAs ammunisjonslagre opplyser til nyhetsbyrået Reuters at landets militære har brukt opp sitt lager av langtrekkende høypresisjonsmissiler etter fem måneder med krig mot Iran.

Slike missiler er et av de viktigste angrepsvåpnene til det amerikanske militæret. I tillegg til krigen i Iran har missilene også spilt en viktig rolle i Ukraina, der de har muliggjort angrep dypt inne i russisk territorium.

Ingen av kildene ville fortelle Reuters nøyaktig hvor mange slike missiler som var igjen i lagrene til USA, men skal ha uttrykt en alvorlig bekymring for hva missiltørken vil bety for USAs evne til å avskrekke sine andre mektige fiender: Russland og Kina.

Samtidig meldes det at USA også har brukt opp ammunisjonslagrene for andre kritiske våpensystemer under krigen mot Iran. Det inkluderer ammunisjon for luftvernmissilsystem, som Patriot-missiler.

Også Patriot-missilene er av stor betydning i Ukraina, der de skjermer kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep. Knappheten gjør at Ukraina nå står uten et effektivt missilforsvar, og viktig energiinfrastruktur som er nødvendig for å holde hjem varme når vinteren kommer, er svært utsatt.

I går ble minst 17 mennesker drept under et russisk missilangrep i Kyiv. Det ukrainske militæret klarte ikke å skyte ned ett eneste av de angripende missilene, ifølge AFP.

Under sitt nylige statsbesøk til Washington sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han trengte 300 Patriot-missiler før vinteren for å forsvare seg mot russiske missilangrep.

USAs produksjonskapasitet for Patriot-missiler lå i 2025 på mellom 600 og 620 i året. Etter fem måneder med krigføring mot Iran har det amerikanske militæret allerede brukt minst 80 prosent av lageret sitt, og har nå færre enn 827 igjen, ifølge en rapport fra tankesmia Center for Strategic and International Studies.

USA er nesten tomt for missiler

Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker.

Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte.

Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det?

Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor.

«Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons. Den italienske utenriksministeren forsøker i mellomtida å gjøre sitt for å kaste Spania ut av Schengen-avtalen, et forslag som i går fikk støtte fra Finland(!).

La oss droppe prat om at dette kan ha vært organisert. La oss ikke snakke om Marokkos suverenitetskrav over Ceuta, om Ceutas plassering ved en av verdens viktigste handelsflaskehalser – Gibraltarstredet – eller om at kretser rundt Donald Trump har vist interesse for regionen etter at Spania nektet USA basebruk i forbindelse med Iran-krigen. La oss i hvert fall ikke snakke om at en ny sivil storming av Ceuta ble diskutert i tenketanken American Enterprise Institute så seint som i mars i år.

Nei da, la oss heller gjøre dette til en intern europeisk konflikt. La oss stenge grensene til Spania hvis sosialistregjeringen ikke sporenstreks slutter å importere tusenvis av migranter på en dag. Nå snakker vi. Ekte europeisk statskunst.

Hybridkrig

Denne uka meldte Banco de Fomento Angola seg inn i det kinesiske betalingssystemet Cips, som den siste av en lang rekke afrikanske banker.

Innmeldingen er del av en breiere trend der behovet for å gjennomføre internasjonale betalinger i kinesiske yuan har vokst globalt det siste året.

Angolas finansminister har gitt kinesiske yuan samme reservestatus som euroen og dollaren, et tiltak han mente var nødvendig for å tilpasse seg «en ny global realitet».

Cips brukes nå av banker i over 190 land, og har blitt et alternativ for særlig nasjoner i det globale sør, som lider under unilaterale sanksjoner fra USA og EU som dominerer det internasjonale finanssystemet.

Med kinesiske yuan i spissen er trusselen mot det vestlige finanshegemoniet større enn noensinne.

Cips-systemet er utformet for å gjennomføre internasjonale transaksjoner i kinesiske yuan, og er et alternativ til det vestlig-styrte betalingssystemet Swift.

Swift styres av et belgisk kooperativ, og må følge EUs og Belgias lover. Når G7 og andre vestlige samarbeidsorganisasjoner innfører sanksjoner mot et land, mister det landet også tilgang på Swift. Det gjør at landet får store problemer med alt fra å nedbetale lån til å drive internasjonal handel.

Cips er derimot styrt av Kinas sentralbank: Kinas folkebank. Banken etterlever FN-sanksjoner, men trenger ikke å følge unilaterale vestlige sanksjoner.

Hadde du spurt meg for rundt 18 måneder siden, ville jeg sagt at dette var en fantasi.

Kinesiske yuan surfer på en avdollariseringsbølge og truer USAs hegemoni

Ewa Sapieżyńska

Brede smil, varme håndtrykk og en helt annen tone. Bildene fra Volodymyr Zelenskyjs møte med Donald Trump i Det ovale kontor på tirsdag viste en ukrainsk leder som hadde gjenvunnet respekten hos den amerikanske presidenten.

Trump har lenge hatt en streng og kritisk tone ­overfor Ukraina. Han har ment at ­landet må akseptere store ­innrømmelser for å få på plass en fredsavtale med Russland.

I opptakten til denne ukas møte har innstillingen imidlertid endret seg drastisk. Den amerikanske presidenten har gitt uttrykk for beundring over spesielt Ukrainas evne til å gjennomføre droneangrep dypt inne i Russland.

Ikke minst ga han denne måneden grønt lys for å la Ukraina produsere amerikanske Patriot-avskjæringsmissiler selv – etter årevis med bønn fra den ukrainske presidenten.

«Tonen har endret seg, absolutt», sa Zelenskyj til pressa etter møtet.

Medlemmer av Trumps ellers så Ukraina-kritiske Maga-bevegelse har jobbet intensivt med å legge til rette for en u-sving.

Under et besøk til Kyiv forrige uke erklærte Maga-influenseren Laura Loomer, en av Trumps viktigste propagandister, at hun gir sin fulle støtte til Ukraina.

Loomer var tidligere en av de skarpeste kritikerne av USAs støtte til Ukraina. Hun har blant annet hevdet at landet er fullt av «nazi-apologeter», og beskrevet Zelenskyj som en «selvhatende jøde».

Bildet av et Ukraina som er dømt til nederlag, ­synes ikke lenger å være Trumps utgangspunkt.

USA og Ukraina: Analytikere klør seg i hodet

Flere hundretusener av iranere tok i går til gatene i Teheran som en del av markeringen for ayatolla Ali Khamenei, den iranske statslederen som ble drept av Israel og USA i februar.

Reportere fra Al Jazeera, som i går var til stede i Teheran, sa at sørgende bar på røde flagg og banner, som skal symbolisere krav om hevn for Khameneis blod.

De ropte også slagord om hevn mot USA og Israel, inkludert krav på livet til den amerikanske presidenten Donald Trump.

Danny Citrinowicz i den konservative tankesmia Atlantic Council var en av flere internasjonale eksperter som mente at scenene fra Teheran er en viktig påminner til aktører i Vesten om at Den islamske republikken står støtt, til tross for vestlige forsøk på å felle regimet.

«Det er vanskelig å ignorere at Den islamske republikken sitter på en bemerkelsesverdig og robust base med støtte, som står på republikkens side til og med under ekstremt press», skriver han på X.

Khamenei ble drept av et israelsk-amerikansk luftangrep 28. februar, helt i starten av USA og Israels krig mot Iran, som varte helt til en våpenhvile ble signert 17. juni.

Ifølge iranske statsmedier har angrepene tatt livet av over tre tusen iranere og ødelagt store deler av landets militære og sivile infrastruktur.

Khameneis begravelse, som startet fredag forrige uke og skal vare i sju dager, beskrives som en av de største politiske markeringene i Den islamske republikkens historie.

Enorme mengder iranere markerte ayatollaens død

Kina ser denne uka mot Norden, der utenriksminister Wang Yi besøker fire land på kort tid.

Wang vil trolig forsøke å overtale sine nordiske kolleger til ikke å stille seg bak EU-kommisjonens proteksjonisme. Besøket skjer nemlig mens EU forsøker å skape konsensus i Europa om en rekke proteksjonistiske tiltak som skal beskytte EUs industri fra stadig sterkere konkurranse fra Kina.

Forrige uke meldte tyske medier at Volkswagen er under sterkt konkurransepress og vurderer å kutte over 100.000 jobber.

Wang Yi ankom Danmark torsdag, der han møtte utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og kong Frederik. Fredag besøker han Sverige for møter med statsminister Ulf Kristersson og utenriksminister Maria Malmer Stenergard, før turen går videre til Helsinki og president Alexander Stubb. Rundreisa avsluttes i Oslo onsdag neste uke med et møte med utenriksminister Espen Barth Eide.

At Wang setter av nesten en hel uke til Norden, sender et tydelig signal, mener Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Jeg ser det som en velkommen markering av de nordiske landenes betydning, og en anerkjennelse fra Kina. Det har også en taktisk betydning, sier Gåsemyr.

Blant de ulike nordiske landene Wang Yi skal besøke, er det Sverige som har det mest anspente forholdet til Kina.

– Sverige har vært veldig involvert i å bygge relasjoner til myndighetene i Taiwan, som har hatt konsekvenser for forholdet til Beijing, sier Marc Lanteigne, som er statsviter ved Universitetet i Tromsø, der han blant annet forsker på kinesisk utenrikspolitikk.

Kina er på sjarm­offensiv i Norden

Forrige uke fulgte EU etter andre europeiske land, deriblant Norge, og signerte Pax Silica-deklarasjonen, et amerikansk geopolitisk initiativ som skal sikre landets dominans over kunstig intelligens og forsyningskjedene til ressursene som teknologien krever.

Da den norske næringslivs­ministeren Cecilie Myrseth forklarte hvorfor regjeringen ble med i Pax Silica 6. mai, sa hun at det handlet om å gi Norge bedre tilgang på markedet og på avansert og viktig teknologi. Forklaringen har blitt gjentatt av regjeringer over hele Europa.

Problemet er at kjernen i Pax Silica ikke handler om å gi Europa bedre tilgang på teknologi og datakraft, men dårligere. Pax Silica ønsker å sikre at europeiske og andre lydige land begrenser seg til tilbydere som er godkjent av USA, for å beskytte dem fra global konkurranse fra kinesiske og andre ikke-godkjente tilbydere. Pax Silica er også skapt for å ødelegge det multilaterale samarbeidet om KI i FN, og erstatte det med en USA-­ledet koalisjon, styrt av amerikansk privat kapital.

lansert av viseminister for økonomiske saker Jacob Helberg i desember i fjor. Hvem Helberg representerer i den amerikanske regjeringen, er tydelig: Israel-apologeten Helberg var, like før han begynte å jobbe i Trumps regjering, seniorrådgiver for sjefen i Palantir Technology, Alex Karp.

Pax Silica som konsept ble allerede presentert i Helbergs bok «The Wires of War»(2021)

hvor Helberg legger ut om et verdenssyn der Russland og Kina er ute etter å knuse vestlige demokratier. Den eneste måten å løse det på er selvfølgelig å knytte Silicon Valley tettere sammen med staten og bygge lukkede forsyningskjeder som Kina ikke kan nytte seg av. Det er en visjon som nå blir materialisert gjennom Pax Silica.

Essensen i tankesettet bak Pax Silica er at den eneste måten Vesten kan overleve den kinesiske trusselen på er å gi teknologiselskapene deres lukrative statlige kontrakter og et fordelaktig regulatorisk miljø der de kan utvikle sine dødelige våpen uten juridiske eller moralske begrensninger. Alle som vil regulere KI for å sørge for at de tjener menneskelige samfunn, og ikke våte guttedrømmer om en sivilisatorisk cyberkrig, blir erklært woke og en trussel mot vestlig sivilisasjon.

Det er derfor Helberg i et intervju med Financial Times forrige uke forklarer at Pax Silica er et alternativ til FN og dets Global Digital Compact, som er forsøk på å få til en global samlet respons for å regulere KI, som også er sterkt støttet av Kina og det globale sør.

«Det kommer til å ende opp i en slags synkronisert middelmådighet», sa han. Det er en snill måte å uttrykke det hatet som ellers eksisterer mot FN i USAs tek-sirkler. Karp har selv sagt at FN er «i bunn og grunn en diskriminerende institusjon mot alt som er godt», og anser multilateralt samarbeid som en trussel mot den vestlige levemåten, som han kaller en «overlegen måte å leve på».

Pax Silica, og land som blir med i organisasjonen, blir med det et amerikansk forsøk på å sabotere multilateralt samarbeid om utviklingen av kanskje den viktigste og potensielt farligste teknologien menneskeheten har utviklet siden atombomba, for å overføre oversynet av denne teknologiske utviklingen til et amerikansk tek-oligarki.

Pax Silica ønsker å sikre at europeiske og andre lydige land begrenser seg til tilbydere som er godkjent av USA

Europa forviller seg dypere inn i Silicon Valleys klør

Pernille Solheim

Etter 40 år er det slutt på amerikanske oljesanksjoner mot Iran

USAs tone overfor den mangeårige erkefienden Iran var markant annerledes i Sveits denne uka. Fra å ville felle Irans prestestyre med makt for bare noen måneder siden, så visepresident JD Vance brått ut til å jakte lukrative handelsavtaler med den islamske republikken.

Under forhandlingene ved det Qatar-eide fjellhotellet Bürgenstock foreslo Vance blant annet at Iran skal kjøpe amerikanske landbruksprodukter mot at frosne iranske midler frigis.

I tillegg har amerikanerne gitt tillatelse til produksjon, salg og levering av iransk olje i 60 dager – også til USA. Iranerne kan attpåtil drive salg til tredjeland i dollar gjennom amerikanske betalingssystemer. Det er historisk, ifølge Bloombergs energispaltist Javier Blas.

«Det varer muligens bare i 60 dager (jeg tviler på det; det vil sannsynligvis bli permanent), men USAs finansdepartements dispensasjon reverserer i bunn og grunn over 40 år med amerikanske oljesanksjoner mot Iran», skriver han på X.

Esfandyar Batmanghelidj ved tankesmia Bourse & Bazaar Foundation mener det hele er en vesentlig utvikling – som potensielt kan «normalisere Irans betalingsbalanse og bidra til å stabilisere valutamarkedene».

Under sanksjonsregimet har Iran nemlig vært nødt til å ta betalt i lokale valutaer fra enkeltland, som er lite anvendelige ellers i verden. Dollar kan derimot brukes praktisk talt overalt.

Samtidig er det også klare fordeler for amerikanerne i å la Iran selge olje i dollar, påpeker Batmanghelidj på X. Det kan øke den krympende dollarandelen i global oljehandel – og med det rette opp et problem USA selv har skapt gjennom sanksjoner. For det andre vil det gi amerikanske myndigheter bedre oversikt over Irans oljeinntekter.

Dette er med andre ord en vinn-vinn-løsning, ifølge Batmanghelidj, som demonstrerer at USA og Iran kan nærme seg hverandre diplomatisk gjennom handel. Men det er også en balansegang fra amerikanernes side: Summene det er snakk om i denne omgang er nemlig akkurat store nok til å bygge tillit hos iranske myndigheter, men ikke så store at Iran mister motivasjonen til å forhandle fram en større, mer langsiktig avtale.

I kjernen blir Iran fortsatt sett på som den primære trusselen mot USAs dominans i Midtøsten.

Slutt på over 40 år med oljesanksjoner

Relasjonene mellom Ukraina og Polen har vært anstrengt siden landbrukskonflikten i 2023 og 2024. Meningsmålinger viser at støtta for å gi våpen og humanitærhjelp til Ukraina blir stadig lavere.

Nå truer avgjørelser tatt av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans regjering med å strekke det allerede tynnslitte forholdet. 26. mai utstedte Zelenskyj et dekret som oppkalte en eliteenhet i militæret etter «Helter fra UPA». UPA var en etnonasjonalistisk militant gruppe som under andre verdenskrig begikk etnisk rensking mot rundt hundre tusen polakker.

Minnet om UPA er sårt i Polen og vekker sterke reaksjoner. Fredag forrige uke fratok Polens president Karol Nawrocki den ukrainske presidenten Den hvite ørns orden – Polens høyeste statlige utmerkelse.

Spliden kommer bare dager før den polske havnebyen Gdańsk skal holde den mye omtalte konferansen «Ukraine Recovery Conference». Konferansen skal mobilisere støtte og investeringer til gjenoppbygningen av Ukraina.

Nå stilles det spørsmål til om Zelenskyj i det hele tatt kommer til å stille opp, og om konferansen vil få den store betydningen tidligere antatt.

Polen har ønsket å ta en større del i den europeiske samtalen om Ukraina. I dag ledes denne samtalen av Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Til Warszawas misnøye ble ikke Polen invitert da disse tre landene møtte med Zelenskyj i London tidligere denne måneden.

Det er heller ikke første gang Polen har blitt ekskludert. Under de viktige Berlin-møtene i oktober i 2024 og Geneva og London-samtalene desember i 2025 deltok heller ikke Polen.

«Polens fravær fra slike formater blir stadig vanskeligere å avfeie som tilfeldig», skriver den politiske analytikeren Steward Dawell i polske TVP World.

Det har åpnet et av de mest sensitive historiske sårene.

Ukrainsk minnepolitikk skaper splid i Europa

Kina kan komme godt ut av Trumps feilslåtte krig

De fleste observatører har vært skeptiske til hvorvidt Kina har lyst – eller i det hele tatt mulighet – til å involvere seg som en diplomatisk aktør i Iran-konflikten.

Kina har et tett partnerskap med Iran, men få har trodd at dette kan brukes til å påvirke iranske myndigheter noe særlig.

Beijing har dessuten konsentrert seg om å pleie et utfordrende nabolag i Øst og Sørøst-Asia, samt å håndtere stormaktsrivaliseringen med USA.

Etter at Iran og USA denne uka signerte et rammeverk for en avtale, er det nå er det flere som har observert en endring.

Jonathan Fulton fra den konservative tankesmia Atlantic Council og en av de fremste vestlige observatørene av Kina i Midtøsten, har tidligere vært en av de mest kritiske til om Kina i det hele tatt kan spille en rolle.

«Jeg tror at Iran nå kommer til å lytte enda mer til Kina framover», skrev han i nyhetsbrevet sitt denne uka.

Ser man det hele fra Beijing, har denne vårens begivenheter utspilt seg på en måte som viser styrken i Kinas visjon for Midtøsten.

Iran vil ikke bare gi Kina mer tyngde i diplomatiet, men ser også på Kina som en nøkkel til gjenoppbygging etter krigen.

Kina står klare til å høste fruktene av Donald Trumps fallitt i Midtøsten

Collin Chung

Kinas interne passordning skaper rettighetsløse migrantarbeidere

Wang Jing og Liu Xiujing sitter ved en søppelkasse i Picun, en tettbebyggelse i utkanten av Beijing. Wang rundet 60 i fjor, mens Liu er fortsatt i femtiårene.

I teorien kunne de begge ha pensjonert seg for lengst. Likevel sitter de her i solsteika og venter på arbeid.

– Det finnes ikke arbeid nå, så vi samler papp og plast, sier Liu, som tidligere jobbet som reinholder i byen.

En taxisjåfør som lader bilen noen meter unna, tar en pappeske ut av bagasjerommet og slenger den foran søppelkassa. Liu reiser seg, løfter eska og laster den på en trehjulssykkel.

Som de fleste andre i Picun står begge utenfor Beijings trygdesystem. Mye av grunnen kan spores til Kinas beryktede hukou-system, som tildeler alle kinesere et slags internt pass ved fødsel. Hukou avgjør tilgangen på offentlige tjenester, inkludert utdanning, helsehjelp og pensjon.

For noen uker siden sa den kinesiske regjeringen at de skal utvide støtta til migrantarbeidere. I Picun er det derimot få av arbeiderne som har stort håp om endring.

Picun er en såkalt «bygd inne i byen» like utenfor nordøstre ringvei fem i Beijing. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som bor der, men de fleste vi møter, setter tallet på mellom 20.000 og 30.000.

Blant summingen av samtalene langs de trange gatene hører man sjeldent Beijing-mandarin, men et mylder av dialekter og språk fra hele Kina.

Han jobber hardere enn de fleste. Jeg synes det er diskriminering.

Fremmed i eget land

I ukas utgave av det britiske magasinet The Economist får vi høre om en ny trussel: En sosialistisk bølge slår innover Vestens ungdom.

«Noe nytt rører seg på venstresida (...) la oss kalle det Gen Z-sosialisme», skriver magasinet i ukas leder.

Fenomenet de har observert, er at sosialisme har blitt en stadig mer populær ideologi for generasjonene født mellom 1997 og 2012, ofte omtalt som «generasjon Z», eller bare «Gen Z».

Utgaven er nesten helt lik en fra 2019, der de gikk ut mot «milliennial socialism», altså voksende sosialisme blant medlemmer av generasjonen som kom før Gen Z. Denne gangen er trusselen derimot større: Gen Z-sosialistene med sine allierte, som New York-ordfører Zohran Mamdani, den franske politikeren Jean-Luc Mélenchon og det raskt voksende tyske partiet Die Linke, faktisk begynner å få oppslutning.

det at ideologien deres har utviklet seg. I tillegg til å være «besatt av krigen i Gaza» skal den sosiale politikken deres ha blitt erstattet med en ny agenda, som Economist-lederen beskriver som «noe mer ufin». De påstår at Gen Z «nesten ikke bryr seg om sosiale problemer» og i stedet går i strupene på milliardklassen.

Ungdommen har nemlig fått for seg at den raskt voksende gruppa med dollarmilliardærer faktisk kan fordele mer av deres historisk store rikdom gjennom å betale for velferd, som lavere matpriser, offentlig transport og billigere helsehjelp.

«Dette må møtes med motstand, fordi det er en enorm trussel mot rikdom», mener magasinet, som også retter skyts mot en rekke venstreintellektuelle som de anklager for å spre ideologien.

«Siden 1975 har det ikke vært så mange amerikanere som ønsker statlige tiltak for å forbedre levestandarden til de fattige (...) en rekke innflytelsesrike sosialistiske akademikere står bak den intellektuelle ballasten for disse synspunktene», skriver magasinet.

Den farligste intellektuelle er visst den tyske økonomien Isabella Weber, som blant annet har forsket på priskontroller.

Magasinet er lite interessert i å forstå virkeligheten­ til folk flest

The Economist erklærer krig mot «Gen Z-sosialister»

Fra freaks til frihetsforkjempere: Ytre høyre tas inn i Zelenskyjs varme favn, mener historiker

«De var ikoniske ukrainere fra det 20. århundret, som er dypt respekterte.»

Gustav Gillund

Artikler

Wall Streets veddemål trues av billig kunstig intelligens fra Kina.

Dommen mot Xu Jiayin er et plaster på et sår som ennå ikke har begynt å gro.

Trump virker mer interessert i å straffe Sør-Korea enn å få i gang en fredsprosess med Nord-Korea.

USA planlegger KI-ultimatum

Tilbyr en sniktitt på innlegg som kan flytte milliarder på børsen for bare 100.000 dollar.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Global oppvarming sluker isen, og Donald Trump har hendene fulle. Nå lanserer et kinesisk selskap den første faste frakttjenesten gjennom Arktis.

USA er nesten tomt for missiler

Europeisk statskunst slår til igjen.

Stadig flere land søker alternativer til dollaren.

Etter måneder med isfront forsøker analytikere å forklare hva som ligger bak den plutselige opptiningen mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj.

Enorme mengder iranere markerte ayatollaens død

Mens EU skjerper kursen mot Kina, legger utenriksminister Wang Yi ut på en uvanlig rundreise i Norden.

Gjennom Pax Silica vil USA ta kontroll over Europas teknologiske framtid.

Etter 40 år er det slutt på amerikanske oljesanksjoner mot Iran

Ukrainsk minnepolitikk skaper splid i Europa

Kina kan komme godt ut av Trumps feilslåtte krig

Kinas interne passordning skaper rettighetsløse migrantarbeidere

Britisk magasin krever at nyliberale slutter å si unnskyld.

– Krigen har blitt en gullalder for ekstreme høyregrupper

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Å drive geopolitisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

En gruveulykke har satt søkelyset på ekstreme arbeidsforhold i Kinas kullindustri.

Foreslåtte EU-tiltak får Beijing til å rase

Russland har enda ikke lyktes med å få Kina med på planene om en ny gassrørledning.

Teheran melder at de skal innføre en ny mekanisme for å kontrollere skipstrafikken, inkludert en tollavgift. Samtidig står deler av verden overfor en energi- og sultkrise.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Wall Streets veddemål trues av billig kunstig intel­ligens fra Kina.

Dommen mot Xu Jiayin er et plaster på et sår som ennå ikke har begynt å gro.

Trump virker mer inter­essert i å straffe Sør-Korea enn å få i gang en freds­pro­sess med Nord-Korea.

USA planlegger KI-ultimatum

Tilbyr en sniktitt på innlegg som kan flytte milliarder på børsen for bare 100.000 dollar.

I sin egen visjon for kunstig intel­ligens vil Kina gi tekno­lo­gien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i ameri­kanske Open AI.

Global oppvarming sluker isen, og Donald Trump har hendene fulle. Nå lanserer et kinesisk selskap den første faste frakt­tje­nesten gjennom Arktis.

USA er nesten tomt for missiler

Europeisk statskunst slår til igjen.

Stadig flere land søker alter­na­tiver til dollaren.

Etter måneder med isfront forsøker analy­ti­kere å forklare hva som ligger bak den plutselige oppti­ningen mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj.

Enorme mengder iranere markerte ayatol­laens død

Mens EU skjerper kursen mot Kina, legger utenriks­mi­nister Wang Yi ut på en uvanlig rundreise i Norden.

Gjennom Pax Silica vil USA ta kontroll over Europas tekno­lo­giske framtid.

Etter 40 år er det slutt på ameri­kanske oljesank­sjoner mot Iran

Ukrainsk minne­po­litikk skaper splid i Europa

Kina kan komme godt ut av Trumps feilslåtte krig

Kinas interne pass­ord­ning skaper rettig­hetsløse migrant­ar­bei­dere

Britisk magasin krever at nyliberale slutter å si unnskyld.

– Krigen har blitt en gullalder for ekstreme høyre­grup­per

Berre sidan stortings­valet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kultur­mi­nister Lubna Jaffery.

Å drive geopo­li­tisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

En gruve­ulyk­ke har satt søkelyset på ekstreme arbeids­forhold i Kinas kullin­du­stri.

Foreslåtte EU-tiltak får Beijing til å rase

Russland har enda ikke lyktes med å få Kina med på planene om en ny gassrør­led­ning.

Teheran melder at de skal innføre en ny mekanisme for å kontrol­lere skips­tra­fikken, inkludert en tollavgift. Samtidig står deler av verden overfor en energi- og sultkrise.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-kor­re­spondent Gustav Gillund

Wall Streets veddemål trues av billig kunstig intelligens fra Kina.

Trump virker mer interessert i å straffe Sør-Korea enn å få i gang en fredsprosess med Nord-Korea.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Global oppvarming sluker isen, og Donald Trump har hendene fulle. Nå lanserer et kinesisk selskap den første faste frakttjenesten gjennom Arktis.

Stadig flere land søker alternativer til dollaren.

Etter måneder med isfront forsøker analytikere å forklare hva som ligger bak den plutselige opptiningen mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj.

Enorme mengder iranere markerte ayatollaens død

Mens EU skjerper kursen mot Kina, legger utenriksminister Wang Yi ut på en uvanlig rundreise i Norden.

Gjennom Pax Silica vil USA ta kontroll over Europas teknologiske framtid.

Etter 40 år er det slutt på amerikanske oljesanksjoner mot Iran

Ukrainsk minnepolitikk skaper splid i Europa

Kinas interne passordning skaper rettighetsløse migrantarbeidere

– Krigen har blitt en gullalder for ekstreme høyregrupper

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Å drive geopolitisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

En gruveulykke har satt søkelyset på ekstreme arbeidsforhold i Kinas kullindustri.

Russland har enda ikke lyktes med å få Kina med på planene om en ny gassrørledning.

Teheran melder at de skal innføre en ny mekanisme for å kontrollere skipstrafikken, inkludert en tollavgift. Samtidig står deler av verden overfor en energi- og sultkrise.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund