Gustav Gillund

#fff

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Dette er det skitne arbeidet Israel gjør for oss alle, sa den tyske forbundskansleren Friedrich Merz under et intervju med TV-kanalen ZDF på sidelinjene av G7-møtet. Han refererte til Israels folkerettsstridige angrep mot Iran. Mange har kalt Merz sine kommentarer for absurde.

For de som har fulgt med i tyske avisspalter de siste ukene, er det Merz sier, derimot en naturlig kulminasjon av en debatt der de som ønsker en verden der «retten til de sterkeste regjerer», som det sto på framsida gårsdagens Süddeutsche Zeitung, stadig vinner fram.

I denne verdensvisjonen, som Europas mektigste stat nå baserer sin utenrikspolitikk på, er folkeretten en svakhet som hemmer Vesten i dets kamp mot statene som ikke underlegger seg dets «demokratiske» verdenshegemoni.

er folkerettslig problematisk»,starter Hubert Wetzel i sin forside-kommentar i Süddeutsche Zeitung, så kan man ikke sammenlikne Russlands angrep mot Ukraina med Israels angrep mot Iran. Hvorfor ikke? Jo, svarer Wetzel, fordi Iran er ute etter å ødelegge den «jødiske staten Israel», og hvis Iran anskaffer seg atomvåpen, vil det være «apokalyptisk». Wetzel utelukker å fortelle sitt tyske publikum at Israel ønsker å ødelegge den iranske staten. Fokuset på folkeretten, som han tolker Israels handlinger som et brudd på, kaller han for en «svakhet». Iran og «de andre autoritære kreftene» – Russland, Kina og Nord-Korea – må istedenfor bekjempes med «styrke».

Jochen Bittner, redaktør i helge­utgaven av avisa Die Zeit, setter Israels angrep i en liknende kontekst. I et innlegg på X titulert «Om folkerettsdebatten» skriver han: «Jeg frykter at vi har nådd et punkt der vi ikke lenger kan snakke om folkeretten uten også å snakke om verdiene vi ønsker at skal vinne i verden».

Internasjonal politikk blir her presentert som en storkamp mellom et moralsk overlegent Vesten og dets antitese, nemlig Anne Applebaums «Autocracy, Inc.»: terroristsponsoren Iran, Russland – morderen av ukrainsk sivilbefolkning – og Kina, som er skyldig i å utfordre «USAs verdensmakt». Derfor mener han at «verdens demokratier burde være takknemlige» for Israels handlinger mot Iran, fordi det har «svekket denne alliansen».

For Bittner er altså Israels missiler mot Iran den første salve i en ekte krig mellom Vesten på den ene siden, og Iran, Russland og Kina på den andre siden – eller tredje verdenskrig, som noen foretrekker å kalle det. Og dette er bare noen få eksempler på tysk mediediskurs, som Midtøsten-forsker og Kings College-professor Andreas Krieg, omtaler som «grotesk og orwellsk».

velge å avskrivedisse fortellingene, som daglig pumpes inn i Tysklands største aviser, som spaltemeninger. Man kan også vise til at de møter motstand av andre spaltister. Merz viser, i sitt sjokkerende ZDF-intervju, derimot at dette verdensbildet har et godt grep om Tysklands styrende elite.

Andre ledende CDU-medlemmer er også helt på Merz sin linje. CDU-politiker og EU-parlamentariker Dennis Radtke skrev i går på X at «Israel gjør jobben for internasjonal sikkerhet, som Europa ikke har guts til å gjøre» og videre at: «hvis vi ikke kan vise solidaritet, la oss i det minste være takknemlige».

Berlin gjør sikkerhetspolitikk til krigspolitikk

Vil folkeretten til livs for å styrke Vesten

#000

Etter Vestens og Israels forsøk på å isolere Iran har Kina blitt en viktig livbøye for landets økonomi. Kina har dessuten gitt Iran diplomatisk tyngde i FN og regionalt i Midtøsten.

Til tross for det nære forholdet mellom de to landene har Kina stadig forsøkt å posisjonere seg som et nøytralt mekler-alternativ i Midtøsten. Men det har de nå lagt fra seg. Beijing sier at de vil gi Iran sin «fulle støtte». Sett i lys av Kinas voksende interesser i Midtøsten er det all grunn til å ta Beijing seriøst.

Ikke lenge etter at de første israelske bombene regnet over Iran, ringte Kinas utenriksminister sin iranske kollega Seyed Abbas Araghchi og uttrykte sin sympati.

«Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten og støtter fullt Irans beskyttelse av sin nasjonale suverenitet og legitime interesser og rettigheter», sa han, ifølge en kinesisk opplesning av samtalen.

Mange har fundert på om denne støtta bare er symbolsk, eller om Kina også vil støtte Iran materielt.

I går kunne flysporere på internett vise at minst to store, kinesiske fraktfly hadde landet i Iran – dette til tross for at landets luftrom er stengt for all flytrafikk.

Det ene flyet tok av fra byen Zhengzhou i Henan-provinsen, mens det andre flyet kom fra Guangzhou i Guangdong-provinsen.

Guangzhou-flyet var egentlig på vei til Luxembourg, men ombestemte seg og landet i Iran.

Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten.

Kina kommer ikke til å sitte stille hvis Israel eskalerer

I mai så det mørkt ut for menneskeheten på «super­earth» – en fiktiv planet som etteraper jordkloden i det populære skytespillet Helldivers 2.

I spillet samarbeider flere hundre tusen spillere om å beskytte jorda fra horder av invaderende romvesen.

Spillerne har i tillegg fått valget mellom å delta i det kollektive forsvar av jorda eller å reise på mer individualistiske koloniseringsoppdrag for å tjene valuta på fjerne planeter.

Europas «superbyer» falt tidlig, da de europeiske spillerne tilsynelatende har hatt mer interesse av kolonioppdragene enn å forsvare hjemkontinentet. Amerikanere og østasiater viste større patriotisme: For drøyt en uke siden var «Super-New York» og «Super-Shanghai» de eneste byene som fortsatt sto.

I Shanghai hadde kinesere mobilisert en så formidabel motstand mot overmakta at de fikk skryt i statlige medier «for sin eksemplariske patriotiske innsats». Forrige uke så byen likevel ut til å falle.

Men så skjedde det formidable: amerikanerne kom kineserne til unnsetning.

«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så uendelig takknemlig av å høre setningen ‘den amerikanske hæren har landet i Shanghai’», skriver en spiller, som har tatt rolla som kommandant for de kinesiske styrkene, i en rørende kamprapport på plattformen Xiaohongshu. 

 spillere hadde nemlig beordret styrkene sine om å trekke seg tilbake fra New York for å bistå med forsvaret av Shanghai.

“[New York] har blitt forlatt – ikke fordi det var svakt, men fordi forsøket på å holde det risikerer å ofre noe større», skrev den ledende spilleren «General Harry» til sine amerikanske kamerater på plattformen Discord.

Spillutviklerne sin egentlige plan var tilsyne­latende at den siste kampen skulle foregå i Stockholm

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Atter en gang har USA og Kina blitt enige om å deeskalere handelskrigen. Det skjer etter at den tidligere Genève-avtalen som skulle sikre en 90 dager lang våpenhvile og lavere toll, hadde begynt å bryte sammen.

Det første gode tegnet kom da den kinesiske delegasjonen bestilte et lass med hamburgere fra McDonalds og fritert kylling fra KFC i midten av forhandlingene, som foregikk i London på starten av denne uka.

Ikke lenge etter kunne den kinesiske visestatsministeren He Lifeng, som leder den kinesiske delegasjonen, fortelle pressa at de nå hadde kommet til enighet.

«Partene har blitt enige om å implementere rammeverket for handel som de ble enige om under Genève-møtene og under toppdialogen forrige uke», sa He Lifeng, som la til at partene nå ville ta dette rammeverket tilbake til sine respektive statsoverhoder for godkjenning.

Etter at USA eskalerte handelskrigen mot Kina på presidenten Donald Trump sin «frigjøringsdag» i april, hadde partene egentlig blitt enige om en våpenhvile etter suksessfulle forhandlinger i Genève for en måned siden.

Men dagen etter valgte Trump-administrasjonen å eskalere igjen. Administrasjonen innførte tiltak som var ment å ødelegge markedet for databrikker produsert av den kinesiske telecom-giganten Huawei, og truet med å bannlyse alle kinesere fra USAs universiteter.

Etter en telefonsamtale mellom Trump og Kinas president Xi Jinping forrige uke, ble Trumps tone mildere igjen. Lederne ble enige om å sende forhandlingsdelegasjoner til nye møter i London.

Jake Werner, som forsker på forholdet mellom USA og Kina ved tenkesmia Quincy, pekte i sitt nyhetsbrev på at til tross for positive tegn fra samtalene i London, er USA og Kina fastlåst i et eskaleringsmønster.

Kina og USA er blitt enige om våpenhvile

Anniken Christina Mohr

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Det er dystre tider for den globale klimakampen. Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader har blitt erklært død av majoriteten av klimaforskere, som nå varsler at ytterligere temperaturøkninger under de neste tiårene kommer til å ødelegge de økologiske støttesystemene som underbygger livet på jorda.

Til tross for lovnader om å ta klimakampen seriøst, nekter regjeringer i til og med de rikeste landene å gjøre det nødvendige.

Etter flere år med stadige forsøk på å overtale regjeringer i Vesten om å gjøre det som må til, hadde Jørgen Randers egentlig gitt opp. Den norske professoren er en av verdens mest berømte forskere på bærekraftighet og scenarioanalyse.

Så kom det en telefon fra et partikontor i Shanghai.

– Da spurte jeg, hva i helvete ringer dere til Jørgen Randers for? gjenforteller han når Klassekampen møter ham hjemme i Oslo.

Representantene fra Det kinesiske kommunistpartiet som ringte, svarte at de hadde lest bøkene hans og ville at han skulle bidra til en 40-årsplan de ville lage for byen.

Endelig var det noen som lyttet. Randers takket ja, og i løpet av få år hadde han blitt en av de fremste internasjonale ekspertene som er med på å forme klimapolitikken i Kina.

Nå har Kinas suksess, og Vestens relative tafatthet, fått Randers til å miste troa på det liberale demokratiet. Han tror heller vi må lære av Kina.

Han hadde gitt opp – så kom en telefon fra Shanghai

«La oss sende gammel ideologi til historiemuseet», sa en fornøyd Lee Jae-myung, leder av det progressive partiet Democratic Party (DP), da han ble innsatt som Sør-Koreas nye president i går.

Resultatet av valget ble som målingene spådde. Etter flere måneder med politisk krise skapt av den nå arresterte presidenten Yoon Suk-yeol sitt selvkuppforsøk i desember, har Sør-Korea omsider fått en ny president.

Lee har samlet både progressive og konservative velgere. Under valgkampen har han lagt vekk polariserende ideologiske skillelinjer.

I stedet har han forsøkt å fremme en samlende «pragmatisk» innsats for sosial rettferdighet, økonomisk vekst og balansegang i den geopolitiske striden om regionen.

Med en svekket opposisjon vil han møte lite motstand.

«Dette er kanskje den sterkeste presidenten Korea har hatt noensinne», skriver Bae Seong-hyu, politisk kommentator i den konservative avisa Chosun, til Klassekampen på e-post.

– Om jeg er lettet? Herregud, jeg er lettet, sier en opprømt Lee Hae-rin, student og Lee-supporter på telefon fra Seoul.

Lee endte til slutt opp med litt over 49 prosent av stemmene. Kim Moon-so, den nærmeste konkurrenten fra det konservative People Power Party (PPP), fikk 41 prosent.

– Har ­lovgivende, dømmende og ­regjerende makt i sin hånd

«Pete Hegseth har rett i at en krig om Taiwan er forstående. Det han ikke sier er at han er med på å framdrive den.»

Temperaturen i Asia og Stillehavet steg betraktelig i helga. Under den årlige sikker­hetskonferansen Shangri-­La Dialogue i Singapore sa USAs forsvarsminister Pete Hegseth at regionen må forberede seg på en «nært forestående krig» med Kina om Taiwan, som han mener best gjøres ved å ruste opp drastisk med amerikanske våpen.

Kina fordømte talen som splittende, og Malaysias statsminister kom med en dårlig tilslørt kritikk om «koalisjoner som bygger krig istedenfor bruer». Selv om få av USAs allierte i Asia er villig til å gå til krig mot Kina om Taiwan, kan de risikere å bli dratt inn likevel. Hegseth har nemlig rett: En slik krig er nært forestående.

Det Hegseth ikke sier, er at han er med på å framdrive den.

I en debatt på nyhetskanalen PBS kritiserte nylig statsviteren Michael D. Swaine den amerikanske regjeringen for å ha erodert grunnsteinen i sin Taiwan-politikk: prinsippet om at det bare finnes ett Kina, og at det er Folkerepublikken Kina, og ikke Republikken Kina (Taiwan).

USA har også tatt på seg rolla som garantist for fred gjennom å avskrekke Kina fra å angripe øya og samtidig avskrekke Taiwan fra å provosere fram et angrep. Denne politikken har vært en suksess, for det har vært fred i Taiwanstredet i over 60 år.

Swaine mener derimot at USA har endret politikken sin. Nå er landet villig til å sende viktige politikere til øya, mens forsvarstopper får lov til å snakke om øya som en militærstrategisk «node». Alt dette til sterke protester fra Kina, som har blitt ignorert.

Jason Hsu, forsvarsekspert og tidligere parlamentsmedlem i Taiwan, fortalte meg da vi møttes på Oslo Freedom Forum (OFF) forrige uke, at det var «hold i teorien» om at USA har mistet interesse i å avskrekke ledere i Taiwan. Slik føler øyas politikere at de har fått rom til å realisere uavhengighet med mer aggressivitet enn før.

Hegseths ­oppfordring ­risikerer å bli en selvoppfyllende profeti

Etter den kalde krigen var det mange som påsto at amerikansk verdenshegemoni var kommet for å bli.

Men slik ser det altså ikke ut lenger. Bare noen tiår etter at amerikanerne erklærte seier mot Sovjetunionen, har «den sovende dragen i øst» våknet. Og den er slettes ikke interessert i å underlegge seg en vestlig hegemon. Atter en gang ligger de mørke skyggene av en voksende stormaktskonflikt tungt over verden. Er vi på vei inn i en ny kald krig?

Nei, svarer Bård Nikolas Vik Steen. Han er geopolitisk analytiker, som nå jobber som seniorrådgiver i det norske forsvarsdepartementet. Han har samlet det ypperste av forsknings­talent fra den vestlige realistskolen, som sammen har skrevet en ny bok med tittelen «Not Just Another Cold War».

– Vi har tatt utgangspunkt i en debatt om hvorvidt det er en ny kald krig. Vi sier at selv om det er likheter, så er det veldig store forskjeller, og denne konflikten preges først og fremst av forskjellene fra den kalde krigen, sier Steen når Klassekampen møter han i Oslo.

Forfatterne mener Kina blant annet er både større og sterkere enn Sovjetunionen og derfor er en mye mer potent utfordring enn det Sovjetunionen noen gang var. Og denne utfordringen, ifølge Steen, burde løses gjennom vestlig samhold og europeisk opprustning.

Når Steen ble intervjuet av Klassekampen, gjorde han dette i rolla som akademiker, ikke som ansatt i forsvarsdepartementet.

Ulikhetene er mange. Geografisk var Europa i sentrum under den kalde krigen. Konflikten mellom USA og Kina foregår derimot i Det asiatiske Stillehavet. Økonomisk var Sovjetunionen bare halvparten så stor som USAs økonomi, mens Kina står på lik fot med USA. I tillegg har Kina posisjon som verdens største produksjonsmakt – en rolle selv USA er tungt avhengig av.

Forskerne bak boka tror heller ikke at det er snakk om en ideologisk konflikt. Steen forklarer at mens Kina har et kommunistisk grunnlag som utgangspunkt for statens autoritet, så er landet en markedsøkonomi, og forsøker ikke å eksportere verdensrevolusjon.

Når man får så mye makt som Kina har, så vil man søke å forme verden på en måte som gagner seg.

Vil kjempe for Vestens «skjebnefellesskap»

I morgen er det valg i Sør-Korea. Millioner av folk håper at dagen skal sette et endelig punktum på en rekke kriser som i løpet av kort tid har skåret dype polariserende sår i den asiatiske nasjonen.

Landet har nemlig ennå ikke har kommet til enighet med seg selv om fjorårets selvkuppforsøk til den nå fengslede presidenten Yoon Suk-yeol fra høyrepartiet People Power Party (PPP).

Men når Lee Jae-myung fra det progressive partiet Democratic Party (DP) i morgendagens valg møter PPP-kandidaten Kim Moon-soo, følger også nervøse militærstrateger i USA nøye med. Sør-Korea står også overfor et veivalg i utenrikspolitikken, som potensielt kan spolere et viktig fundament i USAs militærstrategi i Asia.

Mange av ideene venstrekandidaten Lee fremmer, følger hans partifelle og tidligere president Moon Jae-in sin forsoningspolitikk overfor Nord-Korea.

Under Moons ledelse mellom 2017 og 2022, forbedret relasjonene mellom nord og sør seg drastisk, med felles militær nedrustning, kulturell utveksling og økonomisk integrering. Lee snakker varmt om slik politikk. Han vil gjenopprette den direkte kommunikasjonslinja mellom Pyongyang og Seoul, som har vært brutt de siste to årene. Han vil også gjenoppta økonomisk integrering gjennom å bygge en jernbane mellom nord og sør.

Lee har også vært en kritiker av Sør-Koreas tette allianse med USA. Da han talte bak skuddsikre glass i Seoul før lørdagens valg, var det imidlertid tydelig at Lee hadde valgt å dempe den mest ytterliggående utenrikspolitikken. Nå foreslår han heller at alliansen skal fortsette å være viktig fundament, men at målet han vil jobbe mot, er demilitarisering og mer nasjonal kontroll over Sør-Koreas militære.

Lees såkalte «høyreklikking» – et slanguttrykk som beskriver hans bevegelse mot sentrum – synes tydelig motivert av et ønske om å framstå som en mer samlende skikkelse. Målet er å skape en kontrast til den mer splittende kandidaten Kim, som vil fortsette i samme spor som sin erkekonservative forgjenger Yoon.

Valget er derfor også avgjørende for framtidig amerikansk sikkerhetspolitikk.

Helgas valg kan slå nye sprekker i USAs strategi for å konfrontere Kina

India har et forsvarsbudsjett som er elleve ganger større enn det til erkerivalen Pakistan, og landet blir ofte sett på som en av verdens største militærmakter. Derfor var også de fleste analytikere sikre på at India var den sterkeste parten da konflikten mellom de to landene blusset opp igjen denne våren.

Eskaleringen startet da ­India avfyrte missiler mot ­Pakistan. Avfyringen kom som et svar på det India påstår var et Pakistan-støttet terrorangrep i Kashmir.

Men så skjedde det noe som har sendt sjokkbølger i regionen. I løpet av en tre dager lang konfrontasjon mellom landenes forsvar så Pakistan nemlig ut til å ha overtaket i lufta, hvor det bekjempet flere av Indias ­beste jagerfly.

Pravin Sawhney, tidligere medlem i det indiske forsvaret og redaktør i den nasjonale sikkerhetspublikasjonen Force, har advart regjeringen i India om dette lenge. For han er det én faktor som gjorde det mulig: Pakistan får 80 prosent av sitt forsvars­materiell fra Kina.

– Det India står imot, er ikke Pakistan. Det er en forsterket trussel hvor Kinas kapasiteter er tilgjengelige for Pakistan, uten at Kina viser deres hånd i spillet. Denne makta er overveldende, fordi kineserne har enorme kapasiteter. De er helt i spissen av moderne krigføring, sier Sawhney på telefon fra Uttar Pradesh.

Pakistan har i løpet av de siste årene blitt et av Kinas viktigste partnerland. Parallelt med dette har det pakistanske forsvaret forsøkt å forene nesten alle sine forsvarskapasiteter under et integrert, kinesisk­designet system.

Sawhney sier at Pakistan har fått en unik tilgang på kinesisk forsvarsmateriell, som «gjør jobben både billigere og bedre» enn det dyrere, vestlige utstyret India har satset på.

Det er første gangen vi så kinesisk militær­teknologi i aksjon.

Pakistan rystet India med våpen «made in China»

Etter Donald Trumps retur til Det hvite hus river tidligere amerikanske utenrikspolitiske rådgivere og veterandiplomater seg i håret. De peker på kutt i bistand, nedlegging av ambassader, og angrep på multilaterale organisasjoner og okker seg over det de ser som en selvpåført sabotasje. De mener dette undergraver det som gjerne kalles «US primacy», også kjent som USAs hegemoni.

Mer Trump-positive amerikanere kaller denne analysen for naiv. De sier at det vi egentlig ser, er et forsøk på å bryte vekk deler av et system som ikke lenger tjener USAs langsiktige interesser. På denne måten skal det lages en ny verden som sikrer hegemoniet inn i framtida.

I det såkalte globale sør har mange lenge bedt om en revolusjon mot et urettferdig verdenssystem. Og nå virker det som mange her ser en mulighet til å utnytte situasjonen og la Trump tjene deres egen revolusjonære agenda.

latinamerikanske og karibiske ledere seg i Beijing. Det meste som ble sagt der, må ses i lys av Trumps comeback. Og på bildene fra møtene mellom Kinas president Xi Jinping, Brasils Lula da Silva, og Colombias Gustavo Petro, var det god stemning. Xi sleit med å holde gliset borte fra et ellers dypt seriøst fjes da han hilste på til en like blid Lula.

Etterpå fortalte de pressen at «det globale sør er hjertet i den globale multilaterale handelsordenen». Og da Lula snakket om at det globale sør nå må «komme sammen for å skape en mer lik og inkluderende global styring», så var det som om ordene hans hadde ny tyngde. Selv om dette er ord Brics-ledere har brukt nesten ukentlig i over et tiår.

Grunnen til dette er at i ruinene av Trumps handelskrig, så viser det globale sør tegn til det mange har tvilt på at de kan: å stå på egne bein, og ikke vente på klarsignal fra Brussel og Washington før de former den verden de vil ha. I Asia har sørøstasiatiske land, Kina, Japan og Sør-Korea skapt en felles front mot Trump. De har inngått en ny avtale om å handle mer mellom seg selv, i sin egen valuta, og å vise solidaritet i møte med bølla i Washington.

I Latin-Amerika ble Colombia på fredag det siste landet som viste USA finger’n og blir med i Kinas massive vekstinitiativ, kjent som Belte og vei-initiativet. Det skjer til stor frustrasjon hos Marco Rubio, som har gjort det til en av sine hovedoppgaver å få Kina ut av det han ser som USAs «bakhage».

I hans foreslåtte budsjett for neste år vil han blant annet kutte 555 millioner dollar i støtte til Afrikabanken. Bistandsfolk i Vesten klager, og det er det sikkert også mange afrikanere som gjør. Men kanskje er kuttene til sjuende og sist like greit? Noen mener det.

«Sannheten er at jeg egentlig synes dette er gode nyheter», kommenterte nylig Geraud Neema, analytiker i China Global South Project.

Kanskje det er på tide å klippe navle­strengen?

Er Donald Trump revolusjonen det globale sør trenger?

I bakvendtland, der kan alt gå an, sang Alf Prøysen i 1959. Det er usikkert om dette var en tidlig tanke på den geopolitiske situasjonen på 2020-tallet eller bare en uskyldig barnesang.

Når man leser overskrifter i internasjonale aviser om dagen, er det uansett vanskelig å ikke tenke på den fengende visa, hvor «øst er vest og fem og to er ni».

nemlig lese at Donald Trump synes EU er «styggere» enn Kina, og at EU synes USA er mye verre enn Kina.

«Trump: EU er ‘styggere enn Kina’», heter det i en overskrift i Politico Europe. I artikkelen kommer det fram at Trump, etter å ha blitt frustrert over EUs taktikk under handelsforhandlingene, uttrykte at «EU på mange måter er mye styggere enn Kina, okay?».

Grunnen er at forhandlingene med EU står fast. EU har tilbudt seg å avregulere importprodukter fra USA og bistå USA med å slå ned på kinesisk produksjonsmakt. Men de vil også ha mer igjen for det enn bare en liten lette på Trumps tollmur. USAs finansminister Scott Bessent beskrev i går forhandlingene med EU som «vanskelige».

Kina, hvis handelsatferd har gjort at landet blir beskrevet av både Trump og andre amerikanske presidenter som USAs største trussel siden Sovjetunionen, blir derimot hyllet som «vennlige». Dette etter at de over helga ble enige med USA om å trappe ned handelskrigen seg imellom.

 ikke bare den amerikanske presidenten som tenker negativt om Europa og fint om Kina. Folk i Europa misliker også USA. Faktisk så misliker de USA så mye, ifølge en ny undersøkelse, at de heller foretrekker Kina.

Ifølge årets Democracy Perception Index ser nesten alle europeiske land, utenom Romania, Polen, Ukraina, Ungarn, Storbritannia og Latvia på Kina mer positivt enn USA. Og det er ikke bare EU: godt over tre firedeler av verden foretrekker nå Kina over USA, med ganske gode marginer. Trenden er sterkest i Midtøsten, Nord-Afrika og Sørøst-Asia.

Om det er Kinas gode gjerninger som står bak, eller om det er USAs dårlige oppførsel, sier ikke undersøkelsen noe om. Men det er tenkelig at de amerikanske bombene som daler ned i Midtøsten og Trumps angrep på Sørøst-Asias vekstmodell ikke har hjulpet USA noe særlig.

Tre firedeler av verden foretrekker Kina over USA

USA og Kina har inngått en avtale om å fjerne store deler av de gjensidige tollmurene innført etter Donald Trumps såkalte frigjøringsdag 2. april.

Da innførte USAs president en 10 prosent grunntoll mot alle sine handelspartnere. I tillegg ble blant annet EU, Norge og Kina pålagt en ekstratoll oppå grunntollen.

Kina innførte harde mottiltak. I påfølgende handelskrig ble tollnivået mellom partene så høyt at handelen stoppet nesten helt opp.

Over helga har statene forhandlet fram en deeskalering i Genève. De lover nå å fjerne nesten all gjensidig hevntoll som har blitt innført, etter at USA først startet handelskrigen.

Samtidig har partene blitt enige om å sette opp en mekanisme for å løse de resterende uenighetene.

Kinas visestatsminister He Lifeng, som leder Kinas forhandlinger med USA, sa i går at «gjennom felles innsats fra Kina og USA var samtalene fruktbare og tok et viktig skritt mot å løse uenigheter gjennom likeverdig dialog og konsultasjon og la grunnlaget og skapte forutsetninger for ytterligere å bygge bru over uenigheter og styrke samarbeidet».

USAs handelsminister Scott Bessent, som leder forhandlingene for USA, var også fornøyd.

«Jeg er svært glad for å kunngjøre at USA og Kina har gjort betydelige framskritt under dette svært viktige handelsmøtet», sa han.

Kina feirer tollavtale som en delvis seier

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

Lørdag krevde statsledere fra Ukraina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Polen at Russland skulle gå med på en 30 dagers betingelsesløs våpenhvile med oppstart i dag. De truet med «massive» nye sanksjoner dersom Russland avslo ultimatumet.

Svaret fra den russiske presidenten Vladimir Putin kom bare timer etter. Han sa at han ikke ville gå med på europeernes ultimatum, men inviterte Ukraina til direkte samtaler uten forbehold, med mål om en endelig løsning på konflikten.

– Vi tilbyr myndighetene i Kyiv å gjenoppta forhandlingene allerede på torsdag, i Istanbul, sa Putin i en tv-sending fra Moskva klokka halv to natt til søndag.

Han foreslo videre at partene plukker opp igjen rammeverket fra de feilslåtte forhandlingene i Istanbul i 2022, som inneholdt betingelser om Ukraina sin status som en nøytral stat, og at Ukraina får sikkerhetsgarantier fra de fem permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd, som består av Kina, USA, Frankrike, Storbritannia og Russland.

Ukrainas regjering stiller seg positive til Russlands forslag om å møtes i Istanbul, men mener likevel at Russland først må gå med på en våpenhvile.

– Det er positivt at Russland endelig har begynt å vurdere en avslutning på krigen. Hele verden har ventet på dette i lang tid, og det første steget i å avslutte enhver krig er en våpenhvile, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en pressekonferanse i går.

Den franske presidenten Emmanuel Macron, som i helga hadde reist til Kyiv for å utarbeide europeernes ultimatum, mente også at en våpenhvile måtte komme før eventuelle samtaler.

– Putins forslag er et første skritt, men ikke nok. Forhandlinger kommer ikke før en våpenhvile, fortalte han pressen i går.

Først forhandlinger om de underliggende årsakene, deretter diskusjon om en våpenhvile.

Putin foreslår direkte fredssamtaler i Tyrkia

En kvinne ligger bedøvet på operasjonsbenken i China-Japan Friendship Hospital. Assisterende overlege Xiaofei skal til å starte operasjonen, men blir distrahert. Den usedvanlig meritterte legepraktikanten Dong Xiying, som også er Xiaofeis hemmelige elskerinne, har nemlig havnet i en krangel med en sykepleier. Xiaofei blir dratt inn i krangelen. Det ender med at han til slutt forlater operasjonsstua i sinne.

Den godt bedøvde pasienten blir liggende igjen på benken. Noen mener det tok 40 minutter før hun blir hentet ut.

Hendelsen fikk offentlig oppmerksomhet etter et varselbrev skrevet av Xiaofeis kone, hvor hun framla bevis for Xiaofeis utroskap med praktikant Dong og andre.

Sladdersultne internettbrukere begynte å grave i det saftige dramaet. Men de oppdager snart at de hadde å gjøre med mer enn en romantisk skandale. Når de etter hvert rettet søkelyset mot praktikanten Dong, begynte de å rulle opp et liv preget av nepotisme, løgner og juks som har rystet den kinesiske nasjonen.

Fra toppstillinger i statseide selskap til ledere av forskningsinstitutter:

Dong-familien er et sterkt navn blant Kinas profesjonelle elite. Dong Xiying så ut til å følge denne tradisjonen da hun fikk opptak til en bachelorgrad i økonomi ved det godt anerkjente Barnard College i New York.

Etter å ha returnert til Kina ble Dong – gjennom et anbefalingssystem – valgt ut som kandidat til et fireårig intensivt medisinstudium ved Peking Union Medical College, som regnes som Kinas fremste medisinske universitet.

De tilbyr eksepsjonelt talentfulle studenter fra andre fagfelt muligheten til å ta en medisinsk doktorgrad på bare fire år, dersom de består det som skal være en særdeles krevende opptaksprøve.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

I går kunngjorde både USA og Kina at de skal sende høytstående representanter til samtaler i Sveits med mål om å løse handelskrigen.

Det betyr at Beijing har myknet opp sin posisjon, og ikke lengre krever at USA fjerner tollsatsene som ble innført 2. april før de er klare for å deeskalere.

Samtalene begynner fredag og varer til mandag neste uke, ifølge det kinesiske utenriksdepartementet. Kina skal representeres av visestatsminister He Lifeng, som lenge har ledet Xi-regjeringens forhandlinger med rike økonomier. USA skal representeres av finansminister Scott Bessent, som er en av de mer moderate stemmene på Kina i en ellers haukaktig regjering.

At Beijing går bort fra den mer kompromissløse linja og er villige til å innlede samtaler nå, kan reflektere en utfordrende økonomisk realitet på hjemmebane, skriver Wang Zhe, økonomianalytiker hos den kinesiske finansavisa Caixin Insights, i en e-post til Klassekampen.

Han og andre observatører mener at forhandlingene kommer like før de største konsekvensene av handelskrigen inntreffer.

Selv om de fleste eksperter mener Kina har et overtak på USA i handelskrigen, minner Zhe om at den har negative konsekvenser også for kinesiske bedrifter. Mange mener for eksempel at Kinas overtak kommer av at de kan bruke det enorme potensialet for forbruk innenlands, og dermed redusere avhengigheten til eksportmarkeder som USA.

Dette er imidlertid ingen enkel oppgave, påpeker Zhe. Han peker på at usikkerheten i internasjonal handel fører til lav optimisme både hos bedrifter og husholdninger innad i Kina. Når denne gruppa blir mindre villige til å forbruke, blir det vanskeligere å stimulere etterspørselen innenlands.

Zhe tror de negative effektene gradvis vil bli synlige i løpet av denne og de neste fire månedene.

Kina er klare til å snakke handel med USA

Under valgkampen ga Donald Trump seg selv en streng dødlinje på 24 timer til å forhandle fram en våpenhvile i Ukraina-krigen. Han har nå overskredet dødlinja si med over 100 dager. Den amerikanske presidenten virker lite tilfreds med partenes manglende samarbeidsvilje under den intense meklingen.

Myndighetspersoner i EU og Ukraina frykter ifølge Financial Times at Trump vil miste tålmodigheten med mindre man ser tydelig framgang i løpet av de neste dagene. Nå håper de at mineralavtalen som ble signert på onsdag denne uka, kan smøre Det hvite hus med litt ekstra tålmodighet.

Faren for at USA kan gi opp meklingsforsøket, får også enkelte i Brussel til å se håpefullt mot Kina. Beijing har flere ganger signalisert at de står klare til å ta et tak for freden.

Men hvilken rolle kan landet egentlig spille?

Siden starten av Ukraina-krigen har Kina ønsket å bli akseptert som en nøytral part, lik andre land i det globale sør. Samtidig har landet oppgradert sitt allerede tette partnerskap med Russland, og gitt USA skylda for konflikten, som de betrakter som en stedfortrederkrig mellom Russland og USA.

– Kineserne ser på Ukraina mest som en ‘amerikansk hund’, et land med en avhengighet til USA, og som er designet for å angripe Russland og svekke Russlands internasjonale posisjon, sier Dmytro Efremov.

Han er førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved universitetet Kyiv-Mohyla, og en av Ukrainas fremste eksperter på kinesisk utenrikspolitikk.

Dette synet gjennomsyrer Kinas politikk overfor Ukraina, men det står også i direkte konflikt med et annet viktig prinsipp i kinesisk utenrikspolitikk.

Kineserne ser på Ukraina som en ‘amerikansk hund’.

Gjør Zelenskyj en tabbe ved å trappe opp ­anklagene mot Kina?

Det var en smilende William Ruto som boardet flyet hjem til Nairobi fra Beijing Capital Airport på fredag. Den kenyanske presidenten har nemlig fylt kofferten med en rekke lukrative avtaler som vil bringe jobber og økonomisk vekst til Kenya, og som også kan gi ringvirkninger i Øst-Afrika.

Besøket hadde også geopolitisk betydning. Det som tidligere var et av Afrikas mest Kina-kritiske land, og en av Vestens mest stabile allierte på kontinentet, hadde før helga annonsert en offisiell oppgradering av sitt partnerskap med Kina.

Landene vil nå «stå sammen imot hegemonisme og maktpolitikk», og kjempe mot «unilaterale sanksjoner, frakopling, toll og barrierer på teknologi», het det i en felles uttalelse fra Ruto og Kinas presidenten Xi Jinping.

Det er et sterkt signal til Øst-Afrika og resten av kontinentet, som har fulgt nøye med på besøket: Glem Vesten. Kina og andre land i det globale sør er din partner i utvikling.

Ruto vendte hjem med investeringskontrakter på over en milliard dollar i Kenyas infrastruktur, industri, yrkesopplæring, fibernettverk og digitale trafikkontrollsystem. Enda mer interessant var det at storparten av disse avtalene ikke ble signert i Beijing, men etter at Ruto forlot hovedstaden for å reise til provinser og byer vanlige kenyanere sikkert aldri har hørt om.

Møtet var fruktbart. For eksempel skal Chongqings Shangcheng Apparel Group investere 20 millioner dollar i en ny fabrikk, som skal skape 7000 nye arbeidsplasser. Andre selskaper kom fra Shandong, Hunan og Fujian.

Dette viser til Afrikas stadig dypere samarbeid med lokale kapitalister, institusjoner og distriktsregjeringer i Kina, etter at regjeringen og de store bankene i Beijing har blitt mer forsiktig. At Ruto denne gangen har aktivt oppsøkt andre steder enn Beijing, vil også være til inspirasjon for andre afrikanske ledere.

Men den største seieren for Ruto er likevel at han endelig har sikret seg finansiering for et kjerneprosjekt for Øst-Afrika, nemlig tredje fase i Kenyas normalsporjernbane.

Regjeringer i det globale sør må innse at folkets velstand ikke ligger i hendene på Det hvite hus.

Kenyas president gjorde suksess i Kina. Det viser hvor Afrikas framtid ligger

Eirik Grasaas-Stavenes

Derfor kan ikke USA slå Kina:  «Har avslørt Trumps bløff»

Donald Trump har yppet til en handelskrig mot Kina han ikke kan vinne. Den erkjennelsen sprer seg nå i Vestens finanspresse.

Bloomberg skriver at Trumps Kina-strategi er «dømt til å feile», mens Wall Street Journal mener at Xi Jinping allerede «har avslørt Trumps bløff».

Mange mener også at Trump selv har innsett at han ikke kan vinne handelskrigen. Denne uka har den amerikanske presidenten uttrykt et ønske om å gå inn i forhandlinger med Kina, men Beijing nekter. De krever at Trump fjerner alle de ensidige tollsatsene sine først.

For Kelly Chen, økonom og Kina-ekspert hos DNB, er det at kineserne har «større interesse av å la denne prosessen trekke ut» bare nok en tydelig demonstrasjon av styrkeforholdet mellom de to landene.

– Det er Kina som har de beste korta i handelskrigen med USA, sier Chen på telefon til Klassekampen.

Hva handler så denne styrkeforskjellen om?

Det korte svaret er at Kina trenger USA mindre enn USA trenger Kina. Som kartene som illustrerer denne saken viser, har Kina i løpet av de siste tjue årene erstattet USA som viktigste handelspartner for en stor del av verdens land.

Kina kan i dag erstatte det meste av produktene de importerer fra USA, som for eksempel soya, fra andre land. Samtidig kan de enklere selge mer av sine egne varer til andre land i Asia og Europa.

En tidevannsbølge kommer til å treffe Amerika om noen få uker.

Derfor kan ikke USA slå Kina

USAs bomber faller over Jemen, Syria og Palestina som aldri før. I Asia flekser supermakta sine dødelige muskler langs Kinas kyst med krigsskip og missilutplasseringer. Hjemme i USA annonserer den selverklærte fredspresidenten Donald Trump et historisk høyt militærbudsjett, mens hans støttespillere i Silicon Valley utvikler en automatisert dronehær som skal sikre amerikansk militær overlegenhet for de kommende generasjoner.

Det er heller ikke bare USA som higer etter mer våpen. USAs allierte i det globale nord har også fått streng beskjed av den nye sheriffen i Washington om å bruke mer penger på krig: Japan vender ryggen til sin grunnlovsfestede pasifisme; den tyske bilprodusenten Volkswagen skal lage stridsvogner.

Hvor kommer det enorme behovet for opprustning fra? For den indiske historikeren og forfatteren Vijay Prashad er svaret tydelig: imperialismen, og dens nye og farligere stadium, som han og hans kolleger ved forskningsinstituttet Tricontinental kaller «hyperimperialisme».

– USA har kommet med en konklusjon, som jeg tror er en korrekt konklusjon, om at det står overfor en eksistensiell utfordring, spesielt fra Kina, sier Prashad til Klassekampen på telefon fra Santiago i Chile.

For å forstå hva hyperimperialisme er, ber Prashad oss kaste et blikk på imperialismens historie. Fra starten på kolonitida og fram til 1917 var verden preget av konflikter mellom de ulike imperialistiske landene, forklarer han. Kapitalistene hadde behov for territorier utenfor sine nasjonale grenser, og tok i bruk sine nasjonale regjeringer med deres hærer for å sikre seg tilgang. Dette gjorde en intern kapitalistisk konflikt til en internasjonal konflikt mellom imperialister.

– Dette var slik Lenin beskrev imperialismen, men i dag har hele premisset for hans beskrivelse endret seg, mener han.

Kapitalister i dag eksisterer nemlig ikke lenger innenfor nasjonale grenser, men er globaliserte, og fungerer under et system designet av en dominerende imperialistisk makt: USA.

USA vokste fram som den dominerende imperialistiske makta etter andre verdenskrig. Etter Sovjetunionen fall i 1991 ble dominansen total.

Gustav Gillund

Artikler

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

Kinas utenriksdepartement fremmer et dataspill som en modell for fred og samarbeid mellom USA og Kina.

Kina og USA er blitt enige om våpenhvile

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

«Pete Hegseth har rett i at en krig om Taiwan er forstående. Det han ikke sier er at han er med på å framdrive den.»

Vil kjempe for Vestens «skjebnefellesskap»

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Ledere i sør øyner en mulighet.

Tre firedeler av verden foretrekker Kina over USA

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

En sykehusskandale avslørte hvordan barn av Kinas eliter utnytter smutthull i systemet for å få makt. – Vi er forbanna, sier legen James Huang til Klassekampen.

Kina er klare til å snakke handel med USA

Ukraina har gjennomgått et skifte i sin Kina-politikk.

William Ruto reiser hjem fra Kina med et smil.

Derfor kan ikke USA slå Kina: «Har avslørt Trumps bløff»

Tror USA tyr til krig for å beskytte sitt fallende imperium

Kinesiske myndigheter sier de kommer til å straffe land som inngår samarbeid med USA om å isolere Kina.

Hva er det kommunistpartiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut.

Trump forener verden mot seg.

– Verdensøkonomien i dag er karakterisert av imperialisme

Trump kan ha feilkalkulert Kinas krigsvilje.

Beijing tror de kan vinne den økonomiske krigen med USA.

Trumps tolltrusler splitter land i det globale sør. I går svarte Kina med toll på alle amerikanske varer og oppfordret verden til å ikke gi etter for press.

Forbunds­kans­leren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrin­leg­ger nøytra­li­teten og tar side med Iran.

Kinas utenriks­de­par­tement fremmer et dataspill som en modell for fred og samarbeid mellom USA og Kina.

Kina og USA er blitt enige om våpenhvile

Den verdens­be­rømte klima­stra­tegen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstre­po­li­ti­keren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkorea­nere.

«Pete Hegseth har rett i at en krig om Taiwan er forstående. Det han ikke sier er at han er med på å framdrive den.»

Vil kjempe for Vestens «skjebne­fel­les­skap»

Sør-Korea står ved et utenriks­po­litisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpen­sys­temer har snudd maktba­lansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvars­ana­ly­ti­kere til Klasse­kam­pen.

Ledere i sør øyner en mulighet.

Tre firedeler av verden fore­trek­ker Kina over USA

Kinesiske myndig­heter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

En sykehus­skan­dale avslørte hvordan barn av Kinas eliter utnytter smutthull i systemet for å få makt. – Vi er forbanna, sier legen James Huang til Klasse­kam­pen.

Kina er klare til å snakke handel med USA

Ukraina har gjen­nom­gått et skifte i sin Kina-politikk.

William Ruto reiser hjem fra Kina med et smil.

Derfor kan ikke USA slå Kina: «Har avslørt Trumps bløff»

Tror USA tyr til krig for å beskytte sitt fallende imperium

Kinesiske myndig­heter sier de kommer til å straffe land som inngår samarbeid med USA om å isolere Kina.

Hva er det kommu­nist­par­tiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut.

Trump forener verden mot seg.

– Verdens­økonomien i dag er karak­te­risert av impe­ria­lisme

Trump kan ha feilkalk­ulert Kinas krigsvilje.

Beijing tror de kan vinne den økonomiske krigen med USA.

Trumps toll­trus­ler splitter land i det globale sør. I går svarte Kina med toll på alle ameri­kanske varer og oppfordret verden til å ikke gi etter for press.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

Kinas utenriksdepartement fremmer et dataspill som en modell for fred og samarbeid mellom USA og Kina.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

Vil kjempe for Vestens «skjebnefellesskap»

Sør-Korea står ved et utenrikspolitisk veiskille.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Tre firedeler av verden foretrekker Kina over USA

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

En sykehusskandale avslørte hvordan barn av Kinas eliter utnytter smutthull i systemet for å få makt. – Vi er forbanna, sier legen James Huang til Klassekampen.

Ukraina har gjennomgått et skifte i sin Kina-politikk.

Kinesiske myndigheter sier de kommer til å straffe land som inngår samarbeid med USA om å isolere Kina.

Hva er det kommunistpartiet prøver på? Vi tok åtte shots for å finne det ut.

– Verdensøkonomien i dag er karakterisert av imperialisme

Trump kan ha feilkalkulert Kinas krigsvilje.

Trumps tolltrusler splitter land i det globale sør. I går svarte Kina med toll på alle amerikanske varer og oppfordret verden til å ikke gi etter for press.