Gustav Gillund

#fff

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parlamentsvalget

Over ei elv i Baglung-­distriktet, vest i Nepal, står det ei uferdig bru. Den mangler bare rundt én meter igjen på østsida, så hadde den koplet sammen veien på begge sider av elva.

Arbeiderne har imidlertid forlatt konstruksjonen i flere uker. Staten skylder dem nemlig lønn.

– Slik har det vært med den brua i 20 år. Når vårfloden kommer om noen måneder, blir det som står der nå, tatt av floden, også må de starte på nytt, forklarer Sangharsh Bhusal, en 28 år gammel mann som har kjørt denne veien mange ganger tidligere.

Han beordrer sjåføren til å gi trøkk på gassen idet bilen vår kjører ut i elva for å komme over til den andre siden.

Hele tre ulike partier har styrt Nepal uten å ferdigstille denne brua: Nepals kongressparti, Nepals kommunistiske parti (forente marxist-leninister), forkortet NKP (m-l), og Nepals forente kommunistiske parti ­(maoistisk senter), ofte bare kalt Maobadi. Dette er Nepals største, tradisjonelle partier, og de har dominert politikken i landet så lenge 28 år gamle Bhusal kan huske. Ingen av dem har lykkes med å bygge ut brua over elva Klassekampen nå krysser.

Det er imidlertid ett parti som enda ikke har forsøkt å styre skuta – og ferdigstille byggverket: Rastriya Swatantra Party (RSP), som kan oversettes til Partiet for nasjonal uavhengighet. RSP er et nytt sentrumsparti som, på grunn av deres fokus på å bekjempe korrupsjon og å reformere samfunnet, har vokst enormt siden opprettelsen i 2022.

I går var det parlamentsvalg i Nepal, og Bhusal var, som millioner av andre unge nepalere, på vei hjem til sitt valgdistrikt for å gi RSP sin stemme.

Klassekampen møtte Bhusal første gang i hovedstaden Katmandu tidligere i år. Der var han én av lederne av opprøret som i september ble sentrum for en global protestbevegelse mot korrupsjon og dårlig statsstyring. Bevegelsen har fått navn etter ungdommene som gikk i bresjen for endring: generasjon Z, som betegner personer født mellom 1997 og 2012. Mennesker i denne alderen har gjort opprør mot makta i hele det globale sør – og rystet myndighetene.

De er klare til å skyte. Jeg har aldri sett hæren slik, ikke siden maoistene drev geriljakrig her.

Den lange marsjen til valgurnen

#000

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere geriljasoldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Vi har innrømmet våre feil. Hvis vi ikke endrer oss, så går vi mot ruin, sier Pradip Paudel.

Han er generalsekretær i Nepals kongressparti, det største og eldste politiske partiet i Nepal. Klassekampen møter ham utenfor et valgarrangement som samler landets eliter på et konferansehotell sør i hovedstaden Katmandu.

Når det i dag avholdes parlamentsvalg i Nepal, står landet ved et politisk veiskille. Valget er det første etter at en protestbevegelse i september tok over landets parlament og tvang den korrupte regjeringen til å gå av.

Ungdom som har ofret helse og liv for endring, håper nå at valget vil føre til reform, men frykter også at de gamle elitene vil kare seg tilbake til makta.

En av dem som prøver å posisjonere seg for å komme tilbake til makta, er Paudel. Under arrangementet har han lagt ut om hvordan partiet har endret seg. Men bak prat om «trust-building», «best practice» og «good governance» gjemmer Paudel en ubehagelig sannhet, som han, til tross for lovnadene om fornyelse, ikke klarer å svare på.

– Hvorfor har ingen i lederskapet deres blitt arrestert for korrupsjon enda?

– Nei takk, sier Paudel smilende, før han skynder seg ut og inn i bilen som venter på han utenfor arrangementet.

Klassekampen befinner seg i Nepal for å dekke det avgjørende parlamentsvalget, som også blir en kamp om arven etter det banebrytende opprøret i september.

Vi har innrømmet våre feil. Hvis vi ikke endrer oss, så går vi mot ruin.

En rapper som aldri gir intervjuer, en maoist­gerilja­ som er blitt rojalist – og en korrupt elite som nekter å gi fra seg makta

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden. 

Sangrash Bhusal (27) ble skutt to ganger da han stormet fram mot politiets blokader utafor det nasjonale parlamentet i Katmandu. En kule streifet hodet hans, den andre traff ham i magen.

Men opprøret han ledet, lot seg ikke stoppe. Bhusal var omgitt av tusenvis av andre unge og sinte nepalere. De så parlamentsbygget som et symbol på alt som var galt i landet deres, ett av verdens fattigste og mest korrupte land.

Dagen etter, i september i fjor, sto bygningen i brann, og Nepals statsminister erklærte at han gikk av. Bildene fra Katmandu gikk verden rundt. Nepals unge, de som gjerne kalles generasjon Z, hadde beseiret landets gamle, korrupte elite.

Verden hadde vært vitne til en historisk revolusjon: Den gjorde Nepal til midtpunktet i en ung, global bevegelse, som de siste årene har skremt korrupte eliter i en lang rekke land verden over.

I dag sitter politiets kule fortsatt i Bhusals mage.

– Hver dråpe blod jeg lot gå til spille den dagen, var verdt det, sier han når Klassekampen møter opprørslederen i Katmandu.

Men ordene hans er fylt med bitterhet. Om noen få dager skal Nepal holde sitt første valg etter opprøret, og en rapper kan bli Nepals nye statsminister. Men Bhusal frykter at revolusjonen han og tusenvis av andre ofret liv og lemmer for, kan være i ferd med å gå til spille.

Templene og palasskompleksene på Katmandus Durbar-torg har vokst fram gjennom århundrer. Det imponerende synet blir forsterket av de snødekte fjellkjedene som ruver rundt Katmandudalen. Det hele gir byen et majestetisk, nesten guddommelig uttrykk. Hvert år reiser rundt én million turister hit for å oppleve den rike kulturarven til en av verdens eldste byer.

Bare ved et lite bank på døra, så kollapset hele opplegget.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen

Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.

De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI.

Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene tjenester som genererer store i inntekter.

Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble.

Jamie Dimon, sjef for verdens største bank JP Morgan Chase, er blant dem som mener KI-boomen minner om tida før den globale finanskrisa i 2008.

«Angstnivået mitt er høyt på grunn av dette», sa han på et arrangement denne uka.

Store deler av veksten på USAs børser de siste årene kommer fra KI-boomen. Dermed har USAs økonomi blitt mer og mer avhengig av denne satsingen, som også prioriteres av president Donald Trump.

Angstnivået mitt er høyt på grunn av dette.

Frykten for bobla hans vokser i USA

Mens Tyskland og Europa står i krise, reiser den tyske kansleren Friedrich Merz på statsbesøk til Kina i dag. Der skal han prøve å finne en løsning på ett av Tyskland største problemer: avindustrialisering.

Siden 2019 har Tyskland mistet over 200.000 arbeidsplasser, og eksperter advarer om en eksistensiell krise. Kina spiller en sentral rolle i denne utviklingen. Konkurransen fra øst ses av mange nemlig som Tysklands økonomiske hovedproblem.

Så hva bør Merz gjøre? I Tyskland er opinionen nå delt mellom dem som vil bryte båndene til Beijing, og dem som tvert imot mener den eneste løsningen er å åpne seg enda mer opp for kineserne.

Når Merz kommer til Kina i dag, har han med den største tyske næringsdelegasjonen Tyskland har sendt til Kina siden Angela Merkel var kansler. I dag skal de besøke Beijing, før reisa avsluttes på torsdag i byen Hangzhou, ett av Kinas hotspots for tek-innovasjon.

Hjemme i Tyskland er Merz under stort press, og han kommer til Kina med kofferten full av ulike formaninger.

«Våre ansatte minsker. Eksportene våre går ned. Vi kjenner virkelig presset fra Kina. Vi er i begynnelsen av Kina-sjokket», sier Oliver Richtberg, som leder Utenrikshandelsavdelingen i Tysklands forbund for maskinteknikk, til South China Morning Post.

Tysklands eksport til Kina har falt med 23 prosent de siste fire årene og bidratt til at det tyske handelsunderskuddet har vokst til 87 milliarder euro, en økning på 20 milliarder fra året før.

Bilindustrien er spesielt hardt truffet: Eksporten av tyske biler til Kina gikk mellom 2022 og 2025 ned med hele 66 prosent.

Jakter på kjærlighet i Beijing

Kina kommer styrket ut etter at Donald Trump gikk på tollsmell i USA. Det kan ramme Taiwan

I helga annullerte USAs høyesterett det rettslige grunnlaget for straffetollen som har blitt president Donald Trumps utenrikspolitiske signaturvåpen.

Avgjørelsen fører til at Trump må finne nye lover å legitimere tollen sin med. Det tror mange analytikere at han kan få til. Men det vil ta tid.

Igjen står en svekket Trump, som om noen uker skal inn i årets kanskje mest avgjørende bilaterale møte. I april reiser nemlig presidenten til Kina, der han håper på en solid avtale med Kinas president Xi Jinping.

Men med et sløvere tollsverd må Trump trolig bruke andre våpen for å få det som han vil. Det kan få konsekvenser for skjebnen til den omstridte øya Taiwan.

Trumps frustrasjon etter helgas dommeravgjørelse har skapt skadefryd hos presidentens motstandere.

Sannheten er likevel trolig at Trumps evne til å angripe andre med toll neppe er særlig svekket på lang sikt. Det som imidlertid endrer seg, er evnen til å bruke toll som en umiddelbar trussel mot land han vil tvinge til underkastelse.

Da Trump lanserte sin tollpolitikk under den såkalte frigjøringsdagen i april i fjor, brukte han en lov fra 1977 som gir presidenter rett til å innføre drastiske økonomiske tiltak i krisetider. Det USAs høyesterett nå sier, er at Trump må finne et nytt rettslig grunnlag for å innføre nye tollsatser.

Ifølge analytiker Wolfgang Münchau blir det en enkel sak. Han viser til at Trump allerede i går ville innføre en ny universal toll på 15 prosent. Den skal tre i kraft i dag, og bryter, ifølge Münchar, ikke med dommeravgjørelsen i USA.

Med et sløvere tollsverd må Trump trolig bruke andre våpen for å få det som han vil.

Kina står sterkere etter at Trump gikk på ny tollsmell i USA

Den Rwanda-støtta opprørsstyrken AFC/M23 møtte plutselig overmakta da de nylig havnet i strid i byen Uvira i Den demokratiske republikken Kongo.

Kampen sto mot de kongolesiske regjeringsstyrkene, som opprørerne hadde beseiret i bakkekamper flere ganger tidligere. Men denne gangen ble opprørerne også angrepet fra lufta.

De kongolesiske regjeringssoldatene fikk denne gang nemlig hjelp fra en av Donald Trumps allierte, som også er blant USAs mest berykta menn: I Kongo bisto nå Erik Prince, den beryktede grunnleggeren av det amerikanske private leiesoldat-selskapet Blackwater, de kongolesiske soldatene med høyteknologiske droner.

Trumps regjering hevder selv at de ikke har koordinert med Prince. Men til Reuters forteller en kongolesisk sikkerhetsoffiser at Prince sin støtte var en del av en kontroversiell avtale USA og Trump inngikk med regjeringen i Kinshasa i desember.

Dermed står Prince nå ikke bare ved frontlinja i konflikten i Kongo. Han kjemper også Trump-regjeringens krig mot de globale interessene til Kina.

Med store ressurser av kobolt og kobber er Den demokratiske republikken Kongo et viktig sentrum i en global kamp om kontroll av forsyningskjeder for såkalte kritiske mineraler. Slike mineraler er avgjørende i alt fra biler til avanserte våpensystemer. Kina dominerer feltet, og store deler av USAs militære utstyr avhenger av Kina-dominerte forsyningskjeder. Dette er en situasjon Trump nå har et sterkt ønske om å endre på.

4. desember i fjor reiste DR Kongos president Félix Tshiseked til Washington og signerte en mineralavtale med Trump. Dermed har Trump sikret USA en slags kolonial kontroll over landets mineralressurser. Ikke minst har amerikanerne nå «førsterett» på markedsførte mineralressurser, noe som gir amerikanske selskaper forrang i alle nye mineralprosjekter.

USA har også blitt eksklusivt tildelt et «Strategic Asset Reserve», en liste over områder med mineralressurser. Dermed har det blitt «praktisk talt umulig for Kina å etablere nye mineralprosjekter i Kongo», skriver C. Géraud Neema Byamungu, Afrika-redaktør i mediet China Global South Project i en e-post til Klassekampen.

Trumps åpenbare imperialisme bidrar til at forsyningskjeder og handelsruter blir omgjort til geopolitiske våpen.

Trumps krigs-Prince kjemper om mineraler for USA i Kongo

I Japan gjorde den sittende regjeringskoalisjonen et brakvalg denne helga. Dermed fortsetter konservative Sanae Takaichi som landets statsminister, samtidig som koalisjonen styrket sitt grep om parlamentet, med godt over to tredjedeler av setene i underhuset.

Nettopp Takaichi, som leder Det liberaldemokratiske parti (LDP), får nå mye av æren for suksessen. Ryuki Shibata, en ung politisk analytiker som tilhører Takaichis parti, skriver i en tekstmelding til Klassekampen at statsministeren nå «har blitt tildelt en historisk tillit til å lede landet i turbulente tider».

Andre er mindre begeistret. Takaichi tilhører nemlig en av de mer ytterliggående høyrefløyene i LDP og beskrives ofte som en hardbarka nasjonalist.

Blant hennes største politiske kampsaker finner man kontroversielle skattekutt og opprustning av Japans militære styrker. Slike planer gjør ikke minst Takaichi til en meget kontroversiell figur i nabolandet Kina.

Takaichi tok over fra forgjenger Shigeru Ishiba i september i fjor og utlyste deretter nyvalg. I motsetning til Ishiba har Takaichi opplevd høy oppslutning blant befolkningen etter overtakelsen, en popularitet hun nå har kapitalisert på.

Etter valget har LDP nå 316 av de 465 setene i parlamentets underhus, mens den libertarianske koalisjonspartneren Japan Innovation Party vant 36 seter.

– Dette valget innebærer store politiske skifter, spesielt i budsjettpolitikken og styrkingen av sikkerhetspolitikken, sa Takaichi i et TV-intervju etter seieren var klar.

Også ytterliggående høyrepartier gjorde et godt valg. Det raskt voksende og Maga-inspirerte partiet Sanseito gikk fra to til 15 seter.

Sikret seier med «personlighetskult» og Kina-rivalisering

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Kina dominerer i dag forsyningen av kritiske mineraler – råvarer som er blitt uunnværlige i alt fra forsvarsteknologi og mobiltelefoner til fornybar energi. For USA har dette utviklet seg til et strategisk mareritt.

Store deler av amerikansk militærutstyr er nemlig avhengig av Kina-dominerte forsyningskjeder. I teorien kan Beijing med et pennestrøk påføre USAs forsvarsindustri enorme kostnader, noe de truet med under handelskrigen i fjor.

Det ble en vekker for Trump-administrasjonen, som nå har lagt fram en plan for å svekke Kinas grep: å etablere en ny, eksklusiv handelsblokk av allierte land som skal subsidiere byggingen av en Kina-uavhengig forsyningskjede.

Da initiativet ble lansert i Washington denne uka, hadde over 55 land sendt sine representanter. Men det spørs om det hjelper: Få land viste nemlig vilje til å forplikte seg til samarbeid med USA, og diplomater har beskrevet møtet som preget av dyp mistillit til Trump-administrasjonen – også blant nære allierte.

Flere analytikere mener splittelsen i Vesten er blitt så alvorlig at Kina har lite å frykte i kampen om de avgjørende mineralene.

Ideen til USA er enkel: Kinas forsprang i utvinning er så stort at landet kan tilby avgjørende mineraler til priser så lave at amerikanske produsenter blir slått ut før de rekker å komme på beina.

USA vil derfor at flere land går sammen om å etablere et beskyttende prisgulv – høyere enn Kina-prisen – slik at deres egne mineralselskaper får tid og rom til å bygge opp kapasitet. Land som slutter seg til blokka, forplikter seg til å kjøpe mineraler fra hverandre til priser over dette gulvet.

– Handelsblokka skal garantere amerikansk tilgang til amerikansk industriell makt (…) vi kommer aldri til å være avhengig av noen utenom hverandre for kritiske mineraler, sa USAs visepresident JD Vance da han åpnet det første møtet for den nye handelsblokka i Washington på onsdag.

Det er Trumps illusjon at USA skal greie å opparbeide seg en liknende kapasitet som Kina på kort tid.

Slik er USAs plan for å knuse Kinas mineralvelde

Ukraina og Russland startet i går en ny runde med fredsforhandlinger i De forente arabiske emirater, mer presist i Abu Dhabi, i et forsøk å få en slutt på den snart fire år lange krigen.

Forhandlingene følger det samme formatet som forrige runde i januar. Det vil si at ukrainske og russiske representanter møtes til direkte samtaler, med representanter fra USA som meklere. Samtalene skal vare ut dagen i dag.

Kvelden forhandlingene kom i gang, rammet et stort, russisk angrep energiinfrastrukturen i flere ukrainske byer. Det har fått Volodymyr Zelenskyj til å tone ned alle forventningene i forkant av møtet. Han sier at Ukraina har justert forhandlingsposisjon sin.

Likevel sier anonyme kilder til flere internasjonale medier at de ser et positivt «toneskifte» fra Russland – og at begge sider er blitt «mer konstruktive».

Det var natt til onsdag at Russland bombet flere store, ukrainske byer, inkludert Kyiv, Kharkiv, Sumy og Odesa, med 450 droner og 71 missiler, ifølge det ukrainske forsvaret.

Missil- og droneangrepene rammet deler av disse byenes energiinfrastruktur. Det har resultert i at flere husholdninger nå må møte ei bitende vinterkulde uten varme.

Bare i Kyiv var det i går godt over tusen boligblokker uten varme, mens temperaturene sank helt ned til nitten minusgrader i hovedstaden.

Zelenskyj mente at de russiske angrepene var et brudd på en avtale mellom Russland og USA. Avtalen gikk ut på å midlertidig stanse bombingen mot landets energiinfrastruktur.

Territoriet er viktig, men mennesker er likevel ­viktigere.

Ser tegn til russisk toneskifte

Kinas statlige medier godtet seg da det kinesiske ordet «zhanshaxian» – eller «henrettelsessonen» – entret det amerikanske vokabularet for rundt to uker siden.

Ordet stammer fra data­spillsjargong, og det beskriver tilstanden som inntreffer når en spiller har så lite liv igjen at et lite slag fra en motspiller er nok til å bli slått ut.

Kinesere tok ordet i bruk for å beskrive situasjonen til amerikanske arbeidere, der et lite uhell – som ei helseregning etter et brukket bein, eller nedbemanning på jobben – kan være nok til å sende folk ut i hjemløshet.

Unge, desillusjonerte amerikanere plukket det opp og brukte «henrettelsessonen» for å kritisere sin egen samfunnsmodell, som de kontrasterte med det de påstår er en mer arbeidervennlig kinesisk modell. Kinesiske propagandister bisto velvillig med spredning av trenden, og fenomenet fikk også god dekning av flere store medier, som New York Times og The Economist.

Men i helga fikk ordet ­plutselig en renessanse. Denne gangen ønsker kinesiske myndigheter å legge lokk på trendordet, som har vist seg å bli et tveegget sverd.

, en programmerer for det Shenzhen-basert tek-selskapet CTVE, døde egentlig allerede i november i fjor. Det er derimot først den siste uka at hans dødsfall har fått oppmerksomheten den fortjener.

Gao kom opprinnelig fra Henan-provinsen, men flyttet til storbyen Guangzhou for å ta utdanning. Da han var ferdig på universitetet fikk han «drømmejobben» på CTVE, som er en av verdens største tilbydere av tek-komponenter for interaktive skjermer.

Det Gao ikke visste, var at drømmejobben snart skulle ta livet av han.

Gao klatret raskt i bedriftsstigen. I 2021 ble han forfremmet til avdelingssjef og fikk stort ansvar i selskapet.

USAs egen, ofte løgnaktige propagandamaskin mister grepet om fortellingen om Kina

USA og Kina i henrettelsessonen

Yngvild Gotaas Torvik

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Etter militære trusler, sanksjoner, økonomiske tvangsmidler og et skred av diplomatiske fornærmelser, likner USA stadig mer på en fiende av Europa, enn en venn.

I kampens hete har europeiske stater begynt å kartlegge sensitive sektorer med høy Amerika-avhengighet og truet med å gjengjeldende økonomiske angrep. Samtidig ser de til Latin-Amerika og Asia for nye partnerskap.

Mens den vestlige alliansen knaker i sammenføyningene, har mange påpekt at to andre stater har all mulig grunn til å juble.

«Kina og Russland må ha det kjempegøy», skrev EUs utenrikssjef Kaja Kallas på X, da forholdet mellom USA og Europa for alvor begynte å surne tidligere denne måneden.

Klassekampen har intervjuet to profilerte eksperter tett på makta i Moskva og Beijing. Vi har også kikket på aviser og offisielle uttalelser i et forsøk på å forstå hva Vestens tradisjonelle fiender egentlig tenker om den transatlantiske samlivskrisa.

I Kina er de fleste enige om at bruddet byr på en mulighet til å etablere et bedre forhold til Europa. Dette er noe Kina har ønsket seg lenge.

Både regjeringsrådgivere, diplomater og medier framstiller Europa og Kina som naturlige partnere uten store motsetninger. De tror dette vennskapet holdes tilbake av USA. Dette angivelig fordi USA frykter tett eurasisk sammenveving.

­Europas ­tilnærming med å kopiere USAs syn på Kina som en konkurrent, er utdatert.

Dragen, bjørnen og krisa i Vesten

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp. 

Var Tiktok friere når appen var eid av et kinesisk selskap? Det mener tusenvis av amerikanske brukere.

Kontrollen over Tiktoks operasjoner i USA ble i forrige uke overlatt til amerikanske investorer. Nå rapporterer brukerne om at politisk innhold blir fjernet fra feeden deres, og at de ikke får til å sende ord som «sionisme» og «Epstein» i direktemeldinger til andre brukere.

En gammel dame, som sier hun er på venstresida og pleide å få matoppskrifter, søte kattevideoer og videoer om venstreideologi, sier at hun nå «nesten utelukkende får KI-genererte videoer om Gud og Jesus». Hun ville heller sett at Kinas kommunistparti spionerte på dataen hennes, skriver hun i et innlegg på Reddit.

I en presseuttalelse skylder Tiktoks nye amerikanske sjefer på et strømbrudd, og at de jobber med å ordne opp i saken.

Mange tror derimot at det er et forsøk på å innføre sensur på plattformen.

I flere år har en tverrpolitisk konsensus i Washington forsøkt å tvinge fram en overtakelse av den vilt populære kinesiske appen. Ifølge seniorrådgiver for Washington-tenkesmia Quincy Institute, Kelley Beaucar Vlahos, har grunnen vært todelt.

Den ene grunnen er frykt for at den kinesiske regjeringen bruker Tiktok som en bakdør inn til sensitiv persondata for amerikanske borgere. Men noen politikere anklager også Tiktok for å ha endret unge amerikanere sitt syn på Israel.

Mens andre medieplattformer i USA har vært tilbøyelig til å sensurere innhold fra Gaza, har Tiktok stort sett vært et åpent vindu inn til lidelsene.

Tiktok anklages for Israel-sensur

Kulene flyr utenfor et hotell i Beijing. Inne sitter Kinas president Xi Jinping i dekning, mens livvaktene hans skyter mot påståtte kuppmakere fra Folkets frigjøringshær.

Generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli blir arrestert, anklaget for å ha ledet opprøret. Slik lyder forklaringen på det nylige fallet til to av Kinas mektigste menn.

Ikke overbevist? Det har du god grunn til. Historien stammer nemlig fra Xi-kritiske miljøer i den kinesiske diasporaen i USA, som siden 2012 jevnlig har spredt udokumenterte rykter om alt fra kuppforsøk til attentater. Men fallet til Zhang og Liu er høyst reelt – og svært oppsiktsvekkende.

Kuppteorien avvises av de fleste eksperter, men det finnes tre andre forklaringer som regnes som langt mer plausible.

Etter at Beijing lørdag annonserte at generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli er under etterforskning for disiplinbrudd, er det nå bare to personer igjen i Den sentrale militærkommisjonen, som styrer Folkets frigjøringshær. Før helga var allerede fire hærledere blitt kastet ut i en massiv antikorrupsjonskampanje.

Zhangs fall er særlig oppsiktsvekkende. Han er sønn av en revolusjonær helt som kjempet i borgerkrigen da kommunistene tok makta. Selv gikk han inn i Folkets frigjøringshær i 1968 og var inntil nylig en av de mest dekorerte offiserene i Folkerepublikkens historie.

Før lørdag var han blant annet sjef for våpenavdelingen i hæren, medlem av politbyrået og nest høyest rangert i militærkommisjonen – med bare Xi over seg. Fallet hans regnes som en historisk begivenhet.

Kommunikasjonen til ­personer som Zhang er ­under konstant overvåking.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Canadas statsminister Mark Carney har iverksatt et drastisk forsøk på å forsvare landet fra dypere avhengighet av et ustabilt og fiendtlig USA. Forsøket innebærer blant annet et «strategisk partnerskap» med USAs geopolitiske rival – Kina.

Nå settes det mange har omtalt som Carney-­doktrinen, på prøve.

USAs president Donald Trump truet over helga med å ødelegge Canadas økonomi med en toll på hele 100 prosent mot all kanadisk eksport til USA, hvis avtalene med Kina trer i kraft.

– Den siste tingen verden trenger, er at Kina tar over Canada. Det kommer IKKE til å skje, eller komme i nærheten av å skje heller!, skrev Trump i en melding på Truth Social.

Truslene vil helle kaldt vann i blodet på andre vestlige ledere som ønsker å følge i Carneys fotspor. Både Tyskland og Storbritannia har planlagt statsbesøk til Beijing de neste ukene, med mål om å utvide Kina-handelen.

Trumps trusler ble annonsert gjennom en serie med innlegg i sosiale medier der han også omtalte Canadas statsminister som en «guvernør» – en referanse til hans tidligere trusler om å annektere Canada og gjøre det til en amerikansk delstat.

– Kina kommer til å spise hele Canada levende, inkludert ødeleggelsen av forretningene deres, den sosiale veven, og den generelle levemåten, skrev Trump videre.

Avtalen Trump frykter, er en begrenset handelsavtale der Canada vil slippe 49.000 kinesiske elbiler inn i det kanadiske markedet til en toll på bare 6,1 prosent. Det er en betydelig nedgang på den tidligere tollen som lå på 100 prosent.

Kina ­kommer til å ­spise hele ­Canada ­levende.

Carney-doktrinen settes på sin første prøve

Kjør kamera! Det amerikanske flagget må være mer tydelig. Stille på sett!

Det er en travel morgen for Jack. Den kinesiske regissøren står i en høyblokk i byen Sanya, et lite tropisk paradis i øyprovinsen Hainan i Sør-Kina-havet. På settet må han holde kontroll på et mylder av folk og utstyr: lydmenn, kamera, sminke og kostymer.

– Fokuser nå, Mark, så prøver vi en gang til, sier han til newzealandske Mark, som sitter i en stol og strammer musklene, mens han gjør sitt beste for å skape et fokusert og intelligent, men samtidig hevngjerrig blikk.

– Tenk at du jakter et dyr, hvisker Jack han i øret.

Mark har blitt flydd til kinesiske Sanya fra New Zealand, for å være skuespiller i et såkalt vertikalt mikrodrama.

Det heter vertikalt fordi det faktisk filmes vertikalt, slik at man kan se det på en mobilskjerm uten å legge den på siden. Og det heter mikrodrama fordi hver episode som oftest bare varer rundt ett minutt.

Populariteten til denne helt spesielle sjangeren har eksplodert de siste årene. Blant de mest populære titlene finner vi «I Became My CEO’s Darkest Secret», «Sold to the Possessive Mafia Boss» og «The Shy Beauty and the Billionaire Beast».

Dette er en universell modell som funker for kvinner over hele verden.

Kinesisk husmorporno tar verden med storm

Progressive krefter i vesten har lenge ment at radikal endring i utenrikspolitikken er en nødvendighet. Før tirsdag ville ingen gjettet at den som skulle ta ledelsen i denne radikale omveltningen, var en sentrumsliberal bankmann fra Canada.

Men i går viste Canadas statsminister Mark Carney at det fortsatt er futt i den liberale eliten mange har trodd var ute av stand til å svare på vår tids kriser. Alt som skulle til, var en mild dose god, gammel amerikansk imperialisme.

Til stående applaus under sin tale for Verdens økonomiske forum på tirsdag kalte Carney den «regelbaserte verdensordenen» for en løgn som egentlig aldri har eksistert.

– Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte ordenen var falsk, sa Carney, til stående applaus fra salen.

Han la til at denne fiksjonen var nyttig.

– Vi deltok i ritualene, og vi unngikk å påpeke gapene mellom retorikk og virkelighet, fortsatte han, men sa at tida nå er inne for å omfavne den virkelige verdenen.

 oppsiktsvekkende innrømmelse. For bare få dager siden var de eneste andre statslederne som ytret en slik ærlighet, de i det globale sør, som selv har blitt utsatt for USAs imperialistiske vrede i generasjoner. Fra Palestina til Venezuela, fra Kina til Iran. Nå kommer det fra en figur i et sentrumsliberalt, vestlig etablissement.

Man kan selvsagt innvende at Carney bare er en opportunist, siden han kommer med dette nå, etter USAs trusler mot Grønland. De løgnaktige ritualene Canadas statsminister innrømmer at Vesten har tatt del i, omfatter blant annet støtte til USAs ødeleggende sanksjonsregime mot land som ikke har bøyd seg for Washington. De inkluderer også at Israels krigføring mot Gaza har fått passere.

Som statsviteren Stephen Wertheim ved Carniege Endowment for International Peace påpeker, utelater Carneys beskrivelse av amerikansk hegemoni «en enorm mengde unødvendig vold, som har rammet mange land, inkludert nylig, og som er betalt med det ultimate offeret av mange amerikanere».

En kanadisk bankmann har tatt livet av Vestens livsløgn

Det er rigget for litt av et show når verdens økonomiske og politiske eliter samles til det årlige møtet i Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Intet mindre enn hele det vestlige alliansefellesskapet står for brudd, etter at USAs president Donald Trump har økt presset mot europeerne for å la USA annektere det danske området Grønland.

Det var historisk sus i lufta da EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen tok til podiumet i går og kalte for å bygge et «nytt og uavhengig Europa».

– Nostalgi vil ikke bringe tilbake den gamle ordenen. Hvis endringen er permanent, så må Europa også endre seg permanent, sa von der Leyen til applaus fra salen.

von der Leyen snakket om kommisjonens innsats for å utvide handels -og investeringspartnerskap med andre partnere enn USA, og om investeringer i forsvar og reformer for å utnytte potensialet i EUs felles marked.

Hun konkluderte med en lengre del om Grønland, og USAs trusler om toll mot alle som motsetter seg deres kjøp av øya fra Danmark.

– Tolltruslene vil kaste oss inn i en negativ spiral. Vår respons vil være urokkelig, samlet og proporsjonal, sa hun.

Kommisjonspresidenten fortalte også at EU kommer til å lede an i en flom av investeringer i Grønland, noe som kan ytterligere komplisere Trumps annektering.

Sterkest i ordbruken var likevel Belgias statsminister Bart De Wever.

Ber om et samlet Europa

Canada har kanskje vært USAs mest lydige allierte i det globale oppgjøret med Kina. I en årrekke har landet jabbet etter USAs retorikk om at Kina undergraver verdensordenen og deltatt i koordinerte straffetoller mot kinesisk industri. I 2018 medvirket Canada dessuten til arrestasjonen av Huawei-direktørens datter, Meng Wanzhou, på amerikansk ordre – en sak som sendte Canadas forhold til Kina i dypfryseren.

Belønningen for å la utenrikspolitikken styres av en annen stat, har imidlertid vært mager. Under USAs nåværende president, Donald Trump, har Canada blitt møtt med trusler om straffetoll – og til og med annektering.

I et forsøk på å gjenvinne kontroll og politisk autonomi satte statsminister Mark Carney i helga kursen mot Beijing. Resultatet ble intet mindre enn et strategisk partnerskap med Kina, med mål om å beskytte både Canadas selvstendighet og den multilaterale verdensordenen Trump-administrasjonen aktivt forsøker å undergrave.

 med Kina fyller flere funksjoner i Carneys nye utenrikspolitikk. Den mest åpenbare er handel. Carney vil radikalt redusere Canadas avhengighet av USA. I dag går rundt 70–75 prosent av all kanadisk eksport til det amerikanske markedet. Regjeringens mål er å øke handelen med resten av verden med 50 prosent over de neste ti årene, og i Beijing fortalte Carney president Xi Jinping at Canada har som mål å øke eksporten til Kina. Partene har nå sikret seg gjensidige tollreduksjoner og avtaler om markedsadgang for å muliggjøre dette.

Et annet sentralt område er industripolitikk. Canada har fjernet det meste av tollen på kinesiske elbiler og vil framover slippe inn opptil 49.000 kinesiske biler i året med minimale avgifter. Ved første øyekast kan dette framstå som dårlig industripolitikk, men ifølge analytikere er dette kun første fase i en langsiktig strategi.

kinesiske bilprodusenter først etablerer merkevarer og markedsandel i Canada, for deretter å bygge produksjonsanlegg i landet, noe som vil skape arbeidsplasser og bringe inn avansert produksjonskompetanse.

Som en handelsanalytiker forklarer: Carneys langsiktige plan er å bruke markeds­adgang som brekkstang for investeringer.

«Canada har ingen innenlandske bilmerker å beskytte. De vil ha investeringene og jobbene. Det spiller ingen rolle om navnet på fabrikken er amerikansk eller kinesisk. Etter hvert som USA trekker til seg kapital og arbeidsplasser, vil Canada søke andre partnere.»

Et tredje kjerneområde i partnerskapet er forsvar av multilateralt samarbeid. I en felles uttalelse lovet Ottawa og Beijing å beskytte multilateralisme innen handel, folkerett og ressursforvaltning.

Canada tar grep om egen utenrikspolitikk

Da Monroe-doktrinen først ble formulert tidlig på 1800-tallet av president James Monroe, var det europeerne han motsatte seg.

Innflytelsen de europeiske maktene tidligere hadde på den vestlige halvkule skulle elimineres, og USA skulle selv regjere i sin egen bakgård.

I Donald Trumps doktrine – som på grunn av sine røtter i Monroes tenkning har fått navnet Donroe-doktrinen – er det ikke europeisk, men kinesisk innflytelse som skal kostes vekk – alt fra Venezuela til Grønland.

Men der Monroe i stor grad lyktes, er det usikkert om Trump vil oppleve en lignende suksess. Et overblikk på de økonomiske realitetene tilsier faktisk at Kina mest sannsynlig har lite å frykte.

Mange anser kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro som startskuddet for Trumps forsøk på å håndheve sin doktrine. Maduro er en tydelig pro-kinesisk stemme i Sør-Amerika, og mange ser derfor på hele affæren som et slag i trynet til Kina.

Det er imidlertid viktig å huske på at Kina ikke er Sovjetunionen. Selv om Maduro tilhører venstresida i Sør-Amerika, viser kineserne få (om noen) ideologiske preferanser når de velger sine samarbeidspartnere.

Selv om Kina ikke var spesielt fornøyd ved fjerningen av Maduro – fordømmelsene fra Beijing var usedvanlig sterke – bryr Beijing seg trolig ikke så mye om hvorvidt det er en Trump-vennlig libertarianer eller Kina-vennlig sosialist som tar avgjørelsene i Caracas.

Gustav Gillund

Artikler

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parlamentsvalget

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere geriljasoldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Frykten for bobla hans vokser i USA

Er Kina problemet eller løsningen for Europa? Det er spørsmålet tyske eksperter mener kansler Friedrich Merz må finne svar på når han besøker Beijing i dag.

Kina kommer styrket ut etter at Donald Trump gikk på tollsmell i USA. Det kan ramme Taiwan

USAs globale krig mot Kina utspiller seg midt i Afrika.

Sikret seier med «personlighetskult» og Kina-rivalisering

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Russland og Ukraina fortsetter i dag fredssamtalene i Abu Dhabi. Kilder med kjennskap til forhandlingene sier at Kreml nå tar forhandlingene «mer alvorlig».

Et kinesisk trendord har utløst en intens propagandakrig.

Dragen, bjørnen og krisa i Vesten

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Ryktene florerer etter det politiske fallet til to toppgeneraler.

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Kinesisk husmorporno tar verden med storm

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Europeiske ledere er i krisehånteringsmodus på Verdens økonomiske forum i Davos.

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-partnerskap.

Kina føler seg ikke truet av USAs kanonbåtdiplomati

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Da Kinas markedstilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billigvaregiganten med knyttnever og spark.

Var Firerbanden egentlig helter?

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parla­ments­valget

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere gerilja­soldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Nepals generasjon Z ofret alt for revo­lu­sjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Frykten for bobla hans vokser i USA

Er Kina problemet eller løsningen for Europa? Det er spørsmålet tyske eksperter mener kansler Friedrich Merz må finne svar på når han besøker Beijing i dag.

Kina kommer styrket ut etter at Donald Trump gikk på tollsmell i USA. Det kan ramme Taiwan

USAs globale krig mot Kina utspiller seg midt i Afrika.

Sikret seier med «person­lig­hets­kult» og Kina-ri­va­li­sering

USA tar opp kampen om Kinas mine­ralvelde, men Beijing har lite å frykte

Russland og Ukraina fortsetter i dag freds­sam­ta­lene i Abu Dhabi. Kilder med kjennskap til forhand­lin­gene sier at Kreml nå tar forhand­lin­gene «mer alvorlig».

Et kinesisk trendord har utløst en intens propa­ganda­krig.

Dragen, bjørnen og krisa i Vesten

Ameri­kanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Ryktene florerer etter det politiske fallet til to toppge­ne­raler.

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk part­ner­skap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Kinesisk husmor­porno tar verden med storm

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk impe­ria­lisme.

Europeiske ledere er i krise­hån­te­rings­modus på Verdens økonomiske forum i Davos.

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-part­ner­skap.

Kina føler seg ikke truet av USAs kanon­båt­di­plo­mati

Mens globa­li­se­ringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markeds­re­for­mene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

USA godkjente et re­kord­stort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restau­ranter

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Da Kinas markeds­tilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billig­vare­gi­ganten med knyttnever og spark.

Var Firer­banden egentlig helter?

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parlamentsvalget

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere geriljasoldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Sikret seier med «personlighetskult» og Kina-rivalisering

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Russland og Ukraina fortsetter i dag fredssamtalene i Abu Dhabi. Kilder med kjennskap til forhandlingene sier at Kreml nå tar forhandlingene «mer alvorlig».

Et kinesisk trendord har utløst en intens propagandakrig.

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Ryktene florerer etter det politiske fallet til to toppgeneraler.

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Kinesisk husmorporno tar verden med storm

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Europeiske ledere er i krisehånteringsmodus på Verdens økonomiske forum i Davos.

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-partnerskap.

Kina føler seg ikke truet av USAs kanonbåtdiplomati

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Unge kinesere har begynt å se tilbake på tida før markedsreformene, som de aldri opplevde selv, med nostalgi

USA godkjente et rekordstort våpensalg til Taiwan. Nå svarer Kinas militære.

Vi er blitt lurt: Jeg gikk undercover i rikfolkets hemmelige restauranter

Da Kinas markedstilsyn skulle inn i Temu-eier Pinduoduos kontorer, svarte billigvaregiganten med knyttnever og spark.

Var Firerbanden egentlig helter?